Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen
Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 176 S (2022–2023)
fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om
å nedskalere miljøfiendtlige motorveier.
Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev av 18. april 2023. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen merker
seg at representantforslaget fremmer en rekke enkeltprosjekt som
ønskes nedskalert eller stoppet, samt at det fremmes prinsipielle
forslag som omhandler grenser for årsdøgntrafikk (ÅDT) og når det
bør åpnes for å bygge firefelts vei, samt forslag om å oppdatere
Statens vegvesen (SVV) sin håndbok hva gjelder konsekvensanalyser,
slik at den er i tråd med nullvekstmålet og godsoverføringsmålet.
Statsråden viser i sitt svarbrev til pågående prosess, der departementet
vil vurdere forslag som nå har vært på høring i regi av SVV, og
at det ligger til departementet å ta endelig stilling til eventuelle
endringer i normalene.
Videre merker komiteen seg
at forslag 1 ikke er til behandling, da dette er avvist etter Stortingets
forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e. Dette forslaget er da
heller ikke omtalt i statsrådens svarbrev.
Komiteen merker
seg videre at statsråden i sitt svarbrev viser til den pågående
prosessen med Nasjonal transportplan, som vil legges fram for Stortinget
våren 2024, der Stortinget får anledning til å vurdere porteføljen
av prosjekt som skal bygges ut.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet,viser til
at hensynet til natur må vurderes i utbyggingen av infrastruktur.
Det gjelder ikke bare for vei, men også for jernbane. Gode veier
er imidlertid en forutsetning for at folk kan bosette seg der de
har lyst i landet, og for gode jobbmuligheter og at næringslivet
skal ha gode utviklingsmuligheter i alle landsdeler. Flertallet er derfor uenig med forslagsstillerne
i at det ikke er behov for å bygge nye veier. Flertallet er
opptatt av at Norge skal være et land med god infrastruktur, effektive
veistrekninger og trygge reiseruter for folk. Derfor vil flertallet fortsatt bygge nye veier der
det er behov, samtidig som vi skal ta vare på det vi har.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det pågående
arbeidet med Nasjonal transportplan, hvor Stortinget får anledning
til å vurdere porteføljen av prosjekt som skal bygges ut.
Videre viser disse medlemmer til
regjeringens arbeid med å gi transportetatene en forutsigbar og
realistisk transportplan tilpasset Norges framtidige transportbehov,
herunder en vurdering av veinormalene. Hovedstrategien vil være
å ta vare på eksisterende vei- og jernbaneinfrastruktur.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg at forslagsstillerne legger fram forslag
som radikalt endrer forutsetninger og forutgående planprosesser,
der lokal regional og statlig involvering og vedtatte planprogrammer
ikke blir hensyntatt. Disse medlemmer mener
at dette undergraver de demokratiske linjene som vi bygger vår politikk
rundt. Disse medlemmer mener det er
viktig å underbygge de forutsigbare og transparente prosessene som
sikrer demokratisk påvirkning, og som over tid sikrer legitimitet
og respekt for de politiske beslutningene som blir tatt. Disse medlemmer mener at man gjennom
arbeidet med Nasjonal transportplan sikrer nødvendig faglig forankring
og åpne prosesser, og at prioriteringer og politiske føringer for
utvikling av vår infrastruktur bør tas gjennom dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om Møreaksen og heller utbedre dagens vei.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at den store mangelen i det norske transportsystemet
fortsatt er fullverdige firefeltsveier som bygger landsdelene sammen.
Fremskrittspartiet i regjering sørget for omfattende utbygging av
ny vei etter mange år med underinvesteringer samt stykkevis og delt
utbygging. Disse medlemmer mener at
noe av det viktigste som kan gjøres for å sikre at vi kan ta hele landet
i bruk, både som boområder og til næringsvirksomhet, er å ha et
effektivt høyhastighetsveinett som sørger for stabil og sikker transport
for både person- og tungtrafikk. Effektive hovedveier med stabil
trafikkavvikling gir også lavere utslipp med dagens trafikk, og over
tid vil teknologi sørge for at utslippene fra veitrafikken blir
borte.
Disse medlemmer mener
at veiutbygging skal gjøres på grunnlag av realistiske trafikkprognoser
og med et premiss om at biltrafikken vil øke. Hovedveier må bygges
med en kapasitet som tar høyde for trafikkvekst, og derfor skal
det legges til grunn firefelts standard. Regjeringen og Sosialistisk
Venstreparti sine forslag om nedskalering av hovedveier til den
særnorske 2/3-feltstandarden er uforsvarlig både av kapasitets-
og sikkerhetsgrunner, og må avvises. Det er også økonomisk uforsvarlig
å bygge nye hovedveier med underkapasitet som innen få år er utdatert
og må bygges på ny med høyhastighetsstandard.
