1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 13 om yrkesskadedekning.

Lovendringene går i hovedsak ut på:

• § 13-4 suppleres med en bestemmelse (sikkerhetsventil) som bidrar til at skader og sykdommer som ikke omfattes av yrkessykdomslisten, på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade.

• § 13-4 suppleres med bestemmelser som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om et rådgivende yrkessykdomsutvalg og regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten og regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på listen.

• § 13-14 suppleres med bestemmelser som pålegger arbeidsgiver og andre meldepliktige å melde yrkesskade og yrkessykdom elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for lovforslaget er detaljert redegjort for, herunder:

• Den tosporede yrkesskadeordningen

• Folketrygdens regler om yrkesskade og yrkessykdom

• Stortingets anmodningsvedtak fra 2021

• Regjeringens arbeid med å forbedre yrkesskaderegelverket, herunder:

  • Innspillsmøte

  • Forslag om å endre arbeidsulykkesbegrepet

  • Hjemmekontor og yrkesskadedekningen

  • Ny yrkessykdomsliste

  • Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten

  • Regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten – rådgivende yrkessykdomsutvalg

  • Regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten

  • Faglig veileder til en ny yrkessykdomsliste

  • Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten.

Forslag om nye sykdommer som skal likestilles med yrkesskader (yrkessykdomsliste) og endringer i folketrygdloven har vært på høring med frist 21. oktober 2024. Det ble her foreslått en sikkerhetsventil for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten, opplegg for regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten og regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på listen.

Forslag om endringer i meldebestemmelsen i folketrygdloven § 13-14 har vært på høring med frist 13. mars 2025. Det ble her foreslått at arbeidsgivere og andre meldepliktige skal melde yrkesskader og yrkessykdommer elektronisk til Nav, i motsetning til dagens papirbaserte løsning.

Det redegjøres for høringsinstansenes syn i forbindelse med gjennomgangen av forslagene i proposisjonen.

1.2 Forslag om nye regler for yrkessykdommer

1.2.1 Innledning

Det vises til proposisjonens kapittel 3.1, der gjeldende rett er beskrevet, herunder

• Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdom utenfor yrkessykdomslisten

• Regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten – rådgivende yrkessykdomsutvalg

• Regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten

• Faglig veileder for en ny yrkessykdomsliste.

Dansk yrkesskaderegelverk har klare likhetstrekk med det norske. Det har derfor vært hensiktsmessig å se hen til dansk lovgivning og organisering.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.2, der dansk rett er redegjort for, herunder:

• Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdom utenfor yrkessykdomslisten

• Regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten – rådgivende yrkessykdomsutvalg

• Regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten

• Faglig veileder for en yrkessykdomsliste.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.3 og 3.4, der forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn er gjort greie for, herunder:

• Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdom utenfor listen

• Regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten – rådgivende yrkessykdomsutvalg

• Regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten

• Faglig veileder for en ny yrkessykdomsliste.

1.2.2 Departementets vurdering og forslag

1.2.2.1 Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdom utenfor yrkessykdomslisten

En sikkerhetsventil vil kunne være et element av betydning for å sikre nødvendig fleksibilitet i yrkessykdomsregelverket som følge av et arbeidsliv i stadig omstilling.

Forutsatt at det innføres et opplegg for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten, antas det at behovet for en sikkerhetsventil likevel vil være mindre.

Siden de to yrkesskaderegelverkene har en felles yrkessykdomsliste, bør de også ha en felles sikkerhetsventil. Spørsmålet om sikkerhetsventil har i realiteten også en side mot harmonisering og forenkling.

Rettspraksis og Finansklagenemndas praksis har trukket opp rammer for bruken av yrkesskadeforsikringslovens sikkerhetsventil. At rekkevidden til en tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven dermed er rammet inn, gir forutsigbarhet. Årsaks- og beviskravene i yrkesskadeforsikringslovens bestemmelse bør også gjelde for folketrygdlovens sikkerhetsventil. Tilsvarende bør også folketrygdens sikkerhetsventil være «lukket».

Det vises til lovforslaget, § 13-4 tredje ledd.

