4.3.6 Generelle merknader fra Venstre
Komiteens
medlem fra Venstre viser til at all kultur er ytringer. Et
åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner
og et fritt kulturliv som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig
kulturtilbud med mange forskjellige ytringer, ulike perspektiver
og skråblikk på samfunnet vårt. Dette medlem mener
at i dyrtiden er det ikke kultur det lønner seg å kutte i. Kultur
er limet som holder oss sammen, og som danner grunnlaget for et
demokratisk og liberalt samfunn. I dyrtid og krisetid må vi hegne
om kulturen og kunstnerne våre. Derfor må sektoren i større grad
skjermes for kutt, og det må tas flere grep for å styrke kunstnerøkonomien.
I tillegg ønsker dette medlem en storstilt
satsing på utvikling av kreative næringer.
Utvikling av kreative
næringer
Dette medlem viser
til at kultursektoren har et stort potensial for utvikling. For dette medlem er det viktig å satse på
utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke eksporten av
norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gis oss et nyskapende
og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til
å både gi og hente internasjonale impulser. Derfor foreslår dette medlem å styrke ordninger som legger
til rette for profilering av Kultur-Norge i utlandet.
Dette medlem viser
til at det er sterk etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk.
De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert
og stadig flere deltar på internasjonale arenaer, i prosjekter og
samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel
av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene, sett opp mot
våre nordiske naboland. Dette medlem mener det
er grunn til å tro at potensialet er betydelig større enn det som
realiseres i dag. Det er store muligheter for det som kan formidles
og selges digitalt eller i fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer
eller i butikker og andre visnings- og utsalgssteder.
Dersom man skal få til det nødvendige løftet
for kreative næringer må virkemiddelapparatet etter dette medlems syn samles, fornyes og
forsterkes. Målet må være å bygge et styrket apparat som kan bidra
til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling
og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor
kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk,
litteratur, film, dataspill, tv, radio, trykte medium, arkitektur,
design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye
kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle
verdier.
Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse
det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det etter dette medlems syn vurderes å opprette
en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden
for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på
eksport.
Dette medlem viser
videre til at det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Dette medlem vil gi filminsentivordningen
et solid løft, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt. Dette medlem viser til at ordningen tiltrekker seg
flere internasjonale storproduksjoner til Norge. Den bidrar til
å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere,
og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse
og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen
og andre lokale næringsaktører godt av ordningen, fordi produksjonene
som kommer hit, benytter seg av deres tjenester. Flere filmproduksjoner
her til lands er også strålende norgesreklame og bra for den norske
reiselivsbransjen.
Dette medlem viser
for øvrig til Representantforslag 20 S (2024–2025) om en samlet
og målrettet politikk for kreative næringer, hvor Venstre foreslår
en rekke tiltak knyttet til kreativ næring. Her foreslår Venstre blant
annet å utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra
til mer investeringskapital i kreative næringer, opprette et eget
samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke
den norske markedsandelen internasjonalt samt å utrede merverdiavgiftsgrunnlaget
på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats,
lav mva.-sats og full mva.-sats.
Dette medlem mener
at de kreative næringene fortjener forutsigbare og konkurransedyktige
virkemidler. Internasjonal vekst forutsetter at norske bedrifter konkurrerer
på like vilkår som i andre land. Ambisjonen om å ta en internasjonal
posisjon krever internasjonale rammebetingelser. Dette
medlem viser til at merverdiavgiftsregelverket per i dag er
uoversiktlig, administrativt belastende og konkurransevridende.
En forenkling av dagens regelverk for kreative næringer med mål
om å innføre en fast lav merverdiavgift på kulturområdet vil være
et tiltak som blant annet vil kunne motvirke utflagging av viktig
næringsvirksomhet.
Dette medlem er
dypt skuffet over at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
foreslår at bevilgningen på post 71 Kultur som næring foreslås avviklet
fra 2025, til tross for at følgeevalueringen og sluttrapporten som ble
lagt fram i 2024, konkluderer med at satsingen har bidratt til økonomisk
vekst i næringen, gitt økt kunnskap om kultur som næring og ført
til at virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Avviklingen
av tilskuddet innebærer at Kultur- og likestillingsdepartementets
oppdrag til Innovasjon Norge, som omfatter eksportprogram, mentortjeneste
samt klynge- og investorprogram, opphører når oppdragsmidlene fra
tidligere år er brukt opp.
Dette medlem stusser
over at regjeringen ikke oppgir noen nærmere begrunnelse for hvorfor
en ordning som kan vise til gode resultater, avvikles, og at dette skjer
samtidig med at regjeringen lanserer et veikart for kreativ næring
i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), uten at det følger en
eneste krone med til igangsettelse av tiltak i NFD. Dette medlem merker seg med at regjeringen
i NFD-budsjettet nøyer seg med å skrive at regjeringen «på egnet
måte [vil] komme tilbake til Stortinget om hvordan strategien følges
opp».
