2.1 Komiteens merknader til Prop. 22 S (2022–2023) fra Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og viser til at det foreslås mindre justeringer på enkelte poster. Komiteen har merket seg at på kap. 1412 Meteorologisk institutt økes bevilgningen med 15,4 mill. kroner, som skyldes manglende betalinger fra Avinor AS for levering av flyværtjenester i 2021 og 2022. Bevilgningen foreslås dekket ved overføring fra Samferdselsdepartementet kap. 1310. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1420 post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning med 56,9 mill. kroner mot tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten. Bevilgningsendringen skyldes lavere utbetalinger til tilskuddsordningen Klimasats. Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 4481 Salg av klimakvoter. Økningen i anslåtte inntekter fra salg av klimakvoter skyldes oppdaterte ansvar for kvotepris og valutakurs.

Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene.

2.2 Komiteens merknader til Prop. 26 S (2022–2023) kap. 2440 og 5440 fra Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til proposisjonens kap. 2440 og 5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda, hvor det gjøres endringer. Anslaget for kap. 2440, post 30 Investeringar er økt med 1 000 mill. kroner, til 28 000 mill. kroner. Komiteenhar merket seg at dette i hovedsak kommer av høyere utbyggingsinvesteringer for flere utbygginger som Johan Castberg, Oseberg, Snorre og Gullfaks, samt høyere driftsinvesteringer enn ventet på flere felt og anlegg. Årsaken til økningen er delvis på grunn av lavere produksjonsboring på Draugen, Kvitebjørn, Åsgard og Visund. Bevilgning på kap. 5440, 24.1 Driftsinntekter er foreslått økt med 231 400 mill. kroner, til 662 900 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at dette i hovedsak kommer av økte olje- og gasspriser. Prisen på gass er økt fra 7,6 kroner/Sm³ til 13,3 kroner/Sm³ i forhold til tidligere anslag, mens prisen på olje er økt fra 885 NOK/fat til 1 014 NOK/fat. Anslaget for kap. 5440 post 24.2 Driftsutgifter er økt med 32 200 mill. kroner, til 73 100 mill. kroner. Komiteen har merket seg at dette i hovedsak kommer av økte utgifter til kjøp av tredjeparts gass som følge av høyere gasspriser og tredjeparts gassvolum. Produksjonskostnadene økte også som følge av høyere kraftkostnader og økte CO₂-kvotepriser. Anslag for kap. 5440 post 24.3 Leite- og feltutviklingsutgifter er økt med 300 mill. kroner, til 2 000 mill. kroner.

Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene.

2.3 Komiteens merknader til Prop. 27 S (2022–2023) fra Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og viser til at det foreslås mindre justeringer på enkelte poster. Komiteen har merket seg at kap. 1820 post 22 Flaum og skredførebygging reduseres med 100 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at bevilgningene under posten er bundet opp i planlagte og igangsatte prosjekter og inngåtte kontrakter, men store deler av utbetalingene vil forfalle i et senere budsjettår. Komiteen har merket seg at det foreslås å redusere stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, kap. 1820 post 75 med 1,6 mrd. kroner. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2022 og priser per medio oktober 20222 er bevilgningsbehovet anslått til 33,2 mrd. kroner i 2022. Anslaget er usikkert. Det blir derfor foreslått å redusere bevilgningen med 1,6 mrd. kroner.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at strømprisene lenge har vært på rekordnivå. For mange er strømregningen nær tålegrensen, både for husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer vil vise til Innst. 2 S (2022–2023) fra finanskomiteen, som ble behandlet i Stortinget 1. desember 2022.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at det er behov for en langt større innsats for flom- og skredforebygging, ikke minst grunnet klimaendringene. Dette medlem mener klimatilpasning har blitt nedprioritert over tid, og frykter konsekvensene av denne nedprioriteringen.

Dette medlem viser til komiteens behandling av Prop. 11 L (2022–2023) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget strømstønad), der en enstemmig komité ber om å få ryddet opp i to av strømstønadslovens hull:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming fra nærvarmeanlegg, kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger innen utgangen av 2022.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.»

Dette medlem merker seg at vedtakene kan få budsjettmessige konsekvenser. Videre understreker dette medlem at strømstøtten ikke er Rødts foretrukne løsning for å få bukt med de høye strømprisene. Når det likevel er et stort flertall for denne ordningen, er det viktig å sørge for at støtten gjelder for alle husholdninger i tråd med lovgivernes intensjon. En gruppe som fortsatt ikke er omfattet av denne, er husholdninger tilkoblet mindre, private strømnett, ofte omtalt som «grendenett». På svar på skriftlig spørsmål (5. desember 2022) om regjeringen vurderer å inkludere denne gruppen når det utbetales strømstøtte, konkluderer statsråden med følgende:

«Å inkludere grendenett som ikke er å anse som nettselskaper i strømstønadsordningen slik den er i dag, vurderer jeg på nåværende tidspunkt ikke å være tilstrekkelig formålstjenlig.»

Dette medlem mener dette er et byråkratisk svar på en høyst reell problemstilling som burde løses snarest dersom strømstøtten er den foretrukne, vedvarende løsningen på de høye strømprisene for husholdningene.