Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Endringar i havenergilova (utlysing og tildeling av areal)

Dette dokument

Til Stortinget

1. Samandrag

1.1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Departementet foreslår i proposisjonen endringar i lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova). Lovforslaget gjeld prosessen fram mot søknad om tildeling av konsesjon for produksjonsanlegg innanfor eit område som er opna for utvikling av fornybar energiproduksjon til havs. Dei foreslegne endringane gir departementet heimel til å lyse ut og invitere til konkurranse om tildeling av område som er opna etter havenergilova § 2-2.

Departementet foreslår at det som hovudregel skal haldast ein konkurranse om areal for fornybar energiproduksjon. Departementet legg opp til at ein konkurranse om areal normalt vil gjennomførast som auksjon. Departementet foreslår vidare at departementet kan bestemme at eit område skal tildelast på grunnlag av andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår, og at departementet då kan fastsette storleiken på vederlaget. Lovforslaget seier også at departementet, i særlege tilfelle, kan tildele eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det er gitt føresetnader for dette i kap. 6.

Lovforslaget handlar også om at ved ei tildeling av areal må søkarar ha tilfredsstillande teknisk kompetanse og finansiell styrke og oppfylle relevante krav til helse, miljø og sikkerheit. Det er vidare forslag om at departementet kan krevje at aktørane som vil delta i ein konkurranse om tildeling av areal, skal prekvalifiserast før deltakinga. Ved utlysing kan departementet også sette andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.

Lovforslaget har vore på høyring. Det er gjort grundig greie for høyringssvara i proposisjonen.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvensar

Forslaget vil innebere ei tydeleg og meir detaljert regulering av prosessen for tildeling av areal og påfølgande konsesjon i område som er opna for fornybar energiproduksjon til havs. Departementet skriv i proposisjonen at dette vil bidra til klarare og meir føreseielege reglar for aktørane som vil søke om konsesjon, og for andre som vil bli påverka og følger prosessen for tildeling av konsesjon. Forslaget gjer det mellom anna rettsleg klarare kva kriterium som kan bli sett for ei prekvalifisering. Forslaget gir også heimel til å tildele område gjennom auksjon eller på grunnlag av kvalitative kriterium.

Dersom eit område blir tildelt ved auksjon, vil staten få inntekter som reflekterer verdien av området som blir tildelt for fornybar energiproduksjon til havs. Dersom tildelinga skjer på ein annan måte enn ved auksjon, vil det vere opp til departementet å fastsette storleiken på vederlaget. Eit vederlag kan til dømes vere ei årleg arealavgift som skal gå til staten. Det er for tidleg å fastslå kor store kostnader dette kan medføre for aktøren som blir tildelt areal.

Lovforslaget vil føre med seg auka administrative kostnader i samband med utarbeiding av tildelingsmodell, utlysing og tildeling av areal. Dette er oppgåver som allereie ligg hos energistyresmaktene i dag. Kostnadene til sakshandsaming m.m. blir dekte innanfor energistyresmaktene sine budsjett.

2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, leiaren Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, frå Høgre, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, frå Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, frå Raudt, Sofie Marhaug, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at havvind var eit sentralt tema i stortingsmeldinga «Energi til arbeid» og regjeringa Støre si tilleggsmelding, som Stortinget behandla tidligare i år.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Raudt, viser til at den framveksande havvindmarknaden er stor og kan bety mykje for norsk økonomi og kraftproduksjon ved samfunnsøkonomisk lønsam utbygging av havvind i Noreg. Fleirtalet støttar at det er behov for endringar i havenergilova. Det vil sikre heimel til å lyse ut og invitere til konkurranse om tildeling av område som er opna etter havenergilova. Endringane vil innebere ei tydeleg og meir detaljert regulering av prosessen for tildeling av areal og påfølgande konsesjon i område som er opna for fornybar energiproduksjon til havs. Fleirtalet vil likevel framheve at unntaksbestemminga i lova er viktig, og meiner ho kan bidra til raskare realisering av den politiske målsettinga om å elektrifisere petroleumssektoren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng vise til Stortingets vedtak 706 (2021–2022):

«Stortinget ber om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter.»