Dette medlem viser
til at regjeringen har satt i gang utviklingen av den digitale inngangen
«Én vei inn» til virkemiddelapparatet, hvor næringslivet henvender seg
til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt
med virkemiddelapparatet. Det er etter dette
medlems syn et godt initiativ. Samtidig vil dette
medlem understreke at dette utelukkende er et tiltak som vil
gi kreative næringer en bedre oversikt over og lettere tilgang til
det eksisterende virkemiddelapparatet, men som ikke sørger for styrking
og videreutvikling av nåværende virkemidler og opprettelse av nye. Dette medlem mener at regjeringen nå
må få øynene opp for at svakhetene ved dagens virkemiddelapparat
altfor ofte har som konsekvens at kunst og kultur skapes her til
lands, men flagges ut av landet idet virksomheten blir økonomisk
lønnsom.
En styrket kunstnerøkonomi
Dette medlem viser
til kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående, frilansere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem viser
til at regjeringen gjentatte ganger har forfektet at det er viktig
at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje
med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan, og mange ønsker
heller ikke å være arbeidstakere. Dette medlem mener
at det er viktig for utviklingen av næringen at flere frilansere
og selvstendig næringsdrivende får muligheter til å skaffe seg stabil
inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre forutsigbarhet og
sørge for at flere orker å stå lengre i kulturyrker.
Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA) og Musikeralliansen
er gode eksempler på ordninger som treffer godt, og som det trengs
å satses ytterligere på. Bak etablering av slike allianser ligger
en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere
og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre
yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar og gi vekslende
inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter
parallelt, mens de i andre perioder tar ekstra «brødjobber» for
å få økonomien til å gå rundt.
Mange kunstnere lever i all hovedsak gjennom
enkeltpersonforetak, og fakturerer for jobbene de utfører. Dette
innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter. Selvstendig
næringsdrivende kunstnere har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring
gjennom Nav, men ikke alle finner økonomisk rom til å skaffe seg
denne tilleggsforsikringen, og ordningen fungerer heller ikke optimalt
for de med kombinasjonsinntekter.
Alliansene styrker kunstnernes stilling på arbeidsmarkedet.
Både i Norge og i Sverige har alliansene vist seg å være svært viktig
under pandemien, også i åpningsfasen. Alliansene har bidratt til
å forhindre kompetanseflukt fra scenekunstfeltet og sikret kulturlivet
og kulturinstitusjoner fortsatt tilgang til kunstnere som leverer
på høyeste nivå. I tillegg har ordningene minsket behovet for generelle
arbeidsmarkeds- og sosiale tiltak.
Mediepolitikk
Dette medlem viser
til at vi lever i svært urolige tider, hvor sterke krefter forsøker
å så tvil om grunnleggende fakta. Ved å spre desinformasjon og falske
nyheter, og gjennom påvirkningskampanjer, søker de å svekke tilliten
til demokratiske institusjoner og myndigheter. Samtidig gjør ny
teknologi og kunstig intelligens det stadig enklere å spre propaganda,
løgn og feilinformasjon til et veldig stort publikum. Falske bilder
og kontoer infiltrerer nyhetene. Nå spres det så mye falsk informasjon
at selv ekte bilder blir tatt for å være manipulerte.
I møte med bølgen av desinformasjon navigerer
redaktørstyrte medier oss gjennom uoversiktlige farvann. De faktasjekker,
verifiserer og avverifiserer. Det er ingen enkel oppgave. Det krever
kompetanse, tid og ressurser. Derfor er tiden etter dette medlems syn inne for å sikre mer
offentlighet, åpenhet og innsyn. Åpenhet, innsyn og en fri og uavhengig
presse er det som gjør oss sterke i kampen mot desinformasjon, propaganda
og påvirkning.
Dette medlem viser
videre til at pressen ikke utelukkende er avhengig av lover som
sikrer transparens, for å kunne fungere som makthaveres vaktbikkje. De
trenger også forutsigbare økonomiske rammer for å kunne utføre sitt
samfunnsoppdrag. Dette medlem viser
i den forbindelse til mediebedriftenes nylig publiserte undersøkelse
om norske innbyggeres nyhetsvaner. Den viser fortsatt at redaktørstyrte
norske medier står sterkt i befolkningen, i alle fall dersom man
sammenligner med andre land. Den viser også at det er relativt høy betalingsvilje
i Norge. Men vi vet samtidig at selv med høy betalingsvilje, dekker
ikke abonnementsinntekter opp for fallet i blant annet annonsemarkedet.
Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke mediestøtten
betraktelig og å gjeninnføre merverdiavgiftsfritaket for nyhetsformidling gjennom
lyd og levende bilder. Dette medlem viser til
at merverdiavgiftsfritaket har vært en stabilt medvirkende faktor
i å skape et sterkt og mangfoldig Medie-Norge, som er verdensledende
innen digitalisering. Avviklingen av merverdiavgiftsfritaket har
etter dette medlems syn bidratt til
å svekke pressens innovasjons- og omstillingsmuligheter samt pressens
evne til å nå yngre brukere.
En gjeninnføring av merverdiavgiftsfritaket
vil etter dette medlems syn sikre bransjen
mer forutsigbarhet, lette deres økonomiske bekymringer og gi redaktørene
tilbake den redaksjonelle friheten til å presentere nyhetsinnholdet
de skaper i det formatet de selv ønsker – en frihet som etter dette medlems syn strengt tatt burde
være den største selvfølge.
Mediemangfoldet er etter dette
medlems syn et umistelig gode. I en tid hvor de redaktørstyrte
mediene er mer nødvendige enn noensinne, virker det direkte umusikalsk
å svekke et av de mest sentrale og lengevarende virkemidlene man
har for å kunne bevare en sterk, mangfoldig og uavhengig presse.
Videre ser dette medlem fram
til den lenge varslede strategien mot desinformasjon. Dette medlem vil understreke viktigheten
av at det beste ikke blir det godes fiende, men at man gjennomfører
tiltak som bidrar til å ivareta den grunnleggende tilliten i samfunnet overfor
både myndigheter og media. Da må man ikke skape strukturer som skal
kontrollere hva som er sant eller ikke. Myndigheter som tar på seg
oppgaven med å fortelle hva sannheten er, vil miste troverdighet
og tillit, og bidra til nettopp det man ønsker å motvirke, nemlig hat
og ytterligere polarisering. Man trenger etter dette medlems
syn politikk som setter folk i stand til selv å kunne finne ut av
hva som er desinformasjon og påvirkningskampanjer. Derfor trenger
vi flere verktøy, ikke statlig kontroll.
Dette medlem viser
til at Kantars rapport Medietrender Ung 2024 viser at sosiale medier
fortsatt er den viktigste kilden til nyheter blant unge mellom 15
og 19 år, med TikTok og Snapchat på topp. Dette
medlem viser videre til at algoritmene i sosiale medier sørger
for at innlegg som skaper stort engasjement, spres raskt, og de
som støtter og deler desinformasjonen, er gjerne ikke klar over
at de sprer desinformasjon.
Flere studier har vist at usann informasjon
spres raskere enn sann informasjon. Dette
medlem viser til at en studie av trafikken på Twitter i perioden
2006 til 2017 viste at falske nyhetsmeldinger spredte seg seks ganger
raskere enn ekte nyheter. Påvirkningsoperasjoner i sosiale medier
kan få folk til å handle annerledes enn de ellers ville gjort, for
eksempel ved å ignorere myndighetenes råd om smittevern eller ved
å stemme annerledes i et valg. Spredning av desinformasjon kan i ytterste
konsekevens utfordre demokratiet og demokratiske valg.
Dette
medlem mener at en forutsetning for å opprettholde motstandskraft
i befolkningen er at den er i stand til å ta opplyste valg. Tilgang
til redaksjonelt innhold for alle grupper i samfunnet er etter dette medlems syn et av de viktigste
verktøyene i kampen mot desinformasjon. Dette
medlem viser til at dette er understreket av både Ytringsfrihetskommisjonen
og Totalberedskapskommisjonen. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett og foreslår å opprette en ordning
for medietiltak som skal nå unge, herunder subsidiert medietilgang.
Likestilling, språk
og tilgjengelighet
Dette medlem mener
at alle mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet
sitt. Venstre vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever
trygghet, like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og
egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,
alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. Dette
medlem ønsker å understreke at det målrettede angrepet mot
skeive i Oslo 25. juni 2022 viser at et slikt samfunn ikke er noe
vi kan ta for gitt, men er noe vi må fortsette å kjempe for hver
eneste dag.
Dette medlem viser
til at samfunnet er preget av sterke normer og strukturer som fører
til skjevfordeling av makt og ulike forutsetninger. Dette medlem viser til at det kreves
en kontinuerlig innsats for å hindre diskriminering og seksuell
trakassering.
Dette medlem viser
til at Venstre og regjeringen Solberg under forrige regjeringsperiode
la fram forslag til ny språklov. Formålet med språkloven er å gi
norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også
status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.
Språklova trådte i kraft 1. januar 2022.
