Åpning av grossistleddet for en mer rettferdig varehandel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg Menon-rapportens beskrivelser av utfordringer knyttet til tilgang til distribusjon, og vil understreke at det er viktig å skille mellom legitim vertikal integrasjon og konkurransebegrensende adferd. Det er ingen automatikk i at sterk integrasjon er skadelig; det kan også bidra til effektivitet og lavere kostnader for forbruker, slik rapporten beskriver. Flertallet mener derfor at det er behov for videre utredning knyttet til disse forskjellene før det vurderes så mange, og så omfattende reguleringstiltak, uten at disse forslagene har faglig forankring.

Flertallet er skeptisk til denne typen pålegg om åpning av grossistleddene på generelt grunnlag og mener eventuelle tiltak må baseres på konkret dokumentasjon av misbruk av markedsmakt. Det bør vurderes hvorvidt eksisterende konkurranselovgivning og håndhevingsmekanismer er tilstrekkelige, fremfor å etablere nye plikter og forskrifter som kan få utilsiktede konsekvenser. Flertallet viser til Menon-rapportens konklusjon på dette feltet, hvor det heter at:

«Gjennom vår kartlegging har vi ikke kunnet påvise en markedssvikt i grossistmarkedet for dagligvarer som tilsier at tilgangen til slike tjenester bør reguleres.» (Menon-publikasjon nr. 177/2024)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil samtidig påpeke at den samme Menon-rapporten viser til at det er enkelte utfordringer i tilgangen til grossist- og distribusjonstjenester. Disse medlemmer mener at dette bør vurderes som del av Konkurransetilsynets muligheter for markedsetterforskning, og at regjeringen bør se nærmere på muligheter for regulering av grossist- og distribusjonstjenester gjennom en revidering av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet har fått utvidet mulighet til å overvåke, kontrollere og håndheve tilgangsforpliktelser i grossistleddet dersom de vurderer at relevante aktører bryter med eller kan bryte med bestemmelser i konkurranseloven eller lov om god handelsskikk i daligvarekjeden. Disse medlemmer vil også påpeke at Konkurransetilsynet vil få ytterligere virkemidler til å undersøke ulike problemstillinger i dagligvarebransjen når markedsetterforskning i konkurranseloven trer i kraft 1. juli 2025.

Disse medlemmer støtter intensjonen bak forslaget om endringer i konkurranselovgivningen, men mener dette allerede er ivaretatt med regjeringens innføring av markedsetterforskning hos Konkurransetilsynet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at de tre dominerende dagligvarekjedene ikke bare har høye markedsandeler i detaljistleddet, men også eier og kontrollerer sine respektive grossist- og distribusjonssystemer. Dette skaper tre separate infrastrukturer for vareflyt i dagligvaresektoren.

Disse medlemmer viser til rapporten «Kartlegging av tilgang til dagligvaregrossisttjenester» utført av Menon Economics, som bekrefter at nesten alle dagligvarer i Norge distribueres via fullsortimentsgrossister kontrollert av ASKO (NorgesGruppen), REMA Distribusjon og Coop Distribusjon.

Disse medlemmer merker seg at matdistribusjon er et samfunnskritisk område som har betydelig innvirkning på forbrukernes tilgang til mat til rimelige priser og produsentenes mulighet til å få avsetning for sine varer.

Disse medlemmer viser til at distribusjonssystemene for dagligvarer har flere likhetstrekk med andre infrastrukturer som telekommunikasjonsnettverkene. Begge preges av høye etableringskostnader som krever betydelige investeringer, stordriftsfordeler som gir eksisterende aktører kostnadsfordeler, og begge utgjør samfunnskritisk infrastruktur.

Disse medlemmer viser til erfaringer fra telekommunikasjonssektoren, hvor monopolsituasjonen tidligere var dominerende gjennom Televerket (senere Telenor). Disse medlemmer merker seg at løsningen kom gjennom nye lover og forskrifter fra midten av 1990-tallet og senere gjennom Ekomloven fra 2003, som påla aktører med sterk markedsstilling å gi tilgang til sine nettverk på ikke-diskriminerende vilkår.

Disse medlemmer merker seg at en åpning av grossistleddet kan adressere flere utfordringer i dagens dagligvaremarked, herunder etableringsbarrierer, prisdiskriminering, sortimentsbredde og transparens i prissetting.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at en regulering av tilgangen til grossisttjenester kan innebære flere tilnærminger, inkludert regulatorisk tilgangsforpliktelse for grossister med betydelig markedsmakt, funksjonelt skille mellom grossist- og detaljistvirksomhet, og utvidelse av lov om god handelsskikk.

Disse medlemmer merker seg at kostnadsbaserte prismodeller, transparente prismodeller, ikke-diskrimineringsprinsipp og regnskapsmessig skille mellom grossist- og detaljistvirksomhet kan være elementer i en slik regulering.

Disse medlemmer viser til erfaringer fra telesektoren som indikerer at åpning av infrastruktur kan gi effekter som økt tjenestemangfold, priskonkurranse, innovasjon, bedre geografisk utbredelse og større transparens, samtidig som den tidligere monopolisten fortsatt kan opprettholde en lønnsom virksomhet.

Disse medlemmer merker seg at en åpning av grossistleddet kan medføre konsekvenser som bedre tilgang for nye og mindre aktører, økt konkurranse, bredere utvalg og en mer balansert maktfordeling i verdikjeden.

Disse medlemmer mener mulige positive effekter over tid kan være økt samfunnsøkonomisk effektivitet, styrket matsikkerhet og beredskap, samt positive distriktsvirkninger gjennom bedre tilgang til konkurransedyktige grossisttjenester i hele landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift til konkurranselovgivningen om kostnadsbasert prissetting for grossist- og distribusjonstjenester, med standardiserte avtalevilkår for tilgang og transparente prismodeller, som sikrer likebehandling mellom kjedeleddets egne butikker og eksterne aktører.»

«Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet utvidet mandat og tilstrekkelige ressurser til å overvåke, kontrollere og håndheve etterlevelsen av tilgangsforpliktelser i grossistleddet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen for å etablere et rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet. En kjede skal anses å ha sterk markedsstilling når kjeden alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at kjeden i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, leverandører, kunder og forbrukere.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre krav i konkurranselovgivningen om regnskapsmessig og funksjonelt skille mellom grossist-/distribusjonsvirksomhet og øvrig virksomhet for kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at distribusjon av dagligvarer er en samfunnskritisk funksjon, en del av landets grunnleggende infrastruktur og viktig for forsyningssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser videre til at den vertikale integrasjonen har skapt en søyledannelse i markedet hvor andre aktører kan stenges ute. Kjedenes fullintegrerte grossistledd gjør det tilnærmet umulig for leverandørene å få tilgang til markedet på andre måter enn gjennom de tre kjedene. Disse medlemmer vil videre vise til Menon-publikasjon nr. 177/2024, som kartlegger tilgang til grossisttjenester på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Rapporten viser at det er svært vanskelig for nye aktører på detaljistleddet å få tilgang til grossisttjenester, og til konkurransedyktige vilkår.

Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at aktører både på leverandørsiden og på detaljistleddet, som er avhengig av grossist- og distribusjonstjenester for å få dagligvarer ut til forbrukerne, sikres tilgang til disse tjenestene. Tilgangen må være på like, konkurransedyktige og transparente vilkår.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan tilgang til distribusjon kan sikres på transparente, like og konkurransedyktige vilkår.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede og skille ut grossist- og distribusjonsleddet fra kjedeleddet for å bedre konkurransen, uten at dette skader effektiviteten i verdikjeden.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt har merket seg at enkelte aktører hevder at det ikke eksisterer problemer med tilgangen til grossisttjenester i norsk dagligvare, og viser til at bla. Menon-rapporten ikke finner eksempler på direkte tilgangsnekt. Disse medlemmer påpeker imidlertid at tilgang på papir er noe helt annet enn reell konkurransedyktig tilgang i praksis. Det fremkommer i rapporten at mindre detaljister oppgir at de kun får tilgang til storhusholdningssortimentet, ikke til dagligvaresortimentet, og at de ikke får informasjon om når de eventuelt kan flyttes til bedre betingelser. Videre opplever flere aktører at ASKO er deres eneste reelle alternativ, noe som i praksis gir NorgesGruppen monopolmakt i distribusjonsleddet for mange mindre aktører.

