2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre
Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 114 L (2022–2023) Endringer i lov om offentlig anskaffelser
(forskriftshjemler om arbeidslivskriminalitet). Komiteen viser til
at det i proposisjonen foreslås å utvide forskriftshjemlene, slik
at departementet kan gi regler for å innføre nye tiltak med formål
om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom
regelverket for offentlig anskaffelser.
Komiteen viser til
at offentlig sektor gjennomfører innkjøp for rundt 650 mrd. kroner
årlig. Regjeringen ønsker med disse foreslåtte endringene å benytte
offentlige anskaffelser til å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Forslaget er en del av arbeidet med en norgesmodell for offentlige
anskaffelser, som er et ledd i innsatsen for å fremme et trygt og
seriøst arbeidsliv og å bevare den norske arbeidslivsmodellen.
Komiteen merker
seg at foreslåtte endringer i lovens § 5a gir departementet hjemmel
til å gi forskrift med formål om å fremme hensynet til arbeidsforhold og
sosiale forhold og motarbeide arbeidslivskriminalitet. Pliktsubjektet
er statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige
organer. Det følger av bokstav a at departementet kan gi forskrift
om plikt til å stille kontraktsvilkår om betalingsform. Formålet
er å bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom økt sporbarhet og
transparens i offentlige kontrakter. Bokstav b er en videreføring
av dagens § 5 tredje ledd, om begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden.
Bokstav c gir departementet mulighet til å gi forskrift om plikt
til å føre kontroll med at kontraktsvilkår og begrensninger i ledd
i leverandørkjeden blir overholdt, samt å iverksette tiltak ved
manglende overholdelse.
Komiteen viser til
at de foreslåtte endingene i lovens § 6 utvider departementets forskriftskompetanse og
myndighet til å pålegge krav om spesifikke kontraktsvilkår i anskaffelser
gjennomført av angitte oppdragsgivere. Her angis det hvem som er
pliktsubjekt, og hvilke vilkår, rettigheter og hensyn som skal sikres
ved krav om regulering i kontrakten. Forskriftene skal begrenses
til tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. Offentlige oppdragsgiverne
kan pålegges å ta inn klausuler i tjenestekontrakter og bygge- og
anleggskontrakter som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke
er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte
tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle
bransjene. Endringer i loven skal sikre at lov om obligatorisk tjenestepensjon
blir overholdt, og at oppdragsgiver skal stille krav om HMS-kort. En
ny hjemmel om leverandørenes dokumentasjonsplikt vil bidra til at
oppdragsgiver kan etterleve sin kontrollplikt, og etablere nødvendig
behandlingsgrunnlag for leverandørene etter personvernforordningen.
Komiteen merker
seg at lovforslaget har vært på høring, og at de fleste høringsinstansene
er overordnet positive til å innføre en norgesmodell for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom offentlig anskaffelse.
Noen høringsinstanser er bekymret for at forskriftsendringer kan
medføre økt ressursbruk og/eller økt behov for kompetanse. I proposisjonen
vises det til at regjeringen i neste etappe i arbeidet med Norgesmodellen vil
utrede tiltak som kan redusere denne belastningen. Det skal blant
annet etableres en «beste praksis» for kontraktsoppfølging og sikres
økt kvalitet på veiledningsmateriale.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, understreker
at innkjøpere har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse
forhold i norsk arbeidsliv og å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Flertallet viser videre til regjeringens
arbeid med en norgesmodell som skal fremme et trygt og seriøst arbeidsliv
og bevare den norske arbeidslivmodellen.
Flertallet viser
til skriftlige høringsinnspill til komiteen fra LO, NHO og KS og
merker seg at selv om det er bred støtte til arbeidet med en norgesmodell,
er det delte meninger om hvorvidt alle de foreslåtte tiltakene som skal
forebygge arbeidskriminalitet og sosial dumping, er formålstjenlige. Flertallet merker seg også at det uttrykkes
bekymring over kontrollplikten som pålegges oppdragsgivere, og også
at antall kontraktsvilkår knyttet opp mot offentlige anskaffelser
øker. Flertallet mener likevel dette
må balanseres opp mot behovet for å kunne forebygge arbeidslivskriminalitet
og forhindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter med
det offentlige. Flertallet ser det som
positivt at det åpnes for blant annet HMS-krav og krav om obligatorisk
tjenestepensjon i forbindelse med offentlige anskaffelser og innføres krav
til kontroll.
Flertallet merker
seg at det i LOs høringsinnspill fremgår at endringsforslagene er
et steg i riktig retning for å sikre mer seriøsitet i arbeidslivet,
og er enig med LO i at det må sikres god kompetanse i innkjøpsleddet, gjennom
bl.a. tilgjengelig og god informasjon og veiledning. Flertallet understreker betydningen av
kompetanse og profesjonalisering av innkjøpsarbeidet for å kunne
sikre at offentlige innkjøp kan bidra til å fremme et seriøst arbeids-
og næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er, og har alltid vært, positive til en norgesmodell
eller en modell for seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser
eller standardisering av regler som gjelder likt for alle, for å
sikre seriøsitet. Samtidig har Høyre hele veien advart mot detaljregulering
og ment at det ikke er alle reguleringer som passer likt overalt.
Det som fungerer i Oslo, kan være annerledes i distriktene, så noe
fleksibilitet må det være.
Disse medlemmer viser
også til at Høyre har vært tydelig på at det ikke må strammes inn
for mye på antall underleverandørledd. Regjeringen Solberg innførte
maksimalt to ledd i leverandørkjeden, og det bør ikke være færre
enn det. Byggenæringen er helt avhengig av å kunne inngå avtaler
med underentreprenører med spisskompetanse på ulike områder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i regjeringens lovproposisjon ikke legges opp til
en innstramming sammenlignet med dagens begrensning på maksimalt antall
underleverandører. Flertallet viser
til at dette heller ikke er noe regjeringen har kommunisert at den ønsker
å gjøre.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser også til at konseptet «norgesmodell» ikke
er noe regjeringen har funnet på selv. Regjeringen Solberg hadde
allerede i den siste strategien mot arbeidslivskriminalitet invitert
partene til dialog om hvordan nasjonale regler og veileder om offentlige
innkjøp kunne utformes for å sikre at de seriøse bedriftene får
en konkurransefordel i anbud, og luke ut de useriøse.
Disse medlemmer mener
at en overordnet standardmodell heller ikke må bli for rigid. Da
kan den føre til økte kostnader for kommunene og redusere mulighetene
for lokale bedrifter til å være leverandør.
Disse medlemmer mener
også det er uheldig at den økonomiske og administrative byrden disse
endringene etter all sannsynlighet vil medføre, ikke er tilstrekkelig
utredet. Det er derfor viktig med en tilstrekkelig høringsfrist
og at man tar høringsinnspillene med i utarbeidelse av forskriften.
Dette har vært påpekt i flere av høringsinnspillene til departementet
og i høringsinnspillene til næringskomiteen. Digitale verktøy for
å etterleve kravene er heller ikke i stor nok grad til stede til
at det er mulig å unngå at den administrative byrden vil bli for
stor. Unødig byråkrati og administrasjon vil svekke kjernevirksomheten
til leverandørene. Dette er noe som må vurderes mer helhetlig, og
slike endringer må ikke forhastes.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Prop. 114 L (2022–2023)
er vedtatt hastebehandlet av komiteens flertall. Disse
medlemmer mener at det må foreligge tungtveiende grunner for at
en lovsak skal hastebehandles, og kan ikke se at slike grunner foreligger
her. Disse medlemmer mener at det er
særlig uheldig å hastebehandle en sak som innfører lovhjemler for
forskrifter med betydelige økonomiske og administrative konsekvenser
for en rekke aktører.
Disse medlemmer viser
til at Prop. 114 L (2022–2023) oppgir at det er få høringsinstanser
som har kommentert forslag til endringer i loven. Imidlertid er
det flere høringsinstanser som er kritiske til en rekke av forskriftsforslagene
som skal hjemles av lovforslaget, og disse
medlemmer noterer at dette i liten grad er gjort rede for
av departementet i proposisjonen. Dette er etter disse
medlemmers mening vesentlige opplysninger for komiteens behandling
av saken. Disse medlemmer er kjent med
at det særlig har kommet innvendinger knyttet til forskriftsforslagene
som skal hjemles i § 6. Disse medlemmer noterer
dessuten at økonomiske og administrative konsekvenser ikke anslås av
departementet, og merker seg at flere høringsinstanser advarer om
betydelig økt ressursbruk som følge av de foreslåtte forskriftene.
Høringsinstansenes innvendinger knyttet til oppdragsgivers kontrollfunksjon,
til personvern og til uforholdsmessighet er etter disse
medlemmers mening ikke adressert godt nok av departementet. Disse medlemmer mener at disse forholdene
gjør det krevende å gjøre informerte vedtak i denne saken, og foreslår
at saken sendes tilbake til regjeringen.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Prop. 114 L (2022–2023) sendes tilbake
til regjeringen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i denne saken behandles hjemmelsbestemmelser i
lovverket, slik at regjeringen senere kan fastsette forskrifter. Flertallet understreker at fastsettelse
av forskrifter er en selvstendig prosess, og viser til at regjeringen
også har sendt på høring et forslag til hvordan forskrifter kan
utformes. Flertallet viser til at det
på nåværende tidspunkt ikke er avklart hvilke forskriftsendringer
som vil gjøres, og at det er naturlig at regjeringen avventer Stortingets
behandling av hjemmelsbestemmelser i lovverket. Flertallet viser
på bakgrunn av dette til at det på nåværende tidspunkt derfor vil
være vanskelig å beskrive de økonomiske og administrative konsekvensene
av forskriftsendringene, og igjen at dette er en prosess som vil
komme i etterkant av behandling av proposisjonen.