Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til foreliggende forslag om at det vedtas et
forbud mot eksport av varer og tjenester som kan brukes av det iranske regimet
til overvåking og avlytting. Komiteen viser til at Norge
har sluttet opp om og gjennomført FNs og EUs sanksjoner mot Iran,
som inkluderer varelister med utstyr som kan benyttes til intern
undertrykkelse. Komiteen viser
til at Iran-forskriften inneholder restriksjoner på eksport av varer,
teknologi og tjenester som kan brukes til overvåking av opposisjonelle
i Iran.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at det etter forskriftens § 2 punkt 5 er
«forbudt å selge,
levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, utstyr
som kan brukes til intern undertrykkelse».
Komiteen merker
seg at det er flere varer og tjenester som krever forhåndsgodkjenning
hos Utenriksdepartementet før eksport, og at utenriksministeren
i et brev til komiteen skriver:
«Dersom departementet
vurderer at det er rimeleg grunn til å fastslå at utstyr, teknologi
eller programvare kan nyttast til overvaking eller avlytting av
til dømes opposisjonelle i Iran, vil ein ikkje få tillating til
eksport etter Iran-forskrifta.»
Komiteen merker seg at regjeringen
mener at en egen sanksjonsbestemmelse med et eksplisitt forbud er overflødig. Komiteener
i likhet med forslagsstiller svært bekymret over utviklingen i Iran
og mener det er naturlig og nødvendig at norsk eksport til Iran
underlegges et strengt regelverk og kontrollregime.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, er dypt bekymret for situasjonen
for opposisjonelle i Iran og for de flere tusen demonstrantene som den
siste tiden har deltatt i fredelige protester over hele landet.
Flere har blitt henrettet etter summariske rettssaker etter deltakelse
i demonstrasjonene, og svært mange er fengslet og utsatt for vold.
Dette er uakseptabelt. Iranske myndigheters håndtering av både demonstrantene
og demonstrasjonene er et grovt brudd på iranernes demokratiske
rett til å delta i fredelige politiske markeringer. Dette flertallet mener
det er avgjørende at det internasjonale samfunnet fortsetter å fordømme
det iranske regimet og det iranske regimets maktapparat og støtter
opp om de kraftige sanksjonene som er innført mot Iran.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at det er avgjørende
at det internasjonale samfunnet støtter opp om den svært strenge
eksportkontrollen for varer til Iran som praktiseres av Norge, som
forbyr
«å selge, levere,
overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, utstyr som kan
brukes til intern undertrykkelse [...] uansett om disse har norsk
opprinnelse eller ikke, til iranske personer, enheter eller organer eller
til bruk i Iran.» (§ 2 i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran).
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillerens vurdering
av at det iranske regimet bedriver utstrakt overvåking som et ledd
i undertrykkelsen av opposisjonelle. Dette flertallet viser til utenriksministerens
vurdering av forslaget, hvor det påpekes at det er de multilaterale,
globale og tvingende sanksjonene vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller
andre tiltak med bred internasjonal oppslutning, som har størst
effekt overfor Iran. Dette
flertallet mener det er viktig at Norge bidrar til å opprettholde
internasjonal oppslutning om sanksjoner rettet mot det iranske regimet,
for å hjelpe det iranske folket og deres rett til å demonstrere
fredelig.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg utanriksministeren
sin uttale i saka. Regjeringa argumenterer der mot ein sanksjonsregel
med eit eksplisitt forbod slik det blir føreslått i representantforslaget,
dels fordi det då må vedtakast som eit eige norsk forbod. Desse medlemene ser
poenget med at sanksjonar med brei internasjonal oppslutning har
størst effekt, men meiner det ikkje er eit tungtvegande argument
at Noreg tradisjonelt berre gjennomfører multilaterale sanksjonsregime. Desse medlemene viser
til at teletenester utgjer ei betydeleg eksportnæring for Noreg,
og at norske styresmakter såleis har eit særskilt ansvar for å tette
hol i det internasjonale sanksjonsregimet.
Desse medlemene erkjenner at
Noreg allereie fører ein streng eksportkontroll. Likevel er det
ikkje eit forbod mot slik eksport som det her er tale om. Iran-forskriftas
§ 2 punkt 5 om forbod mot sal, levering, overføring og eksport av
utstyr som kan brukast til intern undertrykking, gjeld berre varer
som er oppførte i vedlegg B i forskrifta. Dette er ei liste er over
våpen og våpenteknologi, og ikkje overvakings- og avlyttingsutstyr.
Desse
medlemene peikar vidare på at situasjonen i Iran er svært
alvorleg, og at tydelege reaksjonar frå norske styresmakter er naudsynt
og viktig. Alle kritiske ytringar mot regimet i Iran blir observerte
gjennom ei systematisk overvaking, og opposisjonelle blir utsett
for brutal vald frå regimet si side. Eit klart forbod, utan atterhald
og moglegheiter for unntak, mot eksport av varer, teknologi og tenester
som kan nyttast til overvaking og avlytting, vil gje eit viktig
politisk signal. Det vil også kunne gjere det vanskelegare for regimet
å utøve den strenge kontrollen med innbyggarane og med familiane og
kontaktane deira i andre land.
Desse medlemene viser til følgjande
utsegn i utanriksministeren sitt svarbrev til representantforslaget:
«Regjeringa kan såleis
ikkje med heimel i sanksjonslova aleine vedta eit særnorsk forbod
mot eksport av varer, teknologi og tenester som kan nyttast til
overvaking av opposisjonelle i Iran. Eit særnorsk eksportforbod
må i så tilfelle vedtakast gjennom ei særlov.»
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med eit forslag til ei
særlov om forbod mot eksport av varer, teknologi og tenester som
kan nyttast til overvaking og avlytting av opposisjonelle i Iran.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til PSTs nasjonale
trusselvurdering (NTV), der det fastslås at
«enkelte land er
villige til å gå langt for å tie i hjel politiske motstandere som
oppholder seg i Norge»,
og at det iranske
regimet er blant de som bruker sine etterretningstjenester til å
kartlegge og overvåke personer i Norge. Videre fastslås det at målet
er at politiske motstandere ikke skal føle seg trygge nok til å
ytre seg offentlig, og at flere land bruker sine offisielle representasjoner
i Norge som plattform for spionasje mot flyktninger.
Disse medlemmene mener at det,
i lys av protestene etter drapet på Jina Amini i Iran og internasjonalt
og det iranske regimets forsøk på å kvele disse protestene med vold
og trusler, er viktig å hindre at det iranske regimet kan true borgere
i Norge til stillhet ved å misbruke sin offisielle representasjon.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer forslag om
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tiltak for å hindre
at det iranske regimet bruker sin offisielle representasjon i Norge
til å overvåke og true borgere i Norge til stillhet:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis med tiltak
for å hindre overvåking og trusler mot borgere i Norge fra det iranske
regimet.»