Disse medlemmer vil understreke at dersom tilgangen til grossisttjenester virkelig hadde vært velfungerende og konkurransedyktig, ville vi sett et rikt mangfold av uavhengige kjøpmenn og dagligvarebutikker i Norge. Den ekstreme konsentrasjonen på detaljistleddet, med 96,6 pst. av markedet kontrollert av tre aktører, taler sitt tydelige språk om de reelle mulighetene for å etablere og drive uavhengige dagligvarebutikker i Norge.

Disse medlemmer mener det er mer hensiktsmessig å gi rom for å identifisere aktører med sterk markedsstilling, ovenfor å sette et gitt prosenttak på dominerende aktør. Dette er noe i likhet med hvordan det reguleres i ekomloven i dag. Denne tilnærmingen gir tilsynsmyndighetene større fleksibilitet til å vurdere markedsmakt basert på en helhetlig analyse av markedssituasjonen, ikke bare på statiske markedsandeler. Disse medlemmer viser til at en aktør kan ha betydelig markedsmakt selv med en relativt beskjeden markedsandel, avhengig av faktorer som kontroll over kritisk infrastruktur, vertikal integrasjon, eller muligheten til å opptre uavhengig av konkurrenter og kunder. Motsatt kan en høy markedsandel i noen tilfeller være mindre problematisk hvis markedet er dynamisk og preget av lav etableringsterskel og høy kundemobilitet. En regulering basert på sterk markedsstilling fremfor faste prosentgrenser vil sikre at tilsynsmyndighetene kan fange opp og adressere reelle konkurranseproblemer på en mer treffsikker måte, tilpasset dagligvaremarkedets faktiske dynamikk og utfordringer.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av interoperabilitet mellom systemer for å sikre reell tilgang til grossisttjenester. I dagens digitaliserte logistikksystemer er teknisk kompatibilitet en nødvendig forutsetning for effektiv vareflyt. Disse medlemmer viser til at de store grossistene i dag har omfattende IT-systemer for automatisk varebestilling, lagerhold og leveransestyring som er optimalisert for sine egne butikker. For å sikre reell konkurransenøytralitet må disse systemene gjøres tilgjengelige for alle aktører på likeverdige vilkår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette tekniske krav i forskrift til konkurranselovgivningen for å sikre interoperabilitet mellom ulike aktørers systemer i grossist- og distribusjonsvirksomhet.»

Strukturelle inngrep mot maktkonsent-rasjonen i dagligvarehandelen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kritiske til forslagene om vertikal og horisontal tvangsoppsplitting av private bedrifter. Slike inngrep vil være svært inngripende, potensielt svekke investeringsviljen i bransjen og uthule eiendomsretten uten tilstrekkelig dokumentasjon på markedsfeil som rettferdiggjør dette. Sannsynligheten er også stor for at grep av denne typen vil kunne øke matvareprisene ut til forbruker. Å sikre flere aktører på sisteleddet bør gjøres gjennom å dempe etableringshindrene som i dag gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg, ikke gjennom kraftig inngripen i et fungerende marked. Disse medlemmer vil minne om at reduserte etableringshindringer er en forutsetning for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene i markedet, både Stortingets og regjeringens side. Videre fremstår forslaget om å innføre eiermessige skiller og avhendingspålegg som lite målrettet og lite egnet til å styrke konkurransen uten å samtidig svekke effektivitet og forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er behov for flere grep som sikrer redusert maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, som blant annet regulering som gir myndighetene mulighet til å identifisere kjeder med sterk markedsstilling, slik som hvordan telekomsektoren reguleres.

Disse medlemmer viser eksempelvis til at NorgesGruppen, med sin markedsandel på 44 pst., har en særstilling. Med en bred portefølje av butikkonsepter, landsdekkende distribusjon og økende leverandørvirksomhet utgjør deres dominans et strukturelt problem for sunn konkurranse.

Disse medlemmer viser til at et av de mest virkningsfulle grepene for å motvirke maktkonsentrasjon vil være å vurdere oppsplitting av dominerende aktører. Konkurranseloven § 12 gir mulighet for strukturelle tiltak ved konkurransebegrensende atferd. Disse medlemmer merker seg at historisk har slike oppdelinger vist seg effektive, slik som oppløsningen av Standard Oil i USA i 1911, som viste at strukturelle tiltak kan gjenopprette dysfunksjonelle markeder.

Disse medlemmer viser til at det finnes flere mulige modeller for oppsplitting av dominerende aktører, herunder vertikal oppsplitting som eksempelvis kan skille grossist- og distribusjonsvirksomheten fra detaljistleddet, horisontal oppsplitting etter butikkonsepter, geografisk oppsplitting, eller en kombinasjon av disse tilnærmingene.

Disse medlemmer viser til at det også kan etableres et regnskapsmessig og funksjonelt skille mellom grossist-/distribusjonsvirksomhet og den øvrige virksomheten for kjeder med sterk markedsstilling. En modell finnes i «Tine-avtalen», der det ble etablert et administrativt og regnskapsmessig skille i Tines virksomhet. Dette vil synliggjøre reelle kostnader i hvert ledd, forhindre kryssubsidiering og sikre likebehandling.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om å gi Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge reduksjon av markedsandeler gjennom avhending når dette er nødvendig for å fremme bærekraftig konkurranse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konkrete modeller for oppsplitting av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet, herunder vertikal oppsplitting, horisontal oppsplitting etter butikkonsepter, eller kombinasjoner av disse, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvilken modell som vil være mest hensiktsmessig for å motvirke uønsket maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til endring av konkurranselovgivningen som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge en tilbyder med sterk markedsstilling i nasjonal dagligvarehandel å redusere sin markedsandel gjennom avhending av deler av virksomheten når det er nødvendig for å fremme bærekraftig konkurranse. Eksisterende aktører som blir utpekt med sterk markedsstilling, gis en rimelig tidsfrist til å tilpasse seg kravet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bestemmelser i konkurranselovgivningen som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å regulere andelen kjedekontrollerte merkevarer i øvrige produktkategorier når dette er nødvendig for å sikre leverandørmangfold og effektiv konkurranse i dagligvaremarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser igjen til at Stortinget har vedtatt å innføre markedsetterforskning, som gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i markeder med svak konkurranse. Verktøyet er markedsnøytralt, men skal bidra til at Konkurransetilsynet kan gripe inn i saker før det er påvist et klart brudd på konkurranseloven. Disse medlemmer mener at dette er et godt utarbeidet verktøy som vil føre til at konkurransesaker vil bli behandlet raskere. Med et etterforskningsverktøy kan Konkurransetilsynet gripe inn i markeder med svak konkurranse, før det er påvist et direkte brudd på loven. Tiltak tilsynet foreslår skal ikke gå lenger enn nødvendig, og det er mulig å klage på vedtak. Disse medlemmer viser videre til at verktøyet allerede er innført i andre europeiske land, og at det har spart forbrukere i blant annet Storbritannia for 10 mrd. kroner i året.

Disse medlemmer ønsker at verktøyet får lov til å virke før man gjør andre endringer i konkurranseloven.

