1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i arbeidsmiljølovens regler om Arbeidstilsynets virkemidler og sanksjoner. Forslagene er særlig rettet mot de useriøse og kriminelle aktørene.

Det foreslås å innføre nye virkemidler som skal styrke Arbeidstilsynets tilgang på informasjon. For det første foreslås det at Arbeidstilsynet skal kunne få tilgang til såkalte tredjepartsopplysninger. Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet på nærmere vilkår skal kunne innhente nødvendige opplysninger også fra andre virksomheter enn den det føres tilsyn med.

Videre foreslås det å gi Arbeidstilsynet adgang til å foreta bevissikring. Etter gjeldende regler kan Arbeidstilsynet i dag ikke ta med seg dokumenter eller andre bevis når de er på tilsyn, med mindre tilsynsobjektet samtykker til det. Forslaget om å innføre en bestemmelse om bevissikring innebærer at tilsynsmyndigheten, på nærmere fastsatte vilkår, kan få rettens kjennelse til å sikre bevis.

Det foreslås også enkelte endringer i reglene om Arbeidstilsynets adgang til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr, som at det innføres et skyldkrav og at foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr utvides fra to til fem år. Det foreslås også at det fastsettes at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr «på stedet», det vil si under tilsynet, ved klart konstaterbare overtredelser. En slik endring vil innebære at Arbeidstilsynet i oversiktlige saker, som ikke stiller krav om skjønnsmessige vurderinger, kan benytte overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel på en mer effektiv måte.

Arbeidsmiljølovens eksisterende hjemmel for overtredelsesgebyr retter seg kun mot virksomheter. Det legges også frem forslag om å gi Arbeidstilsynet adgang til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr. Forslaget retter seg mot den som i realiteten leder virksomheten. Forslaget er særlig myntet på tilfeller hvor Arbeidstilsynet har rimelig grunn til å tro at overtredelsesgebyr rettet mot virksomheten som sådan ikke vil ha tilstrekkelig effekt.

Det har vært tvil knyttet til politiets rettslige grunnlag for å bistå Arbeidstilsynet. Det legges derfor frem forslag om å innføre en egen bestemmelse om bistandsplikt for politiet. Forslaget klargjør at politiet, når det er nødvendig, kan bistå Arbeidstilsynet ved gjennomføring av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak etter arbeidsmiljøloven kapittel 18. Det følger uttrykkelig av lovforslaget at politiet i den forbindelse skal ha adgang til å anvende nødvendig makt. Det foreslås videre at det skal fremgå av arbeidsmiljølovens alminnelige inspeksjonshjemmel at Arbeidstilsynet selv kan iverksette nødvendige tiltak for å få adgang til steder som er omfattet av loven.

Det foreslås også mindre endringer knyttet til Arbeidstilsynets påleggskompetanse, som at arbeidsmiljøloven § 18-4 om Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang innlemmes i lovbestemmelsen som angir rekkevidden av påleggskompetansen. Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet kan håndheve inspeksjonsadgangen gjennom de øvrige reaksjonsmidlene i loven, som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Det foreslås at forslagene også gis anvendelse for Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet etter allmenngjøringsloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for lovforslaget når det gjelder bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, er redegjort for.

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven m.m. har vært på høring. De overordnede innspill fra høringsrunden er redegjort for i proposisjonens kapittel 3.2. I tillegg vises det til den enkelte kapittel i proposisjonen, der høringsinstansenes syn er detaljert redegjort for.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.4, der Arbeidstilsynets rolle og kompetanse er beskrevet, herunder

• Arbeidstilsynets tilsynskompetanse

• Arbeidstilsynets rolle og a-krimsamarbeidet

• Arbeidstilsynets kontroll og reaksjonsapparat.

Når det gjelder situasjonen i andre nordiske land, vises det til at det i 2013 ble det gjennomført en nordisk pilotstudie av arbeidstilsynene i Norge, Sverige, Danmark og Finland knyttet til arbeidstilsynenes roller, strategier og redskaper i arbeidet mot sosial dumping, (Eldring m.fl., Arbeidstilsynenes roller, strategier og redskaper i arbeidet mot sosial dumping: En nordisk pilotstudie (2013)). Dette er det nærmere redegjort for i proposisjonens kapittel 2.5.

