Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Kenneth Engvoll Løland, Siv Mossleth og Ole André Myhrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til de to representantforslagene. Komiteen har besluttet å behandle forslagene i en felles innstilling. Komiteen viser videre til Olje- og energidepartementets svarbrev av 20. desember 2022 og 24. januar 2023. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede jobber med flere initiativer innen Enøk og lokal energiproduksjon, herunder utvidelse av plusskundeordningen, fjerning av barrierer mot lokal energiproduksjon, lovarbeid om krav til energikartlegging i store foretak (over 5 GWh) og krav til gjennomføring av kost–nytte-analyser for bruk av overskuddsvarme ved etablering av nye kraftverk, industrianlegg og energiproduksjonsanlegg og fjernvarme- og fjernkjøleanlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt (varmeeffekt) og datasenter med mer enn 2 MW samlet elektrisk effekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Energikommisjonens anbefalinger for en sterkere kraftbalanse frem mot 2030. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen kommer til å følge opp Energikommisjonens rapport med en konkret plan med klare måltall for ny kraftproduksjon og energieffektivisering frem til 2030. Disse medlemmer har forventninger om at temaene som berøres i representantforslagene, vil inngå i regjeringens plan i form av konkrete virkemidler for å nå planens målsettinger.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi i tråd med vedtak 21 (2022–2023) senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) hvor Stortinget samlet seg om 12 anmodningsvedtak for blant annet å utløse mer solenergi og gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til energieffektivisering med moden teknologi. Flertallet mener at regjeringen burde være kommet lenger med å implementere disse vedtakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3, som legger stor vekt på energieffektivisering og peker på et potensial opp mot 20 TWh. Kommisjonen peker på behovet for en koordinert innsats fra myndighetene, med mål og virkemidler skreddersydd for de ulike sektorene.

Disse medlemmer mener at det er behov for handling raskt, og raskere enn i dag. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon er konfliktfrie måter å skaffe mer energi på og er lavthengende frukter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge nylig har forpliktet seg til en internasjonal naturavtale med mål om å verne 30 pst. av naturen innen 2030. Arealendringer er en enorm trussel mot artsmangfold og naturen, både i Norge og globalt. Utbygging av kraft kan ha betydelige konsekvenser for lokal natur og lokalt miljø. Skal målet i naturavtalen nås, må naturhensyn ivaretas i alle politiske vedtak, også i energisaker.

Disse medlemmer mener at regjeringen må legge til rette for å utnytte mulighetene som ligger i lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg, men vil understreke at den mest natur- og klimavennlige energien er den vi ikke bruker. Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» (NOU 2023:3) viser at det er et enormt potensial i energisparing og -effektivitet, men at det haster å komme i gang. For at dette potensialet skal kunne utnyttes, er det avgjørende at energisparingstiltak med umiddelbar eller rask effekt er tilgjengelig for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Energikommisjonens rapport, hvor det fremgår at Norge bør sette seg mål om 20 TWh energieffektivisering innen 2030. Dette utgjør 1/3 av innsatsen for å styrke kraftbalansen innen 2030. 2/3 av innsatsen må ifølge rapporten komme i form av ny kraftproduksjon fra vind, vann og sol.

Disse medlemmer viser til at Høyre i vårsesjonen 2022 utarbeidet en alternativ energimelding og fremmet en rekke av tiltakene fra meldingen som forslag i Stortinget, herunder tiltak for å realisere mer solenergi, biogass, bergvarme og annen termisk energi og tiltak for mer energieffektivisering.

Disse medlemmer understreker at Høyre satte av midler i sitt alternative statsbudsjett for 2023 til energieffektivisering, og at Enova har ubrukte midler som kan tas i bruk til dette formålet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 25 S (2022–2023) og påpeker viktigheten av at regjeringen gjennomfører vedtatte tiltak snarest mulig for å øke sjansene for å lykkes med intensjonene bak forslagene fremmet i Dokument 8:57 (2022–2023) og Dokument 8:71 (2022–2023), og viser for øvrig til Dokument 8:64 S (2022–2023) og Dokument 8:79 S (2022–2023) med forslag til konkrete tiltak for å oppfylle naturavtalen, stanse nedbyggingen av natur og oppnå arealnøytralitet.

