Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda
Monsen Merkesdal, Anita Patel og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre,
Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner og Bård
Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at energipolitikk har
som mål å sikre en bærekraftig, konkurransedyktig og sikker energiforsyning.
I dag er det nordiske energisamarbeidet det mest integrerte regionale
samarbeidet i verden og nevnes ofte som et forbilde internasjonalt.
Nordisk ministerråd har hatt energisamarbeid på agendaen helt siden
ministerrådet ble opprettet i 1972.
Komiteen viser til
at energipolitikken har utviklet seg sterkt etter at EØS-avtalen
trådte i kraft i 1994, og EUs regelverk for det indre energimarkedet
har over tid økt i omfang og detaljeringsgrad. EØS-avtalen har gitt norske
aktører muligheter for deltakelse i flere forsknings- og samarbeidsprogrammer.
Norge deltar blant annet i energiprogrammene Intelligent Energy
Europe (IEE) og Competitiveness and Innovation Framework Programme
(CIP). Norge har også deltatt i mer forskningsbasert samarbeid gjennom
rammeprogrammene for forskning og det etterfølgende Horisont 2020.
Komiteen viser til
at EU anerkjenner at atomkraften kommer til å spille en rolle i
den grønne omstillingen. I EU er likevel atomkraft omstridt. Hvilken
energiform det enkelte land velger, er nasjonalstatens eget valg.
EU kan ikke pålegge noen å velge en energiform. EU inviterte i 2024
myndigheter, selskaper og forskningsinstitusjoner til dugnad for
å sørge for at Europa innen 2030 har små modulære atomkraftverk gjennom
«European Industrial Alliance on Small Modular Reactors». Målet
er et bredt samarbeid om en ny generasjon atomkraftverk som kan
bli viktige i EUs grønne skifte, men også bli en ny industri for
Europa. 12 av EUs 27 medlemsland har i dag atomkraft, noe som ifølge
EU-kommisjonen utgjør 25 pst. av EU-landenes totale strømproduksjon.
Målet for European Industrial Alliance on SMR er videre å fremskynde
utviklingen av små modulære reaktorer frem mot 2030. Dette skal
skje ved at EU skal hjelpe SMR-prosjekter til å nå demonstrasjonsfasen
og etter hvert kommersiell modenhet, noe EU-kommisjonen omtaler
i et omfattende bakgrunnsnotat om denne alliansen («EU vil sette
fart i utviklingen av små modulære atomkraftverk», energiogklima.no,
15. februar 2024). Gjennom dette prosjektet skal en identifisere
de mest lovende, sikre og kostnadseffektive SMR-teknologiene som
deretter kan få støtte fra alliansen. Målet er også å styrke den
europeiske forsyningskjeden for atomkraft. Det gjelder både for
brensel og råvarer.
Komiteen viser til
at i EU er det en økende forståelse for at kjernekraft må være en
del av energimiksen for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. I
dag er sikkerhetsorganer, myndigheter og selskaper fra 20 land fra
hele verden med i det såkalte Halden-prosjektet. Dette er et OECD-prosjekt
i IFE-regi. Halden-prosjektet forsker blant annet på sikker livsforlengelse
for atomreaktorer. Dette er viktig, ikke minst i Europa, der en
rekke reaktorer nærmer seg pensjonsalder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Institutt
for energiteknikk (IFE) ønsker å spille en rolle i EUs atomkraftfremtid,
men at IFE er avventende til om det bør bygges atomkraft i Norge
(tu.no, 25. april 2024, «IFE vil til EU for å kapre flere atompartnere»).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen 21. juni
2024 oppnevnte et offentlig utvalg som skal utrede ulike sider ved
en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge. Formålet
med utredningen er å skaffe til veie et oppdatert kunnskapsgrunnlag
om kjernekraft. Kjernekraftutvalget startet sitt arbeid i september
2024 og skal levere sin utredning innen 1. april 2026. Disse medlemmer viser til at flere av
problemstillingene som representantforslaget foreslår utredet, er omfattet
av mandatet til Kjernekraftutvalget. Disse medlemmer anser
det ikke som hensiktsmessig å sette i gang nye og til dels overlappende
initiativer på kjernekraftområdet før vi har fått anbefalingene
fra utvalget. Disse medlemmer vil ut
over dette vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive
til et tett nordisk samarbeid om energispørsmål, og at et slikt samarbeid
eksisterer allerede i dag mellom regjeringene i de nordiske land
og i Nordisk ministerråd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti mener
at med utviklingen man ser i nabolandene, bør Norge også gripe muligheten
til å vurdere kjernekraft i Norge, samt få på plass regelverk, delta
i utviklingen og se på mulige samarbeid med naboland og allierte,
spesielt i Norden. Disse medlemmer mener
videre at det ligger store muligheter i forsknings- og utviklingssamarbeid
med Norges allierte, hvor Norden kan bli en viktig samarbeidspartner
både på forskningssiden og leverandørsiden og ved utbygging og drift.
