Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Steinar Krogstad, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget. Kunnskapsminister Tonje Brenna
har uttalt seg om forslaget i brev av 15. februar 2023. Brevet følger
som vedlegg til innstillingen. Komiteen har avholdt skriftlig
høring i saken. Det har kommet inn 13 innspill til komiteen.
Komiteen mener det er viktig
at barn og unge får en god og trygg seksualundervisning i skolen.
Skole- og barnehageeier har det overordnede ansvaret for å oppfylle
samfunnsmandatet og formålet i barnehage og skole slik det går frem
av rammeplanene for barnehage og SFO og læreplanverket for Kunnskapsløftet,
LK20.
Komiteen merker seg statsrådens
uttalelse, hvor det blant annet fremholdes at skolen skal drive
god opplæring i seksualitet og sette det inn i en ramme som skaper
gode holdninger og fremmer likeverd og respekt. Komiteen viser til at seksualitetsopplæringen
inngår som kompetansemål på flere trinn og i flere fag. I tillegg er
temaer som kjønn, seksualitet og grensesetting en del av det tverrfaglige
temaet folkehelse og livsmestring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det
er viktig med god kvalitet på seksualitetsundervisningen og at lærere
har kompetanse i faget det undervises i. Høsten 2020 tok skolene
i bruk det nye læreplanverket LK20. De nye læreplanene har en bred
tilnærming til seksualitetsopplæringen. Det handler om reproduksjon
og seksuelt overførbare sykdommer, men også tema som identitet,
seksuell orientering, grensesetting, kultur og teknologi. Seksualitetsopplæringen
inngår som kompetansemål på flere trinn og i flere fag. I tillegg
er temaer som kjønn, seksualitet og grensesetting en del av det
tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.
Rammeplan for barnehagen
slår fast at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig
av blant annet kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Gjennom arbeid med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse skal
barnehagen bidra til at barna setter grenser for egen kropp og respekterer andres
grenser. Personalet skal bidra til at barna blir trygge på egen
kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne
følelser. Det er de ansatte i barnehagene som må bruke sitt faglige
skjønn til å tilrettelegge for dette.
Flertallet viser til at det
er barnehage- og skoleeier som har ansvar for at barnehager og skoler
har nødvendig og relevant kompetanse for å ivareta målene i rammeplanen
og læreplanverket. Det er i dag flere nasjonale satsinger som hver
for seg og sammen bidrar til å styrke de ansattes kompetanse. Disse
ordningene er innrettet slik at det er barnehage- og skoleeiere
som vurderer behovet for kompetanse og prioriterer kompetanseutvikling
for å ivareta disse behovene, sammen med ansatte i barnehager og
skoler og ofte i samarbeid med universiteter og høyskoler. Flertallet viser
til at behovet for kompetanse varierer mellom ulike barnehager og
skoler, og mener det er klokt at de nasjonale ordningene gir rom
for å møte lokale behov for etter- og videreutdanning.
Flertallet vil fremheve at
det i formålsparagrafen for grunnskolelærerutdanningene står at
utdanningene skal bygge på opplæringsloven og gjeldende læreplaner for
grunnopplæringen. Det innebærer at alle lærere som utdannes, skal
kunne undervise etter gjeldende læreplaner. Når rammeplanene i dag
vektlegger at kandidatene skal ha kompetanse om barn og unges utvikling,
likestilling, identitetsarbeid og vold og seksuelle overgrep, er
dette en sterk føring om at alle lærere skal ha slik kompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
styrket det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
med 45 mill. kroner og bevilget 15 mill. kroner til drift og etablering
av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har varslet at det skal legges frem en
opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nylig la frem en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Planen inneholder 49 tiltak for å sikre rettigheter, bedre livskvalitet
og økt aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Planen adresserer
blant annet behovet for kompetanse i skolene om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Disse medlemmer er opptatt
av å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiereog andre spesialsykepleiere
og viser til at regjeringen i tilleggsnummeret til statsbudsjettet
for 2022 tildelte midler til 300 nye studieplasser for sykepleierutdanning
og videreutdanning i sykepleie. Disse medlemmer er opptatt
av å finne løsninger på hindringer for å øke utdanningskapasiteten,
herunder mangel på praksisplasser.
