Meld feil

5. Rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet

5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)

Det vises til bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022-2023) med Tillegg 2
Utgifter
Forsvarsdepartementet
1700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsutgifter	671 512 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	144 941 000
	22	IKT-virksomhet, kan overføres	531 645 000
	43	Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres	5 991 000
	52	Overføringer til statlige forvaltningsorganer	4 300 000
	53	Risikokapital, NATOs innovasjonsfond	13 300 000
	60	Overføringer til kommuner og fylkeskommuner	1 550 000
	71	Overføringer til andre, kan overføres	82 210 000
	73	Forskning og utvikling, kan overføres	96 097 000
	78	Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres	653 361 000
	79	Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap.1710, post 1 og 47, kap.1720, post 1 og kap. 1760, post 1 og 45	572 000 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsutgifter, kan overføres	5 505 151 000
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres	3 993 600 000
1716		Forsvarets forskningsinstitutt
	51	Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt	252 010 000
1720		Forsvaret
	1	Driftsutgifter	35 432 556 000
	71	Overføringer til andre, kan overføres	44 305 000
1735		Etterretningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter	2 955 881 000
1760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45	2 106 718 000
	44	Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres	147 690 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	21 296 264 000
	48	Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres	470 000 000
	75	Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44	123 208 000
1791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	703 934 000
		Sum utgifter rammeområde 8	75 808 224 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsinntekter	9 916 000
	2	IKT-virksomhet, inntekter	95 920 000
	78	Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter	320 000 000
4710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsinntekter	4 765 741 000
	47	Salg av eiendom	557 000 000
4720		Forsvaret
	1	Driftsinntekter	878 719 000
4760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsinntekter	33 519 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter	1 486 933 000
	48	Fellesfinansierte investeringer, inntekter	470 000 000
4791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsinntekter	591 001 000
4799		Militære bøter
	86	Militære bøter	500 000
		Sum inntekter rammeområde 8	9 209 249 000
		Netto rammeområde 8	66 598 975 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 8 (Forsvar)

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er fastsatt til 66 598 975 000 kroner.

5.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8

Komiteen gir sin tilslutning til regjeringens beskrivelse av Forsvarets hovedoppdrag, som gjengitt i proposisjonen. Komiteen viser til at Forsvaret skal løse sine oppgaver som fastsatt av Stortinget, innenfor et definert ambisjonsnivå og fastlagte rammer. Komiteen viser til Forsvarets ni oppgaver, og at disse omfatter beredskap for krise og krig, fredsoperative oppgaver og krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen understreker at det i Norges forsvarskonsept er nedfelt at Norge forsvares på grunnlag av tre gjensidig forsterkende elementer: Vår nasjonale forsvarsevne, det kollektive forsvaret i NATO, samt bilaterale avtaler med våre nære allierte. Komiteen viser til at disse tre elementene understøttes av sivilt–militært samarbeid i rammen av totalforsvaret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at dette styrker vår motstandskraft og utholdenhet, og dessuten reduserer sårbarheten mot sammensatte trusler og annen sikkerhetstruende virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norges invasjonsforsvar har blitt bygget ned til fordel for deltakelse i militæroperasjoner i utlandet, mens USA og andre allierte har tatt over viktige forsvarsoppgaver i Norge, og at det haster å gjenreise det norske invasjonsforsvaret. Disse medlemmer mener Norge er best tjent med å styrke Norges forsvarsevne, slik det prioriteres i Sosialistisk Venstrepartis og Rødts alternative statsbudsjetter, og at Norge inngår i et sterkt nordisk forsvarssamarbeid.

Komiteen viser til at arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne må foregå langsiktig, systematisk og i tråd med fagmilitære råd. Komiteen understreker at balanse mellom Forsvarets struktur, oppgaver og økonomiske rammer er avgjørende, slik at Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet blir best mulig innenfor de til enhver tid gitte forutsetninger.

Komiteen viser til at forrige langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 62 S (2016–2017) og Prop. 151 S (2015– 2016) Kampkraft og bærekraft, la opp til en budsjettøkning på om lag 180 mrd. kroner i tyveårsperioden, med omfattende investeringer i strategiske kapasiteter som kampfly, maritime overvåkingsfly, ubåter, betydelig satsing på å ta igjen vedlikeholdsetterslep og oppfylling av beredskapslagre, samt økning av øvingsaktiviteten i hele Forsvaret. Komiteen viser videre til Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018) Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet, som etablerte Finnmark landforsvar, opprettet en ny kampbataljon i Porsanger, styrket GSV og la Heimevernets avdelinger i HV-17 under et felles ledelseselement, FLF, sammen med hærstyrkene i Finnmark.

Komiteen viser til at inneværende langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020-2021) og Prop. 14 S (2020-2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap, som den første siden 1980-tallet, legger opp til en vesentlig økning i antall ansatte og vernepliktige i førstegangstjeneste i Forsvaret, med om lag 2 200 flere ansatte og 3 000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste. Komiteen viser til at planen i perioden legger opp til å videreføre og ferdigstille en rekke satsinger av vesentlig betydning for den pågående styrkingen av forsvarsevnen, herunder innfasingen av nye F-35 kampfly, P-8 Poseidon maritime overvåkingsfly, anskaffelse av nye ubåter og kystvaktskip, videre oppbygging av Finnmark landforsvar, anskaffelser av luftvern og luftovervåkingsradarer, anskaffelse av mer artilleri og langtrekkende presisjonsild, samt oppgradering av samtlige kampfartøy i Marinen.

Komiteens medlem fra Rødt mener valget av kampflyet F-35 ble tatt på gale premisser og frykter at flyets enorme driftskostnader vil gå på bekostning av resten av forsvaret i flere tiår og viser til at Rødt i alternativt statsbudsjett foreslår å stanse innkjøp av flere F-35 etter de 40 flyene Norge skal ha ved utgangen av 2022 og heller prioritere å fremskynde anskaffelsen av mer luftvern og langtrekkende presisjonsartilleri, som etter dette medlems mening har blitt skjøvet for langt ut i tid.

Komiteen imøteser neste års fremleggelse av forsvarskommisjonens rapport og forsvarssjefens nye fagmilitære råd (FMR), og mener disse vil utgjøre fundamentalt viktige grunnlag for den videre utviklingen av forsvarssektoren.

Komiteen viser til regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for budsjettåret 2023. Komiteen er enig i regjeringens vurdering av den kraftig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen, og viser til at regjeringen blant annet fastslår følgende:

«Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet. Krigen har allerede fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser. Ut over den direkte trusselen mot Ukrainas selvstendighet, utfordrer Russlands angrep de normer og regler som har lagt grunnlaget for sikkerhet og velstand i Europa. Behovet for militær støtte til Ukraina er nødvendig, omfattende og tidskritisk. Russiske styrker står for en brutal krigføring, og har ifølge troverdige rapporter begått grove krigsforbrytelser. På norsk side må vi ta inn over oss at faren for militær konflikt har økt. Denne erkjennelsen vil i større grad bli retningsgivende for valg av nasjonale målsettinger, strategier, planer, kapasiteter, strukturer, konsepter og budsjettprioriteringer.»

Komiteen merker seg at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 fremhever flere satsingsområder. Dette inkluderer forsering av planlagt personellopptrapping i forsvarssektoren, EBA, reduksjon av klartider, innfasing av F-35 og P-8, anskaffelse av ammunisjon, videreføring av Ula-klassen, økning av Heimevernets områdestruktur, økte bevilgninger til Etterretningstjenesten, styrking av evnen til alliert mottak samt videreføring av et forsterket styrkebidrag til Baltikum og aktiviteten i nordområdene.

Komiteen viser til at disse satsingsområdene i hovedsak er i tråd med inneværende langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 78 S (2020–2021) og Prop. 14 S (2020–2021), og i hovedsak utgjør fornuftige prioriteringer.

Komiteen vil understreke at ivaretakelse av Forsvarets veteraner må være en høyt prioritert oppgave for regjeringen, og støtter derfor regjeringens intensjon om å styrke forskningen på veteranfeltet, og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning, som skissert i budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener imidlertid at regjeringen i handling ikke har lagt til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning, og at Forsvarsdepartementet, i strid med Stortingets intensjon, tvert imot har utformet et mandat for Forum for veteranforskning (FVF) der Forsvaret vil kontrollere forskningens innretning og finansiering og stenger for nødvendig deltakelse fra de viktigste sivile forsknings- og behandlingsmiljøene helseforetakene og universitetssykehusene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer; enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at krigen i Ukraina har fått sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser. Disse medlemmer fremholder at Ukraina vil ha et akutt behov for våpenstøtte så lenge krigen vedvarer, for å kunne forsvare sin frihet og suverenitet. Norge har bidratt og vil fortsette å bidra med omfattende støtte.