Et nordisk samarbeid innen nevnte felt kan være bidragsyter til
utvikling av trygg nordisk kjernekraft, som vil bidra både til økt
kraftforsyning til egen industri og til eksport av kraft til Europa.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
at et viktig steg vil være at Norge melder seg inn med fullt eller
assosiert medlemskap i Euratom Treaty, slik at norske forskningsmiljøer
kan søke om EU-midler på lik linje med andre EØS-/EU-land.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen, etter forslag i Stortinget
fra Høyre, har nedsatt et utvalg for å vurdere ulike sider ved etablering av
kjernekraft i Norge. I forbindelse med Høyres tidligere forslag
i Stortinget som omhandlet kjernekraft, jf. Innst. 307 S (2022–2023),
har verdien av nordisk og europeisk samarbeid blitt tydelig understreket. Disse medlemmer legger til grunn at det
nedsatte utvalget, ut fra sitt formål og mandat, vil utrede og belyse
flere av de temaene som forslagsstillerne tar opp. Disse
medlemmer ser ingen grunn til at eksempelvis spørsmål om internasjonale
samarbeidsformer innen kjernekraft skal utredes to ganger. Disse medlemmer vil samtidig fastslå
at de støtter intensjonen bak forslagene, men viser til at forslagene
langt på vei er ivaretatt av det utredningsarbeidet som allerede
er i gang etter initiativ fra Høyre. Disse
medlemmer viser også til regjeringen sitt svarbrev, som også
understreker at flere av forslagene fra forslagsstillerne skal vurderes
av Kjernekraftutvalget. Disse medlemmer mener
at de forslag som ikke allerede er omfattet av Kjernekraftutvalget
sitt arbeid, bør regjeringen selv ta initiativ til å få vurdert.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at Norges nærmeste naboland, Sverige og Finland, i tiår har
benyttet kjernekraft som en av sine viktigste energikilder, og via
kraftutvekslingen har Norge også nytt godt av energi fra kjernekraft.
Disse medlemmer viser
videre til at Sveriges regjering nå planlegger en massiv utbygging
av ny kjernekraft frem mot 2045 (regjeringen.se 19. november 2023).
Dette inkluderer blant annet pilot- og demonstrasjonsprosjekter
samt en forenklet tillatelsesprosess for nye reaktorer. De jobber
også med å forbedre forutsetningene for bygging av nye kjernekraftverk.
I dag har Sverige totalt seks kjernereaktorer i drift som sørger
for rundt 30 pst. av landets samlede kraftproduksjon. I 2021 hadde
Sverige en produksjon på 52,8 TWh fra kjernekraft.
Disse medlemmer viser
til at Sverige tar sikte på å bygge ny kjernekraft med total effekt
på minst 2 500 MW, som tilsvarer minst to storskala reaktorer, innen
2035. For å nå disse målene trekker den svenske regjeringen særlig
frem behovet for bred involvering av berørte aktører og behovet
for sterke insitamenter til å investere i kjernekraft. Svenske myndigheter
peker på viktigheten av økt internasjonalt samarbeid og viser til at
det er inngått en avtale mellom Sverige og Frankrike om samarbeid
om kjernekraft, der det skal utveksles erfaringer om finansieringsmodeller
og tekniske forhold.
Disse
medlemmer viser til at Finland har fem kjernekraftreaktorer
i drift som til sammen bidrar med over 40 pst. av landets samlede
produksjon av elektrisk energi. Denne kapasiteten utgjør rundt 32,8
TWh. Finske myndigheter vurderer nå å utvide kapasiteten ved eksisterende
kjernekraftverk og har planer om å bygge nye kraftverk for å møte
fremtidig energibehov. Den finske regjeringen har lagt en plan for
satsing på kjernekraft og har foreslått en investering på 10 mrd.
euro, inkludert lånegarantier og inflasjonsjusteringer (helsinkitimes.fi
16. januar 2025).
Disse medlemmer viser
til at både Sverige og Finland håndterer avfallet fra kjernekraftverkene
ved lagring dypt under bakken. Begge land har blant annet også opprettet
nasjonale fond med en årlig avgift for kjernekraftselskapene. Disse
nasjonale fondene skal finansiere både sluttforvaringsprogrammet
og utgifter forbundet med en fremtidig dekommisjonering av kraftverk.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i 2024 stilte spørsmål via Nordisk råd
til den svenske og finske regjeringen om et nordisk kjernekraftsamarbeid.
I svaret fra begge land fremgår det tydelig positivitet til et slikt
samarbeid (norden.org, sak nr. E 15/2024, mai 2024). Disse medlemmer ser store muligheter innen
utvikling av kjernekraft for Norge og Norden. Et samarbeid som bygger
videre på langvarig kraftsamarbeid og videre drar veksel på Sverige
og Finlands erfaring og ekspertise på kjernekraft, sammen med norsk kompetanse
og erfaring med prosessindustri og sikkerhetskultur med mer, vil
kunne være til gjensidig gevinst for alle parter.
I 2024 ble det av EU igangsatt en satsing på
SMR (Small Modular Reactors) i Europa kalt «European Industrial
Alliance on SMRs». Disse medlemmer viser til
tidligere fremmet forslag om norsk deltakelse i dette programmet. Disse medlemmer påpeker at dette var
et av ytterst få EU-initiativ regjeringen ikke ønsket å ta del i,
og at alt Støre-regjeringen har foretatt seg på dette området, peker
i retning av at kjernekraft ikke er en ønsket kraftkilde.
Disse medlemmer mener
at fordelene med kjernekraft er mange, og viser til at dette er
en kraftkilde verden har lang erfaring med. Kjernekraft gir væruavhengig
og stabil energiproduksjon og er en ren energiform. Ifølge EUs vitenskapspanel
er moderne kjernekraft den tryggeste energikilden av alle og har
lavere livsløpsutslipp av CO2 og partikler enn andre
energikilder, sammen med det laveste areal- og materialforbruket. FNs
økonomikommisjon for Europa (UNECE) har vist til at kjernekraft
har den laveste negative påvirkningen på økosystemer, ressursbruk
og menneskelig helse (universitetsavisa.no 17. oktober 2023).
Disse
medlemmer viser til at kraftproduksjonen fra kjernekraft er
svært stabil og forutsigbar. I USA ligger den reelle utnyttelsen
av de nesten 100 kjernereaktorene på hele 92–95 pst. av full kapasitet.