Disse medlemmer mener oppfølgingen av dette vedtaket er avgjørende for en forsvarlig samfunnsøkonomisk lønnsom havvindsatsing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til unntaksbestemmelsen i loven om å kunne direkte tildele areal i særlige tilfeller, og legger til grunn at denne må forstås slik at regjeringen kan direkte tildele havvindkonsesjoner til lisenspartnere innen eksisterende utvinningstillatelser, der kraftproduksjon fra havvind direkte eller indirekte skal benyttes til elektrifisering av petroleumsinnretninger. Unntakspraksis må baseres på åpne, objektive og etterprøvbare kriterier. Hensyn til miljø og sameksistens med fiskeri og annen næringsvirksomhet skal også i slike tilfeller vektlegges tungt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener dette vil legge til rette for at petroleumsindustrien selv tar større ansvar for å kutte egne utslipp, og reduserer behovet for kraft fra land. Dersom sokkelen skal elektrifiseres i størst mulig grad med havvind, bør det legges til rette for at dette kan gjøres raskt av forsyningshensyn. Rettighetshaverne på sokkelen kan da selv få anledning til å gjennomføre elektrifiseringen i samarbeid med sine partnere og underleverandører, også i kombinasjon der man har kraft-fra-land-løsning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å sikre tilrettelegging for bruk av havvind til å elektrifisere norsk sokkel. Dette må skje på en slik måte at hensyn til miljø og sameksistens med eksisterende marine næringer som fiskeri ivaretas. Flertallet peker på at Olje- og energidepartementet har revidert «Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD)». Det presiseres nå eksplisitt i veiledningen at rettighetshaverne i forbindelse med PUD/PAD for nye utbyggingsprosjekter skal vurdere alle relevante tiltak for å redusere CO2-utslippene, for eksempel havvind, samt at delelektrifisering gjennom mobile vindturbiner skal vurderes dersom det er et egnet tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at en utbygging av havvind må være samfunnsøkonomisk lønnsom. Disse medlemmer vil fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft og skattlegge havvind likt som annen kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre det må utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for havvind som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden og fiske og fremkommelighet på havet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er essensielt med grundige miljøkartlegginger i forkant av åpning av et område for å unngå unødvendige naturinngrep og konflikter med fiskerinæringen. I 2012 kom den strategiske konsekvensutredningen for havvind. Den viste at det er store kunnskapshull når det gjelder fugl og marint liv. Siden da er det gjort for lite for å tette kunnskapshullene. Raskere prosesser forutsetter at myndighetene tar ansvar og får på plass myndighetsstyrte forskningsprosjekter for å tette kunnskapshullene i aktuelle havvindområder. Kravet til kunnskapsgrunnlaget under konsesjonsbehandlingene må skjerpes betydelig. Disse medlemmer mener likevel det er et viktig prinsipp at selskaper som skal delta i konkurranse om havvindtillatelser, tilfredsstiller krav til miljø, bærekraft og fiskeri.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er avgjørende at norsk havvind utvikles på en bærekraftig måte fra starten. Prosjektene må bygges med strenge krav om å ivareta miljø, natur og biologisk mangfold, samt med lavest mulig klima- og materialavtrykk, i hele livsløpet til havvindanlegget. For å få til dette trengs innovasjon og konkurranse om å levere de beste løsningene. Disse medlemmer mener derfor de første havvindprosjektene bør utlyses med kvalitative kriterier.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil åpne for at områder i særlige tilfeller kan tildeles etter søknad, uten utlysning og konkurranse. Disse medlemmer mener det er viktig å ha rom for å tildele områder innenfor et område direkte til selskaper for å få fortgang i elektrifiseringen av petroleumssektoren. Disse medlemmer understreker at det for disse tildelingene må gjelde samme strenge regler om innvirkning på miljø, fiskeri og bærekraft.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere krav til Enviromental, social and corporate governance (ESG)-rapportering som kriterier for forhåndskvalifikasjon i forskrift etter havenergilova om vilkår for tildeling av område.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virkningen på miljø, fiskeri og bærekraft skal vektlegges i konkurransekriteriene, i forskrift etter havenergilova om vilkår for tildeling av område.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som får rettigheter etter havenergilova i et område, har eller må knytte til seg kompetanse på miljø, fiskeri og bærekraft.»

Medlemen i komiteen frå Raudt er mot å opne for å bygge ut vindkraft til havs. Denne medlemen meiner at føre-var-prinsippet må ligge til grunn når vi forvaltar våre felles naturressursar. Vidare syner denne medlemen til det vedtekne målet om å verne 30 pst. av havområda på jorda innan 2030.

