Tillitsreform i Arbeidstilsynet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at hovedtillitsvalgt i NTL Arbeidstilsynet allerede i 2018 advarte mot ABE-reformens negative konsekvenser for norsk arbeidsliv og hvordan Arbeidstilsynet ikke tålte flere kutt gjennom reformen. Ifølge tillitsvalgte førte kuttene til at etaten måtte nedprioritere viktige oppgaver, som for eksempel å forebygge ulykker, sykdom og uførhet. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet de siste årene har fått flere oppgaver og større ansvar, men er samtidig blitt presset på tid, penger og folk. Samtidig som kutt gjennom ABE-reformen må erstattes av økte ressurser, må tilsynet styres i tråd med målet om tillit og økt medbestemmelse for å kunne bruke ressursene effektivt. Stram målstyring og bestiller–utfører-modeller står i skarp kontrast til et slikt mål. Disse medlemmer mener at økt tillit vil fremme – mens økt grad av måling og kontroll av de ansatte vil hemme – Arbeidstilsynets samfunnsoppdrag. Fremfor systemer som kontrollerer de ansatte, slik som antall vedtak, bør oppmerksomheten heller rettes mot at samfunnsoppdraget til Arbeidstilsynet løses på en god måte. Disse medlemmer mener at det altfor ofte rapporteres på en lang rekke detaljer i offentlig sektor, ofte pålagt av forskjellige styringsnivåer. Det ender med at det som måles, blir det viktige, i stedet for at det viktige måles. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer ansatte i Arbeidstilsynet:

«Som følge av omorganiseringen i 2020 gikk tilsynet fra en geografisk organisering til en nasjonal linjeorganisering hvor tilsyn i større grad enn tidligere blir styrt fra sentralt hold. Det siste året har virksomhetens ledelse på samme tid innført mer omfattende kontroll- og overvåkning knyttet til inspektørenes arbeidsutførelse i det daglige gjennom innføring av virksomhetsstyringssystemet Hypergene. Denne utviklingen går på tvers av Hurdalsplattformens målsetninger knyttet til en tillitsreform i det offentlige. NTL frykter at en økt sentralisering knyttet til vurdering av tilsynsobjekter kombinert med økt styring av den enkelte inspektørs arbeidsutførelse vil føre til at den enkelte inspektør i mindre grad enn det som er ønskelig kan foreta selvstendige faglige vurderinger.»

Disse medlemmer mener at arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet må bygge på respekt for faglige vurderinger, aktiv medbestemmelse for de ansatte, tilstedeværende lederskap og kvalitativ gjennomgang av resultat. Medbestemmelsesordninger er et sentralt verktøy for å sikre samarbeid mellom ledelse og ansatte og bidrar til at ansattes kompetanse legges til grunn i styring og organisering av arbeid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet, med mål om å avvikle unødvendig måling og kontroll og sikre økt medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte.»

Hjemler for tilsyn

Komiteen mener at arbeidslivskriminalitet er dynamisk og tilpasser seg lovverk og metoder myndighetene bruker for å stanse slik kriminalitet. Derfor er det ekstra viktig at Arbeidstilsynet og andre som kontrollerer arbeidslivet, har nødvendige hjemler som er effektive overfor de metodene som de kriminelle benytter for å unngå å bli tatt og straffet.

Hovedtillitsvalgt for NTL i Arbeidstilsynet, Vivian Mikalsen, sa til NRK 16. januar 2023 at de har to krav som ville gjort jobben til inspektørene enklere: en klar hjemmel for å ta beslag i dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under kontroller, og adgang til å hente informasjon fra flere aktører.

Mikalsen sa følgende:

«I dag er vi i stor grad avhengig av informasjon fra firmaene som kontrolleres. Jobben vår hadde blitt enklere om vi kunne hente informasjon fra tredjepart.»

