Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Meld. St. 14 (2021–2022) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2021, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

Komiteen viser til at den fremlagte meldingen er den 27. i rekken siden eksportkontrollmeldingen første gang ble lagt frem i 1996. Komiteen viser til at meldingen redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester for militære formål fra norske bedrifter i 2021. Komiteen merker seg at meldingen også gir informasjon om eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk i utlandet, samt redegjør for praktiseringen av eksportkontrollregelverket samt Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen merker seg at det er regjeringens uttalte mål å fortsatt sikre en levedyktig norsk forsvarsindustri som kan bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte lands forsvar. Komiteen er kjent med at norsk forsvarsindustri er verdensledende innen enkelte teknologiområder, og understreker at norsk forsvarsindustri gir betydelige positive ringvirkninger for norsk næringsliv, fremmer teknologiutvikling og skaper arbeidsplasser over hele Norge, også sivilt.

Komiteen viser til at Norge gjennomgående praktiserer et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, herunder gjennom eksportkontrolloven og eksportkontrollforskriften. Komiteen viser til at de mer overordnede prinsippene er knesatt gjennom Stortingets vedtak av 1959, 1967 og 1997. Komiteen viser videre til at Norge er tilsluttet et omfattende internasjonalt avtaleverk om eksport av forsvarsmateriell og ikke-spredningssamarbeid, herunder Wassenaar-samarbeidet, FNs våpenhandelsavtale ATT, gjeldende FN-sanksjoner, EUs restriktive tiltak samt en rekke andre mekanismer.

Komiteen viser til at et bærende prinsipp for forvaltningen av eksportkontrollen må være å gjenspeile Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, og at kontrollen med eksport av forsvarsmateriell skal og må skje innenfor strenge og ansvarlige rammer. Komiteen viser i denne sammenheng til beslutningen fra 2017 om å suspendere gyldige lisenser for A-materiell til De forente arabiske emirater, og videre til beslutningen fra 2018 om å ikke lenger gi lisens for eksport av B-materiell til Saudi-Arabia. Komiteen merker seg at Utenriksdepartementet i 2021 traff vedtak om avslag på 22 søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk til følgende land: Andorra, Armenia, Botswana, De forente arabiske emirater, Kina, Russland og Saudi-Arabia.

Komiteen merker seg at graden av åpenhet om eksport av norsk forsvarsmateriell er økt betydelig siden fremleggelsen av den første eksportkontrollmeldingen i 1996. Hva gjelder den senere tids oppdateringer av regelverket, viser komiteen til at det geografiske anvendelsesområdet for eksportkontrollregelverket i 2021 ble utvidet til å også være gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Komiteen viser til at dette innebærer at lisensplikten i eksportkontrollforskriften § 3, jf. §§ 4–7, for eksport av varer, teknologi og tjenester oppført på vareliste I og II også er gjort gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Komiteen mener dette er et viktig tiltak i arbeidet med å forhindre omgåelse av norsk eksportkontrollregelverk.

Komiteen merker seg at den samlede verdien av eksporten i 2021 beløp seg til en verdi av om lag 8 mrd. kroner, hvorav forsvarsmateriell utgjorde i underkant av 6 mrd. kroner. Av dette utgjorde A-materiell (i hovedsak våpen og ammunisjon) nær 4,8 mrd. kroner, og B-materiell (annet militært materiell) om lag 1,2 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at det i 2021 skjedde en nedgang i verdien av eksporten av A-materiell med 4,2 pst., og en nedgang i verdien av eksporten av B-materiell med 0,6 pst., sammenlignet med 2020. Komiteen merker seg at NATOs medlemsland samt Sverige og Finland mottok om lag 76 pst. av eksporten av A-materiell, og 76 pst. av eksporten av B-materiell, og at det totalt sett ble behandlet nesten 3 600 eksportkontrollrelaterte forvaltningssaker i 2021.

Komiteen viser til at den sterkt forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen på generelt grunnlag aktualiserer sikkerhetspolitiske hensyn innen eksportkontroll og ikke-spredningssamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at Norge samtidig må ha en streng og forutsigbar praktisering av regelverk for eksport av forsvarsmateriell med sterk parlamentarisk kontroll. Våpen skal ikke selges til land hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er påvist alvorlige brudd på menneskerettighetene. Disse medlemmer viser til at donasjon av forsvarsmateriell formelt ikke omfattes av eksportkontrollregelverket, men er underlagt regjeringens utøvelse av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, i tråd med Stortingets vedtak av 1967.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at krigen i Ukraina ikke bare handler om ukrainsk territoriell integritet, men også om å forsvare prinsippet om en internasjonalt regelstyrt verdensorden. Flertallet mener at materiell og politisk støtte til Ukraina er en svært viktig oppgave også for norsk sikkerhetspolitikk, og at det nå ikke bør innføres skjerpinger av regelverket eller praksis som begrenser Norges mulighet til å donere forsvarsmateriell til Ukraina.

Komiteen viser herunder til betydningen av Utenriksdepartementets samarbeid på tvers av etater, i særlig grad med Tolletaten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som begge har lovpålagte oppgaver innenfor varekontroll, håndhevelse av eksportkontrollen, forebygging og etterforskning av brudd på eksportkontrollregelverket. Komiteen viser videre til at Etterretningstjenesten har lovpålagte oppgaver knyttet til eksportkontroll og ikke-spredning, samt at kompetanse ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan trekkes på i konkrete eksportkontrollsaker. Komiteen vil understreke at dette samarbeidet har stor betydning for den nasjonale situasjonsforståelsen og kompetansebyggingen innen saksfeltet, og merker seg at samarbeidet fungerer godt.

Komiteen er kjent med at en rekke land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, aktivt søker å tilegne seg kunnskap og kompetanse i norske teknologimiljøer av relevans for sine egne militære systemer og kapasiteter. Det er komiteens oppfatning at tilgang til kunnskap og forskning er en integrert del av kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter, og dermed også del av den geopolitiske rivaliseringen. Komiteen viser til at dette utviklingstrekket nå forsterkes, i en tid preget av tiltakende stormaktsrivalisering og økt internasjonal spenning.

Komiteen viser til at norske teknologimiljøer gjennom kunnskapsoverføring jevnlig utsettes for forsøk på omgåelse av eksportkontrollregelverket, ved at land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, forsøker å plassere og rekruttere egne borgere i relevante utdannings- og forskningsmiljøer i Norge. For en mer utførlig redegjørelse av denne problematikken viser komiteen til PST og Etterretningstjenestens årlige trusselvurderinger. Komiteen vil understreke betydningen av at norske utdannings-, næringslivs- og høyteknologimiljøer ikke utnyttes til fordel for andre lands militære programmer og teknologiutvikling, i strid med norske sikkerhetsinteresser. Komiteen merker seg regjeringens uttalte ambisjon om å styrke og målrette dagens kontroll av kunnskapsoverføring i og fra Norge, og at konkrete forslag vedrørende dette ble sendt på høring 28. mars med tre måneders frist for høringsinnspill.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norge etter krigsutbruddet 24. februar 2022 har donert betydelige mengder forsvarsmateriell til Ukraina, i landets forsvarskamp mot den brutale og folkerettsstridige russiske angrepskrigen som stadig pågår. Flertallet understreker at dette skjer med bred støtte i Stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at regjeringen må fortsette å trappe opp donasjon av forsvarsmateriell til Ukraina.

