Utkast til innstilling
ble oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til uttalelse i
tråd med presidentskapets beslutning 8. november 2022. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen har gitt følgende uttalelse i brev til
presidentskapet av 22. november 2022:
«Kontroll-
og konstitusjonskomiteen viser til utkast til innstilling fra Stortingets
presidentskap om endringer i lov om Norges nasjonale institusjon
for menneskerettigheter, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd
for Stortinget og om Dokument 8:7 L (2022–2023) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å
gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon.
Komiteen har følgende
merknader:
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til sine respektive partiers merknader i presidentskapets behandling.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre stiller
seg bak Stortingets presidentskaps innstilling om endringer i loven
om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og EOS-kontrolloven,
men med noen bemerkninger.
Disse medlemmer
viser til at NIM i sitt høringsinnspill har tatt til orde for at
det lovreguleres at en av NIMs oppgaver er å fremme ratifikasjon
av menneskerettighetsinstrumenter. Disse medlemmer merker seg at
bakgrunnen for dette innspillet er at underkomiteen som har vurdert
NIMs A-status, har fremmet anbefalinger til hvordan NIM enda bedre
kan ivareta Paris-prinsippene. En viktig anbefaling de fremmer og
gjentar, er at det bør fremgå uttrykkelig av NIM-loven at NIM har
som oppgave å fremme ratifikasjon av nye menneskerettskonvensjoner,
dette formulerer de som følger:
’3. Encouraging
ratification or accession to international human rights instruments
The enabling law
of the NNHRI is silent on the ratification or accession to international
human rights instruments. The SCA acknowledges that the NNHRI is interpreting
its mandate broadly and that it undertakes this role in practice.
The SCA emphasizes
that encouraging the ratification of, or accession to international
human rights instruments, and the effective implementation of international
human rights instruments to which the state is a party, is a key
function of an NHRI. The Paris Principles further prescribe that
NHRIs should promote and encourage the harmonization of national
legislation, regulations and practices with these instruments. The SCA
considers it important that these duties form an integral part of
the enabling legislation of an NHRI. In fulfilling this function,
the NHRI is encouraged to undertake activities which may include
the following:
a) Monitoring developments
in international human rights law;
b) Promoting State
participation in advocacy for and the drafting of international
human rights instruments;
c) Conducting assessments
of domestic compliance with and reporting on international human
rights obligations, for example, through annual and special reports
and participation in the Universal Periodic Review process.
The SCA reiterates
its previous recommendation that the NNHRI advocate for amendments
to its enabling legislation to provide the NNHRI with an explicit mandate
to encourage ratification or accession to international human rights
instruments.
The SCA refers to
Paris Principles A.3 (b) and A.3 (c) and to its General Observation
1.3 on 'Encouraging the ratification or accession to international
human rights instruments'.’
Disse medlemmer
støtter presidentskapets vurdering og begrunnelse av at det ikke
er nødvendig å eksplisitt ta inn dette i lovteksten. Samtidig er
det for disse medlemmer viktig å være tydelig på at alle de ovenfor refererte
aktivitetene klart er omfattet av NIMs mandat.
Disse medlemmer
støtter at det gjøres endringer i ny § 18 b annet ledd i EOS-loven
som medfører at rettighetene som nevnt i personvernforordningen
artikkel 12-22 og 34 ikke får anvendelse for behandling av personopplysninger
som ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet. Disse medlemmer stiller
imidlertid spørsmålstegn ved den ene begrunnelsen som brukes. Det
anføres at EOS-utvalget har ’særlig høy bevissthet knyttet […] til å
ivareta den registrertes interesser’ fordi de fører ’kontroll med
behandlingen av personopplysninger i de hemmelige tjenestene’. Disse
medlemmer mener ikke det kan legges til grunn at arbeidsoppgavenes
natur nødvendigvis medfører høy bevissthet. Den enkeltes bevissthet
omkring ivaretakelse av registrertes interesser er viktig og bør
fremmes, men kan like fullt variere mellom individer og individets
personlige og profesjonelle omstendigheter. I sum mener disse medlemmer
at dette er et for subjektivt kriterium til at det kan begrunne
at rettighetene som nevnt i personvernforordningen artikkel 12-22
og 34 ikke får anvendelse for behandling av personopplysninger som
ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.
Disse medlemmer
viser til merknaden fra presidentskapets mindretall ved femte visepresident
Ingrid Fiskaa, som tar til orde for at ordlyden i forsvarsombudsloven
§ 4 endres i samsvar med Harberg-utvalgets opprinnelige forslag
og derfor støtter forslaget fremsatt i Dokument 8:7 L (2022–2023).
Disse medlemmer støtter mindretallets merknad og forslag.
Disse medlemmer
registrerer at presidentskapets flertall vil nedfelle i selve loven
at Forsvarets ombudsnemnd bør være tilbakeholden med å be om sikkerhetsgradert
informasjon med mindre det er helt nødvendig. Disse medlemmer mener
ikke presidentskapets foreslåtte formulering av § 4 ivaretar denne
intensjonen på en god måte. Presidentskapets flertall legger ikke frem
noen sammenheng mellom Ombudsnemndas funksjon på den ene siden og
graderingsnivået KONFIDENSIELT på den andre, og det blir ikke underbygd hvordan
opplysninger som er relevante for Stortingets kontroll og personellets
rettigheter avgrenser seg til et gitt graderingsnivå. Disse medlemmer
mener at tilbakeholdenheten Forsvarets ombudsnemnd må utvise ligger nedfelt
i tilliten Stortinget har gitt den som sitt kontrollorgan, Ombudsnemndas
formål som er definert i lov og i forarbeidene til denne lov.
Disse medlemmer
vil videre vise til kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige
merknad i Innst. 417 S (2021–2022), om at det er kontrolløren, og
ikke den kontrollerte, som må definere hva man i sitt oppdrag trenger
innsyn i, jf. Dokument 21 (2020–2021). Siden Forsvaret selv avgjør
graderingsnivå på dokumenter og opplysninger Forsvaret eier, vil
enhver avgrensning i Ombudsnemndas innsynsrett som baserer seg på
graderingsnivå stride mot dette prinsipp. Disse medlemmer kan derfor
ikke støtte at Forsvaret selv skal vurdere Ombudsnemndas forespørsler
om dokumenter eller opplysninger som er gradert høyere enn KONFIDENSIELT.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og
Fremskrittspartiet, mener presidentskapets innstilling er i tråd
med intensjonen i komiteens merknader i behandlingen av Innberetning fra
Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2021, jf. Innst. 417 S
(2021–2022). Flertallet viser til at den foreslåtte utvidelsen av
Forsvarsombudets innsynsrett i større grad vil bidra til å gi nemnda
tilgang til den informasjon som er nødvendig for at de kan utføre
sine oppgaver etter loven. Flertallet viser også til presidentskapets
merknad om at
‘[d]et forutsettes
at Stortinget orienteres dersom nemnda møter utfordringer knyttet
til å få tilgang til informasjon som er nødvendig for at nemnda
skal kunne ivareta sine oppgaver.’»