2.1 Tilrettelegging for mer solenergi

Komiteen vil påpeke at det kan ligge store muligheter i effektiv utnyttelse av solenergi, og viser til at det er bred enighet om at unødvendige regulatoriske og administrative barrierer for realisering av mer solenergi bør fjernes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at Norge allerede ligger et godt stykke bak andre land det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder utbygd solkraft. I 2021 utgjorde årlig solkraftproduksjon 1 promille av Norges totale kraftproduksjon, ifølge Solenergiklyngen. Dette kan endre seg raskt: Sverige har nesten tidoblet sin installerte kapasitet fra 2016 til 2020. I Norge doblet installert effekt seg i 2022, ifølge NVE.

Disse medlemmer viser til at en ny rapport fra Solenergiklyngen peker på at dersom hele potensialet for sol på bygg blir utnyttet, vil det tilsvare en årlig kraftproduksjon på ca. 66 TWh. Tas potensialet for utbygging av solkraftverk på allerede utbygd mark med, sier samme rapport at potensialet er 199 TWh.

Disse medlemmer viser til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3, som peker på at det er realistisk med en utbygging i størrelsesorden 5–10 TWh innen 2030.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om solcelleanlegg på offentlige bygg.»

«Stortinget fastsetter et mål om å ha installert solkraft tilsvarende produksjon av 10 TWh innen 2030 og ber regjeringen komme til Stortinget med en plan for å nå dette målet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023. Planen må gi et rammeverk for bakkemonterte solkraftverk og vise hvordan utbygging kan skje med få inngrep og lavt konfliktnivå.»

«Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordninger for solenergianlegg gjennom Enova til landbruk og mindre bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan kommunene gjennom plan- og bygningsloven kan pålegge lokale energiløsninger som solenergi og bergvarme i reguleringsplaner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 25 S (2022–2023), der flere partier fremmet flere forslag om en økt satsing på solenergi, deriblant å sette et måltall for installert solenergi innen 2030 på minimum 8 TWh, med delmål allerede for 2023 og en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målene.

Komiteens medlem fra Venstre viser også til Venstres forslag, i behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023), om å tidfeste krav til solenergi som hovedregel på både offentlig takareal og næringsbygg. Dette medlem mener solenergi har et stort potensial også i Norge, og at solenergi kan ha betydelige fordeler sammenlignet med andre former fornybar energi.

2.2 Støtteordninger, Enova og Bionova

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at Enova, Bionova og Klima- og energifondet spiller en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for økt bruk av ny teknologi og nye energiløsninger. En fornuftig innrettet støtte til dem som går foran og tar i bruk nye løsninger, kan bidra til at alle som kommer etter, får bedre og billigere alternativer å velge mellom. Flertallet vil understreke viktigheten av at midlene utnyttes mest mulig effektivt.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3. Kommisjonen mener at Enovas mandat må endres slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer. De mener videre at Enova må gjeninnføre og utvide støtte til energieffektivisering, også såkalt moden og velprøvd teknologi. Kommisjonen peker på et potensial for en energieffektivisering i bygg på 15–20 TWh innen 2030 sammenlignet med energibruken i 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at en rekke forslag vedtatt ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) ikke er fulgt opp av regjeringen, deriblant forslag om å vedta et tilleggsmandat for Enova.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat om å sørge for økt forsyningssikkerhet ved å bidra til vesentlig mer energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos husholdninger. Dette må gjøres gjennom støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i bruk av strøm fra nettet, for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. Det må gis støtte med samtidig utbetaling. Tilleggsmandatet til Enova må være på plass innen mars 2023.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget har vedtatt en rekke forslag for enøk, herunder en vurdering av endringer av Enovas mandat. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil følge opp disse vedtakene på en grundig og god måte, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med oppfølgingen, og disse medlemmer mener at disse forslagene må sees i sammenheng.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2023 la fram en plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Planen inkluderte en samlet virkemiddelpakke med nye og eksisterende virkemidler for å nå målet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil følge med på energibruken i bygg fremover, og NVE skal rapportere årlig på status og utviklingen i energibruk i bygg.

Disse medlemmer viser til at det i Representantforslag 8:71 S (2022–2023) pekes på at NVE i 2021 anslo at potensialet for lønnsom energieffektivisering i bygg var på 13 TWh. De lønnsomme tiltakene inkluderer tiltak på bygningskroppen, oppgradering av teknisk utstyr og energistyring. Disse medlemmer har merket seg at NVE ikke har vurdert hvor lang tid det vil ta å utløse dette potensialet, og at lønnsomhetsberegningene knyttet til noen av tiltakene på bygningskroppen ikke inkluderer hele tiltakskostnaden, men bare merkostnaden knyttet til energitiltaket. Det er usikkerhet rundt beregningene av energibruk i bygg, og NVE peker på manglende statistikk knyttet til energibruken i den norske bygningsmassen og at de vil jobbe videre med modellene for beregning av energibruk i bygg. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det vil være mest hensiktsmessig å styrke kunnskapsgrunnlaget før det eventuelt settes et strammere mål for energibruk i bygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for nye bygg som dokumenterer energibruk som er 50 pst. lavere enn krav i gjeldende forskrifter. Stortinget ber om at denne støtteordningen innføres så raskt som mulig og avvikles når krav til nesten nullenerginivå for nye bygg er innført.»

2.3 Plan- og bygningsloven

Komiteen vil vise til at plan- og bygningsloven har stor grad av fleksibilitet i bruk av reguleringsbestemmelser. Komiteen vil understreke viktigheten av effektive byggesaksprosesser gjennom forenkling av regelverk og digitale løsninger. Det bør være et mål å gjøre det enklest mulig å installere energieffektive løsninger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergianlegg på tak av blokkbebyggelse og næringsbygg og vurdere det samme for all annen bebyggelse hvor ikke særlige hensyn gjelder.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ser frem til regjeringens oppfølging av Vedtak 24 (2022–2023) om å vurdere å unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven og mener det haster med å følge opp vedtaket.

2.4 Endringer i bygningsdirektivet og byggteknisk forskrift

Komiteen viser til at krav til tekniske løsninger i det enkelte bygg, f.eks. konstruksjon, materialer, byggevarer og energikrav, stilles i byggteknisk forskrift. Komiteen vil understreke viktigheten av praktiske og kostnadseffektive krav og at disse må utformes og implementeres i dialog med byggebransjen og andre interessenter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» (NOU 2023:3), som påpeker at det er realistisk med en energieffektivisering i bygg på 15–20 TWh innen 2030 sammenlignet med energibruken i 2015.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om nesten nullenerginivå i byggeforskriftene og melde tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Disse medlemmer mener at det gjeldende nasjonale målet for energieffektivisering i bygg på 10 TWh er altfor lavt, og at det må på plass et mer ambisiøst mål på minst 15 TWh innen 2030 og et langsiktig mål om å halvere energiforbruket i bygg innen 2050. Det vil spare norsk natur for unødvendig kraftutbygging, kutte klimagassutslipp og skape mange nye arbeidsplasser.

2.5 Bergvarme

Komiteen viser til at mye tyder på at det er mye å hente i økt bruk av bergvarme, og at det er viktig med gode incentiver på området. Komiteen vil understreke at hvilken varmeløsning som er best egnet i et bygg, vil avhenge av flere faktorer, og at det er viktig å legge til rette for de mest kostnadseffektive løsningene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at man i Norge bruker nær halvparten av strømmen i bygg på oppvarming. Det er også dette strømforbruket som er mest variabelt, og som gjør at faren for effektunderskudd kan bli størst ved lave temperaturer. Det vil derfor ha store gevinster å erstatte dette forbruket med alternative energikilder. En potensiell slik kilde ligger rett under bena våre, nemlig bergvarme. Bergvarme er utslippsfritt og regulerbart, og i den skalaen som er aktuell i Norge, er den konfliktfri.