1.2.2.2 Regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten – rådgivende yrkessykdomsutvalg

I dagens yrkessykdomsordning foretas det ikke regelmessig gjennomgang av yrkessykdomslisten. Partene i arbeidslivet har etterlyst muligheten for å kunne spille en mer offensiv rolle på yrkessykdomsområdet. Det er foreslått at det bør opprettes et rådgivende fagforum som aktivt deltar i revisjon av yrkessykdomslisten.

Det ønskes å legge til rette for fleksibilitet i yrkessykdomsregelverket, slik at endringer i arbeidslivet raskere kan fanges opp. Det foreslås derfor at det opprettes et rådgivende yrkessykdomsutvalg.

Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene bør delta i yrkessykdomsutvalget. Videre kan det vurderes om utvalget også skal bestå av sentrale fagaktører på yrkessykdomsområdet. Utvalget skal gi råd om hvorvidt en sykdom skal tas opp på yrkessykdomslisten. Departementet skal så vurdere rådet og foreta konsekvensvurderinger før nye sykdommer eventuelt inkluderes på listen. Utvalget bør også gis anledning til å gi råd om forslaget til en ny yrkessykdomsliste som har vært på høring, før denne fastsettes.

Et spørsmål er om yrkessykdomsutvalget bør kunne ta initiativ til forskning på yrkessykdomsområdet, eller systematisering av foreliggende forskningsresultater.

Det er naturlig at utvalget samarbeider tett med det medisinske miljøet for å sikre tilstrekkelig faglig grunnlag for eventuelle forslag til endringer.

Det foreslås ikke at et yrkessykdomsutvalg skal behandle saker som gjelder sikkerhetsventilen.

Det foreslås derfor at det opprettes et yrkessykdomsutvalg, og at departementet oppnevner medlemmene, samt får fullmakt til å fastsette forskrift om utvalgets sammensetning og arbeidsoppgaver.

Det vises til lovforslaget, § 13-4 femte ledd.

1.2.2.3 Regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten

Yrkessykdomsordningens hovedinnretning bør beholdes, noe som taler for at medisinskfaglig kunnskap må tillegges stor vekt.

Det foreslås at det bør være kunnskapsbaserte kriterier for nye sykdommer som tas opp på en arbeidssykdomsliste. Det foreslås at de faglige kriteriene som Yrkessykdomsutvalget baserte sitt forslag på, bør danne et utgangspunkt for dette.

Sykdommer på yrkessykdomslisten som ikke lenger oppfyller kriteriene for å stå der, skal tas av listen.

Det foreslås at departementet får fullmakt til å fastsette forskrift med regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten.

Det vises til lovforslaget, § 13-4 første ledd andre punktum.

1.2.2.4 Faglig veileder for en ny yrkessykdomsliste

Det utarbeides en faglig veileder for bruken av en ny yrkessykdomsliste. Dette skal blant annet sikre mer effektive utredninger av personer med mulig yrkessykdom, raskere saksbehandling i Arbeids- og velferdsetaten og bedre faglig kvalitet på avgjørelsene.

1.3 Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten

1.3.1 Innledning

Det vises til proposisjonens kapittel 4.1, 4.2 og 4.3 der gjeldende rett samt forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn er redegjort for.

1.3.2 Departementets vurdering og forslag

Det vil være betydelige fordeler med å gå over fra papirbasert til elektronisk rutine for melding av yrkesskader og yrkessykdommer. Det kan styrke skadelidtes personvern ved blant annet innsyn i egen sak. Virksomhetene kan finne oversikt over innrapporterte yrkesskader og yrkessykdommer på deres arbeidsgiverside på nav.no.

For arbeidsgivere og andre meldepliktige virksomheter vil elektronisk innrapportering medføre forenkling i alle ledd.

For Arbeids- og velferdsetaten vil elektronisk innrapportering være tids- og ressursbesparende og gi et bedre datagrunnlag, som igjen vil styrke etatens kunnskapsgrunnlag, i tillegg til å levere mer informasjon og bedre data til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den nye løsningen vil oppfylle kravene til universell utforming.

