Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 4,8 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er stort behov for tiltak som kan styrke etteradopsjonsarbeidet. Gjennom Haagkonvensjonen artikkel 9, har Norge forpliktet seg til å legge til rette for etteradopsjonsarbeid, slik at adopterte og deres familier får kvalifisert veiledning, støtte og rådgivning. De siste årene har det blitt utarbeidet flere rapporter som tydelig viser at norske myndigheter ikke oppfyller disse forpliktelsene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er satt i gang en rekke tiltak for å styrke etteradopsjonsarbeidet. Flertallet viser til Prop. 1 S (2023–2024), hvor departementet understreker at det i 2023 blant annet har blitt etablert bistand til søk etter biologisk opphav, en kompetansetjeneste i Bufetat region øst som skal gi individuell veiledning til adopterte og deres familier om tjenestetilbudet etter adopsjon, samt kurs for adoptivforeldre. Bufdir har dessuten fått oppdrag om å vurdere å utvikle et prøveprosjekt med samtalestøtte til nasjonalt og internasjonalt adopterte. Flertallet viser til at dette er viktige grep som må følges opp videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det offentliges ansvar for adopterte må ses i et livsløpsperspektiv, og ikke stoppe ved godkjenning av adoptivsøkere. Søk etter biologiske foreldre er et krevende arbeid som forutsetter et solid kontaktnett i det aktuelle samarbeidslandet. I tillegg kreves tett oppfølging av den adopterte i denne prosessen. Prosessen med å søke, og utfallet av et søk, forutsetter at den adopterte blir tett veiledet. Det er videre et behov for psykisk veiledning og rådgivning fra fagpersoner for alle adopterte og deres familier. Ikke alle adopterte ønsker å søke etter sine røtter, men kan ha andre utfordringer og behov knyttet til adopsjonen, som i stor grad påvirker livene deres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 2 mill. kroner til et forprosjekt for opprettelse av et etteradopsjonssenter. Det er behov for å samle kompetansen om adopsjon på i et nasjonalt kompetansemiljø. Et kompetansesenter kan være med på å dekke behovet for en bedre oppfølging av adopterte og deres familier.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra ECPAT Norge til komiteens åpne høring. Disse medlemmer ber regjeringen om å oppmuntre til økt samarbeid med privat sektor og sivilsamfunnsaktører, og at det innenfor posten avsettes midler til kompetanseheving og praktiske tiltak for å forebygge seksuell utnytting og misbruk av barn.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser også til arbeidet som gjøres av landets SMISO og Nok-sentre. Disse jobber med en nullvisjon mot seksuelle overgrep og er et særdeles viktig lavterskeltilbud. Flere viktige prosjekter drives av disse lavterskeltilbudene, blant annet Trygg på trening, som Fremskrittspartiet foreslår penger til i sitt alternative statsbudsjett. Det bør vurderes en ny finansieringsmodell for sentrene. En slik modell bør ha som mål at tilbudet er like godt over hele landet, og at alle sentrene er fullt dekket i henhold til det lokale behovet for hjelp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at Stine Sofie Senteret er Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Stortinget bevilger nærmere 40 mill. kroner årlig til driften av dette tilbudet. Disse medlemmer er bekymret for at mange i målgruppa likevel ikke får informasjon om at tilbudet finnes. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at tilbudet blir kjent i alle systemer som møter barna og familiene, og medvirke til å utjamne regionale forskjeller i deltakelse. Disse medlemmer er videre kjent med at Stine Sofies Stiftelse vurderer å søke om en utvidelse av senteret, med særlig tanke på målgrupper som i dag faller mellom to stoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stine Sofie Stiftelsens «Pårørendeseminaret». Dette er et tilbud stiftelsen har gitt til etterlatte etter drepte barn helt siden 2001. Først basert på innsamlede midler, deretter med støtte fra staten. Den nye tilskuddsordningen som er etablert, utelater organisasjoner som ikke er medlemsbaserte, og stiftelsen har derfor mistet støtten til dette arbeidet. Stiftelsen påpeker i innspill at det er viktig at etterlatte etter drepte barn ivaretas og gis et slikt tilbud om likemannsstøtte. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til stiftelsen med 200 000 kroner for å bidra til å sikre dette viktige tilbudet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at Stine Sofies Stiftelses tilbud om opphold ved Stine Sofie Senteret gir et svært verdifullt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til vold i nære relasjoner, og også til deres søsken og omsorgspersoner.

Dette medlem mener at med en utvidelse av senteret, vil Stine Sofies Stiftelse kunne utvikle et mer individuelt og tilrettelagt oppfølgingstilbud til de aller mest sårbare familiene – familier der det er flere utsatte barn og større konsekvenser tilknyttet psykiske, somatiske og sosiale forhold. Mange av familiene har behov for beskyttelsestiltak i form av adressesperre eller besøksforbud, og lever i det daglige med en overhengende trussel fra gjerningspersonen(e). Stiftelsen ønsker i større grad å bidra til at disse familiene kan følges tettere opp, for å forebygge ytterligere skjevutvikling og arbeide målrettet med å forebygge de langvarige konsekvensene av vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Nok. Norge. Disse medlemmer viser til innspill til den bebudede opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til at barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep trenger et bedre hjelpetilbud. Det bør aldri være mangel på midler som hindrer at det finnes tilbud til barn og unge som trenger det. Nærhet til slike tilbud kan for mange være avgjørende for om de får brukt tilbudet, og det er samtidig et reelt behov for at alle kommuner har en fast kontakt i spørsmål om vold og overgrep mot barn og unge. I Dokument 3:8 (2021–2022) om myndighetens innsats mot vold i nære relasjoner, påpekte Riksrevisjonen at det er manglende samhandling i kommunene når det gjelder tiltak mot vold og overgrep. Riksrevisjonen anbefalte at det sørges for nye tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikt hos relevante aktører, og at kommunene stimuleres til bedre koordinering av det kommunale hjelpetilbudet. Stortinget sluttet seg enstemmig til Riksrevisjonens anbefalinger.

Disse medlemmer viser til kurset Trygg på trening med Redd Barna. Det er et kurs som er utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem som fører til store lidelser for den enkelte. Flertallet viser til at regjeringen vil styrke innsatsen og har varslet en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner, og har i statsbudsjettet for 2024 prioritert en økning på 100 mill. kroner til tiltak. Blant annet 10 mill. kroner til tilskuddordningen for Foreldrestøttende tiltak og 10 mill. kroner til å starte etableringen av en undersøkingskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og ungdom.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at ordningen med betaling for å være hjemme med barn bremser integreringen. For disse medlemmer er det et mål å avvikle kontantstøtten og innføre en ventestøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 10 mill. kroner ved å avvikle den graderte kontantstøtten.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 15,35 mill. kroner for å kompensere for anslått økt uttak av kontantstøtte som følge av en videreføring av makspris i barnehage på 3 000 kroner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 914 mill. kroner, som en avvikling av kontantstøtten. Dette medlem viser videre til at dette kuttet er med på å finansiere en betydelig økning av barnetrygden under kap. 845 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke barnetrygden for barn over 6 år med 2 400 kroner i året fra 1. januar 2024. Flertallet foreslår derfor at kap. 845 post 70 økes med 1 912 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2024 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 18 120 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine alternative statsbudsjetter, der det foreslås å prisjustere barnetrygden for alle barn mellom 0 og 18 år. Ifølge SIFO er 151 000 husholdninger i Norge «ille ute» økonomisk. Denne gruppen har blitt tre ganger så stor som før pandemien. Økt barnetrygd gir barnefamilier bedre økonomi. Å prisjustere barnetrygden er et treffsikkert tiltak mot barnefattigdom. Prisjustering kan iverksettes fra 1. januar 2024. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg sammen med samarbeidspartiene økte barnetrygden for første gang på 20 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyre i sitt forrige alternative statsbudsjett foreslo en kraftig økning i barnetrygden med 3 000 kroner for barn 0–18 år, noe regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti var imot.