En rapport fra Asplan Viak har tidligere anslått at 33 TWh av landets strømforbruk kan erstattes av geotermisk varme, noe som tilsvarer nærmere en fjerdedel av dagens forbruk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at støtteandelen til bergvarmepumper reflekterer at dette er en svært energieffektiv teknologi og en stabil varmekilde som bidrar mest i energisystemet når behovet er størst.»

«Stortinget ber regjeringen skjerpe krav til energifleksibel oppvarming i byggteknisk forskrift og vurdere et krav om at energifleksible varmesystemer skal dekke minst 80 pst. av oppvarmingsbehovet for bygg over 500 m2.»

Videre fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønnefølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan og en virkemiddelpakke for installasjon av bergvarmepumper i alle bygg som har vannbåren varme og ikke er tilknyttet fjernvarme. Stortinget ber regjeringen om at denne planen presenteres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

2.6 Flytende biogass

Komiteen vil vise til statsrådens svarbrev til komiteen, der det poengteres at Enova legger «vekt på innovasjon som reduserer ressursbruk og kostnader, slik at biogass kan bli et billigere produkt å bruke». Komiteen slutter seg til at det er kostnadseffektiv klimapolitikk å støtte innovasjoner som bidrar til reduserte produksjonskostnader i fremtidige prosjekter. Komiteen mener at biogass har et betydelig potensial, og det er viktig at økt produksjon sikres ettersom etterspørselen stiger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Enovas investeringsprogram for biogass i dag har strenge krav til innovasjon, som i dag skaper risiko for produsentene og kan forhindre produksjon av biogass med metoder man vet fungerer. Det er viktig at Enova har gode støtteordninger for produksjon av biogass med metoder man vet fungerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at biler på biogass, som alternativ til elektriske biler, er mest nyttig for langtransport. I svarbrev av 24. januar 2023 viser statsråden til regjeringens behandling av Stortingets vedtak om obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger. Regjeringen har innført mulighet for fritak i byområder. Det er ikke det nødvendige incentivet for økt bruk av biogass framfor fossilt drivstoff.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et utvidet investeringsprogram for biogass gjennom Enova og/eller Bionova, med et tallfestet mål for økt produksjon.»

«Stortinget ber regjeringen lage en plan med virkemidler for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass. Planen må prioritere lengre, særlig trafikkerte veistrekninger.

«Stortinget ber regjeringen innføre takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, også utenfor byområder.»

2.7 Plan for energiøkonomisering

Komiteen vil understreke viktigheten av forutsigbar, trygg og rimelig energi til norske husholdninger og næringsliv. En plan for energiøkonomisering vil være en viktig faktor for å oppnå dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svar til komiteen til representantforslagene, hvor ble det varslet at NVE vil bes bidra med mer detaljert rapportering om status for arbeidet med energieffektivisering samt bidra med et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med energieffektivisering i ulike sektorer.

Disse medlemmer viser til at det pågår et lovarbeid om krav til energikartlegging i store foretak (over 5 GWh) som vil bli sendt til Stortinget før påske. Det vil også i lovproposisjonen bli fremmet forslag til endringer i energiloven knyttet til energieffektivisering. I lovproposisjonen vil det stilles krav til energikartlegging i store virksomheter utført av kvalifisert personell og krav om kost–nytte-analyser ved bruk av overskuddsvarme ved etablering av nye kraftverk, industrianlegg og energiproduksjonsanlegg og fjernvarme- og fjernkjøleanlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt (varmeeffekt) og datasenter med mer enn 2 MW samlet elektrisk effekt. Lovendringene skal gi hjemler for å stille krav om at foretak som etablerer energiintensive anlegg, gjennomfører kost–nytte-analyser av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme, krav til energikartlegging i store foretak og krav til måling og fakturering av varme.