Disse medlemmer viser videre til konkurranseloven § 12. Nevnte lovhjemmel gir mulighet for strukturelle tiltak ved konkurransebegrensende adferd. Disse medlemmer viser til at bestemmelsen forutsetter at det foreligger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser, jf. konkurranseloven §§ 10 og/eller 11 eller forskrift etter § 14.

Disse medlemmer viser til endringer i konkurranseloven om markedsetterforskning som trer i kraft 1. juli 2025. Denne endringen gir Konkurransetilsynet adgang til å gjennomføre nærmere undersøkelser i markeder der konkurransen er, eller står i fare for å bli, vesentlig begrenset. Dersom slike undersøkelser avdekker vesentlig begrensing i konkurransen kan Konkurransetilsynet vedta avhjelpende tiltak. Slike avhjelpende tiltak kan være adferdsregulerende eller strukturelle.

Disse medlemmer viser også til konkurranseloven § 16. Nevnte paragraf gir hjemmel til å forby foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer som vil gi Konkurransetilsynet makt til å tvinge selskaper med for stor markedsandel til å selge deler av virksomheten sin for å redusere sin dominans i markedet. Herunder oppsplitting av kjeder og eierskap i matforedlingsindustrien.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at utover en åpning av grossist- og distribusjonsleddet kreves flere strukturelle grep for å sikre et mer balansert dagligvaremarked.

Dette medlem viser til at dagens markedsstruktur bærer preg av en dramatisk utvikling de siste 50 årene. Fra et mangfoldig landskap med mange selvstendige kjøpmenn på 1970-tallet, hvor grossister og leverandører hadde betydelig markedsmakt, har vi nå et av Europas mest konsentrerte dagligvaremarkeder. Den avgjørende maktforskyvningen skjedde i perioden 1985–1995, da fire kjedesammenslutninger ble totalt dominerende gjennom oppkjøp og konsolidering. Kjedetilknytningen økte fra 39 pst. i 1981 til hele 96 pst. i 1992. I 2015 ble konsentrasjonen forsterket ytterligere da ICA trakk seg ut, noe som reduserte antallet dominerende aktører fra fire til tre.

Dette medlem mener det er nødvendig å begrense dagligvarekjedenes eierskap i matforedlingsindustrien, særlig innenfor produktkategorier som er kritiske for norsk matberedskap.

Dette medlem vil fremheve muligheten for et eiermessig skille mellom grossist- og detaljistvirksomhet i dagligvaresektoren. Når samme selskap kontrollerer både grossistleddet og butikkene skapes fundamentale interessekonflikter og konkurransevridning når andre uavhengige aktører er avhengige av det samme grossistleddet. Et eiermessig skille vil innebære at samme eier ikke lenger kan kontrollere både grossist- og detaljistvirksomhet. Dette går lenger enn et funksjonelt og regnskapsmessig skille, da det eliminerer insentivene til å favorisere egne butikker fullstendig. Dette medlem mener at et slikt eiermessig skille kan bidra til å gjøre grossistmarkedet mer nøytralt og åpent, og burde derfor vurderes av regjeringen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere eiermessig skille mellom grossist- og detaljistvirksomhet i dagligvaresektoren.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regulering av dagligvarekjedenes eierskap i matforedlingsindustrien, særlig innen kritiske kategorier for norsk matberedskap, når slikt eierskap svekker konkurransen eller fører til uforholdsmessig maktkonsentrasjon i verdikjeden.»

Regulering av kjedekontrollerte merkevarer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kjedekontrollerte merkevarer omfatter langt mer enn tradisjonelle egne merkevarer (EMV). De inkluderer alle produkter der kjedene har direkte eller indirekte kontroll over produksjon, prissetting og distribusjon – en kontroll som systematisk har vokst de siste årene.

Flertallet viser videre til at den tradisjonelle EMV-andelen har økt fra ca. 12 pst. i 2011 til 18–20 pst. i 2022, men disse tallene undervurderer kjedenes faktiske sortimentskontroll. Når kjedene opptrer som både kunde og konkurrent til uavhengige leverandører, oppstår alvorlige interessekonflikter, inkludert risiko for kryssubsidiering og kunstig høye prispåslag på konkurrerende varer.

Flertallet merker seg at de tre dominerende kjedene har etablert kontroll over store deler av verdikjeden. NorgesGruppen eier eller kontrollerer blant annet Bakehuset og har sammen med REMA 1000 kontroll over BAMA. Coop eier Goman-bakeriene og kontrollerer Nordgrønt. Reitan har tett samarbeid med Mesterbakeren, kontrollerer Nordfjord og eier en tredjedel av norsk kyllingproduksjon gjennom selskapet Norsk Kylling.

Flertallet merker seg at kjedekontrollerte merkevarer finnes i alle prissegmenter. I lavprissegmentet finnes First Price, Xtra og REMA 1000. I mellomprissegmentet finnes Eldorado, Folkets og Coop. I premiumsegmentet er Jacobs Utvalgte, Smak og Kolonihagen. Grensene mellom kjedekontrollerte varer og tradisjonelle merkevarer viskes ut og forbrukere er ofte ikke klar over hvem som egentlig står bak produktene.

Flertallet viser til at kjedenes dobbeltrolle som både kunde og konkurrent til uavhengige leverandører skaper en ubalanse i maktforholdet. Kjedene kan favorisere egne produkter og presse uavhengige leverandører på pris, volum og hylleplassering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at egne merkevarer (EMV) også kan bidra til konkurranse og forbrukervalg. At kjedene har egne produkter, er ikke i seg selv problematisk, så lenge konkurranselovgivningen og krav om likebehandling ivaretas. I noen tilfeller er disse produktene, som beskrevet i rapporten Samfunnsøkonomisk analyse AS: Kartlegging av egne merkevarer og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet, Rapport 15–2023, utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet, 29. september 2023, også det som sikrer konkurranse i et marked og i varelinjer hvor enkelte leverandører har høy markedsandel. Det er verdt å minne om at konsentrasjonen i leverandørleddet er like høy eller høyere enn i detaljistleddet innen flere viktige varekategorier (Konkurransetilsynet, 2023, s. 3). Disse medlemmer mener forslaget om å sette grenser for andelen EMV, samt krav om fysisk separasjon i butikk og priskalkyleforklaringer, går for langt i å gripe inn i hvordan dagligvareaktører organiserer og driver sin virksomhet. Disse medlemmer vil også minne om at egne merkevarer brukes i en rekke andre bransjer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre krav i konkurranselovgivningen til dagligvarekjedene om å begrunne store forskjeller i prispåslag mellom egne merkevarer og sammenlignbare uavhengige merkevarer.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om informasjonsskiller mellom kjedenes innkjøpsfunksjoner og deres EMV-virksomhet, med plikt til å dokumentere atskilte beslutningsprosesser, for å forhindre at informasjon fra uavhengige leverandører misbrukes i utvikling av konkurrerende kjedekontrollerte produkter.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bestemmelser i konkurranselovgivningen som forbyr kryssubsidiering mellom kjedekontrollerte og uavhengige merkevarer og varegrupper.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av prisutviklingen på kjedekontrollerte merkevarer sammenlignet med prisutviklingen på sammenlignbare uavhengige merkevarer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at Konkurransetilsynet må gis hjemmel til å begrense andelen kjedekontrollerte merkevarer i kritiske produktkategorier for norsk matberedskap.

