Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til særskilt melding fra Sivilombudet til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene, Dokument 4:1 (2024–2025). Meldingen er basert på undersøkelser av ti fengsler. Den viser at mange innsatte er isolert alene på cellen 19 til 22 timer i døgnet, uten en beslutning om isolasjon fra domstolen eller fengslene.

Komiteen merker seg at særskilt melding er det sterkeste virkemiddelet ombudet har overfor forvaltningen. Komiteen mener derfor at forvaltningen har et klart og tydelig ansvar for å rette opp de funn som ombudet har gjort.

Komiteen viser til at ombudet også tidligere har levert en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler, jf. Dokument 4:3 (2018–2019). I Innst. 172 S (2019–2020) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen står det om isolasjon og de helseskadelige konsekvensene av isolasjon:

«Komiteen mener at uansett hvordan man definerer isolasjon, så er isolasjon et alvorlig, inngripende og helseskadelig tiltak. Å begrense noens mulighet til å ha sosial kontakt med andre mennesker er et omfattende inngrep i menneskers personlige integritet og autonomi. Komiteen viser til at kontakt med andre mennesker er et av de mest grunnleggende behov mennesker har, og er en forutsetning for god psykisk helse, og at det er grundig og godt dokumentert at mangel på menneskelig og sosial kontakt, og sansedeprivasjon kan ha store helsemessige konsekvenser – både psykisk og somatisk.»

Og videre, om Sivilombudsmannens anbefalinger:

«Komiteen vil, for å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om dette.»

Komiteen merker seg at den nye særskilte meldingen viser at omfanget av isolasjon i norske fengsler fortsatt er urovekkende høyt. Ombudet melder sin økende bekymring for situasjonen i fengslene. Siden stadig flere ser ut til å bli innelåst på cellen nesten hele døgnet, kan dette gi alvorlige konsekvenser. Isolasjonsskader er dokumentert av helsepersonell. Komiteen merker seg også at ombudet varsler om risiko for brudd på menneskerettighetene ved omfattende og vilkårlig isolasjon på cellen.

Komiteen mener det er ekstra kritikkverdig at situasjonen etter forrige særskilte melding i 2019 er forverret.

Komiteen viser til at staten er forpliktet til å sikre den enkelte innsatte de rettighetene og frihetene som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (heretter EMK) og FNs menneskerettighetskonvensjoner. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår i artikkel 10 nr. 1 fast at alle som er fratatt friheten skal behandles humant og med respekt for sin iboende verdighet. Bestemmelsen gir myndighetene en positiv plikt til å behandle frihetsberøvede humant og med verdighet.

Komiteen viser til at et hovedmål med fengselsstraff er tilbakeføring til samfunnet og god rehabilitering. Dette er et viktig mål i vårt rettssystem. Fengselet skal hjelpe den innsatte med å endre atferd, få behandling (f.eks. for rusproblemer), utdanning, arbeidserfaring, og bygge ferdigheter som gjør det lettere å leve et lovlydig liv etter løslatelse. Komiteen merker seg at dette målet, i noen tilfeller, kan og må balanseres mot de tilfeller der det er strengt nødvendig med isolasjon av enkeltpersoner.

Komiteen merker seg at ombudet viser til at årsakene til innlåsing og isolasjon som oftest er mangler i dagtilbud, manglende fellesskapsarealer eller bemanning. Komiteen mener dette klart strider med den enkeltes rett til å kun isoleres der det er strengt nødvendig.

Komiteen viser til brev fra justis- og beredskapsministeren datert 14. april 2025. Statsråden viser til flere forhold som gjør det utfordrende å redusere bruk av innlåsing og isolasjon i fengsel. I tillegg til at mange fengsler ikke er egnet for dagens eller fremtidens straffegjennomføring, er det også utfordringer med at en økende andel av innsatte har sammensatte utfordringer som gjør det vanskelig å sørge for sysselsetting og dagtilbud som passer alle. Statsråden nevner også at en ny veileder skal avklare ansvarsforholdet mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen, slik at innsatte som har behov for helsetjenester skal bli fulgt opp på en bedre måte.

Komiteen merker seg de tiltak som statsråden nevner som gjennomført, under arbeid og planlagt. Bygge- og vedlikeholdsprosjekter er gjennomført, og det er forventet at flere følger. Det er også etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling, og en til for kvinner er under etablering. Komiteen merker seg at NOU 2025: 2 om Samfunnsvern og omsorg er på offentlig høring, og vil bli fulgt opp i regjeringen. I tillegg leder Kriminalomsorgsdirektoratet en arbeidsgruppe som skal levere en rapport om fremtidens arbeidsdrift. Det bør være en tydelig forutsetning for begge disse arbeidene at forholdene for de innsatte skal bedres. Komiteen forventer at arbeidet med NOU og rapport fra arbeidsgruppen gir håndfaste resultater, slik at bruk av innlåsing og isolasjon reduseres betydelig.

Komiteen viser videre til brev fra Sivilombudet datert 9. mai 2025, hvor brev fra justis- og beredskapsministeren blir kommentert. Komiteen merker seg at ombudet vurderer at de tiltak som det redegjøres for, ikke vil være tilstrekkelige. Ombudet skriver:

«Uten tydeligere endringer i rammevilkårene til kriminalomsorgen, vil tiltakene ministeren peker på ikke være tilstrekkelige til å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i fengslene.»

Når Sivilombudet mener at de tiltak som statsråden varsler ikke vil være tilstrekkelige for å redusere faren for menneskerettighetsbrudd, mener komiteen at statsråden bør gjennomgå både de varslede tiltak og finne nye. I dette arbeidet bør statsråden også vurdere om det kan være fornuftig å rådføre seg med Sivilombudet.

Komiteen viser til Sivilombudets særskilte melding om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene. Komiteen understreker at det er veldig alvorlige funn som kommer frem i Sivilombudets melding, og at det er urovekkende at myndighetene ikke har gjort nok for å redusere den omfattende bruken av innlåsing og isolasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at sosialt fellesskap og kