2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås,
Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Dokument 8:19 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Ludvig Thorheim, Mathilde Tybring-Gjedde, Ove Trellevik, Liv
Kari Eskeland, Aleksander Stokkebø, Erlend Svardal Bøe og Nikolai
Astrup om en mer ambisiøs havvindpolitikk. Komiteen påpeker
at Norge trenger mer fornybar kraftproduksjon i årene som kommer, dersom
vi skal nå klimamålene og blant annet elektrifisere fastlandsindustrien
og transportsektoren.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til at Norge har svært gode forutsetninger
for energiproduksjon fra havvind, og mener at havvind kan spille
en viktig rolle i den økte kraftproduksjonen fremover.
Flertallet har merket
seg at havområdene nord for Stad har et værsystem som skiller seg
fra det som er i Nordsjøen, der mye av den europeiske havvindutbyggingen
vil skje.
Flertallet mener,
i likhet med forslagsstillerne, at en tidlig utbygging av områder
nord for Stad vil kunne gi kraft som er etterspurt når det ikke
er vind i Nordsjøen og omvendt, og dermed vil kunne virke stabiliserende og
gunstig på det norske og europeiske kraftsystemet.
Flertallet merker
seg at forslagsstillerne er opptatte av å bygge ut et nordsjønett
for havvind. Flertallet viser for øvrig
til statsrådens svarbrev, som ligger vedlagt denne innstillingen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser
til at utvikling av flytende havvind er et pionerarbeid. Dette flertallet mener det er positivt,
og støtter at regjeringen for utlysningsrunden 2025 har utvidet
med feltene Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B. Dette
flertallet vil også understreke at utviklingen av havvind
forutsetter en kunnskapsbasert prosess med grundige vurderinger
av konsekvenser for miljø, marint liv og økosystemer. Dette flertallet vil i den sammenheng
vise til at Stortinget har økt bevilgningene til forskningsprogrammer
og NVE for å innhente nok kunnskap, noe som vil være viktig for
legitimiteten knyttet til havvindutbygginger.
Samtidig vil dette flertallet understreke
at Norges kyst har et markant værskille som går ved Stad. Vær- og
vindsystemer nord for Stad er forskjellige fra det man finner lengre
sør i Nordsjøen, hvor det aller meste av havvind i Europa er planlagt
utbygd. Vindressursene lengre nord langs norskekysten, herunder
feltene tilhørende Nordvest- og Nordavindområdene i NVEs oversikt,
kan vise seg svært verdifulle for kraftsystemet i Norge og Norden.
Det kan potensielt påregnes store mengder fornybar kraftproduksjon
samtidig med at kraftproduksjonen lengre sør i Europa er lav. Dette
vil kunne ha en balanserende effekt på kraftsystemet og gi verdifull kraftproduksjon.
Dette flertallet viser
til at regjeringen ikke har inkludert noen av NVEs foreslåtte områder
nord for Stad for konsekvensutredning og utlysning i 2025. Dette kan
vise seg å utgjøre et stort tap for den samlede utviklingen av havvind
i Norge og være en konkurranseulempe for industri nord i landet,
hvor utviklingen av havvind kan bli hengende etter. Dette må også
ses i lys av planer for økt industriutvikling og kraftforbruk i
Nord-Sverige, og synergier dersom man lykkes med en større samlet
kraftproduksjon for disse regionene i nord som deler mellomlandsforbindelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gi NVE i oppdrag å inkludere flere områder for konsekvensutredning
for havvind, med mulig utlysning i 2025, hvorav minst ett av feltene
ligger nord for Stad.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker
at en forutsetning for å realisere havvind i tide for å dekke et
stort kraftbehov, er effektive konsesjonsprosesser. Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosesser
i dag tar for lang tid for søknader om alle former for ny kraftproduksjon,
og mener derfor at regjeringen bør være i forkant og forenkle konsesjonsprosesser
for havvind. Det vises i den sammenheng til NVEs rapport nr. 29/2023
Innspill til forvaltningsregime for havvind, hvor behovet for å
behandle spørsmål parallelt og samlet understrekes av fagmyndigheten.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved å
vurdere om konsesjonssøknad og detaljert plan kan behandles parallelt,
og ved å sette frister for saksbehandlingen i departementet. Særlig
mindre havvindprosjekter i tilknytning til elektrifisering av petroleumsanlegg
bør forenkles og prioriteres.»
Disse medlemmer viser
til at områder på Helgelandskysten var blant de første som ble utredet
av NVE, og at det ble påpekt at det var færrest interessekonflikter
her. Feltet Nordvest A er lagt utenom vandringsmønster for fisk,
og anses som et modent område som man allerede har stor kunnskap
om. Statnett har anslått at sentralnettet på land kan ta imot inntil
1 400 MW fra Nordvest A, som er lokalisert utenfor Helgeland og
som fra før er et industri- og kraftsenter.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
inkludere Nordvest A for konsekvensutredning for havvind, med mulig
utlysning i 2025.»
Disse
medlemmer mener det må være et mål at rikelig med ren og rimelig
energi skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv
i Norge, og et gode for husholdningene. Disse
medlemmer viser til at Norge trenger store mengder ny fornybar
kraftproduksjon for å videreutvikle fastlandsindustrien og nå klimamålene.
Her har Norge mange alternative teknologier, og havvind er en av
dem. Norge har blant Europas beste havvindressurser, og dette vil
kunne spille en viktig rolle for fremtidig kraftproduksjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til at en ambisiøs havvindpolitikk krever mer enn forutsigbarhet
og et tydelig mandat for utvikling av nett til havs. Det betydelige
behovet for private investeringer i havvind i Norge forutsetter
forutsigbare og årlige tildelinger av nytt areal for havvind fra 2025
fra myndighetenes side.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge opp til en forutsigbar tildeling av nytt areal for havvind
på minst 3 GW årlig fra 2025.»
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
en forutsetning for å håndtere økt og variabel kraftproduksjon er
mer robust infrastruktur. En helhetlig nettløsning til havs står
sentralt for utviklingen av havvind. Disse medlemmer mener
at Statnett, i tillegg til å ha fått et utredningsoppdrag av eventuelle
hybride nettløsninger fra produksjon i Sørvest F, må gis i oppgave
å utarbeide en helhetlig plan for et nordsjønett. Disse medlemmer viser
til at et nordsjønett kan bidra til å sikre langsiktig lønnsomhet
i utbyggingen av norsk havvind, sett i sammenheng med forventet
kraftbehov på land og elektrifisering av store punktutslipp i Norge. Disse medlemmer viser til at Statnett
vil ha behov for et mandat til å jobbe sammen med andre land i Nordsjøregionen
for å se fremtidig havvindutbygging og nettutvikling i sammenheng.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
lage en helhetlig plan for hvordan et fremtidig strømnett til havs
bør utvikles. Planen må se fremtidig havvindutbygging, forventet fremtidig
kraftbehov, Statnetts nettutviklingsplan på land og elektrifisering
av store punktutslipp i sammenheng.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statnett har et tydelig oppdrag om å utarbeide en helhetlig
plan for utbygging av et nordsjønett for havvind, herunder mandat
til å jobbe med andre land i Nordsjøregionen for å se fremtidig
havvindutbygging og nettutvikling i sammenheng.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti viser til at Stortinget har vedtatt at utbygging
av havvind skal gjøres på en måte som «sikrer svært lav eller positiv
samlet naturpåvirkning over tid» og at man skal «sikre god miljøkunnskap
for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle
for norsk havvind», jf. vedtak 737 og 721 fra behandlingen av Innst.
446 S (2021–2022). Disse medlemmer forutsetter
at disse vedtakene ligger til grunn for kravene som settes til konsekvensutredninger
og nivået på budsjettbevilgninger til kartlegging og kunnskapsinnhenting.
Det er viktig at regjeringen fortsetter å styrke arbeidet med å
sikre god miljøkunnskap og at dette skjer raskt nok til at nødvendig
kunnskap foreligger når tillatelse til utbygging skal vurderes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at Stortingets flertall
gjentatte ganger har satt høye krav til miljø, konsekvensutredning
og sameksistens for havvindutbyggingen, og mener at å fremskynde
åpning av havområder for havvindindustri i strid med faglige anbefalinger
ikke er i tråd med dette.
Disse medlemmer viser
til forslagsstillernes begrunnelse i Dokument 8:19 S (2023–2024),
hvor det kommer flere påstander om området Nordvest A. Blant annet:
«Av områder egnet for flytende havvind
er det Helgelandskysten som har færrest negative konsekvenser, ifølge
NVEs Strategiske konsekvensutredning (2012).»
«Området Nordvest A utenfor Helgelandskysten
er lagt utenfor fiskebankene og vandreområder for fisk, etter å
ha lyttet til fiskeriinteressene.»