Bedre kunnskap vil gi mulighet for mer effektivt å kunne arbeide for et tryggere arbeidsmiljø, samt gi mulighet for mer målrettet forskning og oppfølgning på området. Kunnskapen kan øke sikkerheten i arbeidslivet.

Det foreslås på denne bakgrunn at arbeidsgivere og andre meldepliktige skal sende elektronisk skademelding til Arbeids- og velferdsetaten. Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen etaten fastsetter, etter mønster av lov 17. juni 2022 nr. 44 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 5. Det er unntak til å levere elektronisk skademelding i særskilte tilfeller. Særlige tilfeller kan være der melder ikke har tilgang på innloggingsløsninger for elektronisk melding eller mulighet for å ta i bruk et elektronisk skademeldingssystem.

Skadelidte, frilansere og selvstendig næringsdrivende kan også benytte elektronisk skademelding, men pålegges ikke det. Arbeids- og velferdsetaten vil for disse gruppene fortsatt ha løsninger som støtter opp under innmelding på papir. Forslaget berører ikke Kreftregisterets meldeplikt til Arbeids- og velferdsdirektoratet etter folketrygdloven § 13-14 tredje ledd.

Det vises til lovforslaget, § 13-14.

1.3.3 Personvernkonsekvenser

Arbeids- og velferdsetatens hjemmel til å behandle personopplysninger følger av Nav-loven § 4 a.

Forslaget her gjelder en frivillig, elektronisk meldeløsning som ble innført i 2022, og har vært i bruk siden. I forbindelse med etableringen av den elektroniske meldeløsningen ble forslag til løsning vurdert opp mot bestemmelsene i personvernforordningen.

Elektronisk skademelding ivaretar personvernet til de registrerte på en mer formålstjenlig måte sammenlignet med papirskjemaene.

Det foreslås å gjøre den frivillige, elektroniske meldeløsningen obligatorisk. Om lag 70 pst. av alle som melder yrkesskader i dag, bruker den elektroniske meldeløsningen.

Forslaget medfører ikke noen større konsekvenser for personvernet enn det som følger av gjeldende rett.

Det anses at den registrertes personvernrettigheter etter forordningen er tilstrekkelig ivaretatt.

1.4 Forholdet til våre internasjonale forpliktelser

1.4.1 Generelt

Norge har inngått eller tiltrådt en rekke internasjonale avtaler som får betydning på trygdens område. De viktigste forpliktelsene følger av EØS-avtalen, med tilhørende sekundærlovgivning, se særlig trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004). Andre forpliktelser er nordisk konvensjon om trygd, bilaterale trygdeavtaler og en rekke multilaterale konvensjoner innenfor rammene av ILO, Europarådet og FN, som fastsetter generelle eller spesielle minstestandarder for nasjonale trygdeordninger.

1.4.2 Forslag om nye regler for yrkessykdommer

Det er ikke noe EØS-rettslig som forhindrer å etablere en sikkerhetsventil, slik det er foreslått. Heller ingen av de øvrige internasjonale avtalene som Norge er bundet av, begrenser Norges adgang til å etablere slike regler. Tiltaket er følgelig ikke i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser.

1.4.3 Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten

For norske arbeidsgivere som allerede har innrapporteringsplikt etter a-opplysningsloven, er det ikke noe EØS-rettslig som forhindrer å pålegge elektronisk innrapportering, som foreslått her. Tiltaket vil ikke medføre geografiske hindre for å melde yrkesskader eller yrkessykdommer. De som ikke kan benytte elektroniske innloggingsløsninger, kan fortsatt sende skademelding på papir. Heller ingen av de øvrige internasjonale avtalene som Norge er bundet av, begrenser Norges adgang til å pålegge elektronisk innrapportering. Tiltaket er følgelig ikke i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.5.1 Generelt

Arbeidsgiverne dekkes gjennom yrkesskadeforsikringspremien kostnadene til yrkesskader og yrkessykdommer, herunder folketrygdens vesentligste utgifter via en refusjonsordning.