Det vises til proposisjonen kapittel 2.6, der EØS-retten og forvaltningsloven som rettslige rammer er gjort greie for.

1.2 Opplysningsplikt for «tredjeparter»

1.2.1 Innledning

Det vises til proposisjonens kapittel 3.1, der gjeldende rett er beskrevet når det gjelder:

• Arbeidsmiljøloven og andre tilsynslover

• Grunnloven, EMK og personopplysningsloven.

Departementets høringsforslag, høringsinstansenes syn samt andre høringsinnspill er gjort greie for i proposisjonens kapittel 3.2 og 3.3.

1.2.2 Departementets forslag

1.2.2.1 Behovet for opplysningsplikt for tredjeparter

Det foreslås at det bør fastsettes regler i arbeidsmiljøloven om at Arbeidstilsynet på nærmere fastsatte vilkår skal ha adgang til å innhente opplysninger fra en tredjepart. Det foreslås at en slik bestemmelse innarbeides i gjeldende § 18-5 som et nytt tredje ledd.

Når det gjelder disse forholdene, er de detaljert beskrevet i proposisjonens kapittel 3.4.2–3.4.6:

• Vilkår for å innhente opplysninger fra tredjepart

• Hvilke opplysninger Arbeidstilsynet skal kunne kreve

• Hvem det skal kunne innhentes opplysninger fra

• Klageadgang og kontradiksjon

• Sanksjoner ved brudd på opplysningsplikten.

1.3 Bevissikring

1.3.1 Innledning

Det vises til proposisjonens kapittel 4.1, der gjeldende rett er beskrevet. Når det gjelder departementenes høringsforslag og høringsinstansenes syn, er dette redegjort for i proposisjonens kapittel 4.2 og 4.3.

1.3.2 Departementets forslag

Det foreslås å gi Arbeidstilsynet på visse vilkår adgang til å foreta bevissikring. Forslaget om å innføre en bestemmelse om bevissikring innebærer at tilsynsmyndigheten, på nærmere fastsatte vilkår, kan få rettens kjennelse til å sikre bevis. Forslaget er i hovedsak basert på skatteforvaltingsloven § 1015, med enkelte justeringer.

Når det gjelder disse forholdene, er de detaljert beskrevet i proposisjonens kapittel 4.4.1–4.4.5:

• Reguleringsbehov

• Vilkårene for bevissikring

• Hvilke beføyelser som kan utføres

• Beslutning om bevissikring

• Gjennomføring av bevissikring.

Når det gjelder forskriftshjemmel, foreslås det at det også i tilknytning til arbeidsmiljølovens bevissikringsbestemmelse fastsettes en hjemmel for å gi utfyllende forskrifter.

1.4 Arbeidstilsynets påleggskompetanse

1.4.1 Departementets forslag

Når det gjelder Arbeidstilsynets påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerklassifisering, foreslås det å ikke endre gjeldende rett.

Når det gjelder pålegg om Arbeidstilsynets adgang til virksomheten, foreslås det at også Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang inkluderes i påleggskompetansen til Arbeidstilsynet. Det foreslås at dette gjøres ved at § 18-4 tas inn i oppregningen i § 18-6 første ledd.

Det vises til proposisjonens kapittel 5.1, der gjeldende rett er beskrevet. Under 5.2 og 5.3 er høringsforslagene og høringsinstansenes syn redegjort for, samt departementets vurdering.

1.5 Overtredelsesgebyr

1.5.1 Innledning

Etter arbeidsmiljøloven § 18-10 kan virksomheter ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på de bestemmelsene som listes opp i arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd, og forskrifter fastsatt i medhold av disse bestemmelsene.

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon etter definisjonen i forvaltningsloven § 43.

Regler om overtredelsesgebyr må gis innenfor de rammer og begrensninger som følger av Grunnloven, EMK og andre internasjonale forpliktelser. Det vises til proposisjonens kapittel 6.2 under Rettslige skranker for nærmere omtale. Her er det også redegjort for vernet mot selvinkriminering og forvaltningens veiledningsplikt. Det vises til proposisjonens kapittel 6.3, der overtredelsesgebyr eller oppfølging i straffesporet – valg av spor er redegjort for.

