Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til Dokument 8:201 S (2024–2025) om fritt
brukervalg.
Komiteen viser til
at statsråd Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslagene i
brev til komiteen av 28. april 2025. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til Prop. 63 L (2021–2022) og Innst. 296 L
(2021–2022) hvor lovregelen om godkjenningsordningen for fritt brukervalg
ble opphevet, med ikrafttreden fra 10. juni 2022. Flertallet mener
en lovfesting av fritt brukervalg ikke løser de utfordringer den
kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor, og flertallet vil understreke at behovene
for helse – og omsorgstjenesten først og fremst dekkes gjennom offentlige
tilbud. Videre vil flertallet vise til
at det var liten støtte til lovfesting av fritt brukervalg blant
høringsinstansene i behandlingen av Prop. 63 L (2021–2022).
Flertallet vil peke
på at kommunene i Norge er ulike, og for flertallet er
det derfor viktig at den enkelte kommune selv avgjør hva som passer
best, og at det ikke går på bekostning av den enkleste kommunes handlefrihet.
Flertallet vil også
understreke erfaringene fra Sverige hvor en del av de ulike leverandørene
gikk konkurs, og at kommunene da raskt måtte få på plass et liknende
tilbud for å kunne tilby brukeren tjenester. Flertallet vil
derfor understreke at dette ikke skaper stabile og forutsigbare
tjenester til kommunens innbyggere.
Flertallet viser
også til at det var regjeringen Solberg som innførte det nasjonale
regelverket for fritt brukervalg i kommunen. Daværende statsminister
Erna Solberg og daværende helseminister Bent Høie ga et intervju i
Dagbladet 7. september 2020 i forbindelse med innføringen av fritt
brukervalg hvor de to statsrådene uttalte at ordningen lager en
«fast track for privatisering», og at målet med forslaget var å
«gjøre det langt enklere for kommunene å privatisere tjenester». Flertallet merker seg at det ikke var
et mål å øke kvaliteten i tjenestene, men at selve privatiseringen
var formålet for forslaget.
Flertallet vil understreke
at fremtidens utfordring er å ha nok kvalifisert arbeidskraft, derfor
må god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og en god og effektiv oppgavedeling
være kommunens viktigste oppgaver.
Flertallet mener
at en lovfesting av godkjenningsmodell for fritt brukervalg er både
unødvendig og en feil vektlegging av private tilbud som løsning
på utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flertallet erkjenner at fritt brukervalg
uansett er en ordning som bare vil være aktuell i de mest folkerike
kommunene, der det er marked for det, og ikke en løsning for innbyggere
i distriktskommuner utover hele landet. Behovene for helse- og omsorgstjenester må
etter flertallets syn først og fremst
dekkes gjennom tilbud fra offentlige tjenesteytere. Flertallet vil understreke at kommunene
i dag har mulighet til å velge ulike måter å drifte helse- og omsorgstjenesten
på, det seg være i egenregi, i interkommunalt samarbeid eller med
private leverandører etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil
også vise til de utfordringer det skaper for brukeren å skulle manøvrere
blant ulike leverandører som best skal kunne dekke den enkeltes
behov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener helse- og omsorgstjenesten
må organiseres og utvikles med utgangspunkt i pasientenes behov,
og at pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester
over hele landet. Disse medlemmer mener
det er et viktig mål at alle skal få bestemme mest mulig over sin
egen hverdag, og at valgfrihet gir mangfold og muligheter for pasienter,
brukere og pårørende.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i 2021 lovfestet en godkjenningsmodell
for fritt brukervalg i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at godkjenningsmodellen
for fritt brukervalg var en juridisk ramme som gjorde at kommunene
kunne innføre fritt brukervalg enklere og raskere enn hvis hver
enkelt kommune skulle ha utredet og laget disse rammene selv.
Disse medlemmer viser
til Tromsø kommune, som i 2012 fattet et intensjonsvedtak i kommunestyret om
å innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten, men fritt brukervalg
ble ikke tilgjengelig for innbyggerne før i 2015. Bakgrunnen var
at det tok lang tid å utrede og få på plass gode rammer som muliggjorde
fritt brukervalg i kommunen. Godkjenningsmodellen for fritt brukervalg
ville i dette tilfellet ha bidratt til at fritt brukervalg ble innført
enklere og raskere.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre i 2022 opphevet godkjenningsmodellen for
fritt brukervalg, og disse medlemmer mener
det var et tilbakeslag for valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning
i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener
brukermedvirkning er viktig for å forbedre og øke kvaliteten i helse-
og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer mener
det må være opp til hver enkelt kommune å bestemme om de vil ha
fritt brukervalg i sine helse- og omsorgstjenester, og om de vil
benytte seg av en godkjenningsmodell for fritt brukervalg.
Disse medlemmer mener
at godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, slik regjeringen Solberg
innførte i 2021, bidrar til at kommunene enklere og raskere kan
innføre fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenesten, fremfor at
hver enkelt kommune skal utrede og lage disse rammene selv.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi flere
av landets eldre økt valgfrihet ved å innføre et standardisert regelverk kommunene
kan bruke for å åpne for valgfrihet innen hjemmetjenester og hjemmesykepleie,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus understreker
at det viktigste for alle hjelpetrengende er en trygghet om at de
får hjelp på det tidspunkt de trenger hjelp, og at de ikke havner
på en lang venteliste. Dette er brukernes førstevalg, og overordnet
hvem som leverer tjenesten. For å imøtekomme dette hensyn er det
avgjørende at de folkevalgte politiske organer prioriterer fellesskapsløsninger
i offentlige budsjetter. Å nedlegge nærskolen, sykehjemmet eller
barnehagen er i de fleste tilfeller manglende respekt for innbyggernes
egne valg.
Disse medlemmer viser
til at brukerne er opptatt av få tilstrekkelig hjelp (nok timer,
faglighet mv.), og at tjenesten har tilstrekkelig fleksibilitet.
Sykelighet og hjelpebehov varierer dag for dag, og de hjelpetrengende
må få avgjørende innflytelse på hvordan de får hjelp, og hvilken hjelp
som gis. For disse medlemmer er denne
brukerinnflytelsen viktig.
Disse medlemmer understreker
at å avvikle anbud og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester
vil være det viktigste bidraget til å respektere den enkeltes brukervalg.
Anbud overstyrer brukernes valg. Et anbud kan resultere i at brukerne
påtvinges en kommersiell drifter i stedet for den ideelle drifter
som opprinnelig ble valgt, f.eks. Kirkens Bymisjon. I verste fall kan
tilbudet bli nedlagt, jf. anbudsprosessen til Helse Sør-Øst innen
russektoren og Oslo kommunes anbud på bolig med oppfølgingstilbud
til personer over 18 år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at stadig flere
eldre lever lenger og har ulike ønsker og behov. Disse
medlemmer mener derfor det er avgjørende at eldreomsorgen
i større grad tilpasses den enkeltes situasjon og preferanser, og
at valgfrihet må være et bærende prinsipp i utformingen av fremtidens
helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser
til at det i dag er frivillig for kommuner å innføre fritt brukervalg,
noe som gir store forskjeller i tjenestetilbudet avhengig av bosted. Disse medlemmer mener at alle eldre bør
ha lik rett til å velge mellom kvalifiserte tjenesteleverandører,
uavhengig av hvilken kommune de bor i.
Disse medlemmer viser
til erfaringer fra blant annet Oslo og Danmark, hvor fritt brukervalg
har ført til økt brukertilfredshet og større fokus på kvalitet i
tjenestene. Disse medlemmer understreker
at det er innholdet og kvaliteten i tjenestene som bør være avgjørende,
ikke om tilbudet leveres av offentlige, private eller ideelle aktører.
Disse medlemmer mener
at konkurranse mellom ulike leverandører bidrar til bedre tjenester,
innovasjon og mer effektiv bruk av ressursene. Samtidig er det avgjørende
at det stilles strenge krav til kvalitet og godkjenning, slik at
alle leverandører holder et høyt faglig nivå.
Disse medlemmer viser
til Kantars helsepolitiske barometer for 2025 som slår fast at et
stort flertall i befolkningen mener det ikke spiller noen rolle
om det er private, ideelle eller offentlige helseaktører som leverer
helsetjenestene, så lenge man får offentlig finansiert hjelp og
behandling når man trenger det.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til nødvendige lovendringer for å pålegge alle kommuner
å innføre godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i helse- og
omsorgstjenestene.»
«Stortinget ber regjeringen åpne
opp for at private omsorgstilbydere kan konkurrere om å tilby tjenester
på lik linje med offentlige tjenester innen eldreomsorgen.»