Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, mener det er viktig at
det føres tilsyn med barnehagene, og at en nasjonal tilsynsordning
er nødvendig for å sikre at midler gitt for å sikre gode trygge
barnehager i sin helhet nyttes til det.
Komiteen merker
seg at Utdanningsdirektoratets tilsyn har avdekket at det har vært
tilfeller hvor bevilgede midler fra kommunene og foreldrebetaling
har gått til andre formål, og at det derfor er viktig med tilsyn. Statsråd
Kari Nessa Nordtun viser i sitt svarbrev til Stortinget at direktoratet
fører tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager. Videre
presiseres det at det følger av forarbeidene til bestemmelsene i
barnehageloven at tilsynet bygger på risikovurdering og stikkprøvekontroll.
Statsråden viser til at regjeringen har sendt ut forslag til endringer
i barnehageloven, som skal bidra til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling
går til barnehagedrift, ved å gi kommunene og det nasjonale tilsynet flere
virkemidler.
Komiteen er, som
forslagstillerne, opptatt av at tilsyn også må omfatte store barnehagekjeder,
og det er politisk enighet om at barnehager ikke skal være investeringsobjekt
for kommersielle interesser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre deler
forslagsstillernes engasjement for viktigheten av økonomisk tilsyn
med private barnehager for å sikre at bruk av offentlige tilskudd
og foreldrebetaling er i tråd med barnehageloven.
Disse medlemmer peker
på at Utdanningsdirektoratet fra 1. januar 2022 overtok ansvaret
fra kommunene når det gjelder å føre økonomisk tilsyn med private
barnehager. Direktoratet som tilsynsmyndighet besitter forutsetningene
for å ta stilling til hvordan tilsynsressursene bør disponeres.
Disse medlemmer viser
til at Utdanningsdirektoratet årlig utarbeider en oppsummering av
økonomisk tilsyn med private barnehager, som publiseres på direktoratets
hjemmeside. Oppsummeringen av økonomiske tilsyn for 2023 publiseres
i løpet av våren 2024. Disse medlemmer mener
det ikke er behov for at departementet eller regjeringen legger
seg opp i hvilke private barnehager det må føres økonomisk tilsyn
med.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker betydningen
av en mangfoldig barnehagesektor med kommunale, private og ideelle
barnehager. Disse medlemmer vil ha lik
behandling av barnehagene og sikre foreldrenes mulighet til å kunne
velge barnehage for sitt barn. Private og ideelle barnehager har
bidratt til større valgfrihet og høy kvalitet, noe som har kommet hele
sektoren til gode. Disse medlemmer mener
offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til kvalitet og
innhold i tilbudet til barna, og derfor innførte regjeringen Solberg
et nasjonalt barnehagetilsyn.
Disse medlemmer peker
på at offentlig–privat samarbeid i Norge har fungert godt og bidrar
til å sikre tilgang og kvalitet i sentrale velferdstilbud. Velferdstjenesteutvalget
peker på at det ikke kan finne urimelig overskudd i barnehagesektoren.
Flere private barnehager går med underskudd, og det totale overskuddet
i sektoren har sunket.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av et finansierings- og styringssystem som sikrer en
forutsigbar og rettferdig likebehandling, med tilstrekkelige rammer
for å utvikle kvalitet i barnehagene og sikre økt kompetanse blant
de ansatte. Disse medlemmer peker på
at regjeringen Støre i flere omganger har strammet inn regelverket
og finansieringen for private barnehager. Dette har skapt stor uro
i sektoren og kan over tid skade både etablerings- og investeringsvilje
i private barnehager. Disse medlemmer mener
dette vil gå ut over tilbudet til barna og innovasjonen og mangfoldet
i sektoren.
Disse medlemmer viser
til at barnehageforliket fra 2003 er regnet som en av tidenes mest
vellykkede velferdsreformer i Norge. Samarbeidet mellom stat, kommune
og private barnehager har bidratt til mangfold og valgfrihet og
tilnærmet full barnehagedekning. Dette hadde vært umulig uten private
aktører.
Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av forutsigbare rammevilkår for de private
barnehagene. Disse medlemmer vil videre
påpeke at direktoratet allerede fører tilsyn med økonomiske forhold
i private barnehager, og at statsråden i sitt svarbrev til komiteen
skriver at det følger av forarbeidene til bestemmelsene i barnehageloven
at tilsynet bygger på risikovurdering og stikkprøvekontroll. Disse medlemmer mener derfor tilsynsbehovet
er godt ivaretatt slik det er i dag.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil videre påpeke at den private eiendomsretten
er en bærebjelke i ethvert liberalt, demokratisk samfunn. I Norge
er det fullt tillatt å kjøpe og selge eiendom, og private aktører
må få lov til å organisere sin virksomhet på den måten de finner
best, så lenge dette ikke fører til økte utgifter for skattebetalerne.
Barnehagekonserner som har skilt ut og solgt eiendommer til utenlandske
eiere, trenger ikke å forfølges av myndighetene, og dette medlem går derfor imot også dette
forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler fullt ut forslagsstillernes
bekymring for at midler fra felleskapet ikke kun sikrer gode barnehager,
men går til profitt for store konsern. Derfor er tilstrekkelig tilsyn
helt avgjørende og må prioriteres høyt fra Utdanningsdirektoratets
side. Dessverre, som statsråd Kari Nessa Nordtun understreker i
sitt tilsvar, så har ikke direktoratet hjemmel til å føre tilsyn
med pengestrømmene i konsern som eier barnehager i Norge. Dette
kan ikke oppfattes som annet enn en svakhet i regelverket, og noe
som burde bekymre regjeringen. Det vises til at man foretar risikovurderinger,
noe Sosialistisk Venstreparti er usikre på om er tilstrekkelig gitt den
utviklingen vi har hatt på feltet de siste årene.
Dette medlem registrerer
at statsråden jobber med å gi det nasjonale tilsynet flere virkemidler
for å sikre et bedre system og forventer at man da også ser på hvilke
forbedringer og prioriteringer som må til for å kontrollere barnehagekonsern.
Dette medlem vil
trekke frem høringsuttalelsen fra KS, som understreker at man må
sikre at de 25 mrd. kronene som kommunene utbetaler til private
barnehager, disponeres til formålet. KS støtter representantforslagene.
Utdanningsforbundet er også positive, og er opptatt av at det gis
rammevilkår som gjør tilsyn med dette omfanget mulig, slik at også
salg og eiendomsformidling blir en del av tilsynet. Det kan også
nevnes at PBL er prinsipielt positive, da sektoren selv er opptatt
av å styrke kvaliteten på tilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt har merket seg høringsinnspillene,
også det som påpeker upresis begrepsbruk, men kan bekrefte at «barnehager
på konsernnivå» sikter til de private barnehagenes morselskaper.
Videre merker disse medlemmer seg særlig
støtten fra KS, som talerør for kommunene som faktisk utbetaler
tilskudd til private barnehager, og er helt avhengige av at midlene
går dit de skal, og at systemet har legitimitet. KS påpeker at tilsyn
er særlig krevende i saker knyttet til eiendomssalg- og overføringer.
Statsråden henviser i sin vurdering til at Udir
foretar risikovurderinger for å avgjøre hvilke barnehager det føres
tilsyn med. Disse medlemmer har forståelse
for at det er nødvendig å gjøre et utvalg, men vil igjen henvise
til at tilsynssakene brukt som eksempel i forslagsteksten peker
direkte mot praksiser i barnehagenes morselskaper. Det er snakk
om ulike metoder for å trekke tilskuddsmidler ut av barnehagedriften
på, som har det til felles at de er identiske på tvers av de enkelte
barnehagene. Det vil være riktigere og langt mer ressurseffektivt
å føre tilsyn med morselskapene, som faktisk står bak praksisene
som avdekkes.
Stortinget vil i løpet av det neste året behandle
omfattende endringer i barnehageloven. Det sentrale økonomiske tilsynet
for private barnehager har kun eksistert siden 2022, og har så langt
levert viktig ny informasjon om reguleringsmessige svakheter i den
private barnehagesektoren. Disse medlemmer mener
det er viktig at offentligheten får mest mulig relevant informasjon
før stortinget setter i gang med å forhandle om endringer i regelverket.
Disse medlemmer fremmer
med dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig sikre at Udir kan føre økonomisk tilsyn med private barnehagers
morselskaper.»
«Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig sørge for at det sikres og prioriteres ressurser til å
føre økonomisk tilsyn med barnehagekonserner som har skilt ut og
solgt eiendommer til utenlandske eiere.»