Disse medlemmer viser igjen til Høyres alternative statsbudsjett. Istedenfor å sette ned barnehageprisene med 1 000 kroner i måneden fra 1. august, foreslår disse medlemmer heller å øke barnetrygden for barn under 6 år med 1 000 kroner. Dermed kommer alle like godt eller bedre ut enn med regjeringens opplegg. Å øke barnetrygden løfter økonomien til langt flere, for eksempel dem som har nyfødte barn og familier som allerede har gratis eller sterkt nedsatt barnehagepris. Samtidig foreslår disse medlemmer i tillegg i sitt alternative statsbudsjett å heve inntektsgrensen for gratis kjernetid til 800 000 kroner i familieinntekt, slik at flere lavinntektsfamilier får betydelig lavere pris. Disse medlemmer faser også inn i sitt alternative statsbudsjett rett til barnehageplass for barn født i desember. Dermed kan flere komme raskere tilbake i jobb og det blir lettere å få hverdagen til å gå rundt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt. Samtidig er det behov for å en solid styrking av barnetrygden for å motvirke fattigdom. Dette medlem viser til at et ekspertutvalg satt ned av regjeringen om barn i fattige familier, leverte sin rapport «En barndom for livet», 17. oktober 2023. Sentralt er forslaget om å øke barnetrygden betydelig, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor disse anbefalingene foreslås å følges opp. Den foreslåtte omleggingen vil sikre at mennesker med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. I tråd med anbefalingene fra utvalget foreslår dette medlem at barnetrygden fordeles på begge foreldre. Dette medlem viser videre til at det i Venstres alternative statsbudsjett settes av 4 600 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener det er viktig at barnefamilier med lav inntekt ikke skal komme dårligere ut den foreslåtte omleggingen av barnetrygden, herunder grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Av den grunn mener dette medlem at det må utredes hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes. Dette medlem viser i denne forbindelse til at mange enslige forsørgere i fjor, 2022, mottok brev fra Nav med varsel om reduksjon eller bortfall av bidragsforskuddet, som følge av at økte satser for barnetrygd regnes med i den samlede årsinntekten som bestemmer om man har rett til bidragsforskudd, og at barne- og familieministeren uttalte at dette var en utilsiktet konsekvens av økningen. For dette medlem er det viktig at tilsvarende ikke skjer igjen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene i rapporten «En barndom for livet» fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, ved å øke barnetrygden, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av trygdeytelser.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at barns grunnleggende rett til å bli hørt er en forpliktelse forankret i både Grunnloven og Barnekonvensjonen. Til tross for dette mangler det strukturer som sikrer at denne rettigheten i tilstrekkelig grad føles opp. Disse medlemmer viser til Barneombudets høringsinnspill som peker på at barn ikke har stemmerett, noe som gjør at de også har liten innflytelse på arenaer der beslutninger tas. Dette er en demokratisk utfordring og innebærer et ekstra ansvar for at barn og unge er hørt i beslutningsprosesser. Hva barn og unge mener er dessuten er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, og en nødvendig forutsetning for å fatte gode og riktige beslutninger.

Komiteens medlem fra Venstre mener det må opprettes et kompetansesenter for barns medvirkning. Dette vil være et strukturelt grep for å sikre at denne grunnleggende rettigheten oppfylles. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til tilskudd til å inkludere barn og unge. Flertallet foreslår derfor at kap. 846 post 61 økes med 50 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser til at bevilgningen skal prioriteres til ordningen med «Fritidskasser», slik at kommuner kan søke om tilskudd til lokale fritidskasser og med det sørge for at flere barn og unge blir inkludert i idrett og fritidsaktiviteter. Ordningen med Fritidskasser gir mulighet til å sikre, opprette eller videreføre en lokal fritidskasse med aktivitetsmidler. Midlene skal benyttes til å dekke kostnader forbundet med deltakelse i fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Foreldrenes økonomi er for altfor mange et hinder for at barn og unge deltar i en organisert fritidsaktivitet. Tusenvis av barnefamiliene i Norge har latt være å delta i en fritidsaktivitet grunnet for høye kostnader. Disse medlemmer viser til tall fra Ungdata, som viser at rundt halvparten av ungdommene i Norge ikke var aktive i en organisasjon, klubb, lag eller forening i 2022. Trenden startet før pandemien. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg igangsatte et prøveprosjekt og foreslo å starte en nasjonal utrulling av fritidskortet for barn og unge. Denne ordningen gjorde at barn og unge kunne få dekket deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter. I statsbudsjettet for 2022 satte regjeringen Solberg av totalt 405 mill. kroner til fritidskortet og disse medlemmer mener at det er beklagelig at regjeringen Støre har skrotet dette uten at ordningen har blitt godt nok kompensert på andre måter. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for tilhørighet, mestring og vennskap, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Disse medlemmer mener deltakelse i fritidsaktiviteter, som skaper nasjonalt og lokalt samhold, er viktigere enn på lenge, grunnet en mer urolig verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i tillegg til aktivitetsstøtte av ulikt slag, har bidratt med 125 mill. kroner til landets idrettskretser i 2023. Disse midlene skal fullt og helt gå til å inkludere barn og unge fra familier som sliter økonomisk.