Disse medlemmer mener
at i en situasjon der staten tjener mer penger enn noen gang, må
det investeres i veiutbygging, og vi må benytte muligheten til å
bygge ut et høyhastighetsveinett som med god kapasitet og sikkerhet
gir muligheter for å utvikle landet, samt gir grunnlag for vekst.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
den særnorske standarden med utbygging av 2/3-feltsvei og legge
til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en prøvestenging av Hammersborgtunnelen.»
Komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig større
motorveiutbygginger har blitt en stor miljøtrussel, både i form
av store tap av natur og matjord og i form av økte klimagassutslipp. Regjeringen
Solberg bestemte at motorveiene skal bygges for høyere fart, som
krever slakere svinger og dermed gir økte inngrep i natur og matjord,
og har i tillegg gjort det mulig å bygge firefelts motorveier for
110 km/t også for veier med lave trafikkmengder. Dette
medlem viser til at vi i dag har ca. 600 kilometer firefelts
motorvei i Norge, og at det foreligger planer om å bygge ytterligere 850
kilometer. Dette vil bety nedbygging av myr, dyrket mark og urørt
natur, samt tilrettelegge for en drastisk økning i biltrafikken.
Dette medlem er
enig i at standarden på det norske veinettet er en utfordring flere
steder i landet. Farlige strekninger og konflikt mellom myke og
harde trafikanter er viktig å utbedre. Etterslepet på vedlikehold
vokser. Dette medlem mener derfor at
vi må ta vare på og utbedre de veiene vi har, framfor å bygge nye motorveier.
Det vil bety mer penger til flere veier i hele landet. Likevel prioriteres
i stedet utbygging av svært dyre firefelts motorveier med 110 km/t
på strekninger hvor 2/3-feltsvei med midtdeler og 90 km/t hadde
vært tilstrekkelig.
Dette medlem foreslår
å nedskalere miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Ifølge Statens
vegvesens konsekvensutredning fra 2019 er firefeltsvei med fartsgrense
110 km/t mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt, dårligere for klimaet,
det gir større miljøpåkjenning og er like trafikksikkert som en
2/3-feltsvei med fartsgrense 90 km/t, men mye, mye dyrere.
Dette medlem viser
også til at motorveiutbygginga kommer i strid med politiske ønsker
om å satse på jernbane og andre kollektive løsninger. Veier med
økt kapasitet og høyere fart skaper mer veitrafikk. Miljøkonsekvensene
fra trafikken blir større i form av mer støy, mer utslipp av svevestøv
og høyere energibehov. Videre vil motorveibygging undergrave jernbanens
trafikkgrunnlag. Det blir dermed også vanskeligere å flytte godstransport
fra vei til sjø og bane, som er et viktig politisk mål. Dette medlem mener også at en langt større
del av samferdselsmidlene må brukes på å legge til rette for kollektivtransport,
sykkel og gange, særlig i byene, og at vi må ta i bruk virkemidler
som flytter godstransport fra vei til sjø og bane.
Dette medlem vil
også fremheve at motstanden mot motorveiutbygging ikke bare skyldes
at naturverdier eller matjord trues, eller at det vil bli flere
biler som fyller byene våre, men også at utbyggingene er svært kostbare.
Dermed blir det mindre penger igjen til andre formål. Store utbygginger
øker også bompengene. Dette medlem spør
seg om motorveiplanene frister like mye for folk når de ser hva
de faktisk må betale for å kjøre på veien.
Dette medlem viser
til at disse forslagene til motorveinedskalering vil spare om lag
20 000–25 000 dekar areal og i tillegg føre til betydelig lavere
klimagassutslipp. Dette medlem viser
til FNs klimapanel sin rapport, som slår fast at omkring 30–50 pst.
av jordas land-, ferskvanns- og havområder må bevares.
Dette medlem viser
også til den siste rapporten fra FNs naturpanel (IPBES), som viser
at tapet av natur og arter er en like alvorlig trussel som klimaendringene, og
Norge har mål om og internasjonale forpliktelser til å ta vare på
artsmangfoldet. Videre er matjord en viktig ressurs for framtida,
og det er ikke uten grunn at regjeringen har slått fast et langsiktig
mål om maksimal omdisponering av dyrka mark på 2 000 dekar årlig. Dette medlem viser også til at rettere
veier kan gi mer behov for bruer, tunneler og store skjæringer,
noe som gir store klimagassutslipp fra materialproduksjon og anleggsvirksomhet.