Disse medlemmer mener at det i arbeidet med handlingsplanen kan vurderes å sette i gang et arbeid med å utrede et strengere krav til energiutnyttelse og -gjenvinning i utslippskonsesjoner.

Disse medlemmer viser til at det i representantforslagene foreslås å vurdere om det kan knyttes strengere krav til energiutnyttelse og -gjenvinning i utslippskonsesjoner, og at det foreslås å innføre et nasjonalt effektiviseringsløft for boliger, flerbolighus og yrkesbygg med en tiltaksperiode på 7 år, og videre at det foreslås å raskt innføre energistandarder for bygningskomponenter. Standarder må tilpasses ulike bygningstyper og samordnes med energimerke- og økonomiske støtte- og finansieringsordninger samt taksonomien for bærekraftig finans. Disse medlemmer viser til at disse forslagene allerede i stor grad er innført gjennom krav til minimumsnivå for energieffektivitet i TEK17 § 14-3. Kravene gjelder for nybygg og for arbeider i eksisterende bygg som er omfattet av plan- og bygningsloven, når det er relevant.

Disse medlemmer viser til at det i plan- og bygningsloven § 31-2 reguleres hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende bygg. Med tiltak menes arbeider som omfattes av byggesaksbestemmelsene. Det er kun relevante krav som gjelder. Med «relevante krav» menes for det første at kravene gjelder for den delen av bygget tiltaket omfatter. For det andre innebærer det at de tekniske kravene må ha en effekt i det konkrete tilfelle. For eksempel må oppfyllelse av energikrav føre til at bygget blir mer energieffektivt. Disse medlemmer viser til at EU-kravene i Økodesign- og byggevareforordningen også er relevante og legger føringer for handlingsrommet.

Disse medlemmer viser til at det i dag er krav om at alle bygg som selges eller leies ut, skal energimerkes. For yrkesbygg må dette gjøres av en ekspert. Det stilles også krav om regelmessig energivurdering av tekniske anlegg, noe som også medfører en oppfølgning av energibruken, gjeldende for yrkesbygg. Disse medlemmer viser til at det i de lovendringene som er varslet, skal gis hjemler fot å stille krav om at foretak som etablerer energiintensive anlegg, gjennomfører kost–nytte-analyser av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme, krav til energikartlegging i store foretak og krav til måling og fakturering av varme.

Disse medlemmer viser til at det i byer med et stort utvalg av lokaler til leie kan fungere at staten stiller energikrav i leiekontraktene. Ulempen er at leie av lokaler på mindre steder kan bli vanskelig, og at økningen i leiepris ikke vil stå i et fornuftig forhold til energibesparelse/miljøgevinst. Leie av kulturhistoriske eiendommer kan bli vanskeligere, fordi lokalene ofte ikke kan oppfylle et slikt energikrav. Det kan hindre fornuftig gjenbruk og at kulturhistorisk eiendom får ny bruk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3. Kommisjonen mener at det må

«utarbeides en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv og vise retning. I handlingsplanen skal det klargjøres hvordan energieffektivisering, lokal energiproduksjon, lokale varmekilder og forbrukerfleksibilitet kan bidra til en god forsyningssikkerhet for strøm».

Kommisjonen peker videre på en rekke punkter en slik handlingsplan må inneholde, og at ansvaret må ligge hos NVE. Det sistnevnte er i tråd med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023).

Disse medlemmer mener at dette, og alle Energikommisjonens anbefalinger, raskt må følges opp av regjeringen. Dette trenger ikke vente på en ny stortingsmelding og et arbeid som starter etter høringsfristen på Energikommisjonens rapport som starter i mai.

