2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 43 L (2022–2023) Endringer i yrkestransportlova (fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere og overtredelsesgebyr).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge, og der sjåførene kan leve av jobben sin, ligger til grunn for regjeringens politikk. Dette vil gi tryggere pasient- og skoletransport og sikre drosjetilbudet i hele landet.

2.1 Innføring av fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere

Komiteen viser til at den foreslåtte endringen av yrkestransportlova § 9 innebærer at det stilles krav om fagkompetanse for å få tildelt drosjeløyve.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen Solbergs avregulering av drosjenæringen har medført at antall løyver i Norge har økt fra 8 000 til 15 000. Videre viser flertallet til at Statens vegvesen i perioden etter avreguleringen fant avvik ved over halvparten av de kontrollerte drosjene, og at Justervesenet fant avvik ved nesten en fjerdedel av drosjene i tilsvarende periode.

Flertallet viser derfor til at hensikten med innføring av kompetansekrav for løyvehavere er å gi løyvehavere nødvendig kunnskap til å drive en seriøs næring og være i stand til å drive og forvalte drosjeløyvet sitt på en bærekraftig og økonomisk riktig måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs drosjereform, som skulle sikre et mer velfungerende marked med innovasjon og fornyelse samtidig som tilbudet i hele landet skulle sikres, også i distriktene. Den største endringen var fjerning av antallsbegrensningen på drosjeløyver. Krav om drosjeløyve ble videreført, men med en lempelse på innholdet i løyvekravet for de næringsdrivende. Samtidig ble det innført et nytt krav om fagkompetanse for sjåfører. Målet med reformen var å bidra til reduserte kostnader ved etablering og dermed redusere inngangsbarrieren for å etablere seg i markedet, og å øke konkurransen.

Disse medlemmer viser til at det med reformen var behov for å endre på hvem det ble stilt krav til. Før reformen dekket kravet om fagkompetanse hos løyvehaver langt på vei behovet for fagkompetanse også hos fører, fordi drosjevirksomheten tidligere i all hovedsak var organisert som enkeltpersonforetak hvor løyvehaver og fører i stor grad er samme person. Etter reformen kan den næringsdrivende fritt organisere sin virksomhet i den organisasjonsformen vedkommende selv ønsker. Dette innebærer at drosjevirksomheter nå kan organiseres i større foretak hvor løyvehaver selv sjelden eller aldri vil være fører. Disse medlemmer viser til at det derfor var et behov for å knytte kravet om fagkompetanse direkte til sjåføren. Det er sjåføren som er i kontakt med passasjerene og dermed bør ha den nødvendige kompetansen for å utføre transporten på en sikker og forsvarlig måte. Disse medlemmer er opptatt av at drosjesjåfører bør ha en viss fagkunnskap, særlig av hensyn til å kunne tilby passasjerer med særlige behov nødvendig hjelp.

Disse medlemmer er ikke mot å øke kompetansen ytterligere i drosjenæringen, men mener det må gjøres uten å skape uforholdsmessige etableringshindre som kan vanskeliggjøre en god utvikling av bransjen. Disse medlemmer registrerer at kravene foreslått i Prop. 43 L (2022–2023) utelukkende er rettet mot løyvehaver og også bare i mindre og lite detaljert grad omhandler løyvehavers plikt til å skolere sine sjåfører. Disse medlemmer mener derfor at de nye kravene til løyvehaver som nå introduseres, bidrar til økt byråkratisering for næringslivet, uten reell gevinst for passasjerene.

Disse medlemmer viser til Prop. 70 L (2018–2019) og mener disse argumentene fortsatt står seg:

«Alle som starter en virksomhet må sette seg inn i gjeldende norsk rett knyttet til det å drive en økonomisk virksomhet, herunder skatte- og avgiftsregler, regler knyttet til utøvelsen av arbeidsgiverrollen og øvrige offentligrettslige krav. Departementet viser til at det i de fleste andre næringer ikke foreligger et særkrav til fagkompetanse for å starte opp virksomhet. Departementet kan ikke se at det er særlige forhold ved drosjenæringen som tilsier at det bør være et fagkompetansekrav som ellers ikke stilles for andre næringer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at reetablering av krav om eksamen for å dokumentere fagkompetanse innebærer en byråkratisering som vil fungere som et etableringshinder i drosjemarkedet. Disse medlemmer viser til at proposisjonen har fått mye kritikk i høringsrunden, herunder at departementets snuoperasjon når det gjelder særskilt krav om fagkompetanse, ansees som ubegrunnet. Flere høringsinstanser mener forslaget fremstår som et forsøk på å heve etableringstersklene for nye aktører, noe som vil begrense konkurransen. Disse medlemmer vil bemerke at Regelrådet både finner forslaget mangelfullt utredet og mener at det er vanskelig å vurdere forslagets totale kostnader for næringen. Disse medlemmer viser til at for de fleste andre næringer blir det ikke etablert særskilte krav til kompetanse for å kunne starte opp en virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktigere å ta hensyn til drosjekundene, og da er det kunnskapskrav til sjåførene det burde være søkelys på.

Disse medlemmer viser til at oppgaven med å gjenomføre løyveeksamen skal være en monopoloppgave for Statens vegvesen. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at kapasitetsutfordringer hos Statens vegvesen vil skape vanskeligheter for drosjemarkedet om dette kravet gjeninnføres. Disse medlemmer mener at forslaget vil gi merarbeid for både forvaltningen og markedsaktørene. Forslaget vil øke kostnadene, og dette vil det være passasjerene som må bære.

2.2 Overtredelsesgebyr for brudd på yrkestransportregelverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at den foreslåtte endringen av yrkestransportlova § 40 følger opp anmodningsvedtak nr. 345 (2018–2019), hvor Stortinget blant annet ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner for brudd på blant annet kabotasjereglene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at overtredelsesgebyr forenkler kontrollvirksomheten ved at kontrollinstansenes ressurser kan benyttes mest mulig effektivt opp mot aktørene. Dette flertallet fremhever viktigheten av at Statens vegvesen og politiet har riktige verktøy i det forebyggende arbeidet mot useriøse aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at å erstatte ordinær prosess for brudd på yrkestransportregelverket med overtredelsesgebyr vil spare forvaltningen for ressursbruk og kunne gi staten høyere gebyrinntekter. Forslaget vil imidlertid gå på bekostningene av den enkeltes rettsikkerhet, og disse medlemmer kan ikke støtte dette. Disse medlemmer vil videre fremheve synspunkter i høringsrunden om at legalitetsprinsippet tilsier at det må fremkomme av loven hvilke overtredelser som kan medføre gebyr, om endringene skal gjennomføres.

2.3 Øvrige endringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at endringene av yrkestransportlova §§ 5 og 37 ikke innebærer noen realitetsendring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Prop. 43 L (2022–2023) sendes tilbake til regjeringen.»