Russlands angrepskrig har endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelser også i Norges nærområder. Disse medlemmer legger til grunn at Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. Norge må ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft, på sjø og i det digitale rom. Medlemskapet i NATO er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Disse medlemmer viser til at det i Hurdalsplattformen foreslås å øke Norges totale forsvarsevne ved å styrke og videreutvikle vårt nasjonale forsvar, NATO-alliansen og samarbeid med enkeltallierte. Forslaget som fremmes i budsjettet vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå i 2023 og at Forsvarets operative evne styrkes gradvis. Samtidig styrkes evnen til mottak og samvirke med allierte. Disse medlemmer merker seg at for å styrke grunnmuren i Forsvaret justeres fordelingen mellom investeringer og drift i budsjettet for 2023 som vil innebære mer seiling og patruljering.

Norge har en langsiktig ambisjon om forutsigbarhet og stabilitet i nordområdene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Forsvaret er i stand til å løse utfordringer Norge kan stå overfor i nordområdene. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil styrke forsvarsevnen og det militære nærværet i Nord-Norge.

Disse medlemmer mener de ansatte er Forsvarets viktigste ressurs, og at folkene i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. Fornyelse og modernisering av materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er en nødvendig forutsetning for å beholde viktig kompetanse i Forsvaret og opprettholde relevant operativ evne. Regjeringen foreslår derfor å legge på ytterligere midler til vedlikehold av personellrelatert EBA.

Det er i tillegg bevilget midler for å kunne forsere personellopptrappingen samt styrke Heimevernet med flere folk og mer øving. Heimevernet må moderniseres som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet. Det er strategisk viktig å sikre nærværet og kampkraften i Troms og Finnmark. Disse medlemmer merker seg at økningen av områdestrukturen skal skje gradvis over flere år, slik at nytt personell også får det utstyret de trenger og tilstrekkelig trening.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023. Disse medlemmer viser til at Høyre i budsjettet foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret og forsvarsformål med nærmere 1,4 mrd. kroner. Høyre vil blant annet prioritere midler til økt aktivitet i Forsvaret og økt suverenitetshevdelse, midler til oppfylling av Forsvarets ammunisjonslagre gjennom forsering av ammunisjonsanskaffelser samt tilskudd til NAMMO for å øke den hjemlige produksjonen av ammunisjon. I tillegg ligger det i Høyres alternative budsjett en forsert personellopptrapping i Forsvaret, og til flere instruktører på Forsvarets høyskole for å utdanne flere offiserer. I det alternative budsjettet foreslås det også å reversere regjeringens kutt i støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi.

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret i etterkant av Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar i år. For første gang på svært mange år er Norges militære beredskap offisielt hevet.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering fikk vedtatt to langtidsplaner som begge ga betydelig styrket satsing på Forsvaret, med omfattende investeringer i strategiske kapasiteter som kampfly, maritime overvåkingsfly og ubåter, styrking av Hæren og Etterretningstjenesten og betydelig satsing på å ta igjen vedlikeholdsetterslep og oppfylling av beredskapslagre samt økning av øvingsaktiviteten i hele Forsvaret. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i regjering fikk vedtatt landmaktproposisjonen, med blant annet vedtak om etablering av Finnmark landforsvar (FLF), opprettelse av en ny kampbataljon i Porsanger, styrking av GSV, og oppbygging av Heimevernets avdelinger i HV-17 under et felles ledelseselement, FLF, sammen med hærstyrkene i Finnmark.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering med inneværende langtidsplan for forsvarssektoren, for første gang siden 1980-tallet fikk vedtatt en vesentlig økning i antall ansatte og vernepliktige i førstegangstjeneste i Forsvaret med om lag 2 200 flere ansatte og 3 000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste innen 2028. Disse medlemmer viser til at planen de neste årene legger opp til å videreføre og ferdigstille en rekke svært viktige satsinger i den pågående styrkingen av Forsvaret, blant annet fortsatt innfasing av nye F-35 kampfly og P-8 Poseidon maritime overvåkingsfly, anskaffelse og innfasing av nye ubåter og kystvaktskip, videre oppbygging av Finnmark landforsvar, anskaffelse av mer luftvern og luftovervåkingsradarer, anskaffelse av mer artilleri og langtrekkende presisjonsild, og oppgradering av samtlige kampfartøy i Marinen.

Disse medlemmer viser til at Norges første forsvarskommisjon siden Sovjetunionens oppløsning skal legge fram sin rapport våren 2023, og forsvarssjefen skal levere et nytt fagmilitært råd på samme tid. Videre skal Totalberedskapskommisjonen legge frem sin rapport, og NSM sitt sikkerhetsfaglige råd. Disse medlemmer understreker at disse rapportene samlet og hver for seg vil utgjøre viktige grunnlag for den videre styrkingen av Forsvaret de neste årene. Disse medlemmer vil videre understreke at veivalg for forsvarssektoren, både på mellomlang og lengre sikt, gjennomgående må være forankret i fagmilitære råd, kommisjonenes og sikkerhetstjenestenes anbefalinger, og sikkerhetspolitiske vurderinger.

Samtidig som det mellomlange og lengre perspektivet er svært viktig, vil disse medlemmer understreke at forverringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi opplever nå, må håndteres. Disse medlemmer mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke forsvarsevnen ytterligere på kort sikt. I Høyres alternative budsjettopplegg for 2023 prioriteres derfor tiltak for en videre styrking av forsvarsevnen i det korte perspektivet. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret slik at Forsvaret kan opprettholde og øke sin tilstedeværelse, blant annet i Nordområdene og Nordsjøen. Høyre vil videre foreslå midler til ytterligere oppfylling av Forsvarets ammunisjonslagre gjennom forsering av ammunisjonsanskaffelser, og gi tilskudd til NAMMO for å øke den hjemlige produksjonen av ammunisjon. I tillegg ligger det i Høyres alternative budsjett midler til forsering av personellopptrappingen i Forsvaret, og å understøtte det økte opptaket til Forsvarets høgskole med flere årsverk for å kunne utdanne flere offiserer. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett vil reversere regjeringens kutt i støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i sitt forslag til forsvarsbudsjettet for 2023 viser til en nominell økning av forsvarsbudsjettet med 6 782,3 mill. kroner (om lag 9,8 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2022, og videre at regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer, øker med 5 409,6 mill. kroner (om lag 7,8 pst.). Samtidig merker disse medlemmer seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok, viser til følgende:

«Utgiftene til forsvarsformål anslås å gå ned med 0,2 pst. fra 2022 til 2023. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til forsvarsformål en nedgang på 0,9 pst. fra 2022 til 2023. Nedgangen skyldes i all hovedsak at de store, ettårige, utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023.»

Disse medlemmer merker seg at Prop. 1 S (2022–2023) Forsvarsdepartementet og Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok gir to ulike inntrykk av regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2023. Disse medlemmer kan foreløpig ikke se at regjeringen i tilstrekkelig grad har bidratt til å oppklare avstanden mellom beskrivelsene i de to ulike budsjettdokumentene. Disse medlemmer legger derfor til grunn en planlagt realnedgang på anslagsvis 0,2 pst. i utgiftene til forsvarsformål i regjeringens budsjettforslag for 2023. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok, understreker at de ettårige utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023, jf. Innst. 270 S (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022). Disse medlemmer understreker videre at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok, i tabellen på side 55, viser til en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,7 pst. i bevilgningene til forsvarsformål i perioden 2013–2022, med andre år gjennom de åtte årene regjeringen Solberg styrte. Disse medlemmer merker seg videre at den samme tabellen viser en gjennomsnittlig årlig realnedgang på 0,8 prosent i bevilgningene til forsvarsformål i perioden 2009–2013, under forrige rød-grønne regjering, og som nevnt en realnedgang under dagens Ap- og Sp-regjering på 0,2 pst. fra 2022–2023.

Disse medlemmer understreker at den pågående krigen i Ukraina tydelig har demonstrert behovet både for økt produksjon av ammunisjon og større beredskapsbeholdninger av ammunisjon. Dette er knyttet både til Norges nasjonale forsvarsbehov, salg til allierte og partnerland og for å kunne donere mer ammunisjon til Ukraina. Disse medlemmer viser til at det i løpet av en vanlig dag på slagmarken i Ukraina forbrukes mer ammunisjon fra ukrainsk side enn et mindre europeisk land forbruker på et helt år.

Disse medlemmer viser til at Norge og mange av våre allierte har donert store mengder ammunisjon til ukrainske myndigheter, og vil understreke at dette har vært avgjørende for Ukrainas evne til å stå imot russisk aggresjon gjennom ni måneders brutal krig.

