Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade).

Komiteen viser til at proposisjonen innebærer lovendringer i regelverket for yrkessykdom. Det foreslås å innføre en «sikkerhetsventil» som bidrar til at skader og sykdommer som ikke omfattes av yrkessykdomslisten, på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade. Videre foreslås det å innføre en lovhjemmel som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om et rådgivende yrkessykdomsutvalg og regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten og regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på listen. Det foreslås også endringer som pålegger arbeidsgiver og andre meldepliktige å melde yrkesskade og yrkessykdom elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til departementets forslag om tillegg til § 13-4 første ledd andre punktum. Disse medlemmer mener det ikke er grunn til å forskriftsfeste kriterier for å ta opp nye sykdommer på listen, da dette kan legge utilsiktede føringer for fremtiden og gjøre systemet unødvendig rigid.

Disse medlemmer vil presisere at formålet med yrkesskadereglene er å dekke den risikoen den enkelte arbeidstaker utsettes for ved deltakelse i arbeidslivet. Dette er en risiko som det er i hele samfunnets interesse at dekkes av arbeidsgiver gjennom yrkesskadeordningen. Yrkesskadereglene gir rettigheter som har stor velferdsmessig betydning for enkeltpersoner, og lovens vilkår må derfor presiseres klarere.

Det er presisert ved inkorporeringen av ILOs konvensjon i 1935, og senere kontakt med norske myndigheter, at den enkelte ikke skal måtte bevise at det foreligger en yrkessykdom. Det må presumeres en årsakssammenheng. Det er viktig at presumsjonsprinsippet presiseres, slik at dette gjelder yrkessykdomslisten, og slik at det ikke innføres et dobbelt årsakskrav.

En presumsjonsregel skal altså også gjelde vurderingen av om årsakskravene i yrkessykdomslisten er oppfylt. Det er forsikringsgiver/forvaltningen som har bevisbyrden for å bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle, jf. tilsvarende bestemmelse i yrkesskadeforsikringsloven § 11 andre ledd.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot departementets forslag. Disse medlemmer mener det i stedet bør legges til nytt tredje punktum som tydeliggjør at det skal legges til grunn at det foreligger en yrkessykdom etter § 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften, med mindre Arbeids- og velferdsetaten beviser at en annen årsak er mer sannsynlig – altså en presumsjonsregel.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 13-4 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Det skal legges til grunn at det foreligger en yrkessykdom etter § 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften, med mindre Arbeids- og velferdsetaten beviser at en annen årsak er mer sannsynlig.»

Sikkerhetsventilen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser videre til departementets forslag til sikkerhetsventil i § 13-4 tredje ledd (yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade). Disse medlemmer er positive til at det foreslås tatt inn en sikkerhetsventil på tilsvarende måte som etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c, men mener det må presiseres at bestemmelsen skal tolkes og anvendes på samme måte etter yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven for å harmonisere regelverket. Disse medlemmer understreker at sikkerhetsventilen skal fange opp både skader og sykdommer som ligger tett opp til sykdommer/skader som er omfattet, jf. avklaringen i rettspraksis. Dette kan også gjelde sykdommer/skader som følge av belastningslidelser.

Disse medlemmer viser til at det er slik sikkerhetsventilen etter yrkesskadeforsikringsloven §11 c er avklart gjennom forarbeider og rettspraksis i dag, og at det er uheldig dersom det innføres en sikkerhetsventil i folketrygdloven som er snevrere enn forståelsen etter yrkesskadeforsikringsloven. Disse medlemmer mener departementets forslag til sikkerhetsventil ikke skal snevre inn forståelsen slik den er presisert og lagt til grunn etter yrkesskadeforsikringsloven. Dette kan gjøres ved å innføre en ny bestemmelse i § 13-3 Yrkesskade som tydeliggjør at skader som avslås etter annet ledd, likevel kan godkjennes tilsvarende sikringsbestemmelsen i § 13-4 tredje ledd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 13-3 nytt siste ledd skal lyde:

Skader som avslås etter annet ledd, kan likevel godkjennes tilsvarende sikringsbestemmelsen i § 13-4 tredje ledd.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er på høy tid at vi får et mer oppdatert yrkesskaderegelverk, og støtter følgelig regjeringens forslag. Siste endring av yrkessykdomslisten var i 1958. Stortinget gjorde et enstemmig vedtak i 2021 der Stortinget ba regjeringen om å både forenkle regelverket, gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten. Disse medlemmer mener det er bra at forslag til endringer omsider kommer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til endringer i politiloven for å sikre politiet yrkesskadeerstatning i forbindelse med skader oppstått under pålagt operativ trening. Disse medlemmer mener dette bør gjelde i alle yrker som har øving og trening som en del av sin profesjon. Disse medlemmer viser til slutt til Stortingets behandling av Representantforslag 134 (2024–2025) om et rettferdig yrkesskaderegelverk og merknader fra medlemmene fra Høyre i denne innstillingen, jf. Innst. 361 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å innføre en sikkerhetsventil i § 13-4 som åpner for at sykdommer utenfor den ordinære yrkessykdomslisten kan godkjennes under visse vilkår. Dette vil gi en større grad av individuell vurdering og gjøre systemet mer rettferdig for arbeidstakere med sykdomsbilder som ikke fanges opp av eksisterende liste.

Disse medlemmer støtter også forslaget om regelmessig revisjon av listen over yrkessykdommer og at det gis hjemmel for å etablere et rådgivende yrkessykdomsutvalg. Det er avgjørende at listen reflekterer utviklingen i arbeidslivet og medisinsk kunnskap, og at vurderingene skjer jevnlig og systematisk.

Disse medlemmer støtter videre forslaget om å innføre krav om elektronisk melding av yrkesskader og -sykdommer til Nav. En digitalisert løsning vil kunne forbedre saksflyt, gi raskere oppfølging og sikre bedre oversikt over skader i arbeidslivet.

Disse medlemmer støtter etableringen av et uavhengig organ for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten. I likhet med høringsinstansen NHO mener disse medlemmer at utvalget ikke bør settes sammen av partene i arbeidslivet, men bestå av fagpersoner med relevant kompetanse innen medisin, arbeidsmiljø og lignende. Etter disse medlemmer sitt syn vil et slikt organ komme med gode objektive samt faglig forankrede vurderinger av hvilke sykdommer som bør stå på listen.

Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 134 S (2024–2025) om et rettferdig yrkesskaderegelverk, jf. Innst. 361 S (2024–2025), der medlemmene fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et rådgivende yrkessykdomsutvalg som er uavhengig av partene i arbeidslivet.»

Forrige kapittel
Neste kapittel