Disse medlemmer viser til Energikommisjonens grundige vurderinger og forslag til tiltak for energieffektivisering. Rapporten viser potensial for 15–20 TWh energieffektivisering i bygg sammenlignet med 2015, samt 1–5 TWh energieffektivisering i industrien. Dette vil ha mye å si for den norske kraftbalansen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om i løpet av våren 2023 å utarbeide en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv og vise retning. I handlingsplanen skal det klargjøres hvordan energieffektivisering, lokal energiproduksjon, lokale varmekilder og forbrukerfleksibilitet kan bidra til en god forsyningssikkerhet for strøm.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer i løpet av våren 2023.»

Komiteens medlemmer fra, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klar definisjon av energieffektive bygg i tråd med kravene i EUs taksonomi, slik at den norske bygg- og eiendomssektoren kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.»

«Stortinget ber regjeringen om å endre byggteknisk forskrift slik at den gir insentiv til å anvende varmepumper og andre energieffektive løsninger til oppvarming og solenergi for egenproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at det totale energiforbruket i bygg ikke skal overstige 69 TWh i 2030. Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett for 2023 legge fram en plan for hvordan regjeringen skal rapportere på målet.»

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp, måle og regelmessig rapportere om resultater innen energieffektivisering og energifleksibilitet i alle sektorer, ikke bare bygg.»

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en klar rolledeling mot andre virkemiddelaktører. Resultater og anbefaling om justering skal inngå som grunnlag for regelmessige redegjørelser for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen om å fremme lovforslag om krav til energikartlegging i store virksomheter (med energibruk over 5 GWh).»

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til både energieffektivisering og varmeutnyttelse i industrien.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hva som er nåværende potensialer for energieffektivisering i industrien, og hvilke konkrete barrierer som er til hinder for å utløse potensialene.»

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram forslag til endringer i energiloven med krav til utredning av lønnsomheten ved å utnytte overskuddsvarme i ny industrivirksomhet og datasenter for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å innføre krav om at nye industrietableringer som avgir overskuddsvarme over en gitt energimengde, må gjenvinne denne.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan knyttes strengere krav til energiutnyttelse og -gjenvinning i utslippskonsesjoner.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et nasjonalt energieffektiviseringsløft for boliger, flerbolighus og yrkesbygg med en tiltaksperiode på 7 år (til 2030).»

«Stortinget ber regjeringen om raskt å innføre energistandarder for bygningskomponenter. Standardene må tilpasses ulike bygningstyper og samordnes med energimerkeordninger og økonomiske støtte- og finansieringsordninger samt taksonomien for bærekraftig finans.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tydelige og etterprøvbare krav til energistandard i yrkesbygg, som blant annet inkluderer minimumskrav til komponenter og bygningsmessige løsninger ved trinnvis rehabilitering.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om energirevisjon av alle yrkesbygg med høyt energiforbruk eller som har energimerke E eller lavere.»

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til offentlige leietagere om at de kun kan leie kontorlokaler med energikarakter A og B.»

«Stortinget ber regjeringen sette et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten for offentlige bygg.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle markedsmekanismer som legger til rette for at energisystemet kan gjøre nytte av potensialet for fleksibel energibruk i bygg.»

«Stortinget ber regjeringen om å revidere energimerkeordningen for bygg slik at den kan fungere som et sterkt og målrettet virkemiddel for energieffektivisering av bygg.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre og utvide støtteordningene for energieffektivisering som Enova hadde for næringsbygg og boligbygg. Ordningene må omfatte tilskudd til modne og velprøvde energitiltak etter nærmere definerte kriterier.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tidsavgrenset investeringsstøtte eller lån hvor deler av lånet ettergis som tilskudd ved gjennomført enkelttiltak med høy energistandard i eneboliger og flerbolighus.»

«Stortinget ber regjeringen om å skjerpe energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2023 legge fram en stortingsmelding for Stortinget om oppfølgingen av Energikommisjonens anbefalinger om energieffektivisering og lokal energiproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til prosessen knyttet til EUs Klar for 55, RePowerEU og arbeidet med forsterkninger av energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet. Disse medlemmer legger til grunn at disse regelverkene implementeres i Norge så snart disse er vedtatt i EU.

Forrige kapittel
Neste kapittel