Dette er en betydelig fordel sammenlignet med sol- og vindkraft, som
i USA rapporteres til å ligge på 20–25 pst. for sol og 30–35 pst.
for vind (US Department of Energy, Pathways to Commercial Liftoff:
Advanced Nuclear, mars 2023). Disse energiformene har uforutsigbar
produksjon og krever mer balansekraft enn den selv skal produsere. Disse medlemmer viser til at kjernekraft
også er svært lite arealkrevende sammenliknet med andre fornybare
energikilder. En SMR-reaktor på 300 MW vil ta opp et areal som tilsvarer
Ullevål stadion, og ifølge NTNU-forsker og professor Jonas Nøland
har kjernekraft en arealbruk som er 99,7 pst. mindre enn landbasert
vindkraft. Som eksempel kan også Isar II-anlegget i Tyskland nevnes,
som med sine 11,5 TWh produserte nesten like mye som alle de 6 100
danske vindturbinene over hele landet til sammen.
Disse
medlemmer påpeker at den teknologiske utviklingen viser positive
forskningsresultater for mindre kjernefysiske enheter som er mobile,
blant annet til bruk i skipsfart. Initielle analyser tyder på at
teknologien vil gi både lavere kostnader og hurtigere skip, ifølge NTNU-professor
Jan Emblemsvåg (Final Report of the Nuclear Propulsion for Merchant
Ships I (NuProShip I) project, januar 2025). Emblemsvåg peker også
på at Norge, med bred maritim erfaring, her har et tydelig konkurransefortrinn.
Kjernekraft har man blant annet benyttet i militære fartøy i årtier,
både på ubåter og hangarskip. Lykkes man med å kommersialisere dette,
kan det bety at langt flere land får tilgang til trygg kjernekraft,
noe som kan gi stabil energiforsyning for skipsflåten med reduserte
klimautslipp.
Disse medlemmer viser
til at ifølge USA, EU, Det internasjonale energibyrået (IEA) og
flere vil kjernekraft spille en kritisk rolle i fremtidens energisystemer på
veien mot utslippsfri energi. Kjernekraft ble fremhevet som en av
løsningene på energitilgang og behov for utslippsreduksjon på COP28
i Dubai i desember 2023. Over 20 land sluttet seg under COP28 også
til «Declaration to Triple Nuclear Energy», som tar til orde for
en tredobling av kjernekraftkapasiteten innen 2050.
Disse medlemmer viser
til at representanter fra Fremskrittspartiet i Dokument 8:113 S
(2024–2025) foreslår at regjeringen tar initiativ til å etablere
kjernekraftsamarbeid med Sverige og Finland.
Disse medlemmer påpeker
at dagens energisituasjon tydelig viser behovet for å tenke langsiktig
i kraftpolitikken, og kjernekraft representerer langsiktig energipolitikk
for flere generasjoner. Tilgang på rikelig og rimelig kraft har
lenge vært et av de fremste konkurransefortrinnene i norsk industri. Disse medlemmer mener at dersom dette
fortrinnet skal bestå og bidra til videre verdiskaping i norsk næringsliv,
bør kjernekraft utredes som et reelt alternativ. Storskala samarbeidsprosjekter
med felles utvikling, innkjøp og drift i Norden kan være en del
av løsningen som bidrar til å øke sannsynligheten for realisering
av kjernekraft, også i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at energibehovet
i verden er økende, blant annet på grunn av store satsinger på energiomstilling,
hvor stadig flere områder og prosesser ønskes elektrifisert. Dette
byr på utfordringer for både husstander og næringsliv med blant
annet økende og ustabile energipriser. Disse
medlemmer viser til at behovet for stabile energikilder øker,
og at store deler av det politiske spekteret i Europa og Norge tilnærmet
utelukkende ønsker satsing på uregulerbar, uforutsigbar, fornybar
energi. Disse medlemmer påpeker at det finnes
andre og bedre løsninger for å dekke energibehovet, og tar til orde
for kjernekraft som en av fremtidens løsninger. Disse
medlemmer opplever at motbøren, spesielt fra Støre-regjeringen,
har vært stor.