Det er også bevilget 10 mill. kroner for å utvikle en handlingsplan med samme formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at selv om 93 pst. av barn og unge i Norge har deltatt i idrett, så deltar barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status mindre enn halvparten så mye i idrett som barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra Norges Idrettsforbund, hvor midler til lokale ordninger for støtte til enkeltbarn trekkes frem som en viktig satsing for å realisere Fritidserklæringen. Her er det sentralt at det settes av tilstrekkelige midler til at det offentlige på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 35 mill. kroner til dette formålet. Disse midlene øremerkes tiltaket «lokal fritidskasse» i nasjonal støtteordning for inkludering av barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til det fantastiske arbeidet som organisasjonen Ønsketransporten gjør. Det er en ideell organisasjon som har til hensikt å bidra til økt livsutfoldelse og livsglede for mennesker som opplever livsbegrensning som følge av sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Ønsketransporten drifter etter hospice-filosofien og prinsippene som ligger til grunn i denne. Tilbudet favner både den syke og funksjonshemmede, og pårørende. Tjenesten er kostnadsfri for tjenestemottaker, og er tilgjengelig for mennesker over hele Norge. Ønsketransportens mål er å være en bidragsyter til gode opplevelser som ellers ikke ville latt seg gjøre, samt gjennomføre forsvarlig transport og bistå med kompetent følge ved ulike anledninger, hvor sykdom eller skade ellers ville satt en stopper for deltakelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det må finnes egne midler på posten til den type arbeid som Ønsketransporten utfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Blå Kors Norge til komiteens åpne høring. Barnas stasjon er et lavterskeltilbud som samler flere hjelpetiltak på ett sted. Eksempler på hjelpetiltakene er mestringsgrupper for foresatte, ferie- og fritidsaktiviteter for barn og unge, endrings-, støtte- og krisesamtaler til familier og foresatte, samt kompetanseøkning for foresatte gjennom kurs og veiledning. I tillegg tilbys utlån av klær og utstyr til fritidsaktiviteter. Tiltakene er i stor grad brukertilpassede. Disse medlemmer er glade for at det er foreslått å videreføre ordningen med direkte tilskudd.

Disse medlemmer viser til at i 2019 startet Dale Oen Academy, som er et modningsår før videregående skole eller som forberedelse til arbeidslivet. Disse medlemmer er særdeles glade for at dette tilbudet nå finnes flere steder i landet. På Dale Oen Academy får ungdommene oppdage styrkene sine, oppleve mestring, dra på oppdagelsesreiser, opprette samarbeid og oppfinne smarte og fremtidsrettede løsninger – med naturen som ramme. Gjennom Dale Oen Academy gjøres tradisjonelt teoretiske fag om til praktiske fag. I 2020 ble Dale Oen Academy tatt inn i Kronprinsparets Fond av kronprins Haakon, som et prosjekt som bør finnes i hele Norge. Modellen deres tilsier at det er og må være et spleiselag mellom ulike aktører. Skolen har behovsprøvd egenbetaling og har flere private støttespillere, men de har behov for forutsigbarhet – statlig støtte – i tillegg. De driver et viktig, forebyggende arbeid, som gir ungdom nye muligheter og bidrar til mindre frafall i videregående skole. Disse medlemmer mener flere gode prosjekter som løfter frem ungdom og hindrer at man faller utenfor i samfunnet, bør prioriteres også med nasjonale midler.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at LNU er en paraplyorganisasjon for 102 landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en styrkning av barne- og ungdomsorganisasjonene med 2 mill. kroner, slik at enda flere barn og unge får en fritid med mening. Midlene vil bl.a. kunne benyttes til å videreutvikle den elektroniske tjenesten «Lokaler for barne- og ungdomsfrivilligheten».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å fremheve at forskning viser at de første 1 001 dagene, tiden gjennom svangerskapet til og med barnet fyller 2 år, har avgjørende betydning for barnets helse og livskvalitet. Det gjør at det er viktig å forbedre kvaliteten på tjenester for små barn og deres familier i denne perioden, gjennom å sørge for lavterskel hjelpetilbud og lik tilgjengelighet til tjenestene. Når gravide og foreldre med små barn strever, viser forskning at norsk helsepersonell fortsatt mangler rutiner for å fange opp disse. Disse medlemmer viser til at nylige publiseringer fra Nordisk ministerråd viser at tjenestetilbudet per i dag er begrenset, og at det er flere tiltak som utøves i praksis med manglende, svak eller ingen evidens for at de fungerer.