Det foreslås enkelte endringer i reglene om Arbeidstilsynets adgang til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr, som at det innføres et skyldkrav og at foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr utvides fra to til fem år.

Det foreslås at det fastsettes at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr «på stedet», det vil si under tilsynet, ved klart konstaterbare overtredelser. En slik endring vil innebære at Arbeidstilsynet i oversiktlige saker, som ikke stiller krav om skjønnsmessige vurderinger, kan benytte overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel på en mer effektiv måte. Det vises til proposisjonens kapittel 6.6 og 6.7 for nærmere redegjørelse.

Arbeidsmiljølovens eksisterende hjemmel for overtredelsesgebyr retter seg kun mot virksomheter. Det legges også frem forslag om å gi Arbeidstilsynet adgang til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr. Forslaget retter seg mot den som i realiteten leder virksomheten. Forslaget er særlig myntet på tilfeller hvor Arbeidstilsynet har rimelig grunn til å tro at overtredelsesgebyr rettet mot virksomheten som sådan ikke vil ha tilstrekkelig effekt. Det vises til proposisjonens kapittel 6.8 for nærmere redegjørelse.

Det vises til at under de enkelte punktene i proposisjonens kapittel 6 er gjeldende rett, høringsinstansens syn samt departementets vurdering detaljert gjort greie for.

1.5.2 Overtredelsesgebyr til virksomheter – virkeområdet og den skjønnsmessige vurderingen i § 18-10 andre ledd

1.5.2.1 Departementets forslag

Høringsforslaget om at momentlisten i arbeidsmiljøloven § 18-10 andre ledd skulle endres fra en obligatorisk til en fakultativ liste, var i hovedsak begrunnet ut fra harmoniseringshensyn med forvaltningsloven § 46 andre ledd, samt at en slik endring ville gi Arbeidstilsynet større fleksibilitet med hensyn til hvilke momenter som bør vektlegges i den enkelte sak.

Etter innspill fra høringsrunden opprettholdes dagens regel med en obligatorisk momentliste i § 18-10 andre ledd.

1.5.3 Skyldkravet ved ileggelse av overtredelsesgebyr overfor virksomheter

1.5.3.1 Departementets forslag

Utviklingen i rettspraksis og endringen i forvaltningsloven § 46 gjør det hensiktsmessig å innføre et skyldkrav i arbeidsmiljøloven § 18-10.

Det foreslås derfor å lovfestes et krav om skyld som vilkår for å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr for brudd på arbeidsmiljøloven. Det er tilstrekkelig å lovfeste et krav om alminnelig uaktsomhet.

Det foreslås at det fastsettes i § 18-10 første ledd at bruk av overtredelsesgebyr betinger at noen som har handlet på vegne av virksomheten «uaktsomt eller forsettlig» har overtrådt bestemmelser som nevnt i § 18-6 første ledd.

1.5.3.2 Departementets forslag

Forvaltningsloven § 44 fjerde ledd åpner for at kontrolletater kan ilegge overtredelsesgebyr «på stedet». Arbeidstilsynet har i dag likevel ikke praksis for ileggelse av overtredelsesgebyr mens tilsyn gjennomføres.

Det er viktig at Arbeidstilsynet har tilgang til sanksjoner som er effektive og som gir tilstrekkelig preventiv effekt. Samtidig er det viktig at sanksjonering ivaretar den enkelte virksomhets rettssikkerhet.

En slik praksis vil gi økt preventiv effekt, samtidig som det vil frigjøre ressurser hos Arbeidstilsynet.

Det forutsettes at Arbeidstilsynet utvikler gode retningslinjer og rutiner for de sakstypene hvor det er aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr på stedet, og hvordan det skal praktiseres for å ivareta saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og føringene i gitt denne proposisjonen.

Det foreslås derfor at det tas inn i ordlyden at overtredelsesgebyr kan ilegges på stedet ved «klart konstaterbare overtredelser». Det vil da følge direkte av ordlyden at det er begrenset i hvilken utstrekning Arbeidstilsynet vil kunne benytte en slik adgang.

