Bakgrunn

I dokumentet vert følgjande forslag fremja:

• «1. Stortinget ber regjeringa i retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar om å fjerne sidestillinga av større byar på Sørlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg med Oslo i oversikta over kvar nye og omlokaliserte statlege verksemder ikkje skal plasserast.

• 2. Stortinget ber regjeringa kome attende med ei heilskapleg vurdering av oppdaterte kriterium for lokalisering av statlege arbeidsplassar i den varsla stortingsmeldinga om distriktspolitikk.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Behandling i komiteen

Komiteen har i brev av 21. mars 2023 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Sigbjørn Gjelsvik bedt om ei vurdering av forslaget. Statsråden sin uttale følgjer av vedlagde brev av 12. april 2023.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og leiaren Lene Vågslid, frå Høgre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, frå Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, frå Framstegspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, frå Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og frå Raudt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget om ein lokaliseringspolitikk for statlege verksemder som sikrar utvikling av sterke og mangfaldige arbeidsmarknadsregionar rundt større byar på Sørlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg. Bakgrunnen for framlegget er at regjeringa 12. august 2022 endra retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon.

I dei siste retningslinene frå regjeringa Solberg av 8. november 2019 stod det at ved lokalisering av statlege arbeidsplassar skal ein vurdere mogleg utflytting frå Oslo og sentrale kommunar i Oslo-området. Regjeringa Støre la til i denne teksten «eller andre av dei største byane».

Komiteen oppfattar at dette er kjernen i framlegget.

Komiteen viser til at statsråden kommenterte framlegget i brev av 12. april 2023.

I brevet gjer statsråden greie for statistikk for lokalisering av statlege arbeidsplassar. Statsråden skriv i si vurdering at framlegget vil innebere ein ny praksis for tilhøvet mellom storting og regjering. Statsråden opplyser vidare at dette vanlegvis også er eit tema i meldingar til Stortinget om distrikts- og regionalpolitikk, og at det òg vil bli eit tema i den varsla meldinga om dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen i 2022 endret retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Da ble det lagt til at nye og omlokaliserte statlige virksomheter som hovedregel ikke skal lokaliseres i Oslo-regionen eller andre av de største byene. Vekst i eksisterende virksomheter med en regional struktur skal også i hovedsak skje utenfor storbyene, og en skal alltid vurdere minst ett alternativ i en middels eller lite sentral kommune når en vurderer hvor en virksomhet skal lokaliseres. Flertallet viser til at retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon er et sentralt verktøy for å ivareta statlige lokaliseringspolitiske mål. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, der det står at definisjonene av hva som blir definert som de største byene, vil bli avklart i hver enkelt lokaliseringssak. Ingen byer er navngitt. Retningslinjene utelukker ikke at statlige arbeidsplasser kan bli lokalisert i større byer som Bergen og Trondheim. Dette vil avhenge av hvilken type statlig virksomhet og arbeidsplasser det er snakk om. I hver enkelt sak vil sektorhensyn og lokaliseringspolitiske hensyn bli vurdert og sett i sammenheng. Flertallet viser til svarbrevet fra statsråden, der det fremgår at om lag 30 pst. av statlige arbeidsplasser er omfattet av retningslinjene. Ifølge SSBs sysselsettingsstatistikk er det om lag 325 000 statlig sysselsatte i landet, noe som er om lag 11,6 pst. av alle sysselsatte. Staten er i stor grad lokalisert i sentrale områder. Statlig sysselsetting utgjør i gjennomsnitt om lag 14 pst. i de mest sentrale kommunene (sentralitet 1 og 2), mens den i gjennomsnitt er 4 og 7 pst. i de minst sentrale kommunene (sentralitet 6 og 5). Flertallet viser til at det i Hurdalsplattformen slås fast at det skal bygges sterke kompetansemiljø i hele landet gjennom en jevnere fordeling av offentlige arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er et selvstendig mål å flytte makt og myndighet ut av Oslo og ut i hele landet. Det er viktig for å sikre gode tjenester og spre makt og kompetansearbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor statlige arbeidsplasser bør lokaliseres i både større og mindre byer, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer mener det primære målet er å sørge for økt utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Disse medlemmer mener regionbyene, for eksempel Bergen, Trondheim og Stavanger, spiller en viktig rolle for vekst og verdiskaping i hele landet og for å bidra til vekst i sitt omland. Sammen med kommuner i distriktene rundt er regionbyene viktige for å skape gode, sterke regioner og for å hindre sterkere sentralisering til det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer mener regjeringens nye statlige retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser undergraver regionbyenes rolle og i praksis kan bidra til å svekke regionenes vekstkraft. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering setter likhetstegn mellom Oslo-området og de ulike storbyområdene i Norge.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har sørget for å flytte flere arbeidsplasser fra byene omkring i landet og inn til Oslo. Disse medlemmer viser blant annet til at regjeringen ikke etablerte det planlagte Eksportstrategirådet i Ålesund og heller valgte å legge denne funksjonen til Oslo. Videre har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering planer om å legge ned en rekke statlige arbeidsplasser som er etablert utenfor Oslo, for eksempel Eldreombudet.

