Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:201 S (2024–2025) om fritt brukervalg.

Komiteen viser til at statsråd Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 28. april 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Prop. 63 L (2021–2022) og Innst. 296 L (2021–2022) hvor lovregelen om godkjenningsordningen for fritt brukervalg ble opphevet, med ikrafttreden fra 10. juni 2022. Flertallet mener en lovfesting av fritt brukervalg ikke løser de utfordringer den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor, og flertallet vil understreke at behovene for helse – og omsorgstjenesten først og fremst dekkes gjennom offentlige tilbud. Videre vil flertallet vise til at det var liten støtte til lovfesting av fritt brukervalg blant høringsinstansene i behandlingen av Prop. 63 L (2021–2022).

Flertallet vil peke på at kommunene i Norge er ulike, og for flertallet er det derfor viktig at den enkelte kommune selv avgjør hva som passer best, og at det ikke går på bekostning av den enkleste kommunes handlefrihet.

Flertallet vil også understreke erfaringene fra Sverige hvor en del av de ulike leverandørene gikk konkurs, og at kommunene da raskt måtte få på plass et liknende tilbud for å kunne tilby brukeren tjenester. Flertallet vil derfor understreke at dette ikke skaper stabile og forutsigbare tjenester til kommunens innbyggere.

Flertallet viser også til at det var regjeringen Solberg som innførte det nasjonale regelverket for fritt brukervalg i kommunen. Daværende statsminister Erna Solberg og daværende helseminister Bent Høie ga et intervju i Dagbladet 7. september 2020 i forbindelse med innføringen av fritt brukervalg hvor de to statsrådene uttalte at ordningen lager en «fast track for privatisering», og at målet med forslaget var å «gjøre det langt enklere for kommunene å privatisere tjenester». Flertallet merker seg at det ikke var et mål å øke kvaliteten i tjenestene, men at selve privatiseringen var formålet for forslaget.

Flertallet vil understreke at fremtidens utfordring er å ha nok kvalifisert arbeidskraft, derfor må god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og en god og effektiv oppgavedeling være kommunens viktigste oppgaver.

Flertallet mener at en lovfesting av godkjenningsmodell for fritt brukervalg er både unødvendig og en feil vektlegging av private tilbud som løsning på utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flertallet erkjenner at fritt brukervalg uansett er en ordning som bare vil være aktuell i de mest folkerike kommunene, der det er marked for det, og ikke en løsning for innbyggere i distriktskommuner utover hele landet. Behovene for helse- og omsorgstjenester må etter flertallets syn først og fremst dekkes gjennom tilbud fra offentlige tjenesteytere. Flertallet vil understreke at kommunene i dag har mulighet til å velge ulike måter å drifte helse- og omsorgstjenesten på, det seg være i egenregi, i interkommunalt samarbeid eller med private leverandører etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil også vise til de utfordringer det skaper for brukeren å skulle manøvrere blant ulike leverandører som best skal kunne dekke den enkeltes behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener helse- og omsorgstjenesten må organiseres og utvikles med utgangspunkt i pasientenes behov, og at pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester over hele landet. Disse medlemmer mener det er et viktig mål at alle skal få bestemme mest mulig over sin egen hverdag, og at valgfrihet gir mangfold og muligheter for pasienter, brukere og pårørende.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2021 lovfestet en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at godkjenningsmodellen for fritt brukervalg var en juridisk ramme som gjorde at kommunene kunne innføre fritt brukervalg enklere og raskere enn hvis hver enkelt kommune skulle ha utredet og laget disse rammene selv.

Disse medlemmer viser til Tromsø kommune, som i 2012 fattet et intensjonsvedtak i kommunestyret om å innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten, men fritt brukervalg ble ikke tilgjengelig for innbyggerne før i 2015. Bakgrunnen var at det tok lang tid å utrede og få på plass gode rammer som muliggjorde fritt brukervalg i kommunen. Godkjenningsmodellen for fritt brukervalg ville i dette tilfellet ha bidratt til at fritt brukervalg ble innført enklere og raskere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i 2022 opphevet godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, og disse medlemmer mener det var et tilbakeslag for valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener brukermedvirkning er viktig for å forbedre og øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer mener det må være opp til hver enkelt kommune å bestemme om de vil ha fritt brukervalg i sine helse- og omsorgstjenester, og om de vil benytte seg av en godkjenningsmodell for fritt brukervalg.