Komiteen viser til at donasjon av forsvarsmateriell formelt ikke omfattes av eksportkontrollregelverket, men er underlagt regjeringens utøvelse av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, i tråd med Stortingets vedtak av 1967. Komiteen viser til at forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet, trådte i kraft 15. august 2014. Komiteen viser til at EU som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har innført en rekke nye og omfattende restriktive tiltak mot Russland. Komiteen merker seg at samtlige av de restriktive tiltakene er gjennomført i norsk rett, med unntak av tiltakene knyttet til Russia Today og Sputnik, og unntak fra havneforbudet for russiske fartøy.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er kjent med at det er gjort enkelte tilpasninger ved gjennomføring av havneforbudet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen omtaler havneforbudet for russiske skip som «enkelte tilpasninger ved gjennomføringen» og ikke gir noe mer informasjon om bakgrunnen for dette unntaket. Disse medlemmer mener dette er en kraftig underdrivelse av betydningen av unntaket. I realiteten bidrar unntaket til at oligarker med nære bånd til president Putin fortsetter å tjener store summer, som igjen bidrar til å finansiere Putins krigsmaskineri. Disse medlemmer viser til DNs tall som sier at russisk omsetning fra januar til august 2022 er på 1,25 mrd. kroner, og at ett av fem skip som har landet fisk i norske havner etter invasjonen, tilhører ulike selskaper med oligarken Vitaly Orlov som eier. Disse medlemmer mener unntaket burde fjernes for å vise at Norge er solidarisk med andre europeiske land hvis økonomi rammes hardt av de direkte og indirekte følgene av sanksjonsregimet, og at vi bør gjøre det som er i vår makt for å stoppe finansiering av Putins hensynsløse krig i Europa. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 268 S (2021–2022) om å fjerne det særnorske unntaket for alle fiskefartøy fra havneforbudet.

Komiteen understreker betydningen av at Stortinget på egnet vis holdes orientert om dette sakskomplekset, gitt den for tiden svært spente og uberegnelige sikkerhetspolitiske situasjonen som har preget våre nærområder i for- og etterkant av Russlands folkerettsstridige og brutale angrep på Ukraina.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at forsvarsindustrien er avhengig av å kunne eksportere og delta i internasjonalt utviklings- og produksjonssamarbeid. Flertallet er derfor enig med regjeringen i at det fortsatt må legges til rette for at industrien har mest mulig tydelige og forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser i denne forbindelse til Innst. 507 S (2020–2021), jf. Meld. St. 17 (2020–2021), det et bredt flertall merket seg hovedelementene i regjeringens forsvarsindustrielle strategi, og støttet disse. Disse medlemmer er innforstått med at et av hovedelementene i den forsvarsindustrielle strategien er at internasjonalt materiell- og industrisamarbeid, samt adgang til utenlandske markeder, skal vektlegges og videreutvikles.

Disse medlemmer har også merket seg at strategien slår fast at internasjonal markedsadgang er avgjørende for norsk forsvarsindustris evne til å opprettholde tilstrekkelig produksjonsvolum, kompetanse og teknologiutvikling, og dermed også evne til å understøtte Forsvaret. Disse medlemmer understreker at det er viktig at eksportkontrollregelverket, og praktiseringen av det, legger til rette for å gjennomføre den forsvarsindustrielle strategien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forstår at norsk forsvarsindustri i økende grad vil være utviklingspartner i flernasjonale samarbeidsprosjekter, da det i fremtiden, som følge av begrensede ressurser, som hovedregel ikke vil være mulig å gjennomføre egne nasjonale utviklingsprosjekter. I denne forbindelse viser disse medlemmer blant annet til at Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet, der flernasjonalt samarbeid er en forutsetning for å delta. Flernasjonale utviklingsprosjekter innebærer at salg i etterkant også vil være flernasjonalt. Med dette som bakteppe vil egne nasjonale eksportregelverk bli mindre relevante i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forsvarsindustrien i dag er sikret stabile og forutsigbare rammebetingelser, og disse medlemmer har merket seg at gjeldende regelverk og måten det praktiseres på, gjør det mulig for norsk forsvarsindustri å øke eksporten av forsvarsmateriell og å delta i flernasjonale samarbeidsprosjekter med annen industri i allierte nasjoner, særlig i USA og Tyskland. Samtidig er det ikke dokumentert at norsk forsvarsmateriell har kommet på avveie. Disse medlemmer mener derfor at gjeldende regelverk og måten det praktiseres på, sikrer at Stortingets føringer blir ivaretatt på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Utenriksdepartementets myndighet til å forvalte eksportkontrollen av forsvarsmateriell utgår fra Stortinget, gjennom eksportkontrolloven og kgl. res. av 18. desember 1987. Stortinget har lagt føringer for hvordan Utenriksdepartementet skal utøve denne myndigheten, blant annet ved å i 1997 presisere at departementet skal vurdere

«spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter»

før eksporttillatelse gis. Stortinget har videre ratifisert FNs våpenhandeltraktat, som ansvarliggjør eksportøren for videresalg og plikter Norge til å til å avslå våpensalg når det er stor risiko for at våpnene vil bli brukt til å begå menneskerettsbrudd eller andre overgrep mot sivile.

Disse medlemmer viser til Dagbladets avsløring 1. juli 2022 om at Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i lengre tid har arbeidet med en bilateral avtale med USA som vil la Defense Security Cooperation Agency tilrettelegge videresalg av norskprodusert forsvarsmateriell til tredjeland. Dette skal foregå gjennom USAs Foreign Military Sales-ordning, hvor Saudi-Arabia er største kunde, sammen med en rekke andre land som Utenriksdepartementet ikke tillater eksport til direkte.

Disse medlemmer ser detaljene som har kommet fram om avtalen, som relevante for om regjeringen forvalter sin fullmakt i tråd med de rammer Stortinget har satt og de folkerettslig forpliktende avtalene som Stortinget har ratifisert. Disse medlemmer mener videre at en stortingsmelding om eksportkontroll som ikke gjør rede for hvordan denne kontrollen vil håndteres i en avtale om videresalg, ikke gir Stortinget fullverdig informasjon.

Disse medlemmer viser til at utenriksministeren i skriftlig spørsmål 8. august 2022 ble invitert til å forklare hvordan regjeringen vil håndheve norske eksportregler for videresolgt materiell. Utenriksministeren nevnte i sitt svar ingen konkrete kontrollmekanismer, men uttalte at

«En streng eksportkontroll er like fullt en ufravikelig forutsetning.»

Disse medlemmer ønsker at utenriksministeren redegjør for Stortinget hvordan regjeringen vil ivareta en streng eksportkontroll for videresolgt materiell. Disse medlemmer kan ikke se at en slik overordnet redegjørelse fordrer innsyn i enkeltvise, taushetsbelagte eksportsaker.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber utenriksministeren redegjøre for hvordan regjeringen vil håndheve norsk eksportregelverk og folkerettslig bindende avtaler for forsvarsmateriell som videreselges til tredjeland.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener videre at en avtale som påvirker regjeringens adgang til å etterleve Stortingets vedtak, og som griper inn i andre traktater som Stortinget har ratifisert, i seg selv utgjør en traktat av særlig viktighet i henhold til Grunnloven § 26 som kun kan tre i kraft når Stortinget har gitt sitt samtykke.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem våpenavtalen med USA for Stortinget i henhold til Grunnloven § 26.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti minner om at det norske eksportkontrollregimet og praktiseringa av dette dei siste åra har vore kjelde til debatt. Mellom anna har Noregs institusjon for menneskerettar i sitt høyringsinnspel frå 2018 ytra at retningslinjene er uklare når det gjeld kriterium for vurdering av eksportlisensar opp mot faren for brot på internasjonal humanitær rett. Desse medlemene meiner difor at det er behov for ein heilskapleg gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet.