Disse medlemmer er kjent med at ammunisjonslagrene i mange land av beredskapshensyn ikke kan tæres mer på uten at det får vesentlige konsekvenser for forsvarsevnen. Disse medlemmer vil understreke at Norge som ammunisjonsproduserende land spiller en avgjørende rolle i å kunne fylle dem opp igjen, forbedre ammunisjonsberedskapen i Norge og NATO, og produsere for videre donasjoner til ukrainske myndigheter. Disse medlemmer viser til at staten eier 50 prosent av forsvarsindustrikonsernet NAMMO AS, som er en av kun fire større ammunisjonsprodusenter i Europa, og at store deler av NAMMOs produksjon foregår i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at etterspørselen etter ammunisjon har økt voldsomt i etterkant av Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar i år, og at ordreinngangen til NAMMO derfor er mangedoblet. Disse medlemmer viser eksempelvis til at etterspørselen etter panservernvåpenet M-72, som produseres på Raufoss, ifølge NAMMO er 18-doblet.

Disse medlemmer viser til at NAMMO i forkant av budsjettfremleggelsen denne høsten etterspurte økonomisk støtte fra regjeringen for å kunne øke produksjonen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen valgte å ikke respondere på denne oppfordringen, til tross for NAMMOs sentrale betydning for norsk og alliert ammunisjonsberedskap. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der Høyre foreslo å gi et kapitaltilskudd på 375 mill. kroner til NAMMO for å øke den hjemlige produksjonen av ammunisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at NAMMO selv har gjennomført betydelige tiltak, blant annet ved å investere en milliard kroner i økt produksjonskapasitet, som er fem ganger så mye som i et vanlig år, og ved å kjøpe inn råvarer til ammunisjonsproduksjon for 750 mill. kroner. Gitt de store kostandene ved å øke produksjonen ytterligere, og den svært alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, mener disse medlemmer at det ikke kan forventes at NAMMO alene skal bære kostandene ved en ytterligere økning av produksjonskapasiteten. Disse medlemmer viser her også til statens betydelige eierandel i NAMMO.

På dette grunnlaget fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å skyte inn kapital i NAMMO AS på markedsmessige vilkår.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en av statens viktigste oppgave er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre opp.

Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen Norge har til NATO er viktigere enn noen gang, og viser at NATOs relevans dessverre har fått sin renessanse i Europa.

Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt nasjonalt forsvar, bygget på almen verneplikt og bred alliansebygging i NATO, hvor Sverige og Finland vil bidra til å forsterke det nordiske forsvarssamarbeidet.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk som planlegger for morgendagens utfordringer og løser dagens oppgaver på en forsvarlig måte, til beste for folk flest.

Forsvaret må raskt kunne tilpasses nye trusselbilder og ny teknologi. Ikke minst gjelder dette innenfor cyberdomenet. Det krever evne til omstilling og rekruttering av riktig personell.

Forsvarets kampkraft skal virke avskrekkende og samtidig ha evne til selvforsvar.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet.

Disse medlemmer ønsker å begrense norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og mener slik deltakelse bør være forankret i NATO.

Disse medlemmer ser NATO som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og Storbritannia. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord, også i fredstid.

Disse medlemmer ønsker at flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den enkelte og for landet. Dette vil også bedre tilgjengeligheten på vernepliktige for tjeneste i Heimevernet. Avtjening av verneplikten bør få økt status også i det sivile samfunnet. Disse medlemmer ønsker å øke dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget. Det vil sikre at færre lider et stort økonomisk tap ved å gjennomføre førstegangstjeneste.

Forsvaret står overfor store materiellanskaffelser i årene som kommer. Det vil medføre bindinger av investeringsmidler i årene som kommer. Alle anskaffelser vil kreve årlige driftsmidler og ofte også spesialutdanning. Disse medlemmer er bekymret for at investeringsveksten vil gå på bekostning av driftsmidler. Dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, noe som vil bidra til at utdanning og tjenesteutførelse svekkes. Investeringer, drift og utdanning må derfor sees i sammenheng.

Disse medlemmer er, og har alltid vært, opptatt av å ivareta Forsvarets personell både i utenlands tjeneste og tjeneste i Norge. Soldater som gjennomfører utenlandsoppdrag må også følges tett opp i etterkant av gjennomførte oppdrag. Mange negative reaksjoner kommer lang tid etter at oppdraget er over, og da er det viktig og riktig at veteranene har ressurssteder de kan henvende seg til. Alle former for senskader skal tas på alvor og oppfølging skal skje både fra Forsvaret og det sivile helsevesenet. Veteranorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, de besitter erfaringer og kompetanse som kan bidra til bedre tilrettelegging og oppfølging av våre veteraner. Disse medlemmer støtter veteranorganisasjonenes ønske om mer sivil forskning på veteranenes helse og psykiske reaksjoner samt bedre kompetansebygging i de lokale helsetilbudene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og de endringer som der er foreslått.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever i ei tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering. Det gjer det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram, som slår fast at partiet vil ha eit sterkt nasjonalt forsvar, med særleg vekt på kyst- og nordområda, og med balanse mellom forsvarsgreinene. Eit sterkt nasjonalt forsvar, som handhevar vår suverenitet på landjorda, på havet og i lufta, medverkar både til å tryggja norsk politisk handlingsrom, til god forvalting av naturressursar og til låg spenning i nærområda våre.

Denne medlemen understrekar at Forsvarets viktigaste ressurs er folk. Forsvaret må ha nok soldatar og befal, og personellet må ha rett kompetanse. Dette er også Forsvarets største utfordring i dag. Denne medlemen merkar seg at det er store utfordringar knytt til bemanninga i Forsvaret. Erfarne folk er i ferd med å forlata Forsvaret, som då mistar verdifull kompetanse. Ein viktig grunn til dette er prosessar knytt til flytting, konkurranseutsetting og sentralisering av Forsvarets basar, funksjonar og arbeidsplassar. For at tilsette skal bli verande i Forsvaret er det dessutan avgjerande at særleg pensjonsvilkåra blir styrka, og vernepliktige sin arbeidsrettslege status må ikkje svekkast. Samtidig trengst det god rekruttering for å sikra bemanninga framover.

Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 som føreslår 500 fleire soldatar og befal i Heimevernet ut over regjeringa sitt forslag, 200 fleire årsverk i Forsvaret, ekstra mannskap i Kystvakta og 20 nye årsverk på Forsvarets høgskole. Sosialistisk Venstreparti føreslår også å kalla inn 2 800 fleire av kvart årskull vernepliktige til førstegongsteneste, for å auka rekrutteringa og dermed også tilfanget av kandidatar til dei vidare utdanningane og stillingane i Forsvaret. Sosialistisk Venstreparti føreslår vidare at dei to tillitsvalde i Heimevernet som har stått i spissen i feriepengesaka der, får dekka saksomkostningane og får ein rimeleg kompensasjon for alt arbeidet dei har lagt ned for å sikra dei vernepliktige sine rettmessige feriepengar.

Denne medlemen registrerer at den førre regjeringas politikk for konkurranseutsetting og privatisering av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg sterke føringar for verksemda i Forsvaret. Dette er etter denne medlemens meining uklokt både med tanke på å sikra kompetent og nok personell i Forsvaret, og med tanke på tryggleik og beredskap. Dersom sivile og private selskap erstattar Forsvarets eigne tilsette aukar tryggingsrisikoen, og det vil oppstå uklare folkerettslege forhold i krise og krig. Det er skuffande at regjeringa framleis ikkje har klart å levera på eigne lovnader om å ta reinhaldet tilbake i Forsvarets eigen regi, ikkje minst med tanke på dei tilsette sine arbeids- og pensjonsvilkår. Endå større tryggingsrisiko vil det vera ved privatisering av dagleg vedlikehald av materiell, og av IKT-drift og lagring av Forsvarets data.

Denne medlemen merkar seg at etterretningstrusselen og risikoen for hybride angrep aukar. Denne medlemen meiner derfor det er særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar i Forsvaret og at den planlagde privatiseringa gjennom MAST-programmet må stoppast. Drift og vedlikehald av IKT-systema må skje i Forsvarets eigen regi. Denne medlemen viser vidare til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023 der det føreslås å løyve 400 mill. kroner ekstra til Cyberforsvaret. Skal Forsvaret klara å halda på og rekruttera eige IKT-personell, trengst det ei tydeleg satsing på dette området.

Denne medlemen peikar vidare på at Forsvarets tilsette og vernepliktige må ha nok og fungerande materiell, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det føreslås ein auke på 170 mill. kroner til materiell, logistikk, øving og trening i Heimevernet, og 153 mill. kroner ekstra til våpen, ammunisjon, uniformar og resevedelar i Forsvaret elles.