Det foreslås at det fastsettes at paragrafens andre ledd ikke skal gjelde ved ileggelse av overtredelsesgebyr på stedet.

Det foreslå derfor å innta Arbeidstilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr «på stedet» i arbeidsmiljøloven § 18-10 tredje ledd.

1.5.4 Foreldelse av adgangen til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr

1.5.4.1 Departementets høringsforslag

I høringen foreslo departementet å utvide foreldelsesfristen for ileggelse av overtredelsesgebyr fra to til fem år.

1.5.4.2 Departementets forslag

Foreldelsesfristen på to år i gjeldende bestemmelse ble etablert ved innføringen av gebyrbestemmelsen i arbeidsmiljøloven i 2013. Det har skjedd en utvikling siden gjeldende foreldelsesfrist på to år ble fastsatt, både når det gjelder strafferammen i arbeidsmiljøloven og synet på og bruken av, overtredelsesgebyr. De mest alvorlige sakene skal fortsatt behandles i straffesporet. Det må samtidig erkjennes at også alvorlige, og til dels komplekse, saker i mange tilfeller avgjøres med overtredelsesgebyr ilagt av Arbeidstilsynet. Det gjør at den administrative foreldelsesfristen bør være av en viss lengde.

Det er uhensiktsmessig å operere med en så kort foreldelsesfrist som to år i det administrative sporet, når den strafferettslige foreldelsesfristen for overtredelser etter § 19-1 er ti år. Det er i all hovedsak tale om overtredelse av de samme bestemmelsene, og hensynet til sammenhengen i regelverket tilsier at også den administrative foreldelsesregelen forlenges og derved bedre gjenspeiler alvorligheten av å overtre lovens bestemmelser. Utviklingen tyder også på at stadig flere saker behandles i det administrative sporet.

Det vises for øvrig til at foreldelsesfrister på fem år for overtredelsesgebyr er innført på flere andre områder.

Det foreslås å utvide foreldelsesfristen i arbeidsmiljøloven § 18-10 fjerde ledd fra to til fem år.

1.5.5 Overtredelsesgebyr til fysiske personer

1.5.5.1 Departementets forslag

Innledning

I forhold til høringsforslaget er det gjort noen grep for å ramme inn bestemmelsen på en tydeligere måte. Det foreslås blant annet et skjerpet skyldkrav og justeringer i listen av momenter som skal vektlegges når det skal vurderes om personlig gebyr skal gis, samt ved utmålingen av et slikt gebyr. Disse grepene er også gjort for å understreke bestemmelsens subsidiære karakter og for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Hvilke handlingsnormer som skal være omfattet

Det er naturlig å knytte virkeområdet for en gebyrhjemmel overfor fysiske personer til området for Arbeidstilsynets påleggskompetanse etter arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd. På den måten vil bestemmelsen i utgangspunktet få samme virkeområde som hjemmelen for overtredelsesgebyr overfor virksomheter, se § 18-10 første ledd.

Det foreslås derfor at bestemmelsens virkeområde i prinsippet bør omfatte alle bestemmelser som Arbeidstilsynet fører tilsyn med.

Personkrets

Overtredelsesgebyr skal kunne ilegges den som har plikter, eventuelt er ansvarlig, etter den relevante handlingsnormen, med mindre noe annet er særskilt bestemt.

Det understrekes behovet for at handlingsnormen utformes tilstrekkelig klart. Det gjelder både med sikte på hvilke plikter som gjelder og hvem som har plikter etter loven.

Begrepet «den som leder virksomheten», vil etter omstendighetene kunne omfatte flere personer enn virksomhetens øverste administrative leder. I prinsippet vil det derfor også kunne være aktuelt å ansvarliggjøre flere personer for samme forhold etter en slik bestemmelse.

Skyldkrav

Det vil være tilstrekkelig å oppstille et krav om alminnelig uaktsomhet ved ileggelse av overtredelsesgebyr mot fysiske personer på arbeidsmiljøområdet.

