Forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen
etablere et utvidet investeringsprogram for biogass gjennom Enova
og/eller Bionova, med et tallfestet mål for økt produksjon.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen
lage en plan med virkemidler for etablering av et nasjonalt nettverk
av fyllestasjoner med flytende biogass. Planen må prioritere lengre,
særlig trafikkerte veistrekninger.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen
innføre takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy
på strekninger som er finansiert av bompenger, også utenfor byområder.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen
utrede krav om solcelleanlegg på offentlige bygg.
Forslag 6
Stortinget fastsetter
et mål om å ha installert solkraft tilsvarende produksjon av 10
TWh innen 2030 og ber regjeringen komme til Stortinget med en plan
for å nå dette målet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2023. Planen må gi et rammeverk for bakkemonterte solkraftverk
og vise hvordan utbygging kan skje med få inngrep og lavt konfliktnivå.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen
utvide tilskuddsordninger for solenergianlegg gjennom Enova til
landbruk og mindre bedrifter.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen
komme tilbake med en sak om hvordan kommunene gjennom plan- og bygningsloven
kan pålegge lokale energiløsninger som solenergi og bergvarme i
reguleringsplaner.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen
sørge for at støtteandelen til bergvarmepumper reflekterer at dette
er en svært energieffektiv teknologi og en stabil varmekilde som
bidrar mest i energisystemet når behovet er størst.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen
skjerpe krav til energifleksibel oppvarming i byggteknisk forskrift
og vurdere et krav om at energifleksible varmesystemer skal dekke minst
80 pst. av oppvarmingsbehovet for bygg over 500 m2.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen
om i løpet av våren 2023 å utarbeide en nasjonal handlingsplan for
energieffektivisering. Handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv
og vise retning. I handlingsplanen skal det klargjøres hvordan energieffektivisering,
lokal energiproduksjon, lokale varmekilder og forbrukerfleksibilitet kan
bidra til en god forsyningssikkerhet for strøm.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen
utarbeide en klar definisjon av energieffektive bygg i tråd med
kravene i EUs taksonomi, slik at den norske bygg- og eiendomssektoren
kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen
om å endre byggteknisk forskrift slik at den gir insentiv til å
anvende varmepumper og andre energieffektive løsninger til oppvarming og
solenergi for egenproduksjon.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen
innføre en støtteordning for nye bygg som dokumenterer energibruk
som er 50 pst. lavere enn krav i gjeldende forskrifter. Stortinget
ber om at denne støtteordningen innføres så raskt som mulig og avvikles
når krav til nesten nullenerginivå for nye bygg er innført.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen
fjerne søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergianlegg
på tak av blokkbebyggelse og næringsbygg og vurdere det samme for
all annen bebyggelse hvor ikke særlige hensyn gjelder.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen
utrede krav om nesten nullenerginivå i byggeforskriftene og melde
tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2023.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen
lage en plan og en virkemiddelpakke for installasjon av bergvarmepumper
i alle bygg som har vannbåren varme og ikke er tilknyttet fjernvarme.
Stortinget ber regjeringen om at denne planen presenteres i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen
sette et mål om at det totale energiforbruket i bygg ikke skal overstige
69 TWh i 2030. Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett
for 2023 legge fram en plan for hvordan regjeringen skal rapportere
på målet.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen
om å følge opp, måle og regelmessig rapportere om resultater innen
energieffektivisering og energifleksibilitet i alle sektorer, ikke
bare bygg.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen
om å etablere en klar rolledeling mot andre virkemiddelaktører.
Resultater og anbefaling om justering skal inngå som grunnlag for regelmessige
redegjørelser for Stortinget.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen
om å fremme lovforslag om krav til energikartlegging i store virksomheter
(med energibruk over 5 GWh).
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen
stille strengere krav til både energieffektivisering og varmeutnyttelse
i industrien.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen
utrede hva som er nåværende potensialer for energieffektivisering
i industrien, og hvilke konkrete barrierer som er til hinder for
å utløse potensialene.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen
om legge fram forslag til endringer i energiloven med krav til utredning
av lønnsomheten ved å utnytte overskuddsvarme i ny industrivirksomhet
og datasenter for Stortinget.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen
om å vurdere å innføre krav om at nye industrietableringer som avgir
overskuddsvarme over en gitt energimengde, må gjenvinne denne.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen
vurdere om det kan knyttes strengere krav til energiutnyttelse og
-gjenvinning i utslippskonsesjoner.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen
innføre et nasjonalt energieffektiviseringsløft for boliger, flerbolighus
og yrkesbygg med en tiltaksperiode på 7 år (til 2030).
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen
om raskt å innføre energistandarder for bygningskomponenter. Standardene må
tilpasses ulike bygningstyper,og samordnes med energimerkeordninger
og økonomiske støtte- og finansieringsordninger samt taksonomien
for bærekraftig finans.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen
innføre tydelige og etterprøvbare krav til energistandard i yrkesbygg,
som blant annet inkluderer minimumskrav til komponenter og bygningsmessige
løsninger ved trinnvis rehabilitering.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen
innføre krav om energirevisjon av alle yrkesbygg med høyt energiforbruk
eller som har energimerke E eller lavere.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen
utrede krav til offentlige leietagere om at de kun kan leie kontorlokaler
med energikarakter A og B.
Forslag 32
Stortinget
ber regjeringen sette et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten
for offentlige bygg.
Forslag 33
Stortinget
ber regjeringen utvikle markedsmekanismer som legger til rette for
at energisystemet kan gjøre nytte av potensialet for fleksibel energibruk
i bygg.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen
om å revidere Energimerkeordningen for bygg slik at den kan fungere
som et sterkt og målrettet virkemiddel for energieffektivisering av
bygg.
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen
gjeninnføre og utvide støtteordningene til energieffektivisering
som Enova hadde for næringsbygg og boligbygg. Ordningene må omfatte
tilskudd til modne og velprøvde energitiltak etter nærmere definerte
kriterier.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen
vurdere tidsavgrenset investeringsstøtte eller lån hvor deler av
lånet ettergis som tilskudd ved gjennomført enkelttiltak med høy
energistandard i eneboliger og flerbolighus.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen
om å skjerpe energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen
i løpet av våren 2023 legge fram en stortingsmelding for Stortinget
om oppfølgingen av Energikommisjonens anbefalinger om energieffektivisering
og lokal energiproduksjon.