Denne medlemen merkar seg dessutan at leveringstidene i våpenindustrien er lange og at det er behov for å etterfylla lager av våpen og ammunisjon. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 der det vert færeslått150 mill. kroner til oppgradering og utviding av beredskapslager for ammunisjon.

Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti i tillegg føreslår 100 mill. kroner øyremerka til flystasjonen på Andøya og Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Overvakingsflya er heilt sentrale for suverenitetshevding og beredskap i havområda våre, spesielt i nord. Denne medlemen meiner at dei mange problema med å etablera Evenes som ny base for maritime overvakingsfly P-8 viser at Andøya er langt betre eigna for formålet, både på grunn av topografi, geografisk plassering og etablert infrastruktur. Flystasjonen på Andøya må haldast i god stand for å ta nødvendige oppgåver og oppdrag også i framtida. For denne medlemen er det avgjerande at det framleis er Forsvaret sjølv som driftar flystasjonen, slik at norske forsvarsbehov får legga premissa for aktiviteten der. Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utdannar Forsvarets flyteknikarar, ein kompetanse som det allereie er kritisk mangel på. Ei flytting av utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking av Forsvarets kompetanse på området, og i praksis kunna setta mange av flya på bakken. I tillegg er det mykje som tyder på at ei flytting vil vera langt meir kostbart enn å halda utdanninga der ho er i dag, og langt meir enn tidlegare rekna med. Denne medlemen meiner derfor at skolesenteret må bli verande på Kjevik.

Denne medlemen er oppteken av at Noreg skal ha ein eigen forsvarsindustri som også omfattar små og mellomstore bedrifter. Desse tilfører viktig teknologi, kompetanse og innovasjon. Denne medlemen er derfor kritisk til at regjeringa føreslår å kutta FoU-midla til slike bedrifter for 2023, og føreslår å oppretthalda desse på same nivå som i 2022.

Denne medlemen viser vidare til ein vedvarande ubalanse i Forsvaret mellom drift og investeringar. Ei overinvestering i nytt materiell, og då ikkje minst eit stort antal nye kampfly F-35, har medverka sterkt til dette. Det er ikkje norske forsvarsbehov som tilseier at Noreg skal ha heile 52 kampfly, slik eit fleirtal på Stortinget har vedtatt. I praksis fører det også til nedprioritering av meir avgjerande kapasitetar, ikkje minst nok og kompetent personell, og dermed bruk av det materiellet ein faktisk har. For å frigjera ressursar til ei større satsing på Forsvarets personell og drift, føreslår derfor Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å utsetja innkjøpet av dei siste seks kampflya, med mål om å avslutta det.

Denne medlemen viser til at den førre regjeringa fekk gjennom ein ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar til dei ulike forsvarsgreinene som tidlegare var delt opp på ulike kapittel, no er samla under nytt kap. 1720 Forsvaret. Denne medlemen meiner at denne kapittelstrukturen gir Stortinget mindre innsikt i korleis Forsvarets ressursar blir disponert, og gir for vide fullmakter til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner at ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og demokratisk behandling av forsvarsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Rødt mener det norske invasjonsforsvaret bør gjenreises og at det nordiske forsvarssamarbeidet må styrkes. Krigen i Ukraina viser at det haster å bygge et forsvar som kan avskrekke og stå imot et stadig mer aggressivt Russland. Derfor har Rødt i sitt alternative statsbudsjett forslått å øke bevilgningene til Forsvaret med 700 mill. kroner og å frigjøre ytterligere midler til å styrke forsvaret av Norge ved å kutte i antall kampfly og krigsdeltakelse i utlandet.

Dette medlem viser til at skiftende regjeringer bygget ned Norges invasjonsforsvar til fordel for krigsdeltakelse i utlandet, der enorme summer er brukt på USA-ledete kriger, inkludert Libya og Afghanistan. Dette medlem mener det er uforståelig at norske soldater i 2023 skal risikere livet for å beskytte amerikanske styrker i Irak og øve på ørkenkrig i Jordan, når det er krig i Europa og vi mangler soldater og luftvern til å beskytte Norge.

Dette medlem viser til at krigføring i utlandet var høyt prioritert da det ble besluttet å kjøpe 52 kampfly av typen F-35, Norges dyreste skattefinansierte investeringer noensinne, og at F-35 med sine skyhøye driftskostnader vil gå på bekostning av resten av Forsvaret i flere tiår framover. Ved utgangen av 2022 har Norge 40 kampfly. Dette medlem viser til uttalelser fra personell i Luftforsvaret som tyder på at dette er flere fly enn vi har mannskap til å bruke, og at vi mangler luftvern til å beskytte dem. Dette medlem understreker at Norge i dag har et forsvar som kan krige under utenlandsk kommando i andre verdensdeler, men som ikke har et eneste luftvernbatteri dedikert til å beskytte vår egen sivilbefolkning mot bombefly og missiler. Dette vil Rødt snu ved å stanse kjøpet av de 12 siste kampflyene som ennå ikke er levert, og bruke pengene på å gjenoppbygge Norges luftvern som ble nedbygd etter den kalde krigen. Dette medlem viser til at dette grepet frigjør 2,5 mrd. kroner på 2023-budsjettet og 1,6 mrd. kroner i 2024 som Rødt blant annet vil bruke på å luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern for hovedstaden.

Dette medlem mener at Norge gjennom forhandlinger i tillegg kan få tilbake mye av de nesten 5 mrd. kronene som allerede er betalt for de 12 siste flyene som ennå ikke er levert, og bruke dette på å fremskynde anskaffelsen av langtrekkende luftvern. Ettersom det er usikkert nøyaktig hvor mye Norge vil få tilbake og når, budsjetterer ikke Rødt med disse pengene i 2023, men setter av midler til opplæring av personell i bruk av langtrekkende luftvern.

Dette medlem understreker at Rødt vil styrke Norges selvstendige forsvarsevne, noe som vil gjøre oss mindre avhengig av et stadig mer uforutsigbart USA, og er nødvendig for å sikre balansen mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland, samtidig som det reduserer risikoen for at Norge blir slagmark i en konflikt mellom de to atommaktene. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår midler til å styrke Hæren med oppbemanning og dedikert helikopterstøtte på Bardufoss og starter anskaffelse av langtrekkende presisjonsartilleri; midler til å styrke Heimevernet med 5 000 flere soldater og til å reetablere Sjøheimevernet og spesialavdelingen HV-016. Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett bevilger midler til 500 flere årsverk i Forsvaret blant annet for å styrke Kystvaktens redningsberedskap, ressurskontrollen i fiskerisektoren og suverenitetshevdelsen i nord, og til å styrke Forsvarets utdanning, øke inntak av vernepliktige og starte arbeidet med innfasing av reservister for å kraftig øke Forsvarets størrelse i årene som kommer.

Dette medlem understreker at Rødt går mot amerikanske militærbaser i Norge og vil gjenreise basepolitikkens hovedprinsipp om at det ikke skal være fremmede militærbaser i Norge.

Dette medlem mener Forsvarets viktigste ressurs er menneskene som skal beskytte oss i tilfelle krise og krig: ansatte, vernepliktige og reservister, men at skiftende regjeringer har prioritert ekstremt dyrt utstyr, ofte tilpasset krigføring i utlandet, og nedprioritert personell og drift. Dette medlem mener en slik prioritering gir dårlig forsvarsevne og dårlige arbeidsforhold for Forsvarets ansatte. For å bøte på dette vil Rødt blant annet øke antall årsverk, starte reetablering av ettårig befalsskole i forsvarsgrenene, reversere konkurranseutsetting av renhold, stanse privatisering av vedlikehold og IKT og ta bedre vare på veteranene våre.

Komiteens medlem fra Venstre mener at betydning av at det igjen er det krig på kontinentet vårt ikke kan undervurderes. Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina er brutal, tar livet av tusenvis av sivile og legger ukrainske byer i ruiner. Krigen er ikke bare et angrep på Ukrainas suverenitet, men også et angrep på verdier som demokrati og frihet. Venstre mener at Norge må gjøre det vi kan for at ukrainerne skal gjenvinne den friheten som de har krav på. Derfor må militær støtte til Ukraina være en vesentlig komponent av statsbudsjettet for 2023. For Ukraina selv, men også for vår egen og resten av Europas sikkerhet og frihet.

Samtidig har Russlands konvensjonelle krig mot Ukraina og hybride krig mot Europa synliggjort hvor viktig det er at også det norske Forsvaret kan håndtere et bredt spekter av trusler mot norsk sikkerhet, suverenitet og handlefrihet. Venstre ønsker å øke finansieringen av Langtidsplanen for Forsvaret med 850 mill. kroner mer enn regjeringspartiene. Noen av de viktige satsningsområder for Forsvaret det neste året vil være å holde et forhøyet aktivitetsnivå i tråd med beredskapshevingen, bedre Forsvarets evne til å avdekke og varsle om digitale angrep mot Norge, øke andelen av Heimevernet som øves og øke bemanningen rundt våre F35-kampfly.

