3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra
Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag 120 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene
Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal,
Roy Steffensen, Dagfinn Henrik Olsen og Bengt Rune Strifeldt om
statlig overtakelse av fylkeskommunale ferjesamband.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
legger til grunn at det er en betydelig underfinansiering når det
gjelder statlig kompensasjon til fylkeskommunenes drift av ferjene, og
at det i dag er mangelfull sammenheng mellom behovet på de enkelte
strekningene og den frekvensen og kapasiteten på ferjene som legges
til grunn for standarden. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne ber om at staten overtar ansvaret for dagens
fylkeskommunale ferjer under forutsetning av at det er sikret finansiering
som dekker reelt ferjebehov og med nødvendig standard, kapasitet
og frekvens.
Komiteen viser til statsrådens svarbrev,
der det fremkommer at hovedprinsippet for styringen av kommunesektoren
er økonomisk rammestyring, og at kostnadene til fylkesveiferjene
dekkes etter kriteriet «normerte kostnader». Komiteen merker
seg at statsråden peker på behovet for en standard på servicenivå
for å gi et felles referansegrunnlag uavhengig av fylkeskommunenes
eget servicenivå, selv om det ikke er nasjonale krav eller føringer
for standarden på tilbudet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at gratis ferjer for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse,
samt alle samband med under 100 000 passasjerer, har vært en suksess.
Ordningen har redusert avstandsulemper for folk og næringsliv, og
har mange steder bidratt positivt til økt aktivitet hele året. Disse medlemmer mener det er viktig at
denne ordningen fortsetter, for å understøtte en positiv utvikling
i kystsamfunnene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre anerkjenner forslagsstillernes problembeskrivelse,
og at det er krevende å få «ferjenøklene» til fullt ut å imøtekomme
de behov ferjefylkene har. Fylkeskommunene peker på at ferjedriften
er underfinansiert, og at dimensjonering av samband er ytterligere vanskeliggjort
med innføring av gratis ferjer til enkelte øysamfunn noe som har
gitt økt trafikk, og innstramming av hviletider for mannskap i beredskapssamband.
Dette har ført til økte kostnader og mannskapsmangel. Fylkeskommunene bruker
i dag midler utover det som blir gitt gjennom kostnadsnøkler, noe
som går ut over øvrige fylkeskommunale tjenester. Disse
medlemmer merker seg også at det har vært stor usikkerhet
hos fylkeskommunene hva gjelder kompensasjon for innføring av nullutslipp,
og at regjeringen har gitt uklare signal på hvordan dette skal kompenseres.
Likevel mener disse medlemmer at
en overføring av de fylkeskommunale ferjesambandene fra fylkeskommunen
til staten må inngå i en større helhetsvurdering av oppgavefordeling
mellom de forskjellige forvaltningsnivåer. Kollektivtrafikk, der
ferjer inngår som del av rutetilbudet, er en stor oppgave som dagens
fylkeskommune har ansvar for. Dersom kun ferjer tas ut, vil dette
skape grensesnitt som nøye må vurderes.
Disse medlemmer mener at det gjennom
et større arbeid bør vurderes om strukturen vi har for de fylkeskommunale
kollektivselskaper er en rett måte å organisere transportsektoren
på, ettersom også denne organiseringen skaper uheldige grensesnitt,
fører til dobbeltarbeid, og at denne organiseringen etter hvert
bør bli gjenstand for en evaluering. Dette også med tanke på den
teknologiutviklingen vi har sett de siste årene. Disse
medlemmer mener det er viktig at vi sikrer god interaksjon
mellom beslutningstakere og de som er brukere av tjenestene, slik
at dimensjonering av transporttjenestene blir best mulig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er riktig med tre forvaltningsnivå
i Norge. Fylkeskommunene sikrer demokrati på et regionalt nivå med
forvalteransvar for regionale oppgaver med lokal kunnskap og forankring.
Fremfor å frata fylkeskommunene ansvar for ferjedriften bør den
fylkeskommunale økonomien styrkes, slik at de lokale transportbehovene
kan løses på en måte som kommer næringsliv og folk langs kysten
til gode. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i regjering som et ekstraordinært grep høsten 2024
fikk økt overføringene til fylkeskommunene for 2024 og 2025 med
700 mill. kroner, en varig økning i de frie inntektene som øker
det fylkeskommunale handlingsrommet. Disse
medlemmer mener det fortsatt bør være fylkeskommunene som
forvalter ferjesambandene på fylkesveiene, slik at man får større
lokal forankring og tilpasning av tilbudet.
Disse medlemmer vil understreke at
det har vært en sterk prisvekst på hurtigbåt- og ferjedrift som
langt har oversteget den generelle prisveksten, noe som gir fylkeskommunene
ekstra store utfordringer ved inngåelse av nye anbud eller anskaffelse
av nytt ferjemateriell. Konsekvensen er en situasjon der mange samband
går med underdimensjonert eller utdatert materiell som ikke møter
behovene til de reisende. Disse medlemmer påpeker
at dette er en generell utfordring knyttet til ferjedriften og at
innføring av gratis ferjer ikke utgjør den største faktoren i den
forbindelse.
Disse medlemmer vil legge til rette
for videre vekst og aktivitet langs kysten. Et av de viktigste tiltakene
for å bygge opp om den positive utviklingen vil være å øke ferjekapasiteten,
og disse medlemmer mener derfor at fylkeskommunene
må sikres full kompensasjon for de reelle kostnadsøkningene knyttet
til økt aktivitet og prisvekst på ferjedriften.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at fylkeskommunene sikres full kompensasjon for økte utgifter
til drift av fylkesveiferjene som følge av behov for økt kapasitet
og for å dekke generell kostnadsvekst.»
Disse medlemmer viser
til at det overfor fylkeskommunene stilles krav om omstilling til
nullutslipp på ferjedriften. Omstillingen er kostbar, og flere fylkeskommuner sliter
med å gjennomføre anskaffelsene innen de eksisterende økonomiske
rammene. Disse medlemmer merker seg statsrådens
svarbrev, der det vises til at det er satt av 50 mill. kroner i
statsbudsjettet for 2025 til økonomisk kompensasjon for omstillingen,
som fordeles over tabell C. Disse medlemmer viser
til at de samlede kostnadene knyttet til omstillingen er vesentlig
høyere, og at fordelingsnøkkelen ikke kompenserer de fylkeskommunene
som har lyktes med omstillingen forut for innføringen av økonomisk
kompensasjon. Årsaken til at omstillingen tar tid, er sammensatte. Disse medlemmer viser til at varighet
på eksisterende anbud, økonomisk handlingsrom og tilgang på ny teknologi
kan være blant årsakene. Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev der det fremkommer at endringer i ferjekriteriene
ikke medfører endringer i de samlede overføringene til ferjedrift,
og at de generelle kostnadsnøklene i inntektssystemet ikke kompenserer
de som prioriterer et bedre ferjetilbud. Disse
medlemmer mener at det må gjøres en særskilt innsats for å
lette den økonomiske byrden fylkeskommunene påføres gjennom krav
om utslippsfrie skip, og at de som har gått foran i omstillingen
også skal bli inkludert i kompensasjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at fylkeskommunene fullt ut kompenseres for kostnader knyttet
til krav om nullutslipp på ferjer og hurtigbåter. Fylkeskommuner
som allerede har gjennomført omstillinger til nullutslippsfartøy skal
også kompenseres for ekstrakostnadene knyttet til anskaffelsene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener dagens struktur og driftsansvar
for ferjedriften tilrettelegger for et A- og B-lag som rammer innbyggerne
og næringslivet på en uholdbar måte. Disse
medlemmer merker seg at den statlige finansieringen av fylkesveiferjedriften
mangler tilknytning til de reelle behovene, holdbar standard, trafikkmengde
samt kostnadsnivå. Midler til fylkesveiferjedriften er heller ikke
øremerket.
Disse medlemmer viser til at det
bare for Møre og Romsdal er beregnet underfinansiering av den fylkeskommunale
ferjedriften på minst 230 mill. kroner per år. Finansieringsmodellen
fører til betydelig tilbudsforskjeller mellom fylkeskommunale og
statlige ferjetilbud av samme trafikk/passasjermengde. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev,
som problematiserer at et statlig ansvar for kun ferjedriften vil
kunne føre til uklare ansvarsforhold med hensyn til ferjekaier og
veitilførsel. Disse medlemmer legger
til grunn at dette ikke er holdbare innvendinger mot å samle ansvaret
for selve ferjedriften hos staten. Dagens ordning med så stor forskjell
i finansieringsgrunnlag mellom statlige og fylkeskommunale ferjestrekninger
kan ikke fortsette. Disse medlemmer viser
videre til at Fremskrittspartiets primærstandpunkt er nedleggelse
av fylkeskommunen som forvaltningsnivå og at oppgavene overføres
til stat og kommuner.
Disse medlemmer legger videre til
grunn at et samlet ansvar for all ferjedrift i hele landet vil gi
en mer rasjonell drift med bedre utnyttelse av ferjemateriell samt
mer effektive anskaffelsesprosesser med positive økonomiske gevinster. Dette
vil komme både innbyggere og næringsliv til gode igjennom et styrket
ferjetilbud
Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om at staten overtar ansvaret for alle dagens
fylkeskommunale ferjesamband. Det forutsettes sikret finansiering
som dekker reelt ferjebehov og med nødvendig standard, kapasitet
og frekvens, slik at lokalsamfunn kan fungere godt for både folk og
næringsliv.»