Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og leiaren
Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
frå Framstegspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar
Moxnes, frå Venstre, Guri Melby, og frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til Representantforslag 69 S (2022–2023) om
å stanse eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksvarer til
Qatar.
Komiteen merkar seg at det
er utstrekte brot på menneskerettane i Qatar, og at mange gjestearbeidarar mista
livet under bygginga av stadiona til fotball-VM i 2022. Komiteen meiner
det er avgjerande at det internasjonale samfunnet utøver press på
styresmaktene i Qatar for å betre situasjonen og trygge demokrati
og menneskerettar i landet.
Komiteen viser til at eksport
av norske våpen og anna forsvarsmateriell skal skje på grunnlag
av eit strengt eksportkontrollregime. Komiteen merkar seg at våpeneksporten
til Qatar har auka monaleg dei siste åra, og at Qatar var det landet
Noreg eksporterte nest mest til i 2021.
Komiteen viser til statsrådens
vurdering av representantforslaget, der det blir peika på at søknadar
om lisens for våpeneksport blir avslått dersom det er openberr fare
for at det aktuelle militære utstyret kan bli brukt til intern undertrykking,
til å krenke menneskerettane eller til å begå alvorlege brot på
internasjonal humanitærrett.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at dagens norske eksportkontrollregelverk er strengt og
tydelig, og samtidig gir norsk forsvarsindustri helt nødvendig forutsigbarhet. Disse medlemmer viser
til at regelverket bygger på Stortingets 1959-vedtak, 1967-vedtak
og 1997-vedtak. I tillegg er det viktig at retningslinjene gir åpenhet
om de vurderinger og hensyn som gjelder. Det praktiseres en streng
«føre-var-linje» innenfor rammen av eksportkontrollregelverket og
relevante retningslinjer.
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om å gi lisens til eksport av norsk forsvarsmateriell
i alle saker er gjenstand for grundige, løpende vurderinger i Utenriksdepartementet. Disse medlemmer understreker
at det til enhver tid er regjeringens ansvar å vurdere hvilke konsekvenser
disse vurderingene får, og om det gis eksportlisens i det enkelte
tilfelle.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at Solberg-regjeringen ved flere anledninger strammet inn praktiseringen
av eksportkontrollregelverket, jf. Meld. St. 35 (2020–2021):
«Det utvises særlig
årvåkenhet og en «føre-var» tilnærming når det gjelder eksport av
forsvarsmateriell til land som har militært engasjement i Jemen.
I 2017 besluttet Utenriksdepartementet å suspendere gyldige lisenser
for A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater.
Suspensjonen gjelder fortsatt, og nye eksportlisenser av A-materiell
til landet vil ikke bli innvilget. Også terskelen for å avslå lisenser
for B-materiell og flerbruksvarer til militær bruk til land som
deltar i militære operasjoner i Jemen, er svært lav. Beslutningen
er et uttrykk for en streng «føre var»-linje fra norsk side. Når
det gjelder Saudi-Arabia, står Norge i en annen situasjon enn mange
andre land fordi eksport av våpen og ammunisjon til landet aldri
har blitt godkjent. I 2018 besluttet Utenriksdepartementet at det heller
ikke skal gis nye lisenser for eksport av B-materiell eller flerbruksvarer
for militær bruk til Saudi-Arabia.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti deler
forslagsstillernes bekymring for menneskerettighetssituasjonen i
Qatar. Disse medlemmer anser
videre at utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til regjeringens
eksportkontrollmelding er den best egnede anledningen til å foreslå
endringer eller andre tiltak knyttet til regjeringens håndhevelse
av prinsippene for eksport av forsvarsmateriell, hvis sentrale vedtak er
Stortingets vedtak av 1959, 1967 og 1997. I denne forbindelse viser disse medlemmer til
forslagene fremmet i innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om
Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2021, eksportkontroll og
internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, jf. Innst. 24 S (2022–2023).
Her ble det foreslått at Stortinget skulle be regjeringen
«setta
ned eit breitt samansett offentleg utval som skal gjera ein heilskapleg
gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, både regelverket
og den forvaltningsmessige sida, for å sikra reell og etterprøvbar etterleving
av Stortingets 1959-vedtak og 1997-presisering og av internasjonale
forpliktingar. I tillegg skal utvalet vurdera om det er behov for
fleire presiseringar, i tråd med norske folkerettslege, humanitærrettslege
og menneskerettslege forpliktingar.»
og videre
at
«Stortinget
ber regjeringa gje Stortinget ein garanti for at det ikkje skal
eksporterast forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til landa som
deltar i krigføring i Jemen, på bakgrunn av føre-var-prinsippet
om å unngå at norske varer bidreg til brot på folkeretten.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norge i sin våpeneksportpolitikk
må skue ut over hva hvert våpensystem konkret kan bli brukt til,
og også se hen til signaleffekten av den samlede, norske eksporten
til hvert enkelt land.
Disse medlemmer viser til at
Qatar står i en særstilling blant landene som regjeringen i dag
tillater eksport til. Som det framgår av Meld. St. 14 (2021–2022), økte
eksporten av forsvarsmateriell til Qatar med 910 millioner bare
i 2021, slik at Qatar har gått fra å ikke importere norsk forsvarsmateriell
til å bli Norges nest største kunde på bare 3 år. Økningen sammenfaller
med en generell, eksplosjonsartet vekst i norske investeringer og
økonomisk samkvem med Qatar.
Det autoritære regimet
i Qatar har videre investert store summer i å være vertskap for
fotball-VM og i prosessen fått økt internasjonal oppmerksomhet på
sine systematiske brudd på menneskerettighetene og grunnleggende
demokratiske rettigheter. Disse medlemmer vurderer det
slik at disse investeringene vil være en suksess for regimet hvis
ikke det kritiske søkelyset følges opp med håndgripelige konsekvenser,
og arrangementet tvert imot bare munner ut i økonomisk og militær
gevinst.
Disse medlemmer viser til at
Qatar deltok i krigen i Jemen inntil landet ble presset ut av koalisjonen
ledet av Saudi-Arabia i 2017, en krig som ifølge FN har krevd rundt
377 000 menneskeliv, og at Qatar fortsatt involverer seg i andre
konflikter i Midtøsten. Disse medlemmer viser
til at FNs våpenhandelsavtale (ATT) forplikter Norge til å vurdere
fremtidig risiko for at norskprodusert materiell kan bli brukt i
strid med Norges internasjonale forpliktelser.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en vurdering av menneskerettslige og
demokratiske forhold før nye tillatelser gis for eksport av A-materiell,
B-materiell og flerbruksvarer til Qatar.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart stanse utstedelse av nye eksporttillatelser
for A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer med Qatar som kjøper.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart stanse utførsel av A-materiell, B-materiell
og flerbruksvarer til Qatar som dekkes av eksisterende tillatelser.»