3.20.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 22
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet foreslår
å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på kap.
855 Statlig forvaltning av barnevernet, post 22 Kjøp av private
barnevernstjenester. Bevilgningen øremerkes etableringsstøtte for
barnevernsinstitusjoner i regi av ideelle aktører.
Flertallet viser
til at andrelinjetjenesten i barnevernet siden 2004 har vært lagt
til staten ved Bufetat. Før 2004 lå den til fylkeskommunen. Ved
den statlige overtakelsen ble Oslo holdt utenfor reformen. Oslo
kommune har i dag fortsatt det helhetlige ansvaret for barnevernet
ved Barne- og familieetaten (BFE) og har selv ansvar for å etablere
og drive institusjoner og godkjenne private og kommunale institusjoner.
Flertallet viser
til NOU 2023:24 Med barnet hele vegen fra «institusjonsutvalget»,
som har sett på dagens skille mellom Bufetat og BFE, der det kommer
fram at det finnes parallelle utviklingsløp og systemer. Blant annet
har Bufetat og BFE ulike målgruppedifferensieringer, fagmodeller
og kompetansemodeller, og rapporteringskrav og statistikk praktiseres
ulikt. En annen forskjell er at statlige bevilgninger til institusjonsområdet ikke
nødvendigvis tilfaller BFE. Kostnadsvekst utløser budsjettøkninger
for Bufetat, men ikke for BFE. Samtidig fører ikke kostnadsreduksjoner
i Bufetat til kutt i budsjettet for BFE. Slik er Oslo kommune i
dag skjermet for kutt i finansiering ved kostnadsreduksjoner, men
får heller ikke automatisk del av økt finansiering ved økte driftskostnader
i Bufetat.
Flertallet viser
til at Oslo kommunes barnevern finansieres gjennom tildeling over
Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Flertallet ber
regjeringen i samarbeid med Oslo kommune gå gjennom dagens finansieringsordninger
for barnevernet i Oslo kommune for å sikre at barnevernet i Oslo
blir finansiert på en likeverdig måte med andre barnevernstjenester
i landet, og tiltak for å sikre et forbedret og forsterket samarbeid
mellom BFE og det statlige barnevernet (Bufetat).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ansvaret
for andrelinjebarnevernet i 2024 ble overført fra fylkeskommunene
til statlige barnevernsregioner, med unntak av Oslo, som beholdt
ansvaret for barnevernstjenestene i kommunen. Helt fra starten i
2004 har Oslo vært underfinansiert for sitt ansvar for andrelinjebarnevernet.
I årene 2004–2015 ble tilskuddet til andrelinjebarnevernet i Oslo
i hovedsak kun prisjustert, mens bevilgningen til Bufetat i tillegg
til prisjustering også ble styrket i flere runder, blant annet som
følge av vekst i barnetall og satsinger. I 2016 ble imidlertid tilskuddet
justert for vekst i barnebefolkningen, slik at Oslo har fått demografikompensasjon
for årene etter 2015.
Disse medlemmer viser
til Prop. 4 S (2024–2025), jf. Innst. 57 S (2024–2025), hvor det
foreslås bevilget ekstra midler til kjøp av private barnevernstjenester. Det
ble imidlertid ikke lagt inn tilsvarende tilleggsbevilgning når
det gjelder barnevernstjenestene i Oslo.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er klar over at finansieringen av barnevernet
i Oslo i utgangspunktet skjer med tildeling over Kommunal- og distriktsdepartementets
budsjett, og framkommer i tabell C-k «Saker med særskild fordeling
for fylkeskommunane». Dette medlem mener
imidlertid at de samme utfordringene som gjelder for kjøp av private barnevernstjenester
i resten av landet, også gjelder for Oslo. Dette
medlem foreslår derfor at det opprettes en egen tilskuddspost
som kompenserer Oslo kommune tilsvarende som de statlige barnevernsregionene,
og at midlene tas av ekstrabevilgningen på kap. 855.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det
i statsbudsjettet for 2025 foreslås en økning på 552 mill. kroner
til det statlige barnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at barnevernet skal ha like god
kvalitet over hele landet og viser til sine respektive partiers
alternative budsjetter for 2025, der det er foreslått å øke tilskuddet
til barnevernet i Oslo med 73,8 mill. kroner, over rammetilskuddet
til fylkeskommuner, for å likebehandle det statlige barnevernet
og barnevernet i Oslo.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås
å øke posten med 20,2 mill. kroner for å øke barnevernsansattes kompetanse
om barn-, ungdoms- og gjengkriminalitet.
