3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer i løpet av våren 2023.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen etablere et utvidet investeringsprogram for biogass gjennom Enova og/eller Bionova, med et tallfestet mål for økt produksjon.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen lage en plan med virkemidler for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass. Planen må prioritere lengre, særlig trafikkerte veistrekninger.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen innføre takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, også utenfor byområder.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5

Stortinget ber regjeringen utrede krav om solcelleanlegg på offentlige bygg.

Forslag 6

Stortinget fastsetter et mål om å ha installert solkraft tilsvarende produksjon av 10 TWh innen 2030 og ber regjeringen komme til Stortinget med en plan for å nå dette målet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023. Planen må gi et rammeverk for bakkemonterte solkraftverk og vise hvordan utbygging kan skje med få inngrep og lavt konfliktnivå.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordninger for solenergianlegg gjennom Enova til landbruk og mindre bedrifter.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan kommunene gjennom plan- og bygningsloven kan pålegge lokale energiløsninger som solenergi og bergvarme i reguleringsplaner.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen sørge for at støtteandelen til bergvarmepumper reflekterer at dette er en svært energieffektiv teknologi og en stabil varmekilde som bidrar mest i energisystemet når behovet er størst.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen skjerpe krav til energifleksibel oppvarming i byggteknisk forskrift og vurdere et krav om at energifleksible varmesystemer skal dekke minst 80 pst. av oppvarmingsbehovet for bygg over 500 m2.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen om i løpet av våren 2023 å utarbeide en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv og vise retning. I handlingsplanen skal det klargjøres hvordan energieffektivisering, lokal energiproduksjon, lokale varmekilder og forbrukerfleksibilitet kan bidra til en god forsyningssikkerhet for strøm.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen utarbeide en klar definisjon av energieffektive bygg i tråd med kravene i EUs taksonomi, slik at den norske bygg- og eiendomssektoren kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen om å endre byggteknisk forskrift slik at den gir insentiv til å anvende varmepumper og andre energieffektive løsninger til oppvarming og solenergi for egenproduksjon.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 14

Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for nye bygg som dokumenterer energibruk som er 50 pst. lavere enn krav i gjeldende forskrifter. Stortinget ber om at denne støtteordningen innføres så raskt som mulig og avvikles når krav til nesten nullenerginivå for nye bygg er innført.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergianlegg på tak av blokkbebyggelse og næringsbygg og vurdere det samme for all annen bebyggelse hvor ikke særlige hensyn gjelder.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen utrede krav om nesten nullenerginivå i byggeforskriftene og melde tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen lage en plan og en virkemiddelpakke for installasjon av bergvarmepumper i alle bygg som har vannbåren varme og ikke er tilknyttet fjernvarme. Stortinget ber regjeringen om at denne planen presenteres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen sette et mål om at det totale energiforbruket i bygg ikke skal overstige 69 TWh i 2030. Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett for 2023 legge fram en plan for hvordan regjeringen skal rapportere på målet.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen om å følge opp, måle og regelmessig rapportere om resultater innen energieffektivisering og energifleksibilitet i alle sektorer, ikke bare bygg.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen om å etablere en klar rolledeling mot andre virkemiddelaktører. Resultater og anbefaling om justering skal inngå som grunnlag for regelmessige redegjørelser for Stortinget.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen om å fremme lovforslag om krav til energikartlegging i store virksomheter (med energibruk over 5 GWh).

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til både energieffektivisering og varmeutnyttelse i industrien.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen utrede hva som er nåværende potensialer for energieffektivisering i industrien, og hvilke konkrete barrierer som er til hinder for å utløse potensialene.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen om legge fram forslag til endringer i energiloven med krav til utredning av lønnsomheten ved å utnytte overskuddsvarme i ny industrivirksomhet og datasenter for Stortinget.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen om å vurdere å innføre krav om at nye industrietableringer som avgir overskuddsvarme over en gitt energimengde, må gjenvinne denne.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan knyttes strengere krav til energiutnyttelse og -gjenvinning i utslippskonsesjoner.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen innføre et nasjonalt energieffektiviseringsløft for boliger, flerbolighus og yrkesbygg med en tiltaksperiode på 7 år (til 2030).

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen om raskt å innføre energistandarder for bygningskomponenter. Standardene må tilpasses ulike bygningstyper,og samordnes med energimerkeordninger og økonomiske støtte- og finansieringsordninger samt taksonomien for bærekraftig finans.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen innføre tydelige og etterprøvbare krav til energistandard i yrkesbygg, som blant annet inkluderer minimumskrav til komponenter og bygningsmessige løsninger ved trinnvis rehabilitering.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen innføre krav om energirevisjon av alle yrkesbygg med høyt energiforbruk eller som har energimerke E eller lavere.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen utrede krav til offentlige leietagere om at de kun kan leie kontorlokaler med energikarakter A og B.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen sette et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten for offentlige bygg.

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen utvikle markedsmekanismer som legger til rette for at energisystemet kan gjøre nytte av potensialet for fleksibel energibruk i bygg.

Forslag 34

Stortinget ber regjeringen om å revidere Energimerkeordningen for bygg slik at den kan fungere som et sterkt og målrettet virkemiddel for energieffektivisering av bygg.

Forslag 35

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre og utvide støtteordningene til energieffektivisering som Enova hadde for næringsbygg og boligbygg. Ordningene må omfatte tilskudd til modne og velprøvde energitiltak etter nærmere definerte kriterier.

Forslag 36

Stortinget ber regjeringen vurdere tidsavgrenset investeringsstøtte eller lån hvor deler av lånet ettergis som tilskudd ved gjennomført enkelttiltak med høy energistandard i eneboliger og flerbolighus.

Forslag 37

Stortinget ber regjeringen om å skjerpe energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift.

Forslag 38

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2023 legge fram en stortingsmelding for Stortinget om oppfølgingen av Energikommisjonens anbefalinger om energieffektivisering og lokal energiproduksjon.