2.1 Innføring av fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere
Komiteen viser til at den foreslåtte
endringen av yrkestransportlova § 9 innebærer at det stilles krav
om fagkompetanse for å få tildelt drosjeløyve.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen Solbergs avregulering av drosjenæringen
har medført at antall løyver i Norge har økt fra 8 000 til 15 000.
Videre viser flertallet til
at Statens vegvesen i perioden etter avreguleringen fant avvik ved
over halvparten av de kontrollerte drosjene, og at Justervesenet
fant avvik ved nesten en fjerdedel av drosjene i tilsvarende periode.
Flertallet viser derfor til
at hensikten med innføring av kompetansekrav for løyvehavere er
å gi løyvehavere nødvendig kunnskap til å drive en seriøs næring
og være i stand til å drive og forvalte drosjeløyvet sitt på en bærekraftig
og økonomisk riktig måte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs drosjereform, som
skulle sikre et mer velfungerende marked med innovasjon og fornyelse
samtidig som tilbudet i hele landet skulle sikres, også i distriktene.
Den største endringen var fjerning av antallsbegrensningen på drosjeløyver. Krav
om drosjeløyve ble videreført, men med en lempelse på innholdet
i løyvekravet for de næringsdrivende. Samtidig ble det innført et
nytt krav om fagkompetanse for sjåfører. Målet med reformen var
å bidra til reduserte kostnader ved etablering og dermed redusere
inngangsbarrieren for å etablere seg i markedet, og å øke konkurransen.
Disse medlemmer viser til at
det med reformen var behov for å endre på hvem det ble stilt krav
til. Før reformen dekket kravet om fagkompetanse hos løyvehaver
langt på vei behovet for fagkompetanse også hos fører, fordi drosjevirksomheten
tidligere i all hovedsak var organisert som enkeltpersonforetak
hvor løyvehaver og fører i stor grad er samme person. Etter reformen
kan den næringsdrivende fritt organisere sin virksomhet i den organisasjonsformen
vedkommende selv ønsker. Dette innebærer at drosjevirksomheter nå
kan organiseres i større foretak hvor løyvehaver selv sjelden eller
aldri vil være fører. Disse
medlemmer viser til at det derfor var et behov for å knytte
kravet om fagkompetanse direkte til sjåføren. Det er sjåføren som
er i kontakt med passasjerene og dermed bør ha den nødvendige kompetansen
for å utføre transporten på en sikker og forsvarlig måte. Disse medlemmer er
opptatt av at drosjesjåfører bør ha en viss fagkunnskap, særlig
av hensyn til å kunne tilby passasjerer med særlige behov nødvendig
hjelp.
Disse medlemmer er ikke mot
å øke kompetansen ytterligere i drosjenæringen, men mener det må gjøres
uten å skape uforholdsmessige etableringshindre som kan vanskeliggjøre
en god utvikling av bransjen. Disse medlemmer registrerer
at kravene foreslått i Prop. 43 L (2022–2023) utelukkende er rettet
mot løyvehaver og også bare i mindre og lite detaljert grad omhandler
løyvehavers plikt til å skolere sine sjåfører. Disse medlemmer mener derfor
at de nye kravene til løyvehaver som nå introduseres, bidrar til
økt byråkratisering for næringslivet, uten reell gevinst for passasjerene.
Disse medlemmer viser til Prop.
70 L (2018–2019) og mener disse argumentene fortsatt står seg:
«Alle som starter
en virksomhet må sette seg inn i gjeldende norsk rett knyttet til
det å drive en økonomisk virksomhet, herunder skatte- og avgiftsregler, regler
knyttet til utøvelsen av arbeidsgiverrollen og øvrige offentligrettslige
krav. Departementet viser til at det i de fleste andre næringer
ikke foreligger et særkrav til fagkompetanse for å starte opp virksomhet.
Departementet kan ikke se at det er særlige forhold ved drosjenæringen
som tilsier at det bør være et fagkompetansekrav som ellers ikke
stilles for andre næringer.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at reetablering av krav om eksamen
for å dokumentere fagkompetanse innebærer en byråkratisering som
vil fungere som et etableringshinder i drosjemarkedet. Disse medlemmer viser
til at proposisjonen har fått mye kritikk i høringsrunden, herunder
at departementets snuoperasjon når det gjelder særskilt krav om
fagkompetanse, ansees som ubegrunnet. Flere høringsinstanser mener
forslaget fremstår som et forsøk på å heve etableringstersklene
for nye aktører, noe som vil begrense konkurransen. Disse medlemmer vil
bemerke at Regelrådet både finner forslaget mangelfullt utredet
og mener at det er vanskelig å vurdere forslagets totale kostnader
for næringen. Disse medlemmer viser
til at for de fleste andre næringer blir det ikke etablert særskilte
krav til kompetanse for å kunne starte opp en virksomhet. Disse medlemmer mener
det er viktigere å ta hensyn til drosjekundene, og da er det kunnskapskrav
til sjåførene det burde være søkelys på.
Disse medlemmer viser til at
oppgaven med å gjenomføre løyveeksamen skal være en monopoloppgave
for Statens vegvesen. Disse
medlemmer mener det er grunn til å tro at kapasitetsutfordringer
hos Statens vegvesen vil skape vanskeligheter for drosjemarkedet
om dette kravet gjeninnføres. Disse medlemmer mener at forslaget
vil gi merarbeid for både forvaltningen og markedsaktørene. Forslaget
vil øke kostnadene, og dette vil det være passasjerene som må bære.