Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 26. oktober 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 31. oktober 2022 kom det inn fire innspill til komiteen.

Komiteen mener en god og inkluderende skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheten til å utvikle seg, tilegne seg kunnskap og danne relasjoner. Komiteen mener dette skal gjelde for skoler som er drevet både av det offentlige og av det private.

Komiteen viser til at friskoleloven/privatskolelova ble endret i 2015 og i 2022 av to ulike flertall på Stortinget. Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Loven gjelder for private skoler med rett til statstilskudd og setter rammer for skolenes etablering.

Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er et forbud mot å ta ut utbytte fra slike skoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens regjering har et tydelig mål om å styrke skolen, slik at alle elever får en god utdanning som forbereder dem på voksenlivet. Gjennom Hurdalsplattformen, endringene som har kommet i privatskolelova og prioriteringene i budsjettet setter regjeringen en tydelig retning i skolepolitikken der fellesskolen styrkes.

Disse medlemmer mener kunnskap og utdanning er noe av det viktigste å satse på for å sikre stor sosial mobilitet, små forskjeller og et samfunn med høy tillit. Det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de tar del i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet. Derfor mener disse medlemmer at fellesskolen er en unik arena hvor alle barn og unge kan møtes for å oppleve mestring og skape brede faglige og kulturelle elevfellesskap. Dette fremmer læring, evne til dialog, respekt og toleranse.

Disse medlemmer viser til at privatskolelova tydelig sier at statstilskuddet og skolepengene i sin helhet skal komme elevene til gode. Det er derfor svært alvorlig når offentlige tilskudd eller skolepenger ikke blir brukt på rett måte. Tilsyn og kontroll gjennomføres, og eventuelle brudd på loven må få konsekvenser.

Disse medlemmer har merket seg med bekymring økningen i antall private skoler som kom under regjeringen Solberg, og at deler av denne veksten har kommet gjennom kjeder som eier flere skoler. Stortinget har allerede gjort endringer i privatskolelova som reduserer godkjenningsgrunnlaget for nye privatskoler. Disse medlemmer mener kommuner og fylker er best skikket til å bestemme sin egen skolestruktur. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har varslet at de vil styrke lokale folkevalgtes innflytelse over godkjenningen av nye privatskoler og utvidelser ved eksisterende skoler.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Utdanningsforbundet i saken. De stiller seg positivt til et regelverk som ikke gir rom for utbytte, og at alle midlene skal komme eleven til gode. I uttalelsen poengterer Utdanningsforbundet at misbruk av offentlige midler vil svekke både den offentlige skolen og de private skolene. De skriver:

«Vi slutter oss til målsettingen om at den økonomiske kontrollen over offentlig finansierte privatskoler bør forbedres. Misbruk av offentlige midler til private skoler vil svekke kvaliteten på tilbudet elevene får på disse skolene, og svekker legitimiteten til de private skolene.»

Disse medlemmer mener at en gjennomgang av kommersielle aktører i velferden er nødvendig. Derfor ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige i budsjettenigheten for 2022 om å nedsette et utvalg som skal jobbe med akkurat dette. Utvalget har begynt sitt arbeid, og disse medlemmer mener at det vil være svært hensiktsmessig å la dem gjøre dette arbeidet ferdig før endringer gjøres.

Disse medlemmer mener at utvalgets forslag vil være et godt grunnlag for en videre debatt og gi et godt kunnskapsgrunnlaget før man gjør eventuelle vedtak. En risiko med å ta stilling til et så komplekst spørsmål som dette gjennom behandlingen av et representantforslag i Stortinget er at forslag kan få utilsiktede konsekvenser. For å eksemplifisere dette viser disse medlemmer til at det i representantforslagets punkt 1 foreslås at privatskoler skal kunne beholde og omgjøre alt overskudd til egenkapital. Det vil være en svekkelse av dagens regelverk og ikke en retning Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å være med på.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at privatskolelova og universitets- og høyskoleloven regulerer statlige tilskudd til private skoler og private høyskoler. Private skoler eller høyskoler som mottar statstilskudd, har etter loven ikke adgang til å ta ut utbytte.