Etter innspill fra høringen har man kommet til at et krav om simpel uaktsomhet ikke i tilstrekkelig grad tar opp i seg bestemmelsens subsidiære karakter.

Det foreslås derfor at det skal stilles krav om grov uaktsomhet som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr mot fysiske personer. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse, jf. straffeloven § 23.

Gebyrrammen

Det følger av forvaltningsloven § 44 andre ledd at overtredelsesgebyr «kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfelle (individuell utmåling) innenfor en øvre ramme som må fastsettes i eller i medhold av lov».

Det legges til grunn at en øvre ramme for fysiske personer bør være lavere enn det som er fastsatt for virksomheter, som er 50 G eller fire pst. av virksomhetens årsomsetning. Det avgjørende bør være at den øvre rammen er romslig nok til å sikre at gebyret vil ha tilstrekkelig avskrekkende effekt også i grove og spesielle tilfeller.

Det foreslås derfor en øvre ramme på 25 G som vil gi Arbeidstilsynet tilstrekkelig handlingsrom til å avpasse størrelsen på gebyret etter overtredelsens art og omfang og omstendighetene for øvrig. Det antas at det bare i sjeldne tilfeller vil være behov for å ilegge gebyr i det øvre sjiktet.

Når overtredelsesgebyr mot fysiske personer bør benyttes

Det er hensiktsmessig å bygge opp en gebyrregel rettet mot fysiske personer etter samme systematikk som gjeldende bestemmelse om overtredelsesgebyr mot virksomheter.

Forvaltningsloven § 44 tredje ledd gir anvisning på at det ved utmåling av overtredelsesgebyr mot fysiske personer blant annet skal kunne legges vekt på «overtredelsens omfang og virkninger, fordeler som er eller kunne vært oppnådd ved lovbruddet, samt overtrederens skyld og økonomiske evne». Det foreslås derfor at de nevnte momentene tas inn i forslaget til lovbestemmelse om overtredelsesgebyr til fysiske personer.

Det foreslås videre at det skal fremgå av lovteksten at det i helhetsvurderingen skal legges vekt på «om det er rimelig grunn til å tro at overtrederen har innrettet, eller vil forsøke å innrette, virksomheten på en slik måte at et overtredelsesgebyr mot virksomheten ikke vil ha tilstrekkelig effekt».

Dette signaliserer at bestemmelsen primært er rettet mot aktører hvor sanksjoner mot virksomheten ikke vil ha den ønskede effekt, og at bestemmelsen i så måte skal være en sikkerhetsventil.

Forslaget om å innføre en personlig gebyrhjemmel innebærer at Arbeidstilsynet får to parallelle hjemler for ileggelse av overtredelsesgebyr, rettet mot henholdsvis virksomheter og enkeltpersoner. Det innebærer at Arbeidstilsynet, etter omstendighetene, vil kunne utstede et overtredelsesgebyr overfor en virksomhet etter § 18-10, for deretter å ilegge et personlig overtredelsesgebyr for de samme overtredelsene.

Oppfyllelsesfrist, domstolens prøvingskompetanse, ileggelse av overtredelsesgebyr på stedet, foreldelsesfrist mv.

For ileggelse av overtredelsesgebyr til fysiske personer foreslås det at § 18-10 tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende.

Det vises her til at det i proposisjonen fremmes forslag om å presisere i § 18-10 tredje ledd at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på stedet for klart konstaterbare overtredelser, jf. kapitel 6.6. En henvisning til tredje ledd i en ny bestemmelse om personlig gebyransvar, vil innebære at også fysiske personer i prinsippet kan ilegges overtredelsesgebyr på stedet. Det legges til grunn at det i praksis ikke vil være aktuelt å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr på stedet.

Det vises her til at det i proposisjonen også fremmes forslag om en utvidelse av foreldelsesfristen fra to til fem år for gebyr rettet mot virksomheter, jf. kapittel 6.7. Det bør også gjelde en foreldelsesfrist på fem år for Arbeidstilsynets adgang til å gebyrlegge fysiske personer. De samme hensyn gjøres også gjeldende overfor den som i «arbeidsgivers sted leder virksomheten».