Komiteens
medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et nordisk kjernekraftsamarbeid for utveksling av kompetanse
og erfaring.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede muligheter for å delta i forskningsprosjekter i europeisk
og global regi innen utviklingen av SMR (små modulære reaktorer), MSR
(saltsmeltereaktorer) og prosjekter hvor kjernekraft benyttes til
fremdrift.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
søke om fullt medlemskap i Euratom Treaty for å sikre tilgang til
europeiske forskningsmidler for norske aktører.»
«Stortinget ber regjeringen øremerke
tilstrekkelig med forsknings- og utviklingsmidler til at Norge kan
ta en aktiv rolle innen forskning på trygg kjernekraft, og bidra
til at verden kan realisere små kjernekraftverk til kraftsystemer
og som energikilde i transportsektoren.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen
for å sikre miljøforsvarlig og trygg opprydning og lagring av Norges
eget radioaktive avfall.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til, sammen med den svenske og finske regjeringen, å utrede muligheter
for samarbeid om kjernekraft innen utvikling, innkjøp, drift, vedlikehold
og annet som naturlig hører med.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en snarlig opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet under Energidepartementet,
som tildeles tilstrekkelige midler til å bygge opp kompetanse på
feltet og saksbehandlingskapasitet til å håndtere kjernekraftrelaterte
saker.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighetene for å bygge ut kjernekraft på steder hvor det er et
stort fremtidig kraftbehov, hvor det behøves nettforsterkning eller
lokal kraftproduksjon, og hvor dette kan fungere som et samfunnstjenlig
substitutt for eller supplement til nettutvikling.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvor store nettbesparelser man kan oppnå ved strategisk utbygging
av SMR-kjernekraftverk (små modulære reaktorer) i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighetene utbygging av kjernekraftverk i ulike regioner i Norge
gir for styrking av energiinfrastrukturens robusthet.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en grundig kartlegging av thoriumforekomster i Norge og presentere
en analyse av hvorvidt thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge, med
forslag til hvordan det kan gjennomføres.»
Komiteens
medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at kjernekraftsatsingen i Norge ikke økonomisk eller praktisk støtter opp
om atomvåpenindustrien internasjonalt.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en grundig kartlegging av thoriumforekomster i Norge og presentere
en analyse av hvordan thorium kan utvinnes i Norge og hvordan det
kan sikres nasjonalt eierskap til disse ressursene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan statlig eierskap til framtidig kjernekraftproduksjon kan
sikres.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kjernekraft har
bidratt til kraftforsyningen i Norge i flere tiår gjennom tilknytningen til
Sverige, og at kjernekraft vil være en viktig del av energisystemet
i tiden som kommer. Dette medlem mener
likevel at det ikke er riktig å gå inn for å bygge kjernekraft i
Norge nå, og viser til at kjernekraft fortsatt har uløste problemer
tilknyttet sikker avfallshåndtering, i tillegg til uante kostnader
for staten Norge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke
at det er stor usikkerhet knyttet til framtidig kraftbehov, og at
dette i stor grad avhenger av politiske prioriteringer som gjøres
i dag. Å spare på energien er det billigste, raskeste og mest naturvennlige
vi kan gjøre for å unngå et stort kraftunderskudd de neste årene.
Den kraften vi har, må prioriteres strengere, og mer ny, fornybar
kraft må bygges ut på naturens premisser og uten å bryte menneskerettigheter. Disse medlemmer anerkjenner at moderne
kjernekraftteknologi har en rolle i det grønne skiftet. FNs klimapanel (Intergovernmental
Panel on Climate Change, IPCC) slår fast at en viss økning i bruk
av kjernekraft som energikilde på global basis kan bli nødvendig
dersom vi skal nå klimamålene i tide. Disse
medlemmer mener videre at det ikke er hensiktsmessig å gå
inn for utredninger eller planer om kjernekraftverk på norsk territorium
nå, da dette fort vil gå på bekostning av raskere klimakutt. Det
er sentralt for Norges bidrag til utslippskutt at vi nå satser kraftigere
på modne, fornybare energikilder hvor vi har kompetanse og fortrinn,
som havvind, sol- og vannkraft og landvind på grå arealer, samt
at vi gjør en kraftigere innsats for energisparing og energieffektivisering.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne skriver at
«FNs klimapanel (Intergovernmental Panel
on Climate Change, IPCC) slår fast at en viss økning i bruk av kjernekraft
som energikilde på global basis kan bli nødvendig dersom vi skal
nå klimamålene i tide.»
Dette medlem vil
advare mot å fremstille spørsmål om hvilke kilder til strømproduksjon
vi skal ha i framtiden som et vitenskapelig, og ikke politisk, spørsmål.
Dette medlem mener
at det er enkelt å si at vi skal ha lite av en form for strømproduksjon,
om vi skal ha mye av en annen. For eksempel kan vi trenge lite atomkraft
i Europa, om man bygger vindkraft overalt i naturen og legger de
fleste vassdrag i rør og bygger store demninger og pumpekraftverk,
for også å ha stabil kraftforsyning når det ikke blåser. Det er
også mulig å tenke seg at man fjerner alle ikke-væravhengige former for
strømproduksjon, men bygger enorm overkapasitet av vindkraft og
solenergi på land, for så å bruke dyr batteri- eller hydrogenteknologi
for å kunne lagre energien. Dette medlem understreker
at energibehovet i framtiden kan løses på mange måter, men at dette
må forstås som politiske spørsmål, og ikke vitenskapelige spørsmål.
Dette medlem mener
også at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne gjør det enkelt for seg selv ved å bare vise til noe IPCC
har sagt en gang om kjernekraft, når realiteten er at IPCC sier
en rekke ulike ting på en gang og publiserer et enormt materiale.
IPCCs holdning til kjernekraft er langt fra så entydig som medlemmet
fra Sosialistisk Venstreparti skal ha det til.
Ifølge CICEROs gjengivelse av FNs klimapanels
spesialrapport om 1,5 grader fra 2018 skrev forskningsstiftelsen
at
«I alle scenarier må andelen kjernekraft
økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen
2030 og tredobles innen 2050.»
Men som dette medlem har
understreket, er det et politisk valg for hvert enkelt land hvordan
de skal løse behovet sitt for elektrisk energi.
Dette medlem viser
til at det påstås at Norge skal satse på
«fornybare energikilder hvor vi har kompetanse
og fortrinn, som havvind, sol- og vannkraft og landvind på grå arealer.»
Dette medlem mener
at vårt fortrinn til havvind er heller tvilsomt. Norge har en mye
dypere og vanskeligere tilgjengelig kontinentalsokkel enn de fleste
andre land, også landene rundt oss.
Dette medlem deler
ambisjonene om mye solkraft på tak og grå arealer, men hvorvidt
solkraft er et stort fortrinn for akkurat Norge, kan det nok reises
betydelige innvendinger mot.
Dette medlem vil
også påpeke at Norge har lite erfaring med å bygge vindkraft på
land på grå arealer. Dette medlem understreker at erfaringen med
vindkraft i Norge er at det stort sett havner i viktig natur.
Dette medlem understreker
at Norge har fagmiljøer med god kjennskap til kjernekraft, og begge
våre demokratiske naboland har særdeles god kjennskap til dette,
noe som er et godt grunnlag for tett samarbeid.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres merknader og forslag om kjernekraft
i Innst. 307 S (2022–2023). Norge har i lang tid deltatt i et europeisk
forskningssamarbeid på atomenergi. Norge er imidlertid ikke fullt
medlem av det europeiske atomenergifellesskapet, og heller ikke
medlem av forskningsprogrammet EUROfusion. Dette
medlem peker på at fullverdig norsk medlemskap i europeiske
atomforskningssamarbeid vil være positivt for å sikre norske aktører
tilgang til europeiske forskningsmidler.