Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sette av flere friske midler til et forskningsprogram om kvinnehelse i Forskningsrådet.

• 2. Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt kunnskaps-, kompetanse- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose, samt et pakkeforløp for diagnose og behandling.

• 3. Stortinget ber regjeringen etablere ’kvinnehelseportalen.no’ for å formidle kunnskap som ellers kan være vanskelig tilgjengelig. Ansvaret for opprettelsen bør ligge hos Kilden kjønnsforskning, og midlene må øremerkes og gå til Norges forskningsråd.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Representantforslag 68 S (2022–2023) om økt satsing på kvinnehelse. Komiteen vil peke på at det er forskjeller mellom kvinners og menns kropper, og at kroppene kan reagere ulikt på livsstil, sykdom og medikamenter. I tillegg er det enkelte helseutfordringer som kun gjelder kvinner. Komiteen anerkjenner at mye medisinsk kunnskap bygger på hvordan en mannlig kropp fungerer og reagerer, og at forskningen på kvinnehelse ikke har vært tilstrekkelig. Komiteen mener det trengs oppdatert kunnskap om kvinners helse. Komiteen mener det er bra at forskning på kvinnehelse er inkludert i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2022–2023)), som regjeringen la fram for Stortinget i oktober 2022.

Komiteen viser til at regjeringen satte ned et kvinnehelseutvalg i mars 2021, og at mandatet omhandler forhold som har betydning for å sikre likeverdig ivaretakelse av helse, uavhengig av kjønn. Komiteen merker seg at utvalgets innstilling skal komme 8. mars i inneværende år.

Komiteenviser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget 17. januar 2023. Uttalelsen er vedlagt denne innstillingen. Komiteen har mottatt skriftlige høringsinnspill fra tre organisasjoner i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, mener at ved å prioritere kvinnehelse sikrer man likeverdige tjenester. Flertallet anerkjenner at det ikke er slik i dag. Sykdommer spesielt knyttet til livmoren har i alle år vært tabubelagt, og det har vært store mangler på kompetanse og kunnskap. Flertallet mener at det er på tide å skape åpenhet om kvinnehelse og satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, vil understreke at befolkningen skal ha like gode helsetjenester uavhengig av kjønn. Historisk sett har likevel sykdommer som i størst grad rammer kvinner, fått mindre oppmerksomhet enn sykdommer som oftest rammer menn.

Dette flertallet vil påpeke at kvinner og menn kan ha ulike symptomer og reagere forskjellig på behandling for samme sykdom. Kvinner kan ha symptomer som ikke er kjent, og som på grunn av det kan føre til at en sykdom ikke oppdages, som for eksempel hjerteinfarkt. Kunnskap om disse forskjellene er viktig å få bedre frem, slik at vi får en mer likeverdig helsetjeneste, uavhengig av kjønn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en norsk regjering for første gang har forpliktet seg til en satsing på kvinnehelse, gjennom at Støre-regjeringen er den første til å omtale kvinnehelse i en regjeringsplattform.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er glade for at kvinnehelsefeltet løftes. Det er liten tvil om at dette er et område vi har hatt for lite kunnskap om, og som ikke har vært godt nok prioritert. Statsråd Ingvild Kjerkol trekker ofte frem at kvinnehelse er et prioritert område for regjeringen. Disse medlemmer deler ambisjonene om å løfte kvinnehelsefeltet. Problemet er bare at det ikke er det som skjer i praksis med denne regjeringen. I statsrådens vurdering av forslaget trekker hun frem at det skal legges frem en NOU om kvinnehelse i mars, som skal legge grunnlaget for regjeringens strategi for kvinnehelse. Disse medlemmer mener dette er vel og bra, men er bekymret for at det vil ta for lang tid før man kommer med konkrete tiltak, og ikke minst er disse medlemmer bekymret for den utviklingen man har sett i det siste.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener man vet for lite om kvinners helse, og er glad for at regjeringen Solberg i november 2020 tok initiativ til en NOU om kvinners helse i et kjønnsperspektiv. Disse medlemmer mener det er behov for mer forskning på kvinnehelse.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg satset på forskning på kvinners helse gjennom Forskningsrådet og satte søkelys på brukermedvirkning, det vil si at kvinners egne synspunkter er et viktig bidrag i forskningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Kvinneklinikken ved OUS skal gjøre kutt tilsvarende 30 årsverk på grunn av en svært presset økonomi. Samtidig har regjeringen kuttet 6,2 mill. kroner i støtten til stiftelsen Amathea, som er et tilbud til kvinner før og etter en gjennomført abort. Stiftelsen Amathea sier selv at dette vil gå ut over tjenester som undervisning og helsetilbud innen kvinnehelse.

Disse medlemmer er bekymret for denne utviklingen. Dersom regjeringen virkelig mener det når de sier at kvinnehelse er et prioritert område, må de sørge for at viktige tilbud for kvinner faktisk opprettholdes og ikke rammes av store kutt i sykehusøkonomien. Det hjelper ikke med en kvinnehelsemelding dersom den kommer så sent at mange viktige tilbud allerede er borte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at kvinnehelse har vært systematisk underprioritert i mange år, og at det derfor er et skritt i riktig retning at det nå er satt ned et eget kvinnehelseutvalg. Disse medlemmer vil understreke at dette er et viktig arbeid, og at det er naturlig at arbeidet til Kvinnehelseutvalget får en grundig oppfølging i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus ser fram til ferdigstillingen av Kvinnehelseutvalgets utredning. Disse medlemmer vil spesielt påpeke at samiske kvinners situasjon og behov, uavhengig av hvor de bor i landet, bør omtales i utvalgets utredning og ivaretas i oppfølgingen av utvalgets arbeid. Disse medlemmer understreker at nasjonale helsemyndigheter gjennom norske lover og folkeretten er forpliktet til å tilby likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen og sørge for at det samiske perspektivet ivaretas i helsepolitiske satsinger og nasjonale planer og strategier. Det samiske folk har noen utfordringer ut over dem som majoritetsbefolkningen har, grunnet både kultur og språk. Samer snakker ofte ikke om sine helseplager generelt, og spesielt snakkes det lite om helseutfordringer som handler om graviditet, fødsler og påfølgende helseplager.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at det er vanskelig å uttrykke seg om helseproblemer på norsk når morsmålet er samisk. I de samiske språkene finnes det 1 000 ord for reindrift og 300 ord for ulike former for snø, men få ord for smerte. I møte med jordmødre og annet helsepersonell innleid fra utlandet blir språkproblemene ekstra store, og mange beskriver manglende trygghetsfølelse. Samiske kvinner blir ofte usynliggjort i den store helsedebatten. Dette medlem vil understreke behovet for helsetjenester som i større grad er tilpasset samisk språk, kultur og samfunnsliv.