Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen
Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv
Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre,
Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
Stortingsvedtak 743 av 10. juni 2022:
«Stortinget ber regjeringen
utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye
varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre,
hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.»
Komiteen viser videre til at
dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld.
St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022). Komiteen vil også vise til
at Olje- og energidepartementet har gjennomført høring av forslaget
til endringer i energiloven om krav til gjennomføring av kost-nytteanalyser
for bruk av overskuddsvarme fra energiintensive anlegg. Dette forslaget
til lovendringer fremmes blant annet for å etterkomme Stortingets
vedtak. Komiteen viser
for øvrig til proposisjonen.
Komiteen behandler en annen
proposisjon med forslag om endringer i energiloven, jf. Prop. 96
LS (2022–2023). Både Prop. 100 L (2022–2023) og Prop. 96 LS (2022–2023)
inneholder forslag om endringer i energiloven § 10-7 første
ledd nr. 1. Sakene skal behandles av Stortinget på samme dato, og komiteen fremmer
derfor kun forslag om endringer i bestemmelsen i tilrådingen i denne
innstillingen.
Komiteen viser til at den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. I Norge har vi et
stort potensial for energieffektivisering, altså å utnytte tilgjengelig
energi best mulig. Norge er forpliktet til å lage en plan for energieffektivisering
i bygg som kan frigjøre 10 TWh innen 2030. Spillvarme fra industri
eller avfallsforbrenning kan benyttes som energikilde i fjernvarmeanlegg.
Fjernvarme er en viktig del av energisystemet og er etablert i alle
større byer i Norge. Til tross for det utgjør fjernvarme fortsatt
en liten del av energibruken her i landet. I 2019 ble det brukt
om lag 6 TWh i norske bygg. Både fjernvarme og bergvarme kan bidra
til redusert forbruk av strøm og kan dermed frigi elektrisitet til
andre formål.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at energieffektivisering har fått en sentral rolle i europeisk energi-
og klimapolitikk i «Fit for 55». I revidert utgave av EUs energieffektiviseringsdirektiv
fra 2021 påpeker EU-kommisjonen at energieffektivisering skal regnes som
en kilde til fornybar energi, og at det alltid skal settes som førende
prinsipp i utforming av ny politikk. En rapport utarbeidet av EUs
miljøbyrå i København (EEA) etterlyser mer energieffektivisering
dersom EUs klimamål skal nås. Under pandemien kuttet EU energiforbruket
med 20 pst., men rapporten påpeker at EUs 27 medlemsland må sette
inn mer effektive tiltak for energieffektivisering fremover.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at representanter fra Høyre fremmet følgende
forslag i Dokument 8:222 S (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen
stille krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye
varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre,
hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til følgende i Dokument 8:169 S (2022–2023):
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at et vilkår for tilknytning til strømnettet for datasentre
og batterifabrikker er å ha en plan for bruk av overskuddsvarme.»
Dette medlem mener at det bør
være mulig å pålegge bedrifter bruk av overskuddsvarme, men registrerer
at regjeringen ikke foreslår dette. En mulighet til å gi pålegg
om at overskuddsvarmen skal utnyttes, før det gis tillatelse, selv
der nytten overstiger kostnaden, også for anlegg som går på elektrisitet,
ville styrket tiltakets bidrag til energieffektivisering.
Dette medlem mener at regjeringen
må prioritere å raskt innføre nye, fornuftige regler for energieffektivisering
og lokal energiproduksjon i bedrifter og industri, gjerne inspirert
av EU. Dette medlem mener
at å vente på utredninger av hvordan EU-direktiver kan implementeres
i norsk lov, truer med å forsinke innsatsen.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at bygningsenergidirektivet
og energieffektiviseringsdirektivet, vedtatt i EU i henholdsvis
2010 og 2012, ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Disse medlemmer mener disse
må implementeres i norsk rett så raskt som mulig. Disse medlemmer påpeker at
det skjer en rivende utvikling innen energieffektivisering, energikartlegging
og klimaomstilling i EU gjennom Fit for 55 og RePowerEU, og at det
kommer en oppdatering av gjeldende energieffektiviseringsdirektiv
i løpet av kort tid. Disse
medlemmer påpeker at Europaparlamentet og Europarådet i mars
2023 ble enige om at medlemsstatene kollektivt må redusere sluttbruk
av energi med 11,7 pst. innen 2030, sammenlignet med framskrivningene
for 2030 foretatt i 2020. I tillegg er det enighet om at medlemsland
årlig må renovere minst 3 pst. av gulvarealet i offentlige bygg.
Disse medlemmer er opptatt
av at Norge må holde følge med det som skjer i EU. For at Norge
skal kunne følge utviklingen i EU nå, er det viktig at Norge raskt
implementerer de direktivene som ikke er innlemmet i norsk rett
på energifeltet. Disse
medlemmer understreker at Norge må implementere de nye direktivene
som kommer fra EUs klima- og energiomstillingspakker,
fortløpende.