Innhold

4. Nærings- og fiskeridepartementet – havn og kyst. Budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

4.1 Kap. 916 Kystverket

Komiteen vil peke på at Norge har en lang kystlinje der forholdene ligger godt til rette for sjøtransport, og at det er viktig at en større andel av godstransport kan overføres fra veg til sjø. Kystverket er en etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning samt lostjenester og meldings- og informasjonstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil fremheve regjeringen Solbergs store satsing på grønn skipsfart generelt og på null- og lavutslippsløsninger for ferge og hurtigbåter spesielt. Grønn skipsfart bidrar til å redusere norske utslipp, samtidig som satsingen skaper nye, lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer viser til Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring samt Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, der det er lagt til rette for å innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for fergesamband i løpet av 2023 og i nye anbud for hurtigbåter i løpet av 2025. Disse medlemmer fremhever at regjeringen Solberg har hatt store satsinger rettet mot grønn omstilling i skipsfarten. Av dette ble det i regjeringen Solbergs tid bevilget midler spesifikt til fylkeskommunene for å støtte innfasingen av lav- og nullutslippsferger. Dette er en satsing som regjeringen ikke har videreført.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det er satt av 350 mill. kroner til denne satsingen.

Komiteens medlem fra Venstre mener det trengs en mer målrettet og aktiv politikk for å flytte transport fra land til sjø. I en framtid der det kommer til å bli stadig større fokus på naturinngrepene ved å bygge ny transportinfrastruktur på land, samtidig som det skjer en rivende teknologisk utvikling i retning nullutslipp og mer autonome fartøy til sjøs, ligger alt til rette for at sjøtransport blir en stadig viktigere del av transportsystemet, både innenlands og internasjonalt, og spesielt for gods. Dette medlem forventer derfor at regjeringen vil gi sjøtransporten, inkludert havne- og farledspolitikk, en større og strategisk viktigere plass i neste nasjonale transportplan, som skal legges frem i 2024. Dette medlem er også glad for at regjeringen fortsetter arbeidet med Stad skipstunnel, som er et strategisk nøkkelprosjekt for å legge til rette for sikker, stabil og pålitelig helårs sjøtransport langs kysten av Vestlandet. Dette medlem forutsetter at prosjektet går videre som planlagt, med byggestart i 2024.

4.1.1 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 70 mill. kroner til havneutdyping i Gamvik–Nordkyn havn i Mehamn, Gamvik kommune og farleden inn til Borg havn i Fredrikstad kommune, og flertallet foreslår derfor at kap. 916 post 30 økes med 70 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til oppgradering av havner i Finnmark.

4.1.2 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser med uro på at regjeringen skal i gang med å reversere overføringen av fiskerihavner fra fylkeskommunene til Kystverket, og mener det er lite hensiktsmessig å bruke midler på omorganisering. Disse medlemmer viser til at overføringen av fiskerihavnene til enkelte fylkeskommuner har ført til fortgang i utbyggingen av fiskerihavner, som blant annet er tilfellet i Vestland fylke med fiskerihavn i Langevåg. Disse medlemmer mener en slik reversering vil medføre en sentralisering av oppgavene og maktforflytting fra fylkeskommuner til staten. Disse medlemmer registrerer at de fylkene som har overtatt disse oppgavene, ønsker å beholde ansvaret, og ser en sentralisering av oppgavene og en ny omorganisering som uheldig. Det er ingen i disse fylkene som mener at oppgaven ble løst mer hensiktsmessig da den var sentralisert til et statlig organ istedenfor nær der folk bor.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens vedtak om å flytte ansvaret for fiskerihavneanlegg over fra fylkeskommunene til staten kan ha gitt uheldige konsekvenser for viktige fiskerihavneprosjekt i overgangsperioden. Disse medlemmer vil be regjeringen via sine departement ha god dialog med fylkeskommunene om dette for å hindre at gode og viktige fiskerihavneprosjekt «faller mellom to stoler» i overgangsperioden.

Disse medlemmer vil også peke særskilt på betydningen av å få gjennomført nødvendig utmudring av fiskerihavna på Husøy på Senja i Troms. Dette prosjektet er langt på overtid og handler om framtiden for en av Nord-Norges største og viktigste fiskerihavner. Disse medlemmer mener utmudring av havna på Husøy må prioriteres for snarlig gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner. Dette er midler som regjeringen skulle bruke på å tilbakeføre ansvaret for fiskerihavnene fra fylkeskommuner til Kystverket og staten.

4.1.3 Post 70 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til tilskudd til nærskipsfart med 15 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 916 post 70 reduseres med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at denne posten skal bidra til å flytte gods fra vei til sjø, og at regjeringspartiene med Sosialistisk Venstreparti nå reduserer denne med nær 50 pst., dette på tross av at godsoverføring i generelle merknader og budsjettfremleggelsen fremstilles som et satsingsområde for disse partiene. Disse medlemmer mener en så omfattende reduksjon i posten ikke kan anses som en satsing.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at transport med skip og jernbane har lavere klimagassutslipp per tonnkilometer enn transport av gods på vei. Overføring av gods fra vei til sjø og bane gir reduserte klimagassutslipp, bedre luftkvalitet og mindre støy. Dette medlem mener det må arbeides aktivt for å lykkes med målet om å overføre mer gods til sjø og bane på bekostning av veitransport, og merker seg at det blant annet er behov for økte økonomiske midler for å lykkes med dette arbeidet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke tilskuddet for å overføre gods fra vei til sjø og bane med 12,5 mill. kroner.

4.2 Kap. 3916 Kystverket

Komiteen merker seg at denne posten omfatter refusjoner, eksterne inntekter og inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.