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om fysisk separasjon eller tydelig visuell differensiering mellom kjedekontrollerte merkevarer og uavhengige merkevarer i butikkhyllene, for å sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke vernet mot etterligninger i konkurranselovgivningen, og gi Dagligvaretilsynet mandat og ressurser til oppretting av saker på eget initiativ.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift til konkurranselovgivningen som forbyr at dagligvareaktører forskjellsbehandler egne merkevarer og uavhengige merkevarer med hensyn til hylleplassering, priskalkyler og markedsføring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser videre til de uavhengige merkevareleverandørenes behov for ivaretakelse av deres immaterielle rettigheter, særlig i møte med veksten i egne merkevarer (EMV). Dette er avgjørende for leverandørene for å beholde eierskap og kommersielle rettigheter knyttet til resepter, innovasjon og produktutvikling. Disse medlemmer fremhever at lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden § 9 inneholder bestemmelser ment til å beskytte leverandørene mot kopiering og etterlikninger. Bestemmelsen må presiseres for å styrke Dagligvaretilsynets adgang til å håndheve beskyttelse av produsentene av produsentenes immaterielle rettigheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke vernet mot etterligninger i konkurranselovgivningen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at dagligvarekjedene er leverandørenes kunder, men kan også gjennom kjedenes egne merkevarer være leverandørenes konkurrenter. Som kunder av de uavhengige leverandørene kan kjedene i forhandlingene få tilgang til leverandørenes resepter og kalkyler, samt annen konkurransesensitiv informasjon. Disse medlemmer viser til risikoen for at denne informasjonen kan bli brukt til å kopiere hele eller deler av leverandørenes produkter og erstatte mangfoldet av varer med kjedenes egne merkevarer. Dette kan være i strid både med forretningshemmelighetsloven (som gjennomfører direktiv (EU) 2016/943), og med konkurranseloven, som forbyr deling av konkurransesensitiv informasjon mellom konkurrenter. Disse medlemmer mener det er behov for å redusere risikoen for at det kan skje. Derfor bør det innføres et tydelig krav gjennom forskrift om et informasjonsskille mellom innkjøpsavdelingene og kjedenes egne EMV-avdelinger.

Disse medlemmer mener at det kan virke mot sin hensikt å inkludere spesifikke områder hvor det ikke skal være tillatt med forskjellsbehandling, og mener derfor kryss-subsidiering, men også annen forskjellsbehandling mellom uavhengige merkevarer og kjedekontrollerte varer, må tas med når regjeringa skal utarbeide et forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bestemmelser i lovgivningen som forbyr kryssubsidiering og annen forskjellsbehandling mellom uavhengige merkevarer og kjedekontrollerte varer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Samfunnsøkonomisk Analyse sin kartlegging av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet. Den viste at kjedekontrollerte varer (EMV) utgjør over en tredjedel av omsetningsverdien i dagligvaremarkedet. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at kategorier med en høy EMV-andel har hatt høyere prisøkninger enn KPI for matvarer siden 2016. Det er heller ingenting som tyder på at kjedenes sortiment har økt som følge av økningen av EMV. Disse medlemmer mener veksten i EMV er problematisk, da det forsterker den vertikale integrasjonen, fører til dårligere utvalg og ikke minst høyere priser.

Disse medlemmer viser videre til rapportene fra Samfunnsøkonomisk Analyse hvor de kartla eierskap og kontroll over merkevarer i Norge. Et viktig funn i rapportene var at Norge skiller seg fra sine naboland på særlig en ting; nemlig dagligvarekjedenes eierskap på industrileddet. Disse medlemmer mener at det bør stilles krav om likebehandling av varer fra uavhengige merkevareleverandører og kjedenes egne varer gjennom verdikjeden. Særlig gjelder dette grossistpåslag og kryssubsidiering på detaljistleddet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen regulere andelen kjedekontrollerte merkevarer til å maksimalt utgjøre 30 pst. av omsetningen, samt forby forskjellsbehandling av egne merkevarer og andre merkevarer mht. plassering og markedsføring.»

Disse medlemmer påpeker at den økende dominansen av kjedekontrollerte merkevarer skaper flere alvorlige utfordringer. Kjedene opptrer både som kunde og konkurrent til uavhengige leverandører. Dette dobbeltrollesystemet gir kjedene mulighet til å sette kunstig høye prispåslag på uavhengige merkevarer for å subsidiere egne produkter, få innsyn i konkurrenters kostnadsstrukturer og innovasjoner, prioritere egne produkter i butikkhyllene, og redusere priser på egne merkevarer i kampanjeperioder.

Disse medlemmer viser til at kjedekontrollerte merkevarer også bidrar til fortrengning av uavhengige leverandører ved at mindre leverandører får redusert tilgang til hylleplass, etablerte merkevarer presses til å produsere EMV for kjedene, og kjedene kan kopiere vellykkede produkter fra mindre leverandører.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at når kjedene kontrollerer stadig større deler av verdikjeden for landbruksprodukter som kjøtt, meieri, egg og kornprodukter, svekkes ikke bare primærprodusentenes forhandlingsposisjon dramatisk, men hele det norske matberedskapssystemet blir mer sårbart. Disse medlemmer viser til at når egne merkevarer (EMV) blir den eneste måten for primærprodusentene å få omsatt sine varer på, går dette direkte på bekostning av produsentenes inntekt, særlig ved at bondesamvirkenes lønnsomhet svekkes. Når andelen EMV øker i kritiske kategorier, blir primærprodusentene rene råvareleverandører med minimal forhandlingsmakt og uten mulighet til å bygge egne merkevarer. Disse medlemmer understreker at regulering av EMV-andelen handler om å sikre langsiktig matberedskap, konkurransedyktige vilkår for primærprodusenter og reelle valgmuligheter for forbrukerne.

Disse medlemmer påpeker videre at kjedekontrollerte merkevarer ofte benytter importerte råvarer, noe som undergraver norsk matproduksjon og selvforsyningsevne. Kjedene profilerer ofte EMV-produkter med importerte råvarer under samme merke som produkter med norske råvarer, noe som skaper forvirring hos forbrukerne. Presset på prisene til primærprodusentene øker når kjedene har kontroll over både produksjon og distribusjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen med bestemmelser som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å fastsette særskilte begrensninger for andelen kjedekontrollerte merkevarer (derav EMV) i kritiske produktkategorier for norsk matberedskap og selvforsyning, som kjøtt, meieri, egg, kornprodukter og grønnsaker, da en høy andel kjedekontrollerte merkevarer i disse.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til informasjonsasymmetrien som oppstår der forbrukere har vanskelig for å identifisere hvilke produkter som er kjedekontrollerte. Utvalget i butikkene fremstår større enn det faktisk er, og merking av opprinnelsesland og produsent er ofte uklar på EMV-produkter.

Disse medlemmer peker også på behovet for informasjonsskiller mellom kjedenes innkjøpsfunksjoner og deres EMV-virksomhet, med plikt til å dokumentere atskilte beslutningsprosesser for å forhindre at informasjon fra uavhengige leverandører misbrukes i utvikling av konkurrerende kjedekontrollerte produkter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke behovet for krav om fysisk separasjon eller tydelig visuell differensiering mellom kjedekontrollerte merkevarer og uavhengige merkevarer i butikkhyllene, for å sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en grundig utredning av prisutviklingen på kjedekontrollerte merkevarer sammenlignet med prisutviklingen på sammenlignbare uavhengige merkevarer. Dette er særlig i lys av at mye tyder til at nettopp disse varene har økt mer i pris enn den generelle prisstigningen på matvarer.

Disse medlemmer er bekymret for de negative effektene på innovasjon og produktutvikling som følger av denne utviklingen. Redusert mangfold av leverandører begrenser innovasjonsevnen, og kjedenes EMV-strategier fokuserer ofte på kopiering fremfor genuine innovasjoner. Innovasjon hos mindre aktører risikerer å bli kopiert uten tilstrekkelig beskyttelse, og flere analyser viser at høyt EMV-omfang kan resultere i redusert innovasjon. Et styrket vern mot etterligninger må derfor inn i konkurranselovgivningen.