Disse medlemmer viser til at en god skolegang er noe av det viktigste for både barna, foreldrene og samfunnet som helhet. Alle elever fortjener en best mulig utdanning som passer for den enkelte. Da er det viktig med et mangfold av skoler for å sikre dette. Friskolene ivaretar retten for elever og foreldre til å velge en alternativ skole som dekker deres behov. Videre har friskolene bidratt med mange nyskapende og innovative skoler, som igjen kan stimulere og inspirere andre skoler til videre utvikling. Disse medlemmer vil videre påpeke at mange friskoler har satset på å utvikle en mer praksisrettet utdanning med effektive opplæringstilbud for bedriftsmarkedet. Disse medlemmer synes det er synd at regjeringen har begrenset denne adgangen gjennom nylige lovendringer, jf. Prop. 98 L (2021–2022) og Innst. 404 L (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at friskoler utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å utdanne studenter med kompetanse som samfunnet og arbeidslivet trenger, og de bidrar til verdiskapingen som skal til for å opprettholde velferdsstaten. Særlig de private fag- og høyskolene har gått foran og utviklet gode former for samarbeid med arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke at det er kapitalkrevende og risikofylt å satse på privat skoledrift innenfor utdanningssektoren. Ønsker man at private skoler skal bidra med å utvikle faglig gode og markedsrettede utdanningsinstitusjoner, må rammebetingelsene ligge til rette for dette og være mest mulig forutsigbare over tid. Disse medlemmer vil påpeke at eksisterende lovverk stiller strenge og klare krav og legger til rette for seriøse aktører som ønsker å drive skolevirksomhet av høy kvalitet. Systemet er slik at det gjennomføres tilsyn og kontroll som vil avsløre hvis aktører beriker seg på statstilskudd i strid med regelverket.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha klare regler som sikrer at elevene og studentene får en utdanning av god kvalitet, og som sikrer at skattebetalernes penger brukes forsvarlig. Disse medlemmer vil advare mot å sette for mange byråkratiske krav og reguleringer for private skoler. Kreative krefter som ser mulighetene og ikke minst behovene i utdannings- og arbeidsmarkedet, bør snarere oppmuntres til å skape ulike utdanningstilbud. Da må ikke det offentlige legge unødvendige hindringer i veien for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at man ved endringene i friskoleloven i 2015 fikk en presisering av utbytteforbudet slik at dette ble styrket i lovteksten. Denne lovendringen medførte også nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 fastsatte egne retningslinjer for friskolenes handel med nærstående selskaper og en vurdering av hva som er å regne som markedspris. Disse medlemmer mener at dagens rammeverk rammer inn friskolesektoren på en god måte.

Disse medlemmer fremhever at dagens friskolelov forbyr enhver form for åpent eller skjult utbytte, jf. § 6-3, og at det derfor ikke er nødvendig å utrede forslag om nye organisasjonsformer. Disse medlemmer viser videre til at friskoleloven1 gir vertskommunene og vertsfylket rett til å uttale seg før etablering av friskoletilbud. Etter § 2-1 gis det ikke godkjenning dersom etableringen gir negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Disse medlemmer mener at dagens regelverk gir en fornuftig balanse mellom hensyn til vertskommune og vertsfylke og muligheten til å skape alternativer for barn og familier som ønsker et annet tilbud enn det den offentlige skolen gir, og synes det er bekymringsfullt at regjeringen har varslet at den vil endre dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at venstresiden nok en gang setter struktur foran barns og familiers mulighet til å velge hva som er best for dem.

Disse medlemmer vil peke på at ved godkjenning av friskoler fastsettes et maksimalt elevtall for å gjøre det forutsigbart for kommuner og fylkeskommuner å dimensjonere skoletilbudet. Disse medlemmer understreker at en omgjøringsadgang vil svekke forutsigbarheten og rettssikkerheten både for friskolene og for elevene som går i friskoler.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot alle forslagene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at private skoler eller høyskoler som mottar statstilskudd, ikke har adgang til å hente ut fortjeneste. Til tross for dette har det blitt avdekket flere tilfeller av private skoler som har hentet ut midler som ikke har kommet elevene til gode slik skolene er pålagt gjennom privatskolelova. Det er fellesskapets midler som har gått til tilskudd til privatskolene, som har blitt brukt på tilsyn og runder i rettsvesenet og til sist blitt brukt i et forlik. Dermed bruker det offentlige store summer på at man tillater kommersielle å drive skoler.

Disse medlemmer mener at en lang rekke eksempler også viser at myndighetene ikke klarer å håndheve profittforbudet i praksis, og at et forbud mot profitt og utbytte ikke er tilstrekkelig så lenge man tillater selskaper med et kommersielt motiv å drive skoler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer slik at skoler som skal få statsstøtte, må ha en ikke-kommersiell formålsparagraf.»

«Stortinget ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer for å drive private skoler, som tilrettelegger godt for ideell virksomhet og samtidig sikrer allment offentlig innsyn i bruken av offentlige midler.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at kommunene og fylkeskommunene får økt myndighet over skolestrukturen, slik at hensynet til det offentlige skoletilbudet ivaretas ved oppretting og utvidelse av private skoletilbud.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket for private skoler for å sikre at intensjonen om at all statsstøtte skal komme elevene og studentene til gode, ivaretas bedre enn i dag. En slik gjennomgang skal ha som mål å redusere kontrollbehovet, innføre strengere sanksjoner for regelbrudd samt å hindre at videresalg av skoler og høyskoler med statsstøtte kan gjøre det mulig å hente ut privat profitt fra skoledrift.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer et regelverk som gir privatskoler meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som klargjør at forbudet mot å overføre verdier til skolens eiere også gjelder ved salg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som stiller krav om at privatskoler må være selveiende og ikke kan være del av et konsern.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at skolens styremedlemmer ikke kan sitte i styret til selskaper som driver handel med skolen, for å motvirke handel med nærstående selskaper og hindre mulighet til å profittere på skoledriften, etter modell fra Danmark.»

1. Loven endret 15. juni 2022 navn til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)