Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen anerkjenne holodomor som et folkemord på det ukrainske folket.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til foreliggende representantforslag om at regjeringen skal anerkjenne holodomor som et folkemord på det ukrainske folket.

Komiteen viser til at holodomor er det ukrainske navnet på en hungersnød som befolkningen i den daværende ukrainsk-sovjetiske sosialistrepublikken ble utsatt for mellom 1932 og 1933. Blant annet på grunn av sovjetiske forsøk på å holde detaljene om hendelsen skjult er det uklart nøyaktig hvor mange ukrainere som døde av sult under Holodomor. Det er imidlertid på det rene at det er snakk om flere millioner. Komiteenvil på det sterkeste understreke at holodomor er en katastrofal hendelse og lidelse for det ukrainske folket, som ikke har fått oppleve at de ansvarlige er blitt stilt til ansvar.

Komiteen merker seg at en rekke lands parlamenter har vedtatt at holodomor skal anerkjennes som et folkemord, herunder USA, Canada, Tsjekkia, Polen, de baltiske land og Tyskland. I tillegg anerkjente Europaparlamentet holodomor som folkemord 15. desember 2022.

Komiteen merker seg videre at utenriksministeren i sin uttalelse til foreliggende representantforslag informerer om at Norge på generelt grunnlag ikke uttaler seg om hvorvidt overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan anses som folkemord, og at en slik anerkjennelse bør overlates til historikere eller dommere i relevante domstoler.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet understreker at folkemord er et rettslig begrep, med en klar definisjon. Som utenriksministeren skriver i sitt svarbrev, må visse handlinger rettet mot en bestemt gruppe være begått med den hensikt å ødelegge helt eller delvis gruppen som sådan. Flertallet deler utenriksministerens syn i at en bevismessig vurdering kreves for å kunne fastslå en slik hensikt, og at det er domstolene som er best skikket til å kunne gjøre dette. Spørsmål om hvorvidt et folkemord har funnet sted bør således overlates til relevante domstoler, eller historikere. Flertallet understreker at en politisering av slike spørsmål kan bidra til å polarisere det sensitive og viktige arbeidet som gjøres av den internasjonale straffedomstolen, noe som kan gjøre domstolen mindre effektiv i å pådømme folkemord i en tid med tiltagende internasjonale spenninger. Som det fremheves av utenriksministeren, innebærer dette synet på ingen måte noen underkjennelse av de overgrep og lidelser som Ukrainas befolkning led under sovjetstyret som var ansvarlige for Holodomor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at det ukrainske folket har et berettiget ønske om rettferd etter forbrytelsen og overgrepet som ble begått mot dem under Holodomor. Foruten domstoler mener disse medlemmer at jurister, folkerettseksperter og historikere er best egnet til å vurdere eventuelle folkemord.

På dette grunnlag fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at Sovjetunionens behandling av befolkningen i den daværende ukrainsk-sovjetiske sosialistrepublikken mellom 1932 og 1933, kjent som Holodomor, er et brudd på folkemordkonvensjonen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ukrainere, helt siden landet ble selvstendig i 1991, har bedt verdenssamfunnet om å definere holodomor som et folkemord. For Ukraina er utsultingen et nasjonalt traume, og selv nå, 90 år senere, forfølges ukrainere av historiens brutalitet.

Disse medlemmer viser videre til formell henvendelse fra den ukrainske ambassaden i Oslo, den 6. mars 2023, til utenriks- og forsvarskomiteen, hvor chargé d’affaires Honcharevych ber om at Stortinget anerkjenner holodomor som et folkemord. Honcharevych skriver at i lys av Russlands brutale militære angrep på Ukraina i fjor gjenskapes Russlands ønske om å fjerne ukrainsk identitet. Kulturen skal slettes, språket skal fjernes, opposisjon skal kveles, og landet skal innordne seg Russland.

Disse medlemmer mener en internasjonal anerkjennelse av holodomor som et folkemord oppleves som en oppreisning for det ukrainske folk. Nettopp derfor er det så viktig å få vedtatt det nå, nå når Russland igjen forsøker å utslette ukrainsk selvstendighet.