Dette medlem mener
at det uheldig at den delen av kulturbudsjettet som går til nynorsk,
har gått ned over tid. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske
skriftspråket er det nødvendig med et nynorskløft. Det er særlig
behov for å styrke kulturtilbudet til barn og unge gjennom produksjon
av nynorsk litteratur og målrettede tiltak for å gjøre nynorsk mer
synlig og tilgjengelig i områder der nynorskbruken er svekket. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke en rekke nynorske språk-
og kulturinstitusjoner.
Dette medlem viser
til at Venstre og regjeringen Solberg sørget for å gi norsk tegnspråk
status som det nasjonale tegnspråket i språklova. Med dette ønsket
regjeringen Solberg å verne og fremme norsk tegnspråk som kulturbærer
og som del av det språklige mangfoldet.
Dette medlem viser
i den forbindelse til Prop. 108 L (2019–2020), hvor det står at
det er:
«viktig å syte for at teiknspråklege
får møte og bruke språket sitt på så mange arenaer som råd. Særleg
viktig er det å skape teiknspråklege arenaer der det ikkje blir bruka
teinspråktolk, men der all kommunikasjon skjer på teiknspråk. Dette
vil føre til at norsk teiknspråk verkeleg blir fremja, og bidra
til å inkludere teiknspråklege på deira eigne premissar. Ei utfordring
i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd ut over heile landet.
Det må derfor vere et mål at det skal finnast sterke teiknspråkareaner
i alle regionane i landet.»
Dette medlem ønsker
å understreke at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok
for døve og hørselshemmede. Får barn tilgang til flere tegnspråklige arenaer,
for eksempel arenaer hvor de kan oppleve kunst og kultur på tegnspråk,
kan det motvirke negative konsekvenser for både kognitiv utvikling
og utvikling av sosial kompetanse. Teater Manu er et godt eksempel
på en slik arena.
Særlig om oppfølgingen
av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid
Dette medlem viser
til at Stortinget i 2024 har formidlet Stortinget sin dypeste beklagelse
for de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener,
norskfinner og skogfinner. Stortinget har også bedt om unnskyldning
for tidligere stortings aktive rolle i fornorskningspolitikken,
og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper
og enkeltindivider.
Dette medlem viser
til at forsoning ikke er noe man kan kreve av en annen. Å be om
beklagelse er også lite verdt dersom ordet ikke følges opp av konkrete handlinger
og tiltak, og budsjettmidler som kan sette tiltakene ut i live.
Men for at man i det hele tatt skal kunne håpe på å igangsette en
reell forsoningsprosess, er en beklagelse et avgjørende første skritt.
Dette medlem viser
til at forsoning heller ikke er noe som skjer raskt. De overgrepene
fornorskningspolitikken innebar, har skapt dype sår som ikke leges
over natten. De mer enn 760 historiene som enkeltmennesker har delt
med Sannhets- og forsoningskommisjonen, har ikke kommet uten store
personlige kostnader for den enkelte. Gjennom sitt arbeid har kommisjonen gjenåpnet
mange gamle sår – og kanskje har de også åpnet noen nye. Hver enkelt
historie har til sammen skapt en myriade av historier, som igjen
tegner et bilde av den fornorskningspolitikken som har funnet sted,
og som dokumenterer fornorskningspolitikken og sørger for at levde
liv, personlige erfaringer og inntrykk fra dem som har blitt utsatt
for urett, ikke går tapt for ettertiden. Rapporten har gjort et
uutslettelig inntrykk på dette medlem og
på Venstre, og får dette medlem til
å gremmes over den diskriminerende og skadelige politikken som har
blitt ført.
Dette medlem viser
til at det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er
en berikelse for landet. Dette medlem mener
at det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur
og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.
Dette medlem viser
til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som redegjør for hvordan
fornorskningen har bidratt til at nasjonale minoriteter og urfolk
har fått reduserte muligheter til å utvikle sitt kulturliv og sine
kunst- og kulturuttrykk. Kvenske og samiske kulturuttrykk ble frem
til 1970-tallet usynliggjort i kulturoffentligheten. Deres kultur
ble ikke inkludert i Norges kulturfellesskap, men skrevet ut som
det fremmede, «de andre». Denne prosessen førte til at minoritetenes
kulturuttrykk ble marginalisert og mye av gruppenes egenart ble
svekket og i noen tilfeller tapt.
Dette medlem viser
til at kunst- og kulturuttrykk bidrar til at mennesker får bekreftelse
på det egenerfarte, og skaper rom for transformasjon og bearbeiding
av egne erfaringer, følelser, lengsler og behov, som kan være viktig
i forsoningsprosesser. Dette medlem viser
videre til at fravær av urfolks og nasjonale minoriteters kunst-
og kulturuttrykk har medført at de ikke har hatt samme mulighet
til å få livserfaringer, som sorg, smerte og tapsopplevelser, bekreftet,
språkliggjort og bearbeidet.