Disse medlemmer mener at vi trenger å tenke nytt om sammensetningen av hjelpesystemene. Det holder ikke at bare helsetjenester, Nav, barnevern eller familievern ser problemstillingen alene. For å få det overordnede blikket på problemstillingen kreves det tverrsektoriell satsing.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Representantforslag 18 S (2022–2023) derfor har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om forebygging av negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse de første 1 001 dagene av barns liv – fra svangerskapet til barnet fyller 2 år, for hele familien.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til en søkbarordning for foreldrestøttende tiltak. Aktuelle tilskuddsmottakere vil eksempelvis være Landsforeningen 1 001 dager, Home-Start Familiekontakten (HSF) og Nurse-Family Partnership (NFP).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for at saksbehandlingstiden i barneverns- og helsenemndene øker som konsekvens av reduserte handlingsrom forårsaket av blant annet økte pensjonsutgifter. Samtidig ser vi at antallet saker steg i 2022, og ligger an til å stige i 2023. For dette medlem er det viktig at dette ikke skal gå ut over barn i allerede sårbare situasjoner. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at rapporteringen på saksbehandlingstiden i barneverns- og helsenemdene i 2023 og 2022 ikke direkte kan sammenlignes. Årsaken til dette er blant annet at beregningen av gjennomsnittlig saksbehandlingstid nå også inkluderer tiden som brukes til samtaleprosess, samt at beregningen av saksbehandlingstid er endret fra faktisk start på behandling av saken, til registrering av innkommet sak. Dette medfører at saksbehandlingstiden ser ut til å øke, uten at den nødvendigvis gjør dette i praksis. Flertallet understreker at det er viktig å følge med på saksbehandlingstiden, og at denne skal holdes lav.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra Norsk Fosterhjemsforening. Barn som flytter inn i kommunale fosterhjem har ofte større helse- og omsorgsbehov enn det fosterhjemmet får forespeilet, da barnevernets kunnskap om barnet kan være mangelfull. Rammetilskuddet treffer ulikt i ulike kommuner. Det er videre opp til politiske prioriteringer i hver enkelt kommune hvordan man bruker rammeoverføring fra staten til barneverntiltak. Det er stort press på kommuneøkonomien og det kan føre til at det på grunn av økonomi blir avslag på stabiliserende tiltak til barn i fosterhjem og unge under ettervern, og ikke ut ifra hensynet til barnets beste og faglige begrunnelser. Dette medlem mener at det bør vurderes om rammetilskuddet skal fullfinansiere de lovpålagte tjenestene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet skriver at det blir gitt tilskudd til Alarmtelefonen for barn og unge, drevet av Kristiansand kommune, i 2024. Videre at målet for tilskuddet er at Alarmtelefonen for barn og unge skal være en døgnåpen, gratis alarmtelefon for barn og unge som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Disse medlemmer viser til at dette er første gang Alarmtelefonen ikke er nevnt med et konkret beløp de vil bli tildelt. Dette er første gang så lenge Alarmtelefonen har vært i drift at de ikke får oppgitt hvilket beløpt de blir tildelt. Av flere grunner vil dette vanskeliggjøre Alarmtelefonens planlegging av driften for 2024, og de skriver selv at usikkerheten kan medføre at chat-tjenesten vil bli stengt på deler av dagtiden og på natten. Tjenestetilbudet til de mest sårbare barn og unge blir skadelidende.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at Alarmtelefonen, og andre mottagere og tiltak på denne posten, sikres en rask saksbehandling for å sikre en så tidlig tildeling som overhodet mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at påstanden om at det er første gang at Alarmtelefonen ikke er nevnt med konkret beløp er uriktig. Flertallet viser til at, i henhold til økonomiregelverket, vil beløpet til Alarmtelefonen vurderes ut ifra innsendt søknad som tidligere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til arbeidet som regjeringen gjør med å omstille barnevernet bort fra kommersielle aktører, som regjeringen også prioriterte i 2022 og 2023. Flertallet viser til at dette er i tråd med Stortingets behandling av Prop. 133 L (2020–2021), jf. Innst. 625 L (2020–2021). Arbeidet skal skje gradvis. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna til enhver tid blir ivaretatt. Derfor vil det sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fortsatt kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover. Flertallet ønsker derfor at regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å fase ut det kommersielle barnevernstilbudet og bygge opp kapasiteten i det offentlige tilbudet, og inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at barns beste alltid skal komme først. Dette gjelder spesielt i barnevernspolitikk. Disse medlemmer ser med stor uro på den omstillingen i barnevernet regjeringen legger opp til. Politisk ideologi skal ikke ha høyere prioritet enn barns beste. Disse medlemmer er av den overbevisning at det ikke er mulig å fase ut private kommersielle aktører fra barnevernet på den måten regjeringen legger opp til, uten at det går på bekostning av sårbare barn. Disse medlemmer vil videre vise til at statsministeren i spørretimen onsdag den 29. november 2023 sa at det er «tydelig at vi også framover kommer til å ha behov for andre, private aktører». Disse medlemmer vil ta alle gode krefter i bruk for å sikre sårbare barn gode barnevernstilbud: Både private kommersielle, private ideelle og offentlige aktører.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten reduseres med 60 mill. kroner, som tilsvarer den økningen regjeringen har lagt inn for å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at private aktører siden begynnelsen av 90-tallet har gitt institusjonstilbud til barn og unge med de største utfordringene knyttet til helse, rus og kriminalitet. De senere år har de private stått for rundt 70 pst. av institusjonstilbudet til disse barna. Dette er tilbud som nå fases ut, uten at tilstrekkelig kapasitet er etablert i institusjoner med regjeringens foretrukne eierformer.