Disse medlemmer viser
til at ungdomskriminaliteten har økt kraftig. Det må jobbes mer
systematisk for at barn ikke lar seg lure inn i et kriminelt liv,
og man må hjelpe de barna som allerede har en fot innenfor, med
å komme seg ut. Bevilgningen til økt kompetanse må sees i sammenheng
med den foreslåtte økningen på post 21 til et landsdekkende institusjonstilbud
for unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, hvor posten foreslås styrket med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag skriver at det fortsatt vil være behov for
private kommersielle aktører i barnevernet fremover, og at det skal
legges til rette for at disse aktørene skal bygge langsiktig kapasitet.
Regjeringen Støre har så langt benyttet 430 mill. kroner for å fase
ut de private aktørene. I budsjetthøringen fikk man høre at regjeringen
også har brukt 90 mill. kroner på ubenyttede garantiplasser hos
de ideelle – samtidig som ungdom har ventet på ledige plasser.
Disse medlemmer viser
til at det i budsjettdokumentene står:
«Behovet for å ivareta bistandsplikten,
samtidig som ressursene blir brukt på en effektiv måte er den største
kortsiktige utfordringen i institusjonsbarnevernet.»
Og videre:
«BFD vil be Bufdir om å legge til rette
for stabilitet og ha et langsiktig perspektiv på kapasitet i det
private markedet som et ledd i målsettingen om å ivareta bistandsplikten
og øke beredskapen i institusjonsbarnevernet og støtte opp om bedre
kostnadskontroll.»
Disse medlemmer viser
til at dette er nye og positive signaler fra regjeringen. Utfordringen
er at tross disse nye signalene, er samtidig avkommersialiseringsutvalgets
rapport sendt på høring. Dette skaper naturligvis stor uro i barnevernssektoren.
Disse medlemmer viser
også til stiftelsen CRUX og Ideelt barnevernsforum, som begge under
budsjetthøringene påpekte at andelen ideelle aktører går ned – ikke
opp. Andelen plasseringer hos ideelle har gått ned fra 27 pst. i
2023 til 25 pst. i 2024. Samtidig har andelen plasseringer hos staten
også gått ned, og andelen hos private har gått opp fra 32 til 37
pst. i samme periode.
Departementet har vært tydelig på at langsiktige
avtaler med tilbydere av barnevernsplasser bidrar til å senke prisen
på plasseringene. Disse medlemmer vil oppfordre
regjeringen til å inngå tilsvarende avtaler som de i dag har med
ideelle aktører, også med andre kvalifiserte aktører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at videre oppbygging av statlig kapasitet i institusjonsbarnevernet
er og skal være en prioritet fremover. Det er et mål at staten skal
ta mer ansvar for tilbudet til barna med de største behovene. Utviklingen
av tilbudet skal være i tråd med regjeringens institusjonsstrategi:
Barn skal flytte mindre, oppleve mer ro og stabilitet og få bedre
helsehjelp.
Flertallet ønsker
også et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører. Flertallet viser til budsjettenigheten
og vedtak 88 ved behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S
(2024–2025), der Stortinget ber regjeringen i kvalitetsmeldingen
for barnevernet foreslå tiltak for oppbygging av det statlige barnevernet
som gir økt kapasitet og beredskap, og som skal bidra til å redusere
behovet for dyre enkeltkjøp.