Dersom det likevel er eit fleirtal for å bygge ut havvind, meiner denne medlemen at det skal skje under strenge vilkår og etter kvalitative kriterium som sikrar klimavennlege, norske arbeidsplassar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak 737 av 10. juni 2022 i forbindelse med behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 11 (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.»

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2022–2023) fra Olje- og energidepartementet og omtalen av vedtak 737 av 10. juni 2022. Her framgår det at departementet anser vedtaket som fulgt opp. Begrunnelsen er som følger:

«Vurderinger av fordeler og ulemper av utbyggingene er en sentral del av konsesjonsbehandlingen. Gjennom konsesjonsbehandlingen og eventuelle avbøtende tiltak, vil hensyn til naturpåvirkning bli ivaretatt.»

Disse medlemmer understreker at Stortingets vedtak ikke bare innebærer at hensynet til naturpåvirkning skal bli ivaretatt, men at utbygging og drift av havvindparker skal ha «vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge», og at «[u]tbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortingets vedtak 737 uttrykkelig slår fast at ambisjonene for naturhensyn ved utbygging av havvind skal være langt høyere enn det som har vært vanlig i norsk energiutbygging til nå. Formuleringen reflekterer det både FNs klimapanel IPCC og FNs naturpanel IPBES slår fast: at ytterligere ødeleggelse av natur ikke er forenlig med verken klima- eller miljømål. Skal disse perspektivene ivaretas, er det helt avgjørende at konsesjonsprosessene legger den faktiske ordlyden i vedtaket til grunn for konsesjonsprosess og drift av utbyggingene.

Disse medlemmer vil påpeke at departementets henvisning til vanlige rutiner i konsesjonsprosessen som tilstrekkelig for å ivareta Stortingets vedtak 737 er direkte i strid med vedtakets intensjon og ordlyd. De energiutbygginger som til nå er gjennomført på grunnlag av departementets oppfatning av hva som er tilstrekkelige naturhensyn ved fornybar energiproduksjon, har som kjent ikke sikret «svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid». Det er derfor Stortingets vedtak 737 av 10. juni 2022 eksplisitt slår fast at havvindutbygging skal ha «vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge».

Disse medlemmer anser derfor at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp, og vil påpeke det sterkt uheldige i at departementet aktivt ignorerer et banebrytende naturvernvedtak som Stortinget har fattet. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bekreftelse på at vedtakets faktiske innhold blir fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at både Norwea og Energi Norge i sine innspill til endringer i havenergiloven fraråder en rent prisbasert auksjonsmodell ved de første tildelingene. Flere høringsinstanser påpekte det samme da regjeringen sendte lovforslaget på høring. De fleste anbefaler at kvalitative kriterier legges helt eller delvis til grunn ved tildelinger, også i Sørlige Nordsjø II. Kvalitative kriterier kan gi norsk leverandørindustri mulighet til å videreutvikle sine konkurransefortrinn og dermed øke leverandørbedriftenes mulighet til å lykkes i et internasjonalt marked. Kvalitative kriterier kan også gi leverandørbedrifter anledning til å konkurrere på høyere natur- og miljøforpliktelser enn det som til nå har vært vanlig, for eksempel mål om null naturtap i samsvar med Stortingets vedtak 737, som noen leverandører er klare på at de ønsker å gjøre. En ren prisbasert auksjonsmodell vil, etter disse medlemmers vurdering, svekke muligheten for å bruke auksjonene til å styrke hensyn til natur og miljø, norsk leverandørindustri og muligheter for god sameksistens.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Ny § 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Utlysing og tildeling av areal

Eitt eller fleire område innanfor eit område som er opna etter § 2-2, skal som hovudregel lysast ut og tildelast gjennom konkurranse, der verknad på natur og berekraft skal vere avgjerande element. Departementet kan likevel tildele eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det kan bli kravd vederlag for tildelinga.

Ved utlysinga skal departementet avgjere om tildelinga av eit område skal skje ved auksjon ved ei vurdering av søkarane på grunnlag av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår eller ved ein kombinasjon. Ved tildeling på ein annan måte enn ved auksjon fastset departementet storleiken på det eventuelle vederlaget.

Ved tildeling av areal må søkarar ha tilfredsstillande teknisk og biologisk kompetanse og finansiell styrke, og oppfylle relevante krav til helse, miljø, berekraft og sikkerheit. Departementet kan krevje at aktørane som vil delta i ein konkurranse om tildeling av areal, skal prekvalifiserast før deltakinga. Ved utlysing kan departementet også sette andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.