5.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 8

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 8

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	KrF
Utgifter rammeområde 8 (i tusen kroner)
1700		Forsvarsdepartementet
	53	Risikokapital, NATOs innovasjonsfond	13 300	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)	300 (-13 000)	0 (-13 300)	13 300 (0)	13 300 (0)
	71	Overføringer til andre	82 210	82 210 (0)	82 210 (0)	83 210 (+1 000)	84 210 (+2 000)	79 060 (-3 150)	82 210 (0)	82 210 (0)
	73	Forskning og utvikling	96 097	96 097 (0)	146 097 (+50 000)	176 097 (+80 000)	146 097 (+50 000)	176 097 (+80 000)	166 097 (+70 000)	96 097 (0)
	78	Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter	653 361	653 361 (0)	653 361 (0)	653 361 (0)	453 361 (-200 000)	25 000 (-628 361)	653 361 (0)	653 361 (0)
	79	Militær støtte til Ukraina	572 000	572 000 (0)	572 000 (0)	572 000 (0)	572 000 (0)	842 000 (+270 000)	3 400 000 (+2 828 000)	572 000 (0)
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsutgifter	5 505 151	5 505 151 (0)	5 455 151 (-50 000)	5 505 151 (0)	5 505 151 (0)	5 529 409 (+24 258)	5 505 151 (0)	5 505 151 (0)
	47	Nybygg og nyanlegg	3 993 600	3 993 600 (0)	3 993 600 (0)	3 993 600 (0)	4 143 600 (+150 000)	3 993 600 (0)	3 993 600 (0)	3 993 600 (0)
1720		Forsvaret
	1	Driftsutgifter	35 432 556	35 432 556 (0)	36 432 556 (+1 000 000)	35 632 556 (+200 000)	37 096 556 (+1 664 000)	36 828 106 (+1 395 550)	35 802 556 (+370 000)	35 432 556 (0)
1735		Etterretningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter	2 955 881	2 955 881 (0)	2 955 881 (0)	2 955 881 (0)	2 682 881 (-273 000)	2 955 881 (0)	2 955 881 (0)	2 955 881 (0)
1760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsutgifter	2 106 718	2 106 718 (0)	2 106 718 (0)	2 106 718 (0)	2 106 718 (0)	1 833 718 (-273 000)	2 106 718 (0)	2 106 718 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	21 296 264	21 296 264 (0)	21 296 264 (0)	22 766 264 (+1 470 000)	19 916 264 (-1 380 000)	21 144 264 (-152 000)	21 796 264 (+500 000)	21 296 264 (0)
	75	Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet	123 208	123 208 (0)	123 208 (0)	123 208 (0)	123 208 (0)	0 (-123 208)	123 208 (0)	123 208 (0)
	76	Investeringer til nordisk forsvarssamarbeid	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	123 208 (+123 208)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter rammeområde 8	75 808 224	75 808 224 (0)	76 808 224 (+1 000 000)	77 559 224 (+1 751 000)	75 808 224 (0)	76 508 221 (+699 997)	79 576 224 (+3 768 000)	75 808 224 (0)
Inntekter rammeområde 8 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 8	9 209 249	9 209 249 (0)	9 209 249 (0)	9 209 249 (0)	9 209 249 (0)	9 209 249 (0)	9 209 249 (0)	9 209 249 (0)
		Sum netto rammeområde 8	66 598 975	66 598 975 (0)	67 598 975 (+1 000 000)	68 349 975 (+1 751 000)	66 598 975 (0)	67 298 972 (+699 997)	70 366 975 (+3 768 000)	66 598 975 (0)

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar)

I del II til Prop. 1 S (2022–2023) fra Forsvarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innenfor rammeområde 8 militært forsvar.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 801,587 mill. kroner til kap. 1700/4700 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke omprioriteringer under dette kapittel, herunder kutt i bevilgninger til tenketanker finansiert av USAs våpenindustri og risikokapital til NATOs innovasjonsfond, mens bevilgningen til det frivillige skyttervesen økes og regjeringens kutt i bevilgningen til forskning og utvikling på forsvarsteknologi reverseres.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Midt-Troms Karrieresenter har som formål å tilby karriereveiledning for sivile i Midt-Tromsområdet. Siden Forsvaret er sterkt representert i regionen er også senteret ansvarlig for karriereveiledning for militært personell. Det har derfor vært et samarbeid mellom fylkeskommunen og Forsvarsdepartementet om driften av karrieresenteret. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i 2021 videreførte samarbeidsavtalen med Troms og Finnmark fylkeskommune. Avtalen skisserer et statlig bidrag på 1,8 mill. kroner årlig frem til 2026. Formålet med statens deltagelse i senteret er å sikre karriereveiledning til førstegangstjenestegjørende og militært personell. Senteret gir veiledning til alle Forsvarets baser i Troms, Finnmark og Nordre-Nordland.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette karriereveiledningstilbudet for regionen og Forsvarets ansatte, og mener det er viktig å sikre senteret forutsigbarhet.

Post 70 Overføringer til andre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 10 mill. kroner på kap. 1700 post 71 i økt støtte til kapasitetsbygging i Georgia og Vest-Balkan. Dette vil være en oppfølging av handlingspunkter i NATOs strategiske konsept og toppmøtet i Madrid knyttet til å bygge sikkerhetskapasitet i NATOs partnerland.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner på kap. 1700 post 71 knyttet til tilskudd til reiseaktivitet og formidling.

Post 73 Forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår å kutte 50 mill. kroner i støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til at dette kuttet vil få betydelige negative konsekvenser for norske forsvarsbedrifter.

Disse medlemmer anser det som paradoksalt at regjeringen kutter i midler ment for å utvikle teknologi for å øke beredskapen og forsvarsevnen, i en tid der behovet for å gjøre nettopp dette er tydelig forsterket. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens kutt innebærer et brudd med intensjonene i Meld. St. 17 (2020–2021), og en svekkelse av Forsvarets muligheter til å øke den operative evnen ved å ta i bruk ny teknologi. Disse medlemmer viser til at Meld. St. 17 (2020–2021) slår fast at et av målene for videreutvikling av trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forsvarsindustrien er å:

«Utnytte potensialet små og mellomstore industriaktører og gründermiljøer representerer, både innenfor forsvarsindustrien og det øvrige næringslivet. Videre er det viktig å styrke samvirket mellom sivil og militær FoU for å hente ut potensialet i teknologi som har både sivile og militære bruksområder.»

Disse medlemmer viser videre til at meldingen tydelig understreker små og mellomstore bedrifters betydning for norsk forsvarsindustri, og industriens evne til å understøtte Forsvarets behov:

«De små og mellomstore forsvarsbedriftene utgjør en stor og viktig del av forsvarsindustrien. De står for nærmere 2 000 forsvarsrelaterte årsverk og om lag 30 prosent av forsvarsindustriens omsetning. Disse bedriftene kjennetegnes ved høy grad av tidlig utvikling og anvendelse av teknologi, fleksibilitet og evne til hurtig omstilling og tilpasning. Små og mellomstore bedrifter spiller en sentral rolle når det gjelder innovasjon og teknologiutvikling, og dette bør i større grad nyttiggjøres for å dekke eksisterende og nye militære behov.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1700 post 73 med 50 mill. kroner, for å reversere regjeringens kutt i støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til her til at den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning stadig øker, og at samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi, er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer betydningen av denne støtten, og at ordningen derfor må styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) merket flertallet seg at regjeringen foreslo å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Flertallet viste i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»

Komiteens flertall påpekte at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsatte derfor at regjeringen kom tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Ved behandlingen av Innst. 7 S (2020–2021) vedtok Stortinget å styrke kap. 1700 post 73 med 58,2 mill. kroner og å bruke inntil 116 mill. kroner på støtteordningen for små- og mellomstore bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi. Styrkingen ble videreført i Innst. 7 S (2021–2022).