Desse medlemene meiner også at den auka eksporten til Qatar vitnar om eit regime som ikkje varetek godt nok Stortinget sin intensjon av 1997 om å ta omsyn til mottakarlandet sin respekt for grunnleggande menneskerettar. Menneskerettsbrota i Qatar er vel dokumenterte og mykje diskuterte i samband med vertskapet til fotball-VM i år.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser til at den humanitære situasjonen i Jemen i fleire år har vore katastrofal. Ein koalisjon leia av Saudi-Arabia, med Dei sameinte arabiske emirata som nest største militære bidragsytar, har sidan mars 2015 vore tungt inne i konflikten i landet. Ei ekspertgruppe under FNs høgkommissær for menneskerettar har dei siste åra jamleg rapportert om dei ekstreme humanitære konsekvensane av konflikten og uttrykt uro over det som ser ut til å vera omfattande brot på både humanitærretten og grunnleggande menneskerettar. I rapporten frå september 2021 understrekar ekspertgruppa at dette gjeld alle partane i konflikten, og oppfordrar på det sterkaste tredjeland til å ikkje selja våpen til involverte land.

Desse medlemene merkar seg at Noreg for tredje år på rad har avstått frå å eksportera forsvarsmateriell til Saudi-Arabia, og ser med stor interesse at det heller ikkje førekom eksport av materiell til Dei sameinte arabiske emirata i 2021. I stortingsmeldinga kjem det fram at Utanriksdepartementet avslo søknad(ar) om eksport av materiell til Dei sameinte arabiske emirata i 2021. Dette tyder på at kontrollfunksjonen fungerer, samstundes som det minner oss om viktigheita av ein garanti om at dei krigførande partane i Jemen ikkje skal motta norsk forsvarsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge aldri har tillatt eksport av våpen og ammunisjon (A-materiell) til Saudi-Arabia. I 2017 stanset regjeringen Solberg, som et føre-var-tiltak, lisenser for A-materiell til De forente arabiske emirater (FAE) og strammet til praksisen for lisenser for B-materiell. Disse medlemmer viser til at det ikke er mulig å eksportere A-materiell til FAE i dag, og at terskelen for å avslå søknader om B-materiell er meget lav. Dette bekrefter inntrykket om at dagens praksis er streng. Disse medlemmer viser videre til at det ikke foreligger informasjon om at forsvarsmateriell fra Norge er avledet til bruk i Jemen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti vil peika på at sluttbrukarerklæringar skal sikra at norske strategiske varer ikkje hamnar på avvegar. Noreg krev imidlertid ikkje sluttbrukarerklæring frå allierte. Desse medlemene meiner at manglande sluttbrukarerklæring frå allierte utgjer eit hol i kontrollregimet og ein uakseptabel risiko for at våpen kjem i hendene på krigførande partar og/eller statar som systematisk undertrykker eigne innbyggarar.

Desse medlemene viser til at Noreg sin største handelspartnar, USA, ikkje er omfatta av sluttbrukarerklæring. Sidan Saudi-Arabia er blant dei største mottakarane av amerikansk våpeneksport, er det ein reell fare for at norsk forsvarsmateriell selt til USA vert vidareeksportert til Saudi-Arabia. Desse medlemene meiner at regjeringa bør gje Stortinget ein garanti mot ein slik praksis ved å inkludera sluttbrukarerklæring i dei pågåande forhandlingane om ein våpenhandelsavtale mellom Noreg og USA.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vil fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setta ned eit breitt samansett offentleg utval som skal gjera ein heilskapleg gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, både regelverket og den forvaltningsmessige sida, for å sikra reell og etterprøvbar etterleving av Stortingets 1959-vedtak og 1997-presisering og av internasjonale forpliktingar. I tillegg skal utvalet vurdera om det er behov for fleire presiseringar, i tråd med norske folkerettslege, humanitærrettslege og menneskerettslege forpliktingar.»

«Stortinget ber regjeringa gje Stortinget ein garanti for at det ikkje skal eksporterast forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til landa som deltar i krigføring i Jemen, på bakgrunn av føre-var-prinsippet om å unngå at norske varer bidreg til brot på folkeretten.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti vil fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om at krav om sluttbrukardokumentasjon vert praksis ved all eksport av forsvarsmateriell, også til NATO-land og nære allierte.»

«Stortinget ber om at sluttbrukardokumentasjon vert integrert i den nye våpenavtalen som vert forhandla fram med USA.»