Disse medlemmer viser også til at regjeringens politikk innebærer en reduksjon i tilgangen på spesialiserte fosterhjem. Det er videre foruroligende når det i budsjettforslaget fremkommer at Bufdir ikke skal inngå avtale med private aktører for å sikre tilgangen til spesialiserte fosterhjem, så lenge det er hjemmel i barnevernsloven for denne muligheten, jf. Stortingets behandling av Prop. 86 L (2021–2022) og Innst. 391 L (2021–2022).

Disse medlemmer viser til at institusjonsbarnevernet og spesialiserte fosterhjem er kommunalt drevet i Oslo kommune, finansiert over kap. 572 post 90. Det statlige barnevernet er finansiert over kap. 855 post 1. I statsbudsjettet ligger det inne en ekstraordinær økning til det statlige barnevernet på kap. 855, men det er ikke fulgt opp tilsvarende for Oslo kommune på kap. 572. Det betyr at over 10 pst. av norske barn, de som bor i Oslo, ikke vil kunne få et tilsvarende løft i tjenestetilbudet. Dette er senest justert i revidert nasjonalbudsjett i 2023, men ikke hensyntatt i regjeringens statsbudsjett for 2024.

Disse medlemmer anerkjenner at Sosialistisk Venstreparti igjen har klart å justere denne skjevheten noe i sitt forlik med regjeringen. Det er imidlertid fortsatt en stor underdekning av barnevernet i Oslo kommune. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en nødvendig justering i revidert nasjonalbudsjett 2024 og hensynta dette i fremtidige budsjettprosesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, antar at omtalen av «private aktører» her siktes til kommersielle aktører. Flertallet gjør oppmerksom på at private aktører kan være både kommersielle og ideelle. Flertallet viser til at det i budsjettforliket for 2024 er prioritert 20 mill. kroner på kap. 572 post 60 til «Barnevern Oslo». Flertallet gjør samtidig oppmerksom på at det ikke er slik at regjeringen avskjærer Bufetat fra å kjøpe spesialiserte fosterhjem fra kommersielle aktører, men at det legges opp til at bevilgningsøkningen i 2024 skal brukes på flere statlige og ideelle hjem.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Barneombudet og Norsk Fosterhjemsforening til komiteens åpne høring. Regjeringen foreslår bevilget 5 mill. kroner til helsekartlegging i budsjettet for 2024. Bakgrunnen for den lave summen er at etableringen av kartleggingsteam ikke går som forventet. Dette kommer tydelig frem i Bufdirs andre tertialrapport. Her fremgår det bl.a. at:

«Det ligger an til et mindre forbruk på 10 mill. kroner på de øremerkede midlene til tverrfaglig helsekartlegging. Det har vist seg mer krevende enn forutsatt å etablere nye team»

og videre at:

«betydelig færre barn mottatt tverrfaglig helsekartlegging i Bufetat enn planlagt. Hovedårsaken er at spesialisthelsetjenesten ikke skaffer til veie tilstrekkelig helseressurser til kartleggingsteamene grunnet kapasitetsutfordringer i spesialisthelsetjenesten. Dersom det ikke iverksettes tiltak som kan bidra til å løse utfordringene knyttet til ressurser fra helse er det risiko for at den nasjonale utrullingen av tverrfaglig helsekartlegging vil stoppe opp.»

Dette er svært bekymringsfullt.

For å sikre tilstrekkelige helseressurser i teamene mener komiteens medlem fra Fremskrittspartiet at det må lovfestes en plikt i helselovgivningen til å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging. Dette er tidligere anbefalt av Hdir og Bufdir.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges penger til formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging i helselovgivningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at barne- og ungdomskriminalitet ikke kun rammer offeret, men at det også er ødeleggende for barnet selv. Barn som begår kriminalitet må derfor beskyttes mot seg selv. Samtidig er det behov for å gripe inn hardere overfor barn under 15 år som ikke kan straffes. Disse medlemmer mener der er behov for å etablere et landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Formålet med tilbudet er å fjerne barnet fra et skadelig miljø, korrigere destruktiv atferd, og sikre psykisk helsehjelp, skolegang og mulighet til et liv uten kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 35 mill. kroner til oppstart av et slikt tilbud i 2024. Når tilbudet er etablert, vil helårseffekten være 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at regjeringen vil øke antall spesialiserte fosterhjem, blant annet ved kjøp av fosterhjem fra ideelle aktører og ved flere statlige spesialiserte fosterhjem. Dette arbeidet er svært viktig for å ta vare på barna med de største behovene. Flertallet viser til at regjeringen varsler at de tar sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av 2024 om mer forutsigbare rammer for forsterfamilier og barn som bor i fosterhjem. Flertallet ser fram til dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten reduseres med 10 mill. kroner, som tilsvarer den økningen regjeringen har lagt inn for å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra NHO Geneo til komiteens åpne høring. Det er tydelig at regjeringen driver en ideologisk kampanje mot private leverandører av barneverntjenester. Regjeringens politikk innebærer også en reduksjon i tilgangen til spesialiserte fosterhjem. Dette er alternativet til institusjon for barna med de største utfordringene. Det er allerede stor mangel på spesialiserte fosterhjem, og regjeringens forslag vil føre til en ytterligere reduksjon i tilbudet.

Dette medlem mener at krisen i barnevernet må løses ved at kapasiteten økes og kvaliteten styrkes. Det er et stort behov for investeringer både i kvalitetsutvikling og etablering av tilstrekkelige kapasitet. Dette medlem mener derfor det er feilslått prioritering når midler som ellers kunne gått til å sikre barnevernet, går til avvikling av gode tilbud i regi av private aktører.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2024. Dette medlem viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 6,9 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det gjennom det siste året er kommet flere eksempler på praksis knyttet til utenlandsadopsjonsprosesser hvor det stilles spørsmål ved om det har vært tilstrekkelig kontroll fra myndighetenes side. Særlig er det bekymringsfullt at mye av ansvaret legges over på adopsjonsforeninger med begrenset mulig til å ettergå i hvilken grad samarbeidsland oppfyller sine forpliktelser etter eksempelvis Haagkonvensjonen. Disse medlemmer mener norske myndigheter må ta et større ansvar for å sikre at internasjonale adopsjoner foregår i tråd med det enkelte barns rettigheter. Som en del av det ansvaret bør tilsynskapasiteten økes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 4 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 2,9 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett der posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å styrke Forbrukerrådets arbeidet med klagebehandling slik at Forbrukerrådet skal kunne ivareta sine forpliktelser som forbrukernes representanter i bransjeklagenemndene på en enda bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 3:5 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser, som viste at det store potensialet for grønn omstilling som ligger i offentlige anskaffelser, ikke blir utnyttet. Den raskeste grønne omstillingen for offentlig sektor er å gå fra ikke-miljømerkede innkjøp til miljømerkede innkjøp. Å bruke offisielle miljømerker i anbud er et enkelt valg. Slike verktøy gjør innkjøperne i stand til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav, uten at de behøver å være eksperter selv. På denne måten kan offentlige anskaffelser bli en motor for det grønne skiftet.