Disse medlemmer mener at godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, slik regjeringen Solberg innførte i 2021, bidrar til at kommunene enklere og raskere kan innføre fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenesten, fremfor at hver enkelt kommune skal utrede og lage disse rammene selv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi flere av landets eldre økt valgfrihet ved å innføre et standardisert regelverk kommunene kan bruke for å åpne for valgfrihet innen hjemmetjenester og hjemmesykepleie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus understreker at det viktigste for alle hjelpetrengende er en trygghet om at de får hjelp på det tidspunkt de trenger hjelp, og at de ikke havner på en lang venteliste. Dette er brukernes førstevalg, og overordnet hvem som leverer tjenesten. For å imøtekomme dette hensyn er det avgjørende at de folkevalgte politiske organer prioriterer fellesskapsløsninger i offentlige budsjetter. Å nedlegge nærskolen, sykehjemmet eller barnehagen er i de fleste tilfeller manglende respekt for innbyggernes egne valg.

Disse medlemmer viser til at brukerne er opptatt av få tilstrekkelig hjelp (nok timer, faglighet mv.), og at tjenesten har tilstrekkelig fleksibilitet. Sykelighet og hjelpebehov varierer dag for dag, og de hjelpetrengende må få avgjørende innflytelse på hvordan de får hjelp, og hvilken hjelp som gis. For disse medlemmer er denne brukerinnflytelsen viktig.

Disse medlemmer understreker at å avvikle anbud og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester vil være det viktigste bidraget til å respektere den enkeltes brukervalg. Anbud overstyrer brukernes valg. Et anbud kan resultere i at brukerne påtvinges en kommersiell drifter i stedet for den ideelle drifter som opprinnelig ble valgt, f.eks. Kirkens Bymisjon. I verste fall kan tilbudet bli nedlagt, jf. anbudsprosessen til Helse Sør-Øst innen russektoren og Oslo kommunes anbud på bolig med oppfølgingstilbud til personer over 18 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at stadig flere eldre lever lenger og har ulike ønsker og behov. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at eldreomsorgen i større grad tilpasses den enkeltes situasjon og preferanser, og at valgfrihet må være et bærende prinsipp i utformingen av fremtidens helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til at det i dag er frivillig for kommuner å innføre fritt brukervalg, noe som gir store forskjeller i tjenestetilbudet avhengig av bosted. Disse medlemmer mener at alle eldre bør ha lik rett til å velge mellom kvalifiserte tjenesteleverandører, uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Disse medlemmer viser til erfaringer fra blant annet Oslo og Danmark, hvor fritt brukervalg har ført til økt brukertilfredshet og større fokus på kvalitet i tjenestene. Disse medlemmer understreker at det er innholdet og kvaliteten i tjenestene som bør være avgjørende, ikke om tilbudet leveres av offentlige, private eller ideelle aktører.

Disse medlemmer mener at konkurranse mellom ulike leverandører bidrar til bedre tjenester, innovasjon og mer effektiv bruk av ressursene. Samtidig er det avgjørende at det stilles strenge krav til kvalitet og godkjenning, slik at alle leverandører holder et høyt faglig nivå.

Disse medlemmer viser til Kantars helsepolitiske barometer for 2025 som slår fast at et stort flertall i befolkningen mener det ikke spiller noen rolle om det er private, ideelle eller offentlige helseaktører som leverer helsetjenestene, så lenge man får offentlig finansiert hjelp og behandling når man trenger det.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å pålegge alle kommuner å innføre godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at private omsorgstilbydere kan konkurrere om å tilby tjenester på lik linje med offentlige tjenester innen eldreomsorgen.»