En tredjepart kan være utleiere, kunder, forsikringsselskap, banker, regnskapsførere, app-leverandører og flåtestyringsverktøy i transportbransjen, ifølge Mikalsen. Det er en rekke eksempler på at bedrifter Arbeidstilsynet har kontrollert og mistenkt at bryter arbeidsmiljøloven, bruker veldig lang tid på å sende, eller forfalsker, dokumentasjon Arbeidstilsynet har bedt om.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18-5 kan kreve at virksomheter som er underlagt tilsyn, fremlegger opplysninger for Arbeidstilsynet. Flertallet viser til at å anmode om fremleggelse ikke er tilstrekkelig når tilsynsobjektene kan tilbakeholde informasjon. Flertallet viser til at fremleggelse av fiktiv dokumentasjon er en av Arbeidstilsynets største utfordringer. Arbeidstilsynet mangler hjemmel for å beslaglegge dokumenter i forbindelse med tilsyn. Videre har Arbeidstilsynet et behov for å kontrollere de opplysninger som fremlegges av virksomheter underlagt tilsyn, gjennom innhenting av opplysninger fra en tredjepart. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet ikke har hjemmel for slik innhenting av informasjon, noe som gjør det krevende å ettergå fremlagt dokumentasjon eller sannsynliggjøre brudd der virksomheten ikke fremlegger noe informasjon. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18-8 kan stanse arbeid ved overhengende fare for liv og helse samt bruke stans som pressmiddel for å få påleggene gjennomført. Dersom virksomheten bryter pålegg om stans, kan Arbeidstilsynet gi overtredelsesgebyr. Flertallet viser til at gebyret vil utstedes en god stund etter at bruddet er dokumentert. Arbeidstilsynet kan kontakte politiet for bistand dersom arbeid som er stanset, fortsetter. Arbeidstilsynet har ikke hjemmel for å bortvise arbeiderne og fysisk avslutte arbeidet som pågår, til tross for overhengende fare for liv og helse. Arbeidstilsynet treffer jevnlig arbeidstakere som ikke er innregistrert i Aa-registeret. Det tar tid før nyregistrerte arbeidstakere dukker opp i Aa-registeret, og flertallet mener at det ikke er et pålitelig system for å verifisere at arbeidstakere er korrekt registrert. Dersom Arbeidstilsynet påtreffer uregistrerte arbeidstakere, er det usikkert om de nylig er registrert. Flertallet viser til skriftlig innspill fra NTL:

«Det er avgjørende at tilsynet får mulighet til å sikre informasjon og innhente opplysninger fra tredjepart, tilstrekkelige hjemler i forbindelse med pålegg om stans og mulighet for å kunne benytte et oppdatert Aa-register. Gjennomgangen av den samlede hjemmelbruken bør være helhetlig.»

Komiteen mener at det er behov for å utrede hvorvidt Arbeidstilsynet bør få hjemmel for innhenting av dokumentasjon fra tredjepart og hjemmel for å håndheve vedtak om stans. I tillegg bør det utredes hvorvidt det bør innføres et krav om registrering i Aa-registeret før arbeidstakerne igangsetter arbeidet, og om Arbeidstilsynet kan stanse og sanksjonere mot arbeid med uregistrerte arbeidstakere.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.»

Inspektørstillinger

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at Arbeidstilsynet skal få mer ressurser til inspektører og arbeidet mot arbeidslivskriminaliteten. I Høyres alternative statsbudsjett for 2023 satte man derfor av mer penger enn dagens flertall til Arbeidstilsynet, slik at de kan kontrollere og sanksjonere mot flere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i tildelingsbrevet fra departementet til Arbeidstilsynet kreves mer synlighet og flere overtredelsesgebyrer. Det er en klar forventning om at synlighet er synonymt med flere tilsyn. Disse medlemmer viser til at det i samfunnet forventes at Arbeidstilsynet er den etaten som skal håndtere og ettergå alt fra usikret arbeid i høyden til tung arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet i dag har 290 ansatte som har hatt fem tilsyn eller flere. Tilsynene må i tillegg ha en kvalitet som gjør at overtredelsesgebyrer kan skrives, med de beviskrav som foreligger for forvaltningsmessig reaksjon. Det fokuseres i tillegg på at antall anmeldelser skal økes, uten hverken å vektlegge at politiet ikke har kapasitet til å følge opp anmeldelsene, eller vurdere hvor ressurskrevende det er for Arbeidstilsynet å innhente tilstrekkelig dokumentasjon til å underbygge at lovbrudd er begått, med de skyldkravene og beviskravene som foreligger i straffesaker. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra NTL:

«Antallet inspektører har falt samtidig som arbeidslivet har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring, vekst i underregulerte bransjer og en økning i bruk av selvstendige oppdragstakere og økt arbeidskriminalitet. Tilsynsaktiviteten har falt samtidig som den økte aktivitet knyttet til bekjempelse av arbeidskriminalitet har ført til at kontrollinnsatsen overfor delene av arbeidslivet som ikke faller inn under satsningsområdene a-krim og sosial dumping har blitt nedprioritert.»

Gitt den samlede oppgaveporteføljen er Arbeidstilsynet betydelig underfinansiert til å kunne løse sitt pålagte samfunnsoppdrag etter arbeidsmiljøloven § 18-1.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024 med en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.»