Dette medlem mener det også er nødvendig å sikre at regelverket tilpasses et mer sirkulært forbruk. Dette medlem vil derfor oppfordre regjeringen til å gjøre en helhetlig gjennomgang av forbrukerregelverket for å bidra til at forbrukerne lettere kan velge miljøvennlige og bærekraftige alternativer, og til å styrke arbeidet med miljømerking. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Stiftelsen Miljømerking og Norges arbeid med Svanemerket.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 2,6 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at frem til 2022 hadde verken far eller medmor rett på foreldrepermisjon dersom mor ikke har vært yrkesaktiv minst seks av de ti siste månedene før permisjonsstart. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget penger til at fedre får selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon på 8 uker, noe som etter planen skal utvides til 10 uker fra august 2024. Dette medlem mener det er en svært positiv utvikling, men merker seg likevel det at fortsatt er slik at uttaket av foreldrepenger for far avhenger av mors aktivitet utover de første 10 ukene. Med unntak av de åtte ukene som ble innført i august 2022 og de to ukene det er foreslått å utvide med fra august 2024, er det etter dagens regler aktivitetskrav til mor i hele perioden som fortsatt påvirker fars uttaksrett.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fars uttaksrett av foreldrepenger ikke påvirkes av aktivitetskrav til mor.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Samtidig er overføringene via statsbudsjettet økt betydelig over år. Dermed øker støtten per medlem hvert eneste år. Andre tros- og livssynssamfunn, som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 174,091 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av ny trossamfunnslov i Stortinget våren 2020, hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag med sitt primære ønske om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør kirken og trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har valgt å synliggjøre partiets primærpolitikk om en alternativ finansieringsmodell gjennom en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn. Dette medlem viser også til kap. 881 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 192 mill. kroner, som er et 7,5 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Samtidig er overføringene via statsbudsjettet økt betydelig over år. Dermed øker støtten per medlem hvert eneste år. Andre tros- og livssynssamfunn, som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 92,698 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære syn om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør Den norske kirke og andre trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem viser også til kap. 880 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 38,3 mill. kroner, som er i tråd med likebehandlingsprinsippet for tros- og livssynsorganisasjoner og Den norske kirke, når det på kap. 880 post 70 gjøres et 7,5 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den prosessen som regjeringen har satt i gang for å opprette det historiske Kirkebevaringsfondet, et arbeid som er varslet i budsjettet for 2024. Flertallet viser til strategien regjeringen skal utarbeide for Kirkebevaringsfondet og at hovedelementene i tilskuddordningen blir lagt fram for Stortinget i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett for 2024, og ber regjeringen prioritere arbeidet med strategien for å sikre rask fremdrift i 2024. Flertallet viser til at det er viktig for bevaringsarbeidet at det blir etablert en organisasjon for å administrere arbeidet med bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirker. Når organisasjonen er etablert, bør forprosjekt for enkelttiltak settes i gang raskt. Flertallet tilrår derfor at deler av bevilgningene på kap. 883 postene 1 og 70 kan gå til forprosjekter, dersom det ellers ikke forsinker arbeidet med etablering av organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til arbeidet med et program for å sikre og sette i stand de kulturhistorisk viktige kirkene basert på verdiene staten tar over etter delingen av Opplysningsvesenets fond. Dette medlem oppfordrer til at dette arbeidet gis prioritet.