Videre er slitasje fra bildekk Norges største kilde til utslipp
av mikroplast, og økende fart gir mer utslipp.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast).»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om ny E18 på strekningen Ramstadsletta–Nesbru–Drengsrud.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E6 Nedgård–Ulsberg–Berkåk–Vindåsliene til 2/3 felt og
90 km/t, kombinert med utbedring av dagens vei.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E134 Saggrenda–Elgsjø til 2/3 felt for 90 km/t.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E39 Mandal–Lyngdal øst til en trefeltsvei, kombinert med
å bygge en lengre tunnel ved Skreheia, flere viltoverganger og justering
av tunnelløsning og veitrasé på Vrå for å verne om naturverdier.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om ny E39 Lyngdal vest–Ålgård og heller utbedre dagens vei med
midtrekkverk og forbikjøringsfelt.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om ny E39 Ålgård–Hove med 90 km/t og tunnel med to felt
og bruk av eksisterende vei til lokaltrafikken, og sette i gang
en planprosess for gjenåpning av Ålgårdbanen.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger og heller utbedre dagens
vei i kombinasjon med noen nybygde delstrekninger.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)–Mjøsbrua til fordel for utbedring
og sikring av dagens vei, kombinert med for eksempel en tunnel forbi
Dalsjordet og en tunnel gjennom Gjøvik.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E18 Grimstad–Arendal og sikre økt gjenbruk av dagens
trasé.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om ny E18/E39 Ytre ringvei i Kristiansand.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om utvidelsen av E39 Smiene–Harestad og heller sikre avbøtende
tiltak langs dagens vei, som lang kulvert på Tasta.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E16/E39 Fjøsanger–Arna–Vågsbotn–Klauvaneset til en
tofeltsvei med fysisk midtdeler og fartsgrense på 80 km/t. Regjeringen
bes sørge for at dagens vei mellom Nesttun og Arna oppgraderes og
sikres, og at det bygges tunnel forbi Grimesvingene.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål og heller utbedre dagens
vei, eventuelt med 2/3 felt og tunnel i ny trasé nord for Røskaft.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E6 Åsen–Steinkjer og heller utbedre dagens vei.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for rv. 4 Oslo–Gjøvik og utbedre de gjenværende strekningene
som ikke er utbygd eller er under utbygging.»
«Stortinget ber regjeringen kraftig
nedskalere planene om ny rv. 25 mellom Hamar og Løten og heller
utbedre dagens vei.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene om ny E18 Tvedestrand–Bamble til 2/3-feltsvei.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at 2/3-feltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t blir
standarden i veinormalene for veier med årsdøgntrafikk mellom 6 000
og 15 000, og at firefeltsvei kun brukes for veier med større trafikkmengde.»
«Stortinget ber regjeringen fjerne
åpningen i veinormalene for å bygge ny firefeltsvei ved årsdøgntrafikk under
15 000.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statens vegvesen oppdaterer sin håndbok for konsekvensanalyser slik
at den er i tråd med nullvekstmålet og godsoverføringsmålet, og
slik at befolkningsvekst i byene ikke skal utløse kapasitetsøkende
motorveiprosjekt.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Kunming-Montreal-avtalen for natur og
målene i denne. Dette medlem påpeker
at naturavtalen gjelder nå, og at denne vil påvirke måten Norge
bygger ut infrastruktur på fremover. Det legges frem en ny Nasjonal transportplan
i 2024, og dette medlem vil komme tilbake
til hvilke prosjekt Venstre støtter, og ikke støtter utbyggingen
av, ved behandlingen av denne.
Dette medlem viser
til Representantforslag 37 S (2022–2023) jf. Innst. 155 S (2022–2023),
fra Venstre om å overføre ansvaret for flere riksveier til Oslo
kommune, og Venstres merknader knyttet til behandlingen av disse
forslagene. Dette medlem viser videre
til Venstres alternative budsjett for 2023, der vi kuttet utbyggingen av
Hammersborgtunnelen.
Dette medlem viser
til at Venstre på denne bakgrunn støtter forslag fra Sosialistisk
Venstreparti om å gjennomføre en prøvestengning av tunnelen.
Dette medlem viser
videre til naturavtalen, som sier at naturhensyn skal integreres
i hele samfunnet, og spesielt punkt 14:
«Sørge for at naturen og naturverdier
blir godt innarbeidet i politikk, utviklingsprosjekter etc. på tvers
av alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer, for å sikre at naturavtalens
mål blir gjennomført. Alle offentlige og private tiltak i tillegg
til alle finansstrømmer, skal være i tråd med målene i avtalen.»
Dette medlem viser
til regjeringens varslede stortingsmelding som skal følge opp naturavtalen,
og forventer at denne legger føringer for, og vil legge grunnlag
for, en oppdatering av Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser. Dette medlemmener regjeringen bør sette
i gang arbeidet med å oppdatere gjeldende regelverk parallelt med
dette, og påpeker at naturavtalen gjelder nå. Dette
medlem viser til at Norge har inngått en juridisk forpliktende
klimaavtale med EU, og mener regjeringen må kraftig trappe opp arbeidet
for å oppfylle forpliktelsene i denne. Dette
medlem viser også til Representantforslag 218 S (2022–2023)
fra Venstre om å utvide nullvekstmålet.