Sammendrag

Gunnlovsframlegg 12:19 (2019–2020), frå Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen og Emilie Enger Mehl gjeld endring i § 120 a.

Forslagsstillarane viser til Stortinget si behandling av Innst. 261 S (2019–2020), jf. Dokument 12:39 (2015–2016). Ved Stortinget si behandling oppnådde ikkje framlegget om grunnlovfesting av at Noreg skal ha si eiga pengeeining, det nødvendige talet røyster for å bli vedteke.

Noregs grunnlov er den nest eldste i verda som har vore gjeldande utan avbrot. I Novembergrunnlova av 1814 vart penge- og myntstellet grunnlovfest i paragraf 110. Denne paragrafen lydde: «Norge beholder sin egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke Indretninger ved Lov bestemmes». Med denne føresegna skulle Noreg sikrast eit sjølvstendig pengestell òg under personalunionen med Sverige. Paragrafen stod slik fram til 1911, då han vart endra for å grunnlovfesta Statens Reservefond.

Stortinget vedtok 17. april 1875 Lov om Pengevæsenet, der § 1 (Pengeenheten og dens gullinnhold) fyrste ledd fyrste punktum lydde: «Grundlaget for Rigets Myntsystem er Guld og Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre». Noreg endra med dette eining frå spesidalar og skilling til kroner og øre. I dag er pengeeininga i Noreg lovfest i sentralbanklova § 1-9.

Noregs Bank vart skipa ved lovsanksjon i Stortinget 14. juni 1816. Stortinget vedtok i Noregs Bank sitt 200-årsjubileum atter å grunnlovfesta sentralbanken. Grunnlova § 120 a slår no fast at «Noregs Bank er sentralbanken i landet».

Forslagsstillarane viser til Grunnlova § 1 fyrste punktum:

«Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.»

Det å ha ei eiga pengeeining er eitt av kjenneteikna ved ein sjølvstendig nasjon. Forslagsstillarane meiner difor Grunnlova bør innehalda føresegner om at Noreg skal ha si eiga pengeeining. Forslagstillarane meiner at Noreg har hatt god nytte av å ha si eiga pengeeining og vil vera tent med å halde på si eiga pengeeining i framtida for å ha full sjølvråderett over penge- og myntsystemet og kunna bruka det som nasjonalt styringsverkemiddel i økonomiske kriser.

Det er nærliggjande å grunnlovfesta ei føresegn om at Noreg skal ha si eiga pengeeining, saman med grunnlovsføresegna om sentralbanken. Forslagsstillarane gjer difor framlegg om at grunnlovfesting av at Noreg skal ha si eiga pengeeining, blir teke inn i §120 a som nytt andre, eventuelt tredje ledd. Forslagsstillarane framset òg eit alternativ med framlegg om plassering i ny §120 b.

Forslagsstillarane ser det som grunnleggjande for ein suveren stat å ha råderett over sitt eige penge- og myntstell og tek til orde for å gje pengestellet konstitusjonelt vern ved å grunnlovfesta at Noreg skal ha si eiga pengeeining. Sentralbanklova § 1-9 fortel kva denne pengeeininga er.

Forslagsstillarane fremmer følgjande forslag:

«Alternativ 1:

§ 120 a nytt andre ledd skal lyda:

Noreg skal ha si eiga pengeeining.

–

Norge skal ha sin egen pengeenhet.

Alternativ 2:

Ny § 120 b skal lyda:

Noreg skal ha si eiga pengeeining.

–

Norge skal ha sin egen pengeenhet.

Alternativ 3:

§ 120 a nytt tredje ledd skal lyda:

Noreg skal ha si eiga pengeeining.

–

Norge skal ha sin egen pengeenhet.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Grunnlovsforslag 12:19 (2019–2020) om endring i § 120 a hvor det foreslås at Norge skal ha sin egen pengeenhet. Bestemmelsen foreslås plassert i Grunnloven § 120 a, alternativt § 120 b.

Komiteen merker seg at tilsvarende forslag ble fremsatt i Dokument 12:39 (2015–2016) og Dokument 12:27 (2011–2012), men oppnådde ikke det tilstrekkelige grunnlovsmessige flertall ved Stortingets behandling henholdsvis 14. mai 2020 og 24. mai 2016.

Komiteen viser til at Norges pengeenhet i dag er lovfestet i sentralbankloven § 1-9, og ikke i Grunnloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er av den oppfatning at staten i dag har full selvråderett over penge- og myntsystemet, og at en grunnlovfesting ikke vil bidra til å styrke selvråderetten.

Flertallet viser videre til Stortingets behandling av tilsvarende forslag i de to forrige stortingssesjonene, der flertallet viser til at det kan forekomme økonomiske forhold som tilsier at storting, regjering og Norges Bank bør ha mulighet til å handle raskt for å sikre nasjonens interesser, og at en grunnlovfesting slik det her er foreslått, kan gjøre handlingsrommet mindre og forsinke nødvendige grep fra de ovennevnte aktører.

Flertallet deler denne vurderingen og anbefaler på dette grunnlaget at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslaget begrunnes med at i Novembergrunnloven av 1814 var penge- og myntstellet grunnlovfestet i en egen § 110:

«Norge beholder sin egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke Indretninger ved Lov bestemmes».

Paragrafen sto fram til 1911. Formålet med bestemmelsen var å sikre et selvstendig pengestell i personalunionen med Sverige.

Disse medlemmer viser til Grunnloven § 1 om at Kongeriket Norge er et fritt, uavhengig og udelelig rike. Det å ha en pengeenhet er ett av kjennetegnene på en selvstendig nasjon og bør ha sin egen grunnlovsbestemmelse.

Disse medlemmer understreker at Norge har hatt god nytte av sin egen pengeenhet, blant annet fordi en egen valuta som har fått svinge fritt i markedet, har dempet konjunkturenes virkning på arbeidsledigheten. Norge vil være tjent med å holde på sin egen pengeenhet i framtida for å ha full sjølråderett over penge- og myntsystemet og kunne bruke det som nasjonalt styringsvirkemiddel i økonomiske kriser. Dette gjelder særlig fordi norsk økonomi er svært råvaredrevet sammenliknet med andre europeiske økonomier, slik at ulempen ved å gå inn i en pengeunion med andre europeiske land vil være særlig store.

Disse medlemmer vil også trekke fram at en grunnlovfesting av at Norge skal ha sin egen pengeenhet framhever at det norske folk verdsetter den norske krona som en del av vår nasjonale identitet

Disse medlemmer anbefaler at alternativ 1 bifalles, slik at § 120 nytt andre ledd skal lyde:

Noreg skal ha si eiga pengeeining.

–

Norge skal ha sin egen pengeenhet.