Disse medlemmer understreker behovet for forbud mot kryssubsidiering mellom kjedekontrollerte og uavhengige merkevarer og varegrupper. Når kjedene kan subsidiere kunstig lave priser på egne produkter, skapes en konkurransevridning som utkonkurrerer uavhengige leverandører.

Disse medlemmer mener det bør innføres krav i konkurranselovgivningen til dagligvarekjedene om å begrunne store forskjeller i prispåslag mellom egne merkevarer og sammenlignbare uavhengige merkevarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har foreslått å øke Konkurransetilsynets bevilgninger, at tilsynet allerede følger bransjen ekstra tett, at regjeringen følger opp merking av EMV, og at en videre oppfølging av dagligvarekjedenes bruk av egne merkevarer (EMV) bør ses på i sammenheng med revidering av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Tiltak for åpenhet, forbrukermakt og en mer rettferdig dagligvarehandel

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enige i at forbrukermakt styrkes gjennom økt innsikt og bedre informasjon, og støtter derfor intensjonen bak forslagene om tydeligere merking, opprinnelsesinformasjon og bekjempelse av såkalt ’krympflasjon’. Dette bør også gjelde produkter som promoteres som ’norske’, men som produseres i utlandet. Likevel mener disse medlemmer at dette først og fremst bør følges opp gjennom oppdateringer i merkeforskriften og bransjesamarbeid, fremfor ny omfattende detaljregulering som kan bidra til høyere priser ut til kundene.

Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å la seg inspirere av land som i dag har statlige dagligvarebutikker. Forslag om statlig drevet grossistledd eller detaljistledd fremstår som en gammeldags, utdatert og sterkt ideologisk motivert løsning på et problem som heller bør adresseres med målrettede konkurransetiltak, ikke sterke statlig inngrep i markedet. ’Statmat’ er ikke løsningen på å styrke konkurransen til fordel for forbrukerne, snarere tvert imot.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at åpenhet om priser, produkter og eierskap er avgjørende både for forbruker og myndigheter, for å sikre et velfungerende dagligvaremarked.

Disse medlemmer mener derfor forbrukernes rett til informasjon må styrkes gjennom tydeligere merking. Kjedekontrollerte merkevarer må identifiseres som nettopp det, og opprinnelsesmerking må forbedres slik at forbrukerne vet hvor råvarene faktisk kommer fra. Videre må tilbudet til forbrukeren styrkes gjennom støtte til lokale matprodusenter ved å bygge opp under utviklingen av andre omsetningskanaler som matmarkeder, bondes marked og direktesalgplattformer. Disse medlemmer mener regelverket for småskalaprodusenter må forenkles for å gi dem bedre muligheter til å nå ut med sine produkter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at produkter som er kjedekontrollerte merkevarer merkes, slik at de tydelig identifiseres som kjedenes egne merkevarer.»

«Stortinget ber regjeringen styrke merkeforskriften under matloven med krav om tydelig opprinnelsesmerking, også for kjedenes egne merkevarer, for å sikre at forbrukerne kan ta velinformerte valg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at rabatter oppnådd gjennom varestrømmen, eksempelvis varelinjerabatter, volumrabatter og felles markedsføring (joint marketing) skal komme forbrukeren til gode.»

«Stortinget ber regjeringen etablere og styrke offentlige støtteprogram for utvikling av alternative omsetningskanaler for mat, herunder matmarkeder, bondens marked og direktesalgsplattformer, samt forenkle regelverket for småskalaprodusenter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at tiltak som senker etableringshindringer gjør det lettere for nye aktører å konkurrere effektivt med de etablerte aktørene, og kan bidra til at rabatter kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid i hele perioden for å senke etableringshindringene, herunder forbud mot negative servitutter og nytt markedsetterforskningsverktøy for Konkurransetilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende stortingsvedtak i behandlingen av Innst. 185 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Ved behandlingen av i Innst. 185 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, slo Stortinget fast ved vedtak at rabatter i større grad skulle følge varen. Disse medlemmer mener forslag nr. 21 Dokument 8:191 S (2024–2025) fra Rødt ikke er generelt nok til å omfatte alle relevante rabatter som bør vurderes videre før framlegging av sak til Stortinget, og at nevnte formulering bedre dekker intensjonen i tidligere vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder følger varen og kommer forbrukeren til gode.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til at det både i grossist- og detaljistleddet blir generert og lagret salgsdata for hvert enkelt produkt. Salgsdata eies av kjedene, og gir informasjon om blant annet hvilke butikker som selger hvor mye av hver vare, og hvilke kundesegment det selges til.

Salgsdata gir verdifull innsikt i forbrukernes kjøps-atferd og preferanser og styrker både leverandørenes mulighet til å videreutvikle eksisterende produkter og å innovere nye produkter. Tilgang til salgsdata gir også økt mulighet for å utarbeide riktige prognoser, styrke leveringsevnen gjennom hele verdikjeden og redusere matsvinn, til forbrukerens beste. Derfor bør det sikres at alle merkevareleverandører, både de uavhengige leverandører og kjedenes egne leverandører, får tilgang til egne salgsdata til kostpris.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer leverandører tilgang til egne salgsdata til kostpris.»

Disse medlemmer vil videre fremheve at mange lokale kjøpmenn som er tilknytta de store kjedene ikke har makt til å bestemme mye over utviklinga av egen butikk og over utvalget i butikken. Det er positivt om flere lokale og regionale vareleverandører får mulighet til å få plass i butikkhyllene, og å øke mulighetene som lokale kjøpmenn har over varesortimentet vil kunne bidra til dette. Mange mindre eller mellomstore leverandører har problemer med å få solgt varene sine når kjedene krever at de må kunne levere til alle butikkene eller ingen.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvilke grep som kan gjøres for å styrke makta til den lokale kjøpmannen i forhold til kjedene som vedkommende har avtaler med, blant annet for å stimulere til mer variert og lokalt prega vareutvalg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Her vedtok Stortinget en rekke tiltak for å styrke konkurransen slik at forbrukerne får tilgang til et større mangfold av varer til riktige priser. Disse medlemmer viser til følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Disse medlemmer vil understreke at i markeder med en velfungerende konkurranse, vil forbrukerprisene i stor grad gjenspeile resultatet av forhandlinger tidligere i verdikjeden. Forhandlingsresultatet vil være et viktig grunnlag for den videre prissettingen, og konkurransen vil presse aktørene til å i større grad videreføre de rabattene de har klart å forhandle frem til forbrukerne.

Disse medlemmer viser til at forhandlingene mellom de uavhengige merkevareleverandørene og dagligvarekjedene er komplekse. Det forhandles både om rabatter og ytelser/motytelser som påvirker grossistenes innkjøpspriser, og om kjedenes krav om økonomiske ytelser til kjedenes sentralledd. Kjedenes forhandlingsmakt påvirker både størrelsen og formen på ytelsene som de uavhengige leverandørene må gi for å få markedstilgang. Dette medlem peker på at det er ingen mekanikk i at de økonomiske ytelsene følger varen det forhandles om, verken i grossistleddet eller kjedenes sentralledd. Med mindre annet er eksplisitt avtalt, står kjedene fritt til å disponere sentrale ytelser som de selv ønsker, som for eksempel i investering i eiendom, butikklokaler eller til å subsidiere kjedenes egne merkevarer (EMV).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke støtteordninger for alternative salgskanaler og småskalaprodusenter.»

Komiteens medlem fra Rødt påpeker at økt transparens i matmarkedet er ikke bare et mål i seg selv, men også et verktøy for å endre maktbalansen i verdikjeden mellom dagligvarekjeder, produsenter og leverandører.