Disse medlemmer mener at vold
i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet
og utgjør et stort samfunnsproblem. Disse medlemmer ser frem til
at regjeringen legger frem den varslede opptrappingsplanen mot vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at fagfornyelsen Kunnskapsløftet, som
ble gjennomført av regjeringen Solberg, har bidratt til oppdaterte
læreplaner. Disse
medlemmer peker på at de nye læreplanene ikke har virket lenge,
og at de har oppgradert innhold knyttet til blant annet kjønn og
seksualitet. Disse
medlemmer viser også til den store satsingen på etter- og
videreutdanning for lærere over hele landet, som har gitt skoleeier
anledning til å gi lærere kompetanseheving. Videre peker disse medlemmer på
at det er skoleeiers ansvar å sørge for høy kvalitet i undervisningstilbudet
til elevene samt tilgang på god og riktig kompetanse i kommunen.
Skoleeier har stort handlingsrom når det gjelder å legge til rette
for variert og interessant undervisning i alle fag, og disse medlemmer viser
til at det finnes mange gode eksempler på kommuner som tenker nytt
og gjør nytte av flere profesjoner, for eksempel helsesykepleiere,
i undervisningen i enkelte fag for å bringe inn andre perspektiver. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at barn og unge over hele landet har tilgang
på god og relevant seksualundervisning, og at det er viktig at denne
undervisningen legger stor vekt på grensesetting. Disse medlemmer viser til at
fagfornyelsen også har noen gjennomgående tema i skolen, deriblant folkehelse
og livsmestring samt demokrati og medborgerskap. Disse rommer mye,
og disse medlemmer mener
det vil være relevant å trekke inn tema som er belyst i Ungdata-undersøkelsen
i deler av de temaene. Disse
medlemmer har tillit til at skoleeier og den enkelte skole
ivaretar seksualundervisningen på en god måte iht. vedtatte læreplaner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ha seksualitet og grensesetting som tema også i barnehagen, for
å bidra til at barn blir kjent med egen kropp og utvikler bevissthet
om egne og andres grenser. Videre er det viktig å forsterke innsatsen
mot mobbing, vold, trakassering og diskriminering i skole og barnehage,
og disse medlemmer viser
til viktigheten av å styrke laget rundt eleven gjennom hele opplæringsløpet. Disse medlemmer mener
en styrking av en helhetlig seksualitetsundervisning – herunder
reproduktiv helse, kjønnsmangfold, LHBT+, kropp og grensesetting,
slik fagfornyelsen legger opp til – er et viktig grunnlag for å skape
økt mellommenneskelig forståelse og å legge til rette for økt trygghet
og trivsel.
Videre vil disse medlemmer vise
til høringsuttalelsen fra Redd Barna. Redd Barna understreker i
sin uttalelse
«viktigheten av
en god seksualitetsundervisning når det kommer til å forebygge vold
og overgrep mot og mellom barn og unge. Å gi barn kunnskapen om
sunn seksualitet, grenser, vold og overgrep, bidrar til at de føler
seg tryggere på å snakke om dette. Da får de bedre forståelse for
egne og andres grenser og terskelen blir lavere for å fortelle,
dersom de selv eller noen de kjenner opplever vold eller overgrep».
Disse medlemmer mener også
at Redd Barna har et poeng når det gjelder at ansatte i skole og
barnehage skal ha oppdatert og relevant kunnskap, og at det derfor
er viktig at det finnes gode etter- og videreutdanningstilbud.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til forslaget og
vil peke på behovet for å bedre seksualitetsundervisningen i skolen. Disse medlemmer påpeker
at ufrivillige seksuelle handlinger i dag er et samfunnsproblem. Disse medlemmer viser
videre til Ungdata-undersøkelsen fra 2022, som viser at tolv prosent
av jentene og tre prosent av guttene i videregående skole har blitt
presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie. Rapporten
avslører i tillegg at 20 prosent av jentene og åtte prosent av guttene
har opplevd ufrivillig seksuell beføling. Disse medlemmer anser dette
som svært alvorlige og urovekkende funn. Disse medlemmer mener det er
problematisk at mange barn og unge henter sin kunnskap om seksualitet
fra den digitale verden med porno som den mest sentrale kilden. Disse medlemmer ønsker
å understreke at porno gir barn og unge et skadelig og feilaktig
bilde av hva seksualitet og seksuelle handlinger er. Porno skaper
et inntrykk av at vold og tvang er en sentral del av seksuelle handlinger. Disse medlemmer viser
videre til at både lærere og elever ønsker å endre seksualitetsundervisningen.
Dette kom frem i en undersøkelse som Sex og samfunn lanserte i februar
2022. Dette er den største kartleggingen av seksualitetsundervisningen
i skolen som noensinne har blitt gjennomført. Disse medlemmer viser til at
nesten halvparten av elevene ikke opplevde at kvaliteten på seksualitetsundervisningen
i skolen var god. Syv av ti elever rapporterte at de ønsket seg
mer seksualitetsundervisning. Av de 1 000 lærerne som svarte, ønsket
tre av fem mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 22 prosent
av lærerne mente at kvaliteten på seksualundervisningen var tilfredsstillende. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det er helt nødvendig å forbedre seksualitetsundervisningen
i skolen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide mål om et nasjonalt kompetanseløft for
seksualitetsundervisning i barnehage og skole, som også inkluderer
kjønns-, relasjons- og seksualitetsminoriteter.»
«Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med utdanningsinstitusjonene for å få
integrert seksualitetsundervisning som en større del av utdanningsløpet
ved de profesjonene som jobber tett på barn og unge. Rammeplanene
ved de aktuelle utdanningene må gjennomgås, slik at de kan sette
ansatte i barnehage og skole i stand til å gi sine elever god og
helhetlig seksualitetsundervisning.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide felles retningslinjer for god seksualitetsundervisning
for hele oppvekstfeltet – fra barnehage til videregående skole, inkludert
voksenopplæringen. Retningslinjene bør inneholde anbefalinger om
når seksualitetsundervisning bør skje, og hvor mye tid som er anbefalt
å sette av per trinn, samt hvilke tema som bør gjennomgås.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å styrke skolehelsetjenesten med øremerkede
midler til heltidsstillinger for helsesykepleiere, slik at alle
kommuner og fylker minst kan oppfylle normtallene for helsesykepleiere
i skolen.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å opprette flere studieplasser for helsesykepleiere.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet støtter behovet for en styrking av
seksualundervisningen. Dette
medlem mener også at dette kan være med på å øke bevisstheten
og kunnskapen om seksuelle overgrep og annen uønsket adferd. Dette medlem vil
også vise til den offentlige debatten som pågikk sommeren 2022 etter
at det kom frem at skolebarn ned i åtte-årsalderen hadde blitt bedt
om å skrive ned hvilket kjønn de følte seg som. Dette skapte et
stort engasjement blant foreldre og andre om balansegangen mellom
opplæring på et viktig felt og hva som kan bidra til forvirring
hos unge aldersgrupper, og dette medlem mener at denne
debatten illustrerte varsomheten som må utvises overfor de unge
aldersgruppene, ettersom barn i barneskolen og barnehager ikke nødvendigvis har
forutsetninger for å kunne reflektere rundt alle spørsmål på det
som er et krevende og sensitivt område. Dette medlem vil nok en gang
understreke viktigheten av en styrket og god seksualundervisning
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt kompetanseløft innenfor
seksualundervisning, herunder økt bevissthet rundt seksuelle overgrep
og lignende.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at seksualundervisningen skal bidra til kunnskap/opplæring,
og at det vises spesiell varsomhet overfor de yngre aldersgruppene
(barneskolen og barnehager).»