Disse medlemmer viser
til at området forslagsstillerne tar til orde for å åpne nå, ikke
er det samme som er utredet i NVEs strategiske konsekvensutredning
fra 2012 og som har vært diskutert lenge, og at dette klart kommer
frem av NVE og direktoratsgruppens rapport «Identifisering av utredningsområder
for havvind» publisert i april 2023. Under «Vurderte områder som
ikke er foreslått utredet» nevnes samtlige områder utenfor Helgelandskysten
som var en del av utredningen i 2012, dvs. de to områdene Træna
Vest og Trænafjorden–Selvær, samt området Nordøyan–Ytre Vikna sør
for Helgeland. Disse områdene er lagt bort blant annet grunnet interessekonflikter,
ifølge NVE.
Disse medlemmer understreker
videre at området Nordvest A ikke er lagt utenfor vandreområder, tvert
imot. Området overlapper med gytevandringen for NVG-sild. Det mangler
kunnskap om hvilke konsekvenser et vindkraftverk til havs i dette
området vil ha for vandring og rekruttering av NVG-sild, en bestand
Norge forvalter sammen med andre land under havrettstraktaten. Havforskningsinstituttet
utviser bekymringer for Nordvest A, og opplyser i rapporten Kunnskapsinnhenting
for Sameksistens mellom fiskeri- og havvindsnæring fra september
2023 at støyproblematikk er særlig viktig for NVG-sild. Havforskningsinstituttet
opplyser at sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan
ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området.
Fiskeri- og havvindorganisasjonene er også, gjennom sameksistensgruppen
i samarbeidsforum for havvind, enige om å ta hensyn til vandringsruter. Dette
framkommer blant annet i innspill fra Fornybar Norge, Havforskningsinstituttet,
Norges Fiskarlag, Fiskebåt, DNV, Offshore Norge og WWF Verdens naturfond om
tildeling av første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Disse medlemmer mener
dette underbygger at det blir feil å åpne et havvindområde mot faglige
anbefalinger, på de misvisende premissene som Dokument 8:19 S (2023–2024)
legger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det er viktig å sørge for et havvindområde i nord. Dette området
må plukkes ut etter faglige kriterier, som sørger for minst mulig
konflikt med kystfiske og naturverdier. Disse
medlemmer er uenige med forslagsstillerne i at det på nåværende
tidspunkt er tilstrekkelig kunnskap til å plukke ut nordvest A til
utlysning.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at Enova i dag
er et foretak som sikrer støtte til senfase teknologiutvikling og
tidlig markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Mandatet
er særlig knyttet til å bidra til varige markedsendringer slik at
løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket
uten støtte. Disse medlemmer viser til
at støtte fra Enova per i dag skal avlaste risiko og kostnader for
de som er først ute med å teste nye løsninger. Disse
medlemmer mener det er et gjentagende problem at Enovas støtte
til en del teknologiske løsninger som er avgjørende for det grønne
skiftet, fases ut for tidlig. Dette er knyttet til Enovas mandat
om at teknologi skal støttes til markedet er modent. Disse medlemmer påpeker at dette også gjelder
prosjekter innenfor utviklingen av havvind.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
oppdatere Enovas mandat slik at havvindprosjekter med behov for
støtte kan gis støtte utover begrunnelse i introduksjon av ny teknologi.»
Disse medlemmer viser
til utfordringen med økte kostnader for utvikling og realisering
av havvindprosjekter og mener dette bidrar til at havvindprosjekter knyttet
opp mot elektrifisering av petroleumsinstallasjoner er en særlig
god mulighet. Disse medlemmer mener
kraftkjøpsavtaler med olje- og gassprodusenter samt delvis avskrivning
under petroleumsskatteregimet sammen med kvotepris og økt CO2-avgift
vil kunne bidra til lønnsomhet i prosjektene – med sterkt redusert
eller helt uten behov for differansekontrakter eller annen støtte
fra staten.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende med en rettferdig konkurranse mellom prosjektene
for å realisere dette potensialet. Flytende havvind er avhengig
av både skala og konkurranse for å modne teknologien og få ned kostnadene. Disse medlemmer påpeker at mulighetene
for kostnadsreduksjoner innen flytende havvind er betydelige – av
DNV anslått til 2/3 fram mot 2050. Dette vil over tid kunne gjøre
flytende teknologi konkurransedyktig med den bunnfaste.
Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for et rammeverk som gjør det enklere
å videreutvikle prosjekter for flytende havvind i en periode som ellers
er preget av et krevende kostnadsbilde. Disse medlemmer mener
det vil gi flere leverandører bedre muligheter med tanke på å utvikle
kostnadseffektive og teknisk attraktive løsninger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan aktører innen utvikling av flytende havvind sikres
vilkår som gjør dem konkurransedyktige mot havvindprosjekter utviklet
av petroleumsnæringen.»