1.6 Politiets bistand ved gjennomføring av tilsyn og håndheving av Arbeidstilsynets vedtak

1.6.1 Innledning

De vises til proposisjonen kapittel 7, der det er redegjort for gjeldende rett, herunder arbeidsmiljølovens regler om håndheving og politiets myndighet til å bistå Arbeidstilsynet, samt departementets høringsforslag, høringsinstansenes syn samt departementets vurderinger.

1.6.2 Departementets forslag

1.6.2.1 Politiets bistandsplikt

Det er viktig at Arbeidstilsynets pålegg og vedtak kan håndheves, dersom de ikke etterleves. Det kan oppstå tilfeller hvor Arbeidstilsynet ikke får adgang til stedet de skal inspisere, slik det er forutsatt i arbeidsmiljøloven § 18-4.

Det er en mangel i eksisterende regelverk at Arbeidstilsynet ikke har mulighet til å sikre gjennomføring av tilsyn og vedtak med enkle grep.

Det foreslås derfor å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å håndtere enkelte slike situasjoner selv, ved at Arbeidstilsynet skal kunne iverksette nødvendige tiltak for å få adgang til sted som nevnt i § 18-4 første ledd. I enkelte situasjoner, vil det likevel kunne være helt nødvendig for Arbeidstilsynet å innhente politiets bistand.

Det foreslås derfor å lovfeste en bistandsplikt for politiet i en ny § 18-12 i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen foreslås utformet slik at Arbeidstilsynet, når det er nødvendig, kan kreve at politiet bistår ved gjennomføringen av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak gitt i medhold av arbeidsmiljøloven kapittel 18.

Det foreslås videre at bistandsplikten skal gjelde i de tilfeller hvor det er «nødvendig». Nødvendighetskravet vil være oppfylt i situasjoner hvor det er behov for fysisk maktutøvelse som politiet besitter. Arbeidstilsynet foretar en nøktern vurdering, i samarbeid med politiet, av når det er nødvendig med bistand fra politiet.

1.6.2.2 Hjemmel for maktutøvelse

Dersom politiet skal utøve makt (eller annen inngripende myndighetsutøvelse) når de opptrer som bistandsorgan, må dette følge av hjemmel i lov.

Det er hensiktsmessig å gi politiet en direkte hjemmel for maktutøvelse i bistandspliktbestemmelsen, som ikke er avledet av Arbeidstilsynets eventuelle adgang til å utøve makt. Det foreslås derfor at det fastsettes direkte i ny § 18-12 andre punktum at «politiet kan anvende makt i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig». En slik bestemmelse gir politiet en klar og selvstendig hjemmel til å utøve makt. Formuleringen er etter mønster fra politiloven § 6 fjerde ledd.

Det foreslås videre at det fastsettes eksplisitt at Arbeidstilsynet selv skal kunne iverksette nødvendige tiltak for å ta seg inn i en virksomhet for å gjennomføre tilsyn. Arbeidstilsynet kan be politiet om bistand til den aktuelle maktutøvelsen når det anses nødvendig. Det understrekes at dette ikke innebærer at Arbeidstilsynets inspektører skal kunne utøve fysisk makt mot personer.

Det foreslås å lovfeste en bistandsplikt for politiet i ny § 18-12 hvor det også fastsettes en hjemmel for at politiet kan anvende makt i den grad det er nødvendig og forsvarlig. Det legges også frem forslag om at Arbeidstilsynet selv skal kunne iverksette nødvendige tiltak for å gjennomføre inspeksjonsadgangen i § 18-4.

1.7 Endringer i allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven

1.7.1 Departementets forslag

Det foreslås at de nye tilsynshjemlene som ble foreslått i arbeidsmiljøloven kapittel 18, i tråd med gjeldende systematikk, også skal inntas i oppregningen i de respektive lovene, det vil si i allmenngjøringsloven § 11, anskaffelsesloven § 6 og utlendingsloven § 27. I tillegg foreslås det å legge til en henvisning til § 18-4 (inspeksjonsadgangen) i de tre nevnte lovene. Det foreslå videre at særregulereringen av opplysningsplikten i henholdsvis allmenngjøringsloven § 11 tredje ledd og utlendingsloven § 27 andre ledd skal erstattes med en ren henvisning til arbeidsmiljøloven § 18-5.

Henvisningen til § 18-5 vil også omfatte et nytt tredje ledd og fjerde ledd om opplysningsplikt for tredjeparter.

Det vises til proposisjonens kapittel 8, der gjeldende rett, departementets høringsforslag, høringsinstansens syn samt departementets vurderinger er redegjort for.

1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innledning

Forslagene vil ikke medføre betydelige økonomiske og administrative kostnader for tilsynsobjektene, spesielt ikke for aktører som ønsker å etterleve regelverket. For Arbeidstilsynets del, vil det i varierende grad føre til økt ressursbruk og kompetansebehov. Kompetanse og metodikk for riktig bruk av nye hjemler må utvikles, og det vil være behov for å utarbeide retningslinjer og rutiner. Innføring av nye virkemidler og hjemler for tilsyn vil også kunne føre til flere klager og rettsprosesser, noe som igjen vil innebære økt ressursbruk. Forslagene i proposisjonen skal bidra til en mer effektiv håndheving av arbeidsmiljøregelverket. Dette vil være med på å redusere de uheldige konsekvensene av brudd på arbeidsmiljøregelverket, både for arbeidstakere som rammes og for virksomheter som utsettes for urettferdig konkurranse, fordi andre virksomheter driver ulovlig.

Innhenting av tredjepartsopplysninger

For de virksomhetene som blir pålagt å utlevere opplysninger, vil det nødvendigvis medføre noe økt administrasjon. For Arbeidstilsynet vil det kunne medføre noe økt ressursbruk, blant annet gjennom behov for kompetanse og utarbeidelse av retningslinjer. Samtidig vil en adgang til å innhente opplysninger fra tredjeparter bidra til at Arbeidstilsynet kan gjennomføre tilsyn på en mer effektiv måte i de tilfellene en virksomhet motarbeider opplysningsplikten.

Bevissikring

Dette vil innebære noe økte administrative kostnader ved at Arbeidstilsynet må utvikle kompetanse, metodikk og systemer for å være rustet til å benytte dette virkemiddelet. Arbeidstilsynet vil også få en noe økt arbeidsbyrde ved å fremme begjæringer om adgang til bevissikring for retten.

Samtidig vil Arbeidstilsynet kan gjennomføre tilsyn på en mer effektiv måte.

Det må legges til grunn at virksomheter som underlegges «bevissikringsforretning», vil ha visse kostnader i forbindelse med gjennomføringen av denne.

Forslaget innebærer også en viss grad av administrative konsekvenser for politiet og domstolene. De foreslåtte reglene om bevissikring vil ha nokså begrensede administrative konsekvenser for både politiet og domstolen.

Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang som en del av påleggskompetansen

Forslaget antas ikke å medføre økte generelle økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Arbeidstilsynet har allerede opparbeidet seg god kompetanse og metodikk for ileggelse av overtredelsesgebyr. Det vil medføre økonomiske konsekvenser for tilsynsobjektet, noe som er selve hensikten med en slik hjemmel. Konsekvensen vil for øvrig lett kunne unngås ved å gi Arbeidstilsynet den inspeksjonsadgang etaten har etter loven.

Overtredelsesgebyr mot fysiske personer

Dette vil innebære få økte administrative kostnader for Arbeidstilsynet. For de enkeltpersoner som eventuelt blir ilagt overtredelsesgebyr, vil forslaget ha økonomiske konsekvenser, hvilket også er intensjonen med bestemmelsen.

Politiets bistandsplikt

Dette vil ha visse administrative og økonomiske konsekvenser for politiet. Det legges til grunn at det vil være relativt få tilfeller hvor det er nødvendig at politiet bistår og ev. da av et begrenset omfang. Det forutsettes at Arbeidstilsynet og politiet vil ha dialog om hvordan politiets bistandsplikt skal gjennomføres i praksis.

Endringer i allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven

Det vises til vurderingene av de økonomiske og administrative konsekvensene referert ovenfor.