Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser
til Grunnlovsforslag 12:19 (2019–2020) om endring i § 120 a hvor
det foreslås at Norge skal ha sin egen pengeenhet. Bestemmelsen
foreslås plassert i Grunnloven § 120 a, alternativt § 120 b.
Komiteen merker seg at tilsvarende
forslag ble fremsatt i Dokument 12:39 (2015–2016) og Dokument 12:27
(2011–2012), men oppnådde ikke det tilstrekkelige grunnlovsmessige
flertall ved Stortingets behandling henholdsvis 14. mai 2020 og
24. mai 2016.
Komiteen viser til at Norges
pengeenhet i dag er lovfestet i sentralbankloven § 1-9, og ikke
i Grunnloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
er av den oppfatning at staten i dag har full selvråderett over
penge- og myntsystemet, og at en grunnlovfesting ikke vil bidra
til å styrke selvråderetten.
Flertallet viser videre til
Stortingets behandling av tilsvarende forslag i de to forrige stortingssesjonene, der
flertallet viser til at det kan forekomme økonomiske forhold som
tilsier at storting, regjering og Norges Bank bør ha mulighet til
å handle raskt for å sikre nasjonens interesser, og at en grunnlovfesting
slik det her er foreslått, kan gjøre handlingsrommet mindre og forsinke nødvendige
grep fra de ovennevnte aktører.
Flertallet deler denne vurderingen
og anbefaler på dette grunnlaget at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at forslaget begrunnes med at i Novembergrunnloven av 1814 var
penge- og myntstellet grunnlovfestet i en egen § 110:
«Norge beholder sin
egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke Indretninger ved
Lov bestemmes».
Paragrafen sto fram
til 1911. Formålet med bestemmelsen var å sikre et selvstendig pengestell
i personalunionen med Sverige.
Disse medlemmer viser til Grunnloven
§ 1 om at Kongeriket Norge er et fritt, uavhengig og udelelig rike.
Det å ha en pengeenhet er ett av kjennetegnene på en selvstendig
nasjon og bør ha sin egen grunnlovsbestemmelse.
Disse medlemmer understreker
at Norge har hatt god nytte av sin egen pengeenhet, blant annet
fordi en egen valuta som har fått svinge fritt i markedet, har dempet
konjunkturenes virkning på arbeidsledigheten. Norge vil være tjent
med å holde på sin egen pengeenhet i framtida for å ha full sjølråderett
over penge- og myntsystemet og kunne bruke det som nasjonalt styringsvirkemiddel
i økonomiske kriser. Dette gjelder særlig fordi norsk økonomi er
svært råvaredrevet sammenliknet med andre europeiske økonomier,
slik at ulempen ved å gå inn i en pengeunion med andre europeiske
land vil være særlig store.
Disse medlemmer vil også trekke
fram at en grunnlovfesting av at Norge skal ha sin egen pengeenhet
framhever at det norske folk verdsetter den norske krona som en
del av vår nasjonale identitet
Disse medlemmer anbefaler at
alternativ 1 bifalles, slik at § 120 nytt andre ledd skal lyde:
Noreg
skal ha si eiga pengeeining.
–
Norge skal ha sin
egen pengeenhet.