Den som får tildelt eit område, får ein tidsavgrensa einerett til å gjennomføre ei prosjektspesifikk konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon etter § 3-1 for produksjonsanlegg innanfor området.

Departementet kan gi forskrift om vilkår for tildeling av område etter denne paragrafen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ved utlysingen skal departementet avgjøre om tildelingen av et område skal skje ved auksjon, ved en vurdering av søkerne på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende vilkår eller ved en kombinasjon. Dette medlem mener det er viktig at prosjekter innen fornybar energi til havs må gi positiv samfunnsnytte og best mulig utvikling av norsk industri. Dette medlem peker derfor på at ved tildeling ved auksjon bør departementet fastsette øvre og/eller nedre grenseverdier for størrelsen på budene, slik at norsk leverandørindustri på ikke-diskriminerende vis får en reell mulighet til å delta i utviklingen av havvind fra starten av. Ved to eller flere like vinnende bud mener dette medlem at dette bør avgjøres til fordel for det bud som har størst samfunnsøkonomisk effekt.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at virkningen på miljø, fiskeri og bærekraft skal vektlegges i konkurransekriteriene, i forskrift etter havenergilova om vilkår for tildeling av område.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som får rettigheter etter havenergilova i et område, har eller må knytte til seg kompetanse på miljø, fiskeri og bærekraft.

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen om å inkludere krav til Enviromental, social and corporate governance (ESG) rapportering som kriterier for forhåndskvalifikasjon i forskrift etter havenergilova om vilkår for tildeling av område.

Forslag 4

Ny § 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Utlysing og tildeling av areal

Eitt eller fleire område innanfor eit område som er opna etter § 2-2, skal som hovudregel lysast ut og tildelast gjennom konkurranse, der verknad på natur og berekraft skal vere avgjerande element. Departementet kan likevel tildele eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det kan bli kravd vederlag for tildelinga.

Ved utlysinga skal departementet avgjere om tildelinga av eit område skal skje ved auksjon ved ei vurdering av søkarane på grunnlag av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår eller ved ein kombinasjon. Ved tildeling på ein annan måte enn ved auksjon fastset departementet storleiken på det eventuelle vederlaget.

Ved tildeling av areal må søkarar ha tilfredsstillande teknisk og biologisk kompetanse og finansiell styrke og oppfylle relevante krav til helse, miljø, berekraft og sikkerheit. Departementet kan krevje at aktørane som vil delta i ein konkurranse om tildeling av areal, skal prekvalifiserast før deltakinga. Ved utlysing kan departementet også sette andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.

Den som får tildelt eit område, får ein tidsavgrensa einerett til å gjennomføre ei prosjektspesifikk konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon etter § 3-1 for produksjonsanlegg innanfor området.

Departementet kan gi forskrift om vilkår for tildeling av område etter denne paragrafen.

4. Tilråding frå komiteen

Tilrådinga frå komiteen vert fremja av medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak til lov

om endringar i havenergilova (utlysing og tildeling av areal)

I

I lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs skal ny § 2-3 lyde:

§ 2-3 Utlysing og tildeling av areal

Eitt eller fleire område innanfor eit område som er opna etter § 2-2, skal som hovudregel lysast ut og tildelast gjennom konkurranse. Departementet kan i særlege tilfelle tildele eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det kan bli kravd vederlag for tildelinga.

Ved utlysinga skal departementet avgjere om tildelinga av eit område skal skje ved auksjon, ved ei vurdering av søkarane på grunnlag av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår eller ved ein kombinasjon. Ved tildeling på ein annan måte enn ved auksjon, fastset departementet storleiken på det eventuelle vederlaget.

Ved tildeling av areal må søkarar ha tilfredsstillande teknisk kompetanse og finansiell styrke, og oppfylle relevante krav til helse, miljø og sikkerheit. Departementet kan krevje at aktørane som vil delta i ein konkurranse om tildeling av areal skal prekvalifiserast før deltakinga. Ved utlysing kan departementet også sette andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.

Den som får tildelt eit område får ein tidsavgrensa einerett til å gjennomføre ei prosjektspesifikk konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon etter § 3-1 for produksjonsanlegg innanfor området.

Departementet kan gi forskrift om vilkår for tildeling av område etter denne paragrafen.

II

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 24. november 2022

Marianne Sivertsen Næss

Ove Trellevik

leiar

ordførar