I Innst. 507 S (2020–2021) (Forsvarsindustriell strategi) viste en enstemmig komité til at

«det fremkommer utfordringer knyttet til at anskaffelser skyves ut i tid. Det kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. Det er ønskelig med raskere anskaffelsesløp og hurtighet i konseptutvikling og eksperimenteringsaktiviteten. Det er ønske om bedre kunnskap om regelverk og bredere samarbeid om utvikling av produkter og teknologi. Industrien ønsker videre utvikling av trekantsamarbeidet, å bedre kontakten mellom Forsvaret, FFI og industrien og at det gjøres lettere å igangsette prosjekter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen allikevel foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1700 post 73 med 50 mill. kroner. I lys av den teknologiske utviklingen og erfaringene fra krigen i Ukraina, mener disse medlemmer at forskning og utvikling nå er viktigere enn noen gang. Videre har disse medlemmer merket seg at en rekke små og mellomstore bedrifter, som utvikler og produserer forsvarsmateriell, mener at den forsvarsindustrielle strategiens ambisjoner om å legge til rette for at SMB så langt i liten grad har fått effekt. Det eneste synlige tiltaket, nærmere to år etter at strategien ble lagt frem, er økningen i bevilgningen til FOU.

Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt er et betydelig etterslep i forhold til ambisjonen om en satsning på forskning og teknologiutvikling. Tempoet i den teknologiske utviklingen, og det at Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til i større grad å utnytte innovasjonspotensialet i de små og mellomstore teknologibedriftene, styrker ytterligere behovet for å satse på forsvarsteknologisk FoU. Disse medlemmer forutsetter derfor at FOU- støtteordningen trappes ytterligere opp fra 2024.

Disse medlemmer viser videre til at Norge deltar i EU sitt forsvarsfond (EDF) i perioden 2021–2027. EDF er viktig for å sikre norsk forsvarsindustri og forsvarsforsking tilgang til det europeiske markedet, og for å kunne delta i utvikling av relevante europeiske forsvarskapabiliteter. Disse medlemmer er svært tilfreds med at Norske virksomheter i den første utlysningen i 2021 konkurrerte seg til oppdrag til en verdi av om lag 500 mill. kroner. Norsk deltagelse i EDF-prosjekter forutsetter nasjonal medfinansiering og disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen prioriterer å sette av tilstrekkelige midler til å kunne delta i de prosjektene som Forsvarssektoren prioriterer og som norsk forsvarsindustri har forutsetninger for å delta i.

Disse medlemmer er kjent med at EU planlegger ytterligere tiltak for å legge til rette for felles anskaffelser og styrking av europeisk forsvarsindustri. Disse medlemmer ser at det er viktig for å sikre muligheten til å kunne delta i felles europeiske utviklings- og anskaffelses prosjekter at Norge, innenfor rammen av EØS-avtalen, deltar i relevante EU-programmer. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen følger opp og legger til rette for at Norge kan delta i European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act (EDIRPA), som har som formål å styrke europeisk forsvarsindustri gjennom koordinering av flernasjonale forsvarsanskaffelser i Europa.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgingen på kap. 1700 post 73 med 80 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag til budsjett for 2023. Det vil innebære at FOU-støtteordningen reelt bringes opp til om lag samme nivå som den hadde på slutten av 1990-tallet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 70 mill. kroner på kap. 1700 post 73 forskning og utvikling. Av dette foreslås 60 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i tilskuddsordning for utvikling av norsk forsvarsteknologi. Flere små og mellomstore bedrifter er avhengige av denne tilskuddsordningen for å utvikle ny militær teknologi, som igjen bidrar til en våpenindustri som kan støtte både det norske Forsvaret og våpendonasjoner til Ukraina. Tilskuddsordningen for støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning foreslås økt med 10 mill. kroner. Flere av de fundamentale rammevilkårene for global sikkerhetspolitikk har endret seg og vil fortsette å gjøre det. Oppdatert forskning og kunnskap på dette feltet blir derfor svært viktig i tiden som kommer for at Norge skal kunne ta grundige, rettidige og kunnskapsbaserte beslutninger om sikkerhetspolitiske veivalg.

Post 79 Militær støtte til Ukraina

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts syn er at støtten til Ukraina skal gis i form av frie midler, slik det foreslås i Rødts alternative statsbudsjett, og ikke som våpendonasjoner og flernasjonale finansieringsmekanismer øremerket våpenkjøp, og viser til merknader i Innst. 34 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 2 828 mill. kroner på kap. 1700 post 79 Militær støtte til Ukraina. Det er fornuftig å legge til grunn at krigen i Ukraina vil bli langvarig. Ukrainske byer, broer og skoler terroriseres i dag av Russlands missiler, og det er fornuftig å legge til grunn at Russlands krigføring vil fortsette. Både mot sivile mål over hele Ukrainas territorium og mot militære mål langs fronten. Dette medlem mener at den militære støtten til Ukraina i 2023 bør være minst like stor som i 2022 og at den derfor burde økes med 2,83 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette vil bidra både til at Ukraina kan beskyttes sin infrastruktur mot missilangrep, og at Ukraina kan presse russerne tilbake fra okkuperte områder i sør og øst. Ukraina må vinne krigen mot Russland og Europa må frigjøres fra Putins autoritære hånd. Formålet med den foreslåtte militære støtten vil være å bidra til at Ukraina får ytterligere avansert luftvern, og annet materiell eller utstyr i henhold til deres løpende behov ved anskaffelsestidspunkt.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår å bevilge 9 499 mill. kroner på kap. 1710 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å omprioritere 50 mill. kroner fra kap. 1710 post 1, til andre og høyere prioriterte forsvarsformål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 1710 post 1 foreslås økt med 24 mill. kroner for å ta tilbake drift av renhold i Forsvaret og sikre de ansatte skikkelige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at post 47 Nybygg og nyanlegg foreslås økt nominelt med 460,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Posten omfatter investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder justering av tidligere nedtrekk av investeringsrammen og økning i tildeling til fasiliteter for maritime patruljefly på Evenes flystasjon, samt styrking av infrastruktur for mottak av allierte på Bardufoss.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår å bevilge 252,02 mill. kroner på kap. 1716 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen er kjent med at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har to roller: å være strategisk rådgiver for Forsvarsdepartementet i forsvarspolitikkens utforming, planlegging og forvaltning og å drive forsking og utvikling (FoU) og fremme innovasjon. Komiteen er videre kjent med at FFI er viktige i internasjonalt FoU-samarbeid, både innen NATO- og EU-rammer, herunder EDF. Komiteen merker seg at bevilgningen nominelt øker med 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2022.

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Regjeringen foreslår å bevilge 35 476,861 mill. kroner på kap. 1720 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke budsjettet for Forsvaret til tiltak i langtidsplanen og gjenanskaffelse av donert materiell til Ukraina. Komiteen noterer at regjeringen foreslår omprioriteringer fra materiellinvesteringer til drift for å bidra til å unngå redusert aktivitet i Forsvaret i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der Høyre foreslår å øke kap. 1720 post 1 med 600 mill. kroner til forsering av ammunisjonsanskaffelser. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag under samme kapittel og post om å øke Forsvarets bevilgninger med 330 mill. kroner for å håndtere skjerpet beredskap og øke sin tilstedeværelse på bakgrunn av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag under samme kapittel og post, om å bevilge 100 mill. kroner til ytterligere opptrapping av antall årsverk i Forsvaret i tråd med forsvarssjefens anbefaling. Disse medlemmer viser til Høyres forslag under samme kapittel og post om å bevilge 30 mill. kroner for å øke antall årsverk ved Forsvarets høgskole (FHS), slik at det økte antallet krigsskolekadetter kan understøttes av det nødvendige antallet instruktører. Disse medlemmer understreker at disse forslagene samlet og hver for seg utgjør viktige tiltak for å raskt øke Norges forsvarsevne i den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å spare inn 60 mill. kroner på reiser i Forsvaret, under samme kapittel og post.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at regjeringen tidligere i år valgte å heve kontrakten om anskaffelse av NH-90 maritime helikoptre. Disse medlemmer viser til at prosjektet var ment å anskaffe 14 maritime helikoptre for bruk på Sjøforsvarets kystvaktfartøyer og fregatter, og at disse etter planen skulle vært levert innen 2008. Disse medlemmer støtter beslutningen om å heve kontrakten, da prosjektet gjennom en årrekke har vært preget av forsinkelser fra leverandør, mangel på reservedeler og betydelige utfordringer med å produsere et tilstrekkelig antall flytimer sett i forhold til operative behov.

Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i februar 2022 ga Forsvaret i oppdrag å gjennomføre en helhetlig evaluering av den maritime helikopterkapasiteten i samråd med Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt. Disse medlemmer viser til at denne evalueringsrapporten slår fast at det selv med store ekstrainvesteringer ikke vil være mulig å øke antall flytimer med NH-90 til et nivå som møter Forsvarets behov. Per juni i år hadde Norge fått levert åtte helikoptre i endelig versjon. Helikoptrene, som skulle fly 3 900 timer årlig, har i snitt flydd 700 timer årlig.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at personellet, som i betydelig grad påvirkes av at kontrakten er hevet, ivaretas på en god måte i påvente av nye maritime helikoptre. Disse medlemmer vil understreke at det ligger et betydelig ansvar på regjeringen her. Disse medlemmer understreker at ansatte og tjenestegjørende i maritim helikopterving har kompetanse av stor betydning for landets forsvarsevne. Disse medlemmer imøteser at regjeringen i større grad enn hva den hittil har gjort, redegjør for hvordan den har tenkt å motvirke kompetanseflukt fra det maritime helikoptermiljøet, og gjennomfører relevante tiltak i for å forhindre dette.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at regjeringen så snart som mulig fremmer forslag for Stortinget om en erstatningkapasitet for NH-90. Disse medlemmer viser her til den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder, herunder den skjerpede beredskapen på norsk sokkel og rundt norske olje- og gassinstallasjoner, og understreker at maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet er av stor betydning for Norges evne til å kunne håndtere slike scenarier, og hevde norsk suverenitet og håndtere trusler i våre nærområder i fred, krise og krig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt ser med bekymring på den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder. Russlands ulovlig krig mot Ukraina har bragt krig til Europa og satt oss i en ny sikkerhetspolitisk krise. Norge behøver et sterkt Forsvar med materiell som er egnet til å løse dagens og morgendagens oppgaver, dette fordrer mannskaper som er utdannet, trent og øvet til å løse de utfordringer som kommer. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke mannskapssituasjonen i Forsvaret, det er nødvendig å styrke Hæren, også for å bedre rekrutteringen til Heimevernet. Samtidig er det nødvendig å opprettholde og styrke aktivitetsnivået i flere deler av Forsvaret. Disse medlemmer er særlig opptatt av at utdanningskapasiteten i Forsvaret må styrkes. Et stadig mer komplisert utstyr kombinert med flere tjenestegjørende fordrer at utdanningen av antallet spesialister, befal og offiserer må øke i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarets bærebjelke er verneplikten og de som gjennomfører førstegangstjenesten. Derfor er det viktig å vise at de vernepliktige verdsettes. Gjennom å øke tjenestetillegget og styrke dimisjonsgodtgjørelsen, vil den enkelte føle at den innsatsen de gjør for Norge, har en større verdi også økonomisk. Slik situasjonen er i dag, er det mange som heller vil foretrekke å gjøre ferdig utdanning eller gå ut i jobb. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere økonomiske initiativer og andre tiltak for å høyne statusen til dem som gjennomfører førstegangstjenesten.

Disse medlemmer mener den sikkerhetspolitiske situasjonen, og andre utfordringer knyttet til sikkerheten i våre farvann i nord, viser at behovet for å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) under Marinejeger Kommandoen, på Ramsund orlogsstasjons, er svært nødvendig. Dette er også en viktig del av å knytte norske og amerikanske spesialavdelinger tettere sammen og styrke deres evne til felles operasjoner. Disse medlemmer er derfor svært tilfredse med at forsvarsministeren på et skriftlig spørsmål fra representanten Christian Tybring-Gjedde om fremdriften av etableringen, den 25. september 2022, svarte følgende:

«Regjeringen legger til grunn at det skal etableres en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG), i tråd med NATOs kapabilitetsmål til Norge. I Meld. St. 10 (2021–2022) redegjorde regjeringen for at strukturutvikling for spesialstyrkene går etter planen. Nye investeringer og flere pågående prosjekter skal bidra til at spesialstyrkene forblir en relevant strategisk ressurs. Arbeidet med å utvikle Ramsund orlogsstasjon, for å i større grad ivareta alliert øving og trening har startet, og vil øke samhandlingen med relevante allierte samarbeidspartnere. Spesialstyrkene skal øke tilgjengeligheten gjennom tidsriktig tilførsel av kompetanse synkronisert med innfasing av nytt materiell og utvikling av dagens EBA-struktur (eiendom, bygg og anlegg).

Forsvaret opplyser at anskaffelsen av nødvendig materiell, samt personlig bekledning og utrustning går i henhold til plan. Det er planlagt ny EBA for den maritime SOTGen. Arbeidet med dette er pågående og er en del av en helhetlig videreutvikling av Ramsund orlogsstasjon. Tilføring av årsverk til den maritime SOTGen følger forsvarssjefens plan for opptrapping i Forsvarets spesialstyrker. Opprettelse av maritim SOTG har startet, og det planlegges for at avdelingen er etablert i løpet av 2026.

Regjeringen har startet oppbyggingen og legger opp til å tildele midler til Forsvaret for å følge opp etableringen av SOTG som forutsatt i vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Gjennom den ordinære styringsdialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret, vil departementet følge opp at etableringen av ny maritim SOTG gjennomføres som forutsatt av Stortinget.»

Disse medlemmer forventer at finansieringen av realiseringen er på plass, og at det er tatt høyde for de behov det er for å styrke mannskapssituasjonen i Marinejegerkommandoen for å realisere etableringen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke bevilgningene til dette kapitlet med over en mrd. kroner, samt viktige omprioriteringer for å styrke Norges forsvarsevne. Dette omfatter blant annet midler til å øke Heimevernets områdestruktur med 5 000 soldater; 500 ekstra årsverk til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet; dedikert helikopterstøtte til Hæren og styrke beredskapen i nord; reetablering av Sjøheimevernet og Heimevernets spesialavdeling mot sabotasje HV-016 og å starte reetablering av befalsskoler i forsvarsgrenene og styrke Forsvarets utdanning, spesielt i Nord-Norge for å øke fremtidig oppbemanning av Forsvaret. I tillegg foreslås en bevilgning for å dekke reelle saksomkostninger for heimevernssoldatene som varslet om Forsvarets rettsstridige praksis vedrørende feriepenger og ble trukket for retten av Forsvarsdepartementet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 350 mill. kroner på kap. 1720 post 1. Med et Forsvar på økt beredskapsnivå mener dette medlem at å bidra ytterligere til økt aktivitet, tilstedeværelse og økt antall årsverk i Forsvaret er viktig.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 20 mill. kroner på kap. 1720 post 1 for å styrke åpen og offentlig tilgjengelig sikkerhetspolitisk analyse og kunnskapsbygging.

Dette medlem viser til anmodningsvedtak 131 om å utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen. Dette medlem setter spørsmålstegn ved om Forsvarsdepartementet i sin utredning av leirene som supplement i rekrutt-/soldatutdanningen i Forsvaret, har benyttet seg av et informasjonsgrunnlag basert på de faktiske forholdene ved Haslemoen leir, og vil oppfordre til at dette gjøres hvis så ikke er tilfelle. Dette medlem legger for eksempel merke til at Forsvarsdepartementet skriver at å ta i bruk flere leire vil medføre kostnader knyttet til å tilfredsstille kravene til kjønnsnøytral verneplikt, selv om det i høringsinnspill påpekes at kasernene og andre bygg i Haslemoen leir allerede i 2008 ble tilpasset kjønnsnøytral bruk.

Sjøforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår i 2023 å styrke bemanningen i Sjøforsvaret ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024.

Luftforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Luftforsvaret i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i noe tid har vært offentlig kjent at bemanningssituasjonen i kampflyvåpenet ikke er god nok. Disse medlemmer viser til at Sjef Luftforsvaret i oktober uttalte at Luftforsvaret «mangler 131 årsverk på Ørland for å kunne være i stand til å operere slik vi burde». Disse medlemmer viser videre til at forsvarsministeren i sitt svar fra 1. november på skriftlig spørsmål fra representanten Hårek Elvenes, bekreftet at han er «kjent med situasjonen og ser alvorlig på at Luftforsvaret fortsatt har noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt.»

Disse medlemmer understreker at det er av stor betydning at regjeringen løser disse utfordringene, slik at kampflyvåpenet kan operere slik det er tiltenkt. Disse medlemmer mener dette er særlig avgjørende sett i lys av den betydelig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått etter Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar i år.

Disse medlemmer viser til at anskaffelse av 52 stk. nye F-35 multirolle kampfly er fastlands-Norges største investering noen gang, og det viktigste enkeltstående prosjektet i det langsiktige arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne. Disse medlemmer viser til at flyene har betydelig evne til å overvåke og bekjempe trusler i lufta, på land og på sjø, samt dele sensordata med andre militære kapasiteter, og dermed understøtte den fellesoperative dimensjonen i nasjonale og allierte operasjoner. Disse medlemmer vil understreke at flyene utgjør en avgjørende bestanddel av Norges forsvarsevne og krigsforebyggende terskel, og dermed en avgjørende kapasitet for Norge i fred, krise og krig.

Kystvakten

Komiteen registrerer at det til erstatning for Nordkapp-klassen planlegges for mottak av første av i alt tre fartøyer i Jan Mayen-klassen ultimo 2022, og ytterligere ett fartøy i 2023.