1.5.2 Forslag om nye regler for yrkessykdommer

Man antar at en sikkerhetsventil i folketrygden ikke vil medføre økte kostnader for arbeidsgiverne. Det er ikke grunn til å anta at en slik regel vil ha vesentlige administrative konsekvenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til etablering av et yrkessykdomsutvalg og oppgavene utvalget skal ha, estimeres i forbindelse med at departementet utarbeider forskrift som skal regulere utvalgets sammensetning og arbeidsoppgaver.

Regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten vil ikke medføre økte kostnader for arbeidsgiverne. Det er ikke grunn til å anta at slike kriterier vil ha vesentlige administrative konsekvenser.

1.5.3 Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten

Alle meldepliktige virksomheter kan kostnadsfritt melde yrkesskader og yrkessykdommer digitalt via webportal (nav.no).

Det er også mulighet til å benytte API (maskin til maskin) for melding ved bruk av Maskinporten. Meldepliktige virksomheter eller leverandørene deres av IKT-løsninger får ikke kostnader knyttet bruk av Maskinporten, men disse vil få utviklingskostnader. Dette kan ses på som kostnader som ved løpende oppdateringer av produkter/IKT-løsninger. Det er usikkert i hvilken grad leverandørene vil velte utviklingskostnader over på kundene.

Alle sluttbrukersystemleverandører må skrive sine systemer ut av Altinn to og over på både nye Altinn tre API og nye API som tjenesteleverandørene tilbyr. Dette må skje senest sommeren 2026 når Altinn to skrus av. Alle nye API vil kreve bruk av Maskinporten.

Uavhengig av om meldepliktige melder kostnadsfritt via webportal eller via API, vil digital skademelding være vesentlig tidsbesparende for virksomhetene.

1.5.4 Ikrafttredelse og overgangsregler

1.5.4.1 Ikrafttredelse

Det fremmes i proposisjonen forslag om endringer i folketrygdloven. I tillegg følger departementet opp høringen av forslag om en ny yrkessykdomsliste. Det tas sikte på å fastsette en ny liste i forskrift i etterkant av Stortingets behandling av forslagene i proposisjonen.

Det er viktig at ikrafttredelsen av lovbestemmelsene og forskriftene er koordinert. Det er derfor mest hensiktsmessig at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen bør også kunne bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.

For øvrig legges det opp til at Stortinget gjennom overgangsreglene fastsetter hvem de nye reglene skal gjelde for. Loven skal ikke gjelde for skader eller sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse.

1.5.4.2 Overgangsregler

Overgangsreglene avgjør om en sykdom skal behandles etter någjeldende regler eller etter de nye reglene i lovforslaget.

Ved yrkessykdom kan det ta mange år fra skadelig påvirkning skjer, til sykdommen gir symptomer. Det er derfor viktig å ha overgangsregler som sikrer skadelidte. Samtidig må reglene ivareta Arbeids- og velferdsetatens og forsikringsnæringens behov for en ordning som kan administreres på en kostnadseffektiv måte. Overgangsreglene må ikke minst avspeile yrkesskadeordningens finansiering.

Det er tre aktuelle modeller ved utformingen av overgangsregler;

• skadeårsaksprinsippet (når påvirkningen skjer)

• skadevirkningsprinsippet (når virkningen av påvirkningen inntreffer)

• claims made-prinsippet (når sykdommen meldes).

Det vises til proposisjonens kapittel 6.4.2, der de tre modellene er detaljert beskrevet.

Det vises til at et enstemmig Yrkesskadeutvalg anbefalte overgangsregler knyttet til en ny arbeidsskadeforsikringslov basert på prinsippet om konstateringstidspunkt (skadevirkningsprinsippet), jf. NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring, kapittel 17. Yrkesskadeforsikringslovens overgangsregler bygger også på dette prinsippet, jf. § 21. En omfattende høyesterettsrettspraksis har klargjort begrepets innhold.

Det foreslås på denne bakgrunn at overgangsreglene for ny lov baseres på prinsippene om konstateringstidspunkt (skadevirkningsprinsippet). Konstateringstidspunkt skal forstås som tilsvarende begrep benyttet i yrkesskadeforsikringsloven § 21. Forslaget gir en relativ langvarig avvikling av någjeldende regler og en gradvis innfasing av nye regler, med god kontroll over utgiftene.