Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:9 S (2022–2023) om revidering av brukthandellova for å sikre god
sirkulærøkonomi. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 18. oktober 2022 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser
til at brukthandellova ikke er tilpasset den digitale utviklingen
i samfunnet eller endringene i brukthandelsmarkedet de siste årene,
hvor det har blitt utviklet nye salgskanaler og det er en økende
interesse for gjenbruk av varer.
Komiteen viser til at det primære
formålet med brukthandellova var å forebygge omsetning av stjålne eller
ulovlig mottatte gjenstander, og lette politiets arbeid med å oppspore
slike gjenstander, men at gjeldende regelverk i dag er for rigid.
Komiteen viser til tall fra
Circular Norway som viser at Norge ligger dårlig plassert på rangeringer
over overgangen til en sirkulær økonomi, og at det er behov for
endringer på en rekke områder for å akselerere utviklingen, bl.a.
i bruktmarkedet.
Komiteen mener derfor det er
behov for revidering av brukthandellova, og at det er viktig å redusere byråkratiske
barrierer for brukthandel for å sikre lønnsomhet for enkeltbedrifter,
omlegging til en sirkulær økonomi og bedre utnyttelse av ressursene
i samfunnet.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå endringer i brukthandellova som sikrer at
næringsdrivende opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge
brukthandel som del av sin forretningsløsning, og som legger til
rette for at næringsdrivende kan utvikle forretningsmodeller som
øker gjenbruk av produkter. Endringene bør blant annet omhandle
følgende forenklinger av lovverket:
-
Godkjenningsperioden
for å drive brukthandel utvides fra 1 år til minimum 3 år
-
Kravet om at gjenstander
skal oppbevares i 14 dager før de kan selges, for varer med verdi
under et gitt minimumsbeløp, oppheves
-
Kravene til listeføring
forenkles, særlig for klær, utstyr og andre varer med lav salgsverdi,
for eksempel ved å innføre unntak på varegruppenivå i lovens forskrift,
eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi
-
Krav om manuell listeføring,
særskilte løyvekrav og andre regler som skaper høyere administrative kostnader
for brukthandel enn for handel med nye produkter, oppheves.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne
i at dagens brukthandelregelverk ikke i stor nok grad er tilpasset
den digitale utviklingen i samfunnet eller endringene i brukthandelsmarkedet
de siste årene. Måten vi handler på har endret seg de siste årene, og
det har oppstått nye salgskanaler og økt interesse for gjenbruk
av varer. Brukthandel er viktig for å fremme utviklingen av nye
sirkulære forretningsmodeller. Disse medlemmer viser til at
næringsministeren allerede i desember 2021 varslet at departementet
ville gjenoppta arbeidet med å forenkle og forbedre brukthandellova,
for å legge til rette for en mer bærekraftig sirkulærøkonomi. Det
er et nødvendig arbeid som disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen er opptatt av at økonomien må innrettes til å bli mer
fornybar, sirkulær og bærekraftig. Økt gjenbruk gjennom brukthandel
er et bidrag i arbeidet med å omstille samfunnet i en mer bærekraftig
retning. Regjeringen har varslet at det vil bli presentert et oppdatert
regelverk for brukthandel i løpet av 2023, og i vedtatt statsbudsjett for
2023 er det derfor satt av 2 millioner kroner til utredningsarbeidet
i forbindelse med mulige regelverksendringsforslag knyttet til brukthandellova.
Disse medlemmer viser til at
forslag om oppheving av brukthandellova ble fremmet allerede i 2019, under
regjeringen Solberg. Dessverre ble ikke dette arbeidet fullført.
Høringsrunden i 2019 ga flere innspill fra aktører som var positive
til forslaget, men også høringsinstanser som var skeptiske til å
oppheve loven av hensyn til mulighet for tilsyn og kontroll for
å forebygge økonomisk kriminalitet. Alle høringssvar, samt ny og oppdatert
kunnskap, vil være viktige for den utredningsjobben som er nødvendig
før et nytt lovforslag kan fremmes.
Disse medlemmer forstår at
bransjen ønsker en rask endring av regelverket. En grundig utredningsprosess
vil bidra til målet om et oppdatert regelverk for brukthandel som
aktivt fremmer sirkulærøkonomi, samtidig som formålet i loven om
å forhindre heleri blir ivaretatt. Ikke bare skal vi være grundige,
men vi skal også jobbe raskt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at Norge
skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som
utnytter ressursene bedre. De senere år har det skjedd en utvikling
i folks handlemønstre. Flere ønsker å bruke brukte klær og gjenstander
om igjen, og digitale plattformer har gjort det enklere å omsette brukte
gjenstander. Der omsetningen av brukte gjenstander tidligere i hovedsak
gikk gjennom fysiske butikker, skjer dette nå i økende grad på nett
og oftere i privat regi. Det gjeldende brukthandelsregelverket ble
utformet med tanke på omsetning i fysiske butikker og utgjør i dag
til dels et hinder for å utvikle flere nye forretningsmodeller.
Disse medlemmer mener det er
viktig å fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling
og nye forretningsmodeller i næringslivet og i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener derfor
brukthandellova bør endres, slik at brukthandelsregelverket i større grad
bidrar til å legge til rette for sirkulærøkonomi, samtidig som det
sikres at endringene ikke bidrar til økt økonomisk kriminalitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener det er på høy tid å revidere brukthandellova. Disse medlemmer viser
til at alle aktører som har gitt innspill til denne saken, peker
på at dagens brukthandellov er et hinder for økt bruktomsetning.
Disse medlemmer viser til at
EUs handlingsplan for sirkulær økonomi har som mål at mengden husholdningsavfall
og husholdningslignende avfall fra næringslivet skal halveres innen
2030. Norge er langt unna å nå disse målene. Skal man lykkes, er
det avgjørende at myndighetene legger til rette for at det blir
enklere å tilby mer ombruk. I dag er brukthandellova en barriere
for oppstart og drift av ombruksbutikker.
Disse medlemmer har merket
seg at også Norsk Bilbransjeforbund viser forståelse for forslaget, men
deler deres bekymring for at en opphevelse av brukthandellova kan
føre til mer svart arbeid, skattesvindel og heleri i bilbransjen.
Men det er en vesensforskjell på bilbransjen og for eksempel tekstilbransjen, noe
dagens brukthandellov ikke tar tilstrekkelig hensyn til.
Disse medlemmer mener at brukthandellovas intensjon
om å hindre heleri og hvitvasking bør innrettes mot bransjer som
er spesielt utsatt for vinningskriminalitet, og ikke mot hele brukthandelfeltet.
Dagens lovtekst gjør at aktører som omsetter brukte tekstiler, omfattes
av krav om løyvesøknad for ansatte, protokoll og merking av varer,
og en karantenetid for varelager på 14 dager. Dette gjør at flere
handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer,
bearbeide dem og selge dem på nytt, dropper dette i møte med kostnadsdrivende
krav.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endring i brukthandellova § 1
slik at det uttrykkelig fremgår at formålet med loven er å fremje ombruk
og sirkulærøkonomi, og å førebyggje omsetning av stolne eller
ulovleg mottekne gjenstandar og å lette politiets arbeid med å oppspore
slike gjenstandar.»