Forsvarets spesialstyrker

Komiteen noterer seg at arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) i Forsvaret fortsetter i 2023. Det foreslås å styrke bemanningen i Forsvarets spesialstyrker ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024 for å øke kapasiteten og redusere risikoen for samtidighetskonflikter, evnen til innsats, alliert mottak og samvirke i nord.

Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Heimevernet gjennom å øke antallet i områdestrukturen fra 37 000 til 37 500.

Cyberforsvaret

Komiteen merker seg at Cyberforsvaret skal prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT og innrettes fremover mot oppgaver kun Forsvaret kan løse.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen noterer at FLO viderefører arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre. For å styrke FLOs evne til å understøtte Forsvarets stående styrker, foreslår regjeringen å øke bemanning innenfor blant annet logistikkledelse.

Komiteen tar til etterretning at gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina blir prioritert for å opprettholde Forsvarets operative evne og nasjonale beredskap.

Forsvarets sanitet

Komiteen merker seg at FSAN i 2023 vil videreutvikle det sivilt-militære samarbeidet for å sikre en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

Komiteen noterer seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet ytterligere og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Forsvarets høgskole

Komiteen noterer seg at regjeringen foreslår å øke elevtallet med totalt 83 elever ved Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen i 2023.

Komiteen merker seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 legger opp til å øke inntaket ved Forsvarets høgskole (FHS) med 83 plasser. Disse medlemmer mener dette er et steg i riktig retning i arbeidet med å sørge for at Forsvaret i perioden 2021–2028 skal vokse med 2200 ansatte. Disse medlemmer mener likevel det er kritikkverdig at regjeringen i dette ikke legger inn tilstrekkelige midler til å finansiere opptrappingen ved FHS, og viser her til at regjeringen ikke legger opp til å øke antallet årsverk ved FHS, slik at flere instruktører kan følge den økte elevmassen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår å bevilge 30 mill. kroner for å øke antallet instruktører ved FHS, i tråd med at elevtallet øker.

Norske styrker i utlandet

Komiteen tar til etterretning at Norge også i 2023 vil bidra med internasjonal innsats, og at rammen for norske, militære bidrag i utlandet foreslås noe redusert sammenliknet med 2022.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 2 955,9 mill. kroner på kap. 1735 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt nominelt med 375,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022, hvorav 90 mill. kroner er økning ut over langtidsplanens forutsetninger.

Komiteen viser til at etterretningstjenesteloven trådte delvis i kraft 1. januar 2021, og at kapittel 7 og 8 i loven omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, med unntak av § 7-3 ble kraftsatt 1. januar 2022. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet har sendt forslag til endringer i § 7-3 på høring, og at regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslag til Stortinget våren 2023. Komiteen merker seg videre at regjeringen satte i kraft den eksisterende bestemmelsen, avgrenset til test og analyseformål, den 2. september 2022.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) og Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, hvor Stortinget ba regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal i henhold til vedtaket være offentlig, foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft og gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår å bevilge 24 143, 9 mill. kroner på kap. 1760 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen merker seg at dette utgjør en nominell økning på om lag av 1 247 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2023 legger opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, kystvaktfartøyer og stridsvogner. Komiteen viser videre til at utbetalingene fortsetter til blant annet nye kampfly og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret samt til en rekke andre prosjekter.

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for en oversikt over større materiellprosjekter i Forsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4760 foreslår en økning på om lag 1 506,1 mill. kroner nominelt, sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at prosessen med å avhende et antall F-16 jagerfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien, men vil forutsatt inngåelse av salgskontrakter og innvilgelse av nødvendige godkjenninger gi store inntekter i 2023. Komiteen viser til at dette materiellet er underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og at et potensielt salg er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger.

Komiteen merker seg at kap. 4760 post 48 gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Komiteen merker seg at inntektene på post 48 i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760 post 48 og at refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert, også vil bli inntektsført på kap. 4760 post 48.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det fra flere hold hevdes at forsvarsindustri per definisjon ikke er bærekraftig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til FNs bærekraftsmål nr. 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Disse medlemmer mener militært forsvar er en forutsetning for å kunne ivareta samfunnets og befolkningens sikkerhet. Et troverdig forsvar forutsetter tilgang til teknologisk relevant forsvarsmateriell og systemer. Disse medlemmer mener derfor at en ansvarlig og kompetent forsvarsindustri er en forutsetning for å sikre en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer oppfatter at det fortsatt er potensial for å hente inn etterslep på vedlikehold, anskaffelser og implementering av materiell. Disse medlemmer mener det er viktig at Forsvarets avdelinger så raskt som mulig blir utrustet i henhold til planer og behov. Forsvarets operative evne er avhengig av at materiellet er tilgjengelig og tilfredsstillende vedlikeholdt. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på mulighetene for å hente inn etterslep for materiell og vedlikehold raskere enn det som ligger til grunn i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret.

Disse medlemmer oppfatter at det er et stort udekket behov for luftvern. Det er mange ulike syn på hvilke former for luftvern det er behov for, og når det teknologisk er riktig å fatte beslutninger om anskaffelse av ulike former for luftvernsystemer. Disse medlemmer er opptatt av at det må anskaffes luftvernsystemer for mobil beskyttelse av flystasjoner og kritiske samfunnsinstallasjoner så raskt som mulig. Disse medlemmer mener regjeringen bør se på muligheten for anskaffelse av egnet luftvernsystem til dette formål så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås store omprioriteringer i post 45. Det foreslås blant annet å omdisponere 2,54 mrd. kroner ved å stanse utbetalinger planlagt for 2023 til kampfly som skal ankomme i slutten av 2023 og i 2024. Disse midlene foreslås brukt på blant annet en kraftig oppgradering av Norges luftvern, inkludert reetablering av luftvern for sivilbefolkning og beslutningssentre, samt å påbegynne anskaffelsen av langtrekkende presisjonsartilleri til Hæren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 500 mill. kroner på kap. 1760 post 45 for å øke støtte til materiellanskaffelse og vedlikehold. Nødvendige utrustning og vedlikehold i de enkelte av Forsvarets avdelinger vil bidra til å sikre operative evne.

Standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 87 S (2020–2021) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»

Disse medlemmer viser videre til Innst. 392 S (2021–2022) der komiteen sluttet seg til en tilrettelegging for en helhetlig oppfølging av videreutviklingen av evne til krigføring i det maritime domene. Komiteen støttet en utredning om hvordan en eventuell standardisering av fartøy i Sjøforsvaret kan erstatte deler av dagens overflatestruktur når dagens fartøy når sin tekniske levetid. Videre konstaterte komiteen at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen så langt ikke har fremmet anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen for Forsvaret legger opp til å erstatte 4 mineryddefartøyer med autonome mineryddesystemer. Planen legger også opp til at Kystvakten gradvis går over til en klasse med standardiserte fartøyer for å redusere kostnader når de ikke-helikopterbærende kystvaktfartøyene når sin tekniske levetid i langtidsperioden. Videre planlegges det også med en erstatning av de to logistikkfartøyene i Reineklassen og det skal ses i sammenheng med en ny klasse standardiserte KV-fartøyer og moderfartøy til autonome mineryddersystemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er videre kjent med at det foreligger et konsept for et modulært multirollefartøy som er utviklet av norsk maritim industri og forsvarsindustrien som er godt egnet til disse formålene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at den endrede sikkerhetssituasjonen, som følge av krigen i Ukraina, krever økt beredskap og egenevne for å understøtte Sjøforsvarets fartøyer. Den maritime klyngen og forsvarsindustrien har kompetanse og kapasitet som kan bidra til dette, men det forutsetter at den maritime klyngen sikres oppdrag som gjør det mulig å opprettholde en kompetent verftsindustri i Norge. Markedssituasjonen for de aktuelle veftene er svært krevende og disse medlemmer mener det derfor haster med å komme i gang med forberedelser til å bygge en standardisert fartøysklasse i Norge.

Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp vedtaket i Innst. 87 S (2020–2021) og at det senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2023 fremmes forslag om oppstart og finansiering av produksjonsforberedelse for en standardisert fartøysklasse til Sjøforsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 704 mill. kroner på kap. 1791 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap, og dens innsats for å redde liv gjennom søks-, rednings- og ambulanseoppdrag. Komiteen merker seg at tre av Norges redningshelikopterbaser nå er oppsatt med de nye AW101 SAR Queen-helikoptrene og at ytterligere to redningshelikopterbaser skal konvertere til disse helikoptrene i løpet av 2023.

Komiteen noterer seg at utfordringer med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side har ført til forsinkelser og at det i en overgangsperiode vil være høyere driftsutgifter på grunn av at redningshelikopterberedskapen opprettholdes både med Sea King og SAR Queen.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en inntekt på 0,5 mill. kroner til kap. 4799 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no