Disse medlemmer viser til at det var viktig for regjeringen Solberg å sikre både nyetablering og utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo-området. Mellom 2013 og 2020 ble det flyttet ut eller etablert i overkant av 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Mange av disse ble også etablert utenfor de største byområdene. Disse medlemmer støtter at det etableres flere statlige arbeidsplasser utenfor de store byområdene.

Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, hvor det vises til at det var en vekst i statlige arbeidsplasser mellom 2013 og 2022, og at denne veksten skal være høyere i de store byområdene enn i landet for øvrig. Disse medlemmer merker seg at statsråden henviser til SSBs sysselsettingsstatistikk. Disse medlemmer merker seg at SSBs definisjon av sysselsatte i staten er noe annet enn statlige arbeidsplasser som er omfattet av de statlige retningslinjene for lokalisering. Disse medlemmer merker seg at statsråden derfor henviser til en vekst i antall ansatte i departementene, direktoratene, statsforvalterne og underliggende etater, men også tjenesteytende virksomhet som ytes av politiet, domstolene, Forsvaret, universitets- og høyskolesektoren og helseforetakene. Disse medlemmer viser til at det kun er kommuner i sentralitetsklasse seks som har hatt en reduksjon i antall ansatte i staten, og at alle øvrige sentralitetsklasser har opplevd vekst i antall statlig ansatte. Mye av veksten i statlige arbeidsplasser kom mellom 2013 og 2022 innenfor eksisterende institusjoner innenfor helsesektoren og universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer viser til at dette er funksjoner alle har et behov for, uavhengig av hvor de bor, og at en styrking av helsetjenesten og utdanningssektoren er et gode for samfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i en kongelig resolusjon datert 12. august 2022 endret på retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solberg var formålet uttrykt slik:

«Den statlige lokaliseringspolitikken skal, ved oppfølgingen av disse retningslinjene, medvirke til at nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak blir lokalisert utenfor Oslo og sentrale kommuner i Oslo-området.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre endret formålet i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser slik:

«Den statlige lokaliseringspolitikken skal, ved oppfølgingen av disse retningslinjene, medvirke til at nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak blir lokalisert utenfor Oslo, sentrale kommuner i Oslo-området eller andre av de største byene.»

Disse medlemmer uttrykker at regjeringen med de nye retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon vil svekke muligheten til å spre fagmiljøer til andre sterke byer enn Oslo. Disse medlemmer viser til at å spre fagmiljøer rundt i de andre storbyene enn Oslo vil være en styrke og vil bygge opp sterke regioner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av å lokalisere statlige arbeidsplasser over hele landet. Dette er viktig for utviklingen lokalt og kan ha store ringvirkninger for næringsliv og samfunn enten det er i tett eller spredt befolkede områder. Selv om statlige virksomheter og arbeidsplasser i stor grad er lokalisert i sentrale områder, er de også til stede i de minst sentrale kommunene. Dette medlem viser til at retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon er et viktig verktøy for å sikre at ulike lokaliseringer vurderes grundig ved oppstart eller omorganisering av statlige virksomheter, slik at en unngår at denne typen virksomheter automatisk legges til Oslo. Dette medlem mener det er viktig at lokaliseringsspørsmål vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at kravene som stilles i retningslinjene, følges. Dette medlem mener at større byer og byområder ikke bør sidestilles med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal kunne lokaliseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det under regjeringen Solberg skjedde en utstrakt sentralisering. I tillegg til sentralisering av demokratiske institusjoner gjennom tvangssammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner ble distriktene og de mindre byene fratatt viktige offentlige arbeidsplasser og institusjoner. Dette medlem viser i denne sammenhengen blant annet til den såkalte nærpolitireformen med sentralisering av viktige tjenester som utsteding av pass og nedlegging av en rekke lensmannskontorer, nedlegging av skattekontorer, redusert postombæring og nedlegging av lokalsykehus. Dette medlem mener på denne bakgrunn at partiene som deltok i regjeringen Solberg, ikke har særlig tyngde i spørsmål om å desentralisere offentlige arbeidsplasser. Dette medlem viser til at det i partiet Rødts partiprogram er fremhevet at etableringen av nye offentlige arbeidsplasser i så stor grad som mulig må lokaliseres utenfor de store byene, og at de statlige arbeidsplassene som har blitt frarøvet distriktene, må erstattes. Det er dette medlems oppfatning at det nye vurderingskriteriet statsråden viser til i sitt svarbrev om å vurdere et lokaliseringsalternativ i en middels eller lite sentral kommune, ivaretar disse målsettingene på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener det er avgjørende å legge til rette for at statlige arbeidsplasser kommer hele landet til gode og blir spredt geografisk. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, der det framgår at hva som blir definert som «de største byene» i retningslinjene, vil bli avklart i hver enkelt lokaliseringssak, og at ingen byer er navngitte. Flertallet viser til at retningslinjene ikke utelukker at statlige arbeidsplasser kan bli lokalisert i større byer som for eksempel Bergen og Trondheim. Det vil avhenge av hvilken type arbeidsplasser det er snakk om. Formålet med retningslinjene er å sikre at hver enkelt lokaliseringssak blir tilstrekkelig utredet, og at den endelige løsningen støtter best mulig opp om både sektormål og lokaliseringspolitiske mål. Flertallet viser til at den til enhver tid sittende regjering har ansvar for å legge til rette for at statlige virksomheter kan utføre sine oppgaver og sin rolle i tråd med mål og føringer.