Dette medlem viser til et problematisk aspekt ved dagens mangel på åpenhet, nemlig krympflasjon. Dette er en praksis hvor produkter reduseres i størrelse uten tilsvarende prisreduksjon. Etter inspirasjon fra Frankrike bør Norge innføre tydelig merking og reguleringer mot slike skjulte prisøkninger, slik at forbrukerne kan ta informerte valg.

Dette medlem påpeker at salgsdata gir verdifull innsikt i forbrukernes kjøpsatferd og preferanser, og styrker leverandørenes mulighet til å videreutvikle eksisterende produkter, og innovere nye produkter. Tilgang til salgsdata gir også økt mulighet for å utarbeide riktige prognoser, styrke leveringsevnen gjennom hele verdikjeden og redusere matsvinn, til forbrukerens beste. Derfor bør det sikres at alle merkevareleverandører, både de uavhengige leverandører og kjedenes egne leverandører, får tilgang til egne salgsdata til kostpris.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som etablerer hjemmel for et digitalt salgsdataregister som gir leverandører tilgang til salgsinformasjon om egne produkter på tvers av alle kjeder, samtidig som det sikrer at forskere får tilgang til anonymiserte prisdatasett for analyseformål og at forbrukere får bedre innsikt i prisutviklingen på tvers av kjeder.»

Dette medlem påpeker at forbrukernes rett til informasjon må styrkes gjennom tydeligere merking. Kjedekontrollerte merkevarer må identifiseres som nettopp det, og opprinnelsesmerking må forbedres slik at forbrukerne vet hvor råvarene faktisk kommer fra.

Dette medlem mener at forbrukerne har rett til tydelig informasjon om maten de kjøper, og at dette er særlig viktig når det gjelder ultraprosesserte matvarer. Slike produkter gjennomgår omfattende industriell bearbeiding og inneholder ofte tilsetningsstoffer, kunstige smaksforsterkere og høye nivåer av sukker, salt og usunne fetter. Flere studier har påvist sammenheng mellom høyt konsum av ultraprosessert mat og økt risiko for livsstilssykdommer som fedme, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Dette medlem påpeker at ultraprosesserte matvarer utgjør en økende andel av dagligvarebutikkenes sortiment, samtidig som forbrukerne har begrenset kunnskap om disse produktenes helsemessige konsekvenser.

Dette medlem viser til at en offentlig merkeordning for ultraprosesserte matvarer vil gi forbrukerne mulighet til å ta mer informerte valg. En slik merkeordning vil også skape insentiver for matindustrien til å utvikle sunnere alternativer med mindre bearbeiding og færre tilsetningsstoffer. Dette medlem mener at en tydelig merkeordning, kombinert med nasjonale kostholdsråd om ultraprosessert mat, vil være et viktig folkehelsetiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om offentlig merkeordning for ultraprosesserte matvarer.»

Dette medlem viser til at for å gi forbrukerne reelle alternativer, må man støtte utviklingen av andre omsetningskanaler, som matmarkeder, bondens marked og direktesalgsplattformer. Regelverket for småskalaprodusenter må forenkles for å gi dem bedre muligheter til å nå ut med sine produkter.

Dette medlem mener at når det private markedet har sviktet så fundamentalt som vi ser i dag, må vi også våge å tenke nytt om selve markedsstrukturen. Et offentlig utvalg bør utrede mulighetene for et offentlig grossist-, distribusjons- og detaljistledd som kan fungere som et korrektiv i markedet, utviklet i tett samarbeid med landbrukssamvirkene og landbrukets organisasjoner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned utvalg for å utrede innretning og virkning av et offentlig grossist-, distribusjon-, og detaljistledd, for distribusjon og salg av matvarer og landbruksprodukter, i samarbeid med landbrukssamvirkene og landbrukets organisasjoner.»

Dette medlem understreker at det er nødvendig å innføre krav om at rabatter oppnådd gjennom varestrømmen, eksempelvis varelinjerabatter, volumrabatter og felles markedsføring (joint marketing) skal komme forbrukeren til gode. I dag er det ingen garanti for at disse rabattene faktisk resulterer i lavere priser i butikk, og forbrukerne går dermed glipp av den prisreduksjonen som disse rabattene skulle representere.

Dette medlem mener at en mer rettferdig fordeling av verdiskapningen i matvarekjeden krever systematisk åpenhet i alle ledd. Dagens situasjon, der forbrukerne betaler stadig mer for maten samtidig som primærprodusentene får en stadig mindre andel av verdiskapningen, er uakseptabel og vitner om et maktkonsentrert og ubalansert marked.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre forskrift til krav om åpenhet om marginfordeling i verdikjeden for utvalgte basismatvarer, for å synliggjøre hvordan verdiskapingen fordeles mellom primærprodusent, industri og dagligvareledd.»

Tiltak for rettferdige leverandørrelasjoner og avtalevilkår

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre anerkjenner at det finnes utfordringer i relasjonene mellom kjeder og leverandører, men syns det er uheldig å ikke se på konkurranseutfordringer i hele verdikjeden for dagligvarer under ett. Skal konkurransen styrkes kan ikke enkeltelementer i verdikjeden skjermes for både utredninger og konkurranse. De siste årene har det vært gjort et godt arbeid knyttet til utredning av konkurranseforholdene på detaljistleddet, på egne merkevarer (EMV) og på grossisttjenester. Disse medlemmer mener derfor det er behov for mer informasjon om leverandørleddet, for å få et fullstendig bilde av hele verdikjeden.

Disse medlemmer mener også at eksisterende virkemidler i konkurranseloven og lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gir et godt rammeverk for bransjen. Ytterligere reguleringer, som forbud mot hylleplassbetaling eller krav om offentlig rapportering av joint marketing-avtaler, må vurderes nøye med hensyn til effektivitet og administrative byrder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at ubalansen i maktforholdet mellom dagligvarekjedene og leverandørene har ført til en rekke urimelige praksiser og avtalevilkår. Dette inkluderer uforholdsmessige rabattkrav, ensidig endrede betingelser og økonomiske overføringer i form av såkalte joint marketing-avtaler som ikke alltid gir reell motytelse.

Disse medlemmer viser blant annet til at hylleplassbetaling og joint marketing (JM) utgjør betydelige og lite transparente pengestrømmer som gir store leverandører uforholdsmessige fordeler, og fortrenger mindre aktører som ikke har økonomisk evne til å betale for attraktiv hylleplassering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konkurranselovgivningen om et forbud mot urimelige kontraktsvilkår i leverandørforhold, herunder et totalforbud mot hylleplassbetaling for basismatvarer og forbud mot hylleplassavgifter for øvrige varer som ikke er direkte knyttet til dokumenterbare kostnader.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at dagligvarekjeder med sterk markedsstilling må rapportere om standardbetingelser for innkjøp til tilsynsmyndighetene, herunder rabattstrukturer, betalingsbetingelser og leveringsvilkår, for å motvirke urimelig prisdiskriminering mellom aktører.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre regulering av joint marketing-avtaler i konkurranselovgivningen for å sikre at leverandører får reell motytelse for sine bidrag, forslag om forbud mot ensidige endringer i leverandøravtaler samt forslag om forbud mot hemmelige eksklusivitetsavtaler som hindrer effektiv konkurranse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at urimelige kontraktsvilkår i leverandørforhold reguleres i dag blant annet i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre vurderer endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, herunder om hvilke krav aktørene i dagligvarebransjen kan stille til hverandre i forhandlinger.

Disse medlemmer viser til Dagligvaretilsynets undersøkelser som viser at en betydelig andel leverandører opplever at delisting forekommer uten saklig grunn, at dagligvarekjedene etterligner deres produkter, og at kjedene stiller krav om ytelser uten at motytelser er spesifisert. Disse medlemmer viser videre til at kjedene i stor grad bestemmer over etableringshindre, særlig for små og/eller nyetablerte leverandører og detaljister. Disse medlemmer viser imidlertid til at Konkurransetilsynet kan gripe inn mot urimelige kontraktsvilkår, rabattstrukturer, betalingsbetingelser og joint marketing-avtaler med hjemmel i konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at ubalansen i maktforholdet mellom dagligvarekjedene og leverandørene har ført til en rekke urimelige praksiser og avtalevilkår. Dette inkluderer uforholdsmessige rabattkrav, ensidig endrede betingelser og økonomiske overføringer i form av såkalte joint marketing-avtaler som ikke alltid gir reell motytelse.

Disse medlemmer viser til at hylleplassbetaling og joint marketing (JM) utgjør betydelige og lite transparente pengestrømmer som gir store leverandører uforholdsmessige fordeler og fortrenger mindre aktører som ikke har økonomisk evne til å betale for attraktiv hylleplassering. Det er nødvendig med et totalforbud mot hylleplassbetaling for basismatvarer og streng regulering av joint marketing-avtaler.

Disse medlemmer mener konkurranselovgivningen må styrkes med et forbud mot urimelige kontraktsvilkår i leverandørforhold, inkludert forbud mot hylleplassavgifter som ikke er direkte knyttet til dokumenterbare kostnader. Dagligvarekjeder med sterk markedsstilling må pålegges å rapportere standardbetingelser for innkjøp til tilsynsmyndighetene, herunder rabattstrukturer, betalingsbetingelser og leveringsvilkår.

Disse medlemmer påpeker at det er nødvendig med en strengere regulering av joint marketing-avtaler med krav om registrering i offentlig register, rapportering av omfang og bruk av markedsføringsmidler, maksimalgrenser for bidrag som andel av omsetningsverdi og krav om at hovedandelen må gå til dokumenterbare markedsføringstiltak. Rabatter oppnådd gjennom slike avtaler skal følge varen helt ut til forbruker.

Disse medlemmer viser til at dagens praksis i mange tilfeller innebærer at leverandører betaler betydelige summer for markedsføring, men at det ikke finnes noen kontrollmekanismer som sikrer at midlene faktisk brukes til det avtalte formålet. Denne praksisen innebærer i realiteten ofte en skjult prisreduksjon til kjedene, som ikke kommer forbrukerne til gode, og som mindre leverandører ikke har økonomisk styrke til å delta i på lik linje med de store.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere transparens og begrensninger for joint marketing-avtaler, herunder krav om registrering i offentlig register, rapportering av omfang og bruk av markedsføringsmidler, maksimalgrenser for bidrag som andel av omsetningsverdi, og krav om at hovedandelen må gå til dokumenterbare markedsføringstiltak.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at for å sikre at leverandører tør å rapportere om brudd på regelverket uten frykt for represalier, må det etableres en ordning for anonyme varsler med reell varslerbeskyttelse for leverandører og kjøpmenn. Det eksisterer i dag en utbredt fryktkultur i bransjen, der særlig mindre leverandører ikke tør å si fra om urimelige praksiser av frykt for å miste hylleplass eller bli møtt med andre sanksjoner fra kjedene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for anonyme varsler med reell varslerbeskyttelse for leverandører og kjøpmenn som frykter represalier ved å melde fra om brudd på regelverket i dagligvarebransjen.»

Franchiseregulering og tiltak for å bedre kjøpmenns stilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er åpne for å vurdere bedre rettssikkerhet og rammer for franchisetakere, men mener forslagene i representantforslaget mangler tilstrekkelig juridisk forankring og praktisk realisme, i tillegg til at de innebærer det motsatte av det Konkurransetilsynet har anbefalt, og dermed fremstår som lite gjennomtenkte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at franchisemodellen har blitt en utbredt organisasjonsform i norsk dagligvarehandel. Store deler av markedet drives nå gjennom denne modellen, der sentrale kjedekontor eier konseptet og merkevaren, mens lokale kjøpmenn driver selve butikkene. Denne strukturen skaper særegne maktforhold som påvirker både konkurransesituasjonen og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer merker seg at franchiseavtalene gir kjedekontorene omfattende kontroll over franchisetakerne, samtidig som franchisetakerne selv bærer størstedelen av risikoen. Gjennom detaljerte kontrakter styrer kjedene de fleste sider ved driften, fra vareutvalg og priser til markedsføring og butikkutforming.

Disse medlemmer viser til at franchisekontraktene i praksis er standardavtaler der den enkelte kjøpmann har minimal forhandlingsmakt. Kontraktene er gjerne kortvarige, typisk fem år, og kjeden kan velge å ikke fornye avtalen uten særskilt begrunnelse. Dette skaper en grunnleggende usikkerhet for franchisetakeren som ofte har investert betydelige summer i virksomheten.

Disse medlemmer viser til at franchisemodellen skaper utfordringer for arbeidstakernes rettigheter og organisering. Modellen skaper et fragmentert arbeidsgiveransvar hvor kjedene kontrollerer sentrale driftsbetingelser som påvirker arbeidsmiljøet, men franchisetakeren er formelt arbeidsgiver. Dette reiser spørsmål om ansvarsforhold og påvirker negativt muligheten for fagorganisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, og at spørsmål om arbeidsgiveransvar innenfor ulike former for virksomhetsorganisering har ellers blitt vurdert også tidligere, jf. f.eks. Konsernutvalget (NOU 1996: 6) og Arbeidslivslovutvalget (NOU 2004: 5).), og gjennom Fougner-utvalget. Videre vil disse medlemmer vise til at forslagene om å regulere franchisekontrakter innebærer begrensninger i avtalefriheten, gjennom detaljerte krav til vilkårene i kontrakter mellom kjedene og franchisetakere, kjøpmenn og andre uavhengige butikkinnehavere, men at statsråden følger utviklingen på området.

Komiteens medlem fra Rødt påpeker at franchisemodellen er utbredt i norsk dagligvarehandel. Hos Reitan Retail er den selve forretningsmodellen, mens Coop nylig har kunngjort at de går bort fra franchise.

Dette medlem viser til at franchisekontraktene definerer sortiment, prissetting, innkjøpskanaler, markedsføring og profilering. Til tross for fordeler som sentralisert markedsføring, har franchisetakerne svært begrenset forhandlingsmakt. Kontraktene er standardiserte, kortvarige (typisk fem år) og kjeden kan nekte fornyelse uten begrunnelse. De inneholder ofte problematiske klausuler som tvungen bruk av kjedens IT-systemer, strenge konkurranseklausuler og ensidige endringsrettigheter.

Dette medlem påpeker at Norge mangler en særskilt franchiselovgivning, noe som forsterker maktubalansen. Dette skaper problemer både for franchisetakere og arbeidere, gjennom fragmentert arbeidsgiveransvar, lav organisasjonsgrad og dårligere arbeidsvilkår.

Dette medlem understreker videre behovet for en bedre fordeling av økonomiske verdier, med åpenhet om fordeling av leverandørrabatter og bonuser, forholdsmessig fordeling av volumrabatter til franchisetakere, forbud mot dobbel betaling gjennom leverandørrabatter og påslag, og regulering av franchiseavgifter og markedsføringsbidrag.

Dette medlem mener at arbeidstakernes rettigheter må styrkes gjennom delt arbeidsgiveransvar mellom franchisegiver og franchisetaker, sikring av organisasjons- og forhandlingsrett, rett til arbeidstakerrepresentasjon i franchisegivers organer, og krav om opplæring og forsvarlig HMS-arbeid.

Dette medlem mener at åpenhet og håndheving kan sikres gjennom obligatorisk registrering av franchiseforetak og kontrakter, forbud mot konfidensialitetsklausuler om kontraktsvilkår, utvidet mandat for Dagligvaretilsynet, og etablering av lavterskel tvisteløsningsordning.

Dette medlem vil påpeke at franchisemodellen opprinnelig var ment å gi selvstendig næringsdrivende muligheten til å drive butikk under et kjent merkenavn, med støtte fra en større aktør. I praksis ser vi imidlertid at mange franchisetakere i dagligvarebransjen opplever at de har alle ulempene ved selvstendig næringsvirksomhet, som økonomisk risiko og lange arbeidsdager, men få av fordelene, som reell selvbestemmelse og mulighet for god fortjeneste. Dette misforholdet må adresseres gjennom bedre regulering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skal sikre rettighetene til franchisetakere, kjøpmenn og andre selvstendig ansvarlige butikkinnehavere i kontraktsforhold med kjedene, med etablering av rammer for balanserte driftsavtaler og standardiserte kontraktsvilkår i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet skal gis hjemmel til å fastsette slike standarder og føre tilsyn med etterlevelsen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer kontraktsforhold mellom kjedene og franchisetakere, kjøpmenn og andre selvstendig ansvarlige butikkinnehavere med transparente og balanserte vilkår. Dette skal omfatte at rabatter og bonuser tilfaller butikkleddet, mulighet for å ta inn lokale produkter, rimelige konkurranseklausuler, opplysningsplikt ved avtaleinngåelse, rettferdige vilkår for fornyelse og opphør, samt etablering av tvisteløsningsmekanismer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede delt arbeidsgiveransvar mellom kjeder og kontraktstilknyttede butikkinnehavere, samt sikre arbeidstakeres organisasjons- og forhandlingsrett i slike virksomheter. Det skal også vurderes rett til arbeidstakerrepresentasjon i kjedenes besluttende organer der driften i vesentlig grad skjer gjennom franchisetakere, kjøpmenn eller tilsvarende modeller.»

Styrking av tilsynsmyndigheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at vi har allerede tilsynsmyndigheter som fører nøye tilsyn med dagligvarebransjen i dag, og at forslagene som fremmes under dette kapittelet er ivaretatt gjennom eksisterende lovverk. Disse medlemmer viser til Konkurransetilsynets hjemmel til å vedta midlertidig pålegg om opphør av ulovlig opptreden etter konkurranseloven § 12.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i hele perioden har styrket Konkurransetilsynets virkemidler. Disse medlemmer viser for øvrig til at dagligvare har vært et prioritert område for Konkurransetilsynet i lengre tid, noe som har vært presisert i tildelingsbrevene fra Nærings- og fiskeridepartementet siden 2016. Disse medlemmer viser til tildelingsbrevet for 2025 der Konkurransetilsynet blir bedt om å årlig kartlegge markedsandeler, selskapsstrukturer, egne merkevarer (EMV) og andre merkevarekategorier.

Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke støtte å styrke Konkurransetilsynet med enda flere verktøy etter at tilsynet nettopp har fått svært utvidede fullmakter gjennom innføring av et markedsetterforskningsverktøy. Dette gjør det norske Konkurransetilsynet til et av Europas mektigste tilsyn av sitt slag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet er avgjørende tilsynsmyndigheter for å sikre rettferdig konkurranse og velfungerende dagligvaremarked. Dagens situasjon krever at Konkurransetilsynet kan slå ned på problematiske praksiser umiddelbart, noe som etter komiteens mening fordrer at tilsynets verktøykasse styrkes slik at de har mulighet til å ilegge sanksjoner, samtidig som man bygger opp et fagmiljø som kan holde øye med prisutvikling og markedsforhold hele tiden. Bedre innsikt gir mer treffsikre inngrep.

Videre må Dagligvaretilsynet få lov til å undersøke alle deler av matsystemet, fra jord til bord. Bare slik kan man oppnå en sammenhengende tilnærming til problemene i markedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet myndighet til å utstede midlertidige pålegg om opphør av potensielt skadelig praksis mens en sak er under utredning, for å hindre irreversible konkurranseskader i verdikjeden.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Konkurransetilsynet utvidede sanksjonshjemler i konkurranselovgivningen og etablere et eget analysemiljø for kontinuerlig overvåking av prisutvikling og konkurranseforhold.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot samarbeidsavtaler mellom dagligvarekjeder som begrenser konkurransen, herunder avtaler om ikke å etablere seg i samme geografiske områder, og krav om at alle eksisterende og fremtidige samarbeidsavtaler mellom kjeder må meldes til og godkjennes av Konkurransetilsynet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Dagligvaretilsynet gis hjemmel til å behandle saker i alle ledd av dagligvaresystemet.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at dagens tilsynsorganer har begrensede fullmakter og ressurser i forhold til utfordringene de står overfor. Konkurransetilsynet mangler eksempelvis hjemmel til å utstede midlertidige pålegg om opphør av potensielt skadelig praksis mens en sak er under utredning. Dette betyr at konkurranseskader kan bli irreversible mens tilsynet gjennomfører sine undersøkelser, som ofte er tidkrevende.

Dette medlem mener at en styrking av tilsynsmyndighetene vil være et viktig supplement til de strukturelle grepene som er foreslått i dette dokumentet. Selv med bedre regelverk vil effekten være begrenset uten tilsynsorganer som har ressurser og myndighet til å håndheve regelverket og gripe inn mot brudd. For å sikre et velfungerende og rettferdig dagligvaremarked er det avgjørende at tilsynsmyndighetene gis verktøyene de trenger for å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Om bredere konkurranseutfordringer og landbrukspolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at utfordringene i dagligvaremarkedet ikke bare skyldes markedskonsentrasjon, men også rammevilkår i norsk landbrukspolitikk og importvern. Importvernet påvirker i stor grad forutsetningene for konkurranse i verdikjeden for dagligvarer. Det svekker konkurransen på leverandørleddet her hjemme, fordi det begrenser muligheten leverandører med produksjonsanlegg i utlandet har til å tilby sine varer til konkurransedyktige vilkår. Som en konsekvens reduserer det derfor muligheten utenlandske aktører har til å utnytte et eksisterende sortiment med egne merkevarer, produsert i utlandet, ved etablering i Norge.

Disse medlemmer viser blant annet til at innen tilberedte matvarer får importvernet uheldige konsekvenser, gjennom at ulike terskelverdier gjør at mange produkter havner i tollposisjon, og medfører at kun de største etablerte aktørene klarer å tilpasse seg. Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på importvernet, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at importvernet på enkelte varer bør justeres, fordi tollsatsene i flere tilfeller er høyere enn det som faktisk er nødvendig for å beskytte norsk landbruk. Det fører dermed til unødvendig høye priser for forbruker, uten at det er til gavn for landbruket. Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon, og gjennom det sikrer størst mulig fordel for forbrukerne med minst mulig ulempe for landbruket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til EU hvor mat kan fraktes tollfritt over landegrensene. Til tross for disse forutsetningene, er matprisene i snitt nærmere 50 pst. høyere i Tyskland enn i Polen, og videre er prisene nærmere 25 pst. høyere i Danmark enn i Tyskland. At noe av dette kan skyldes forskjellige kostnader tilknyttet eksempelvis lønnskostnader, stemmer, men det hele koker igjen ned til den forskjellige betalingsvilligheten i de respektive landene.

Dette medlem viser til at et svekket importvern i praksis kun vil gi lavere innkjøpspris for de etablerte dagligvarekjedene, men ved en tilsvarende konkurransesituasjon som i dag er det ingenting som tilsier at denne reduserte innkjøpsprisen vil resultere i lavere pris ut til forbruker. Konsekvensen ville vært å svekke norsk landbruk og norske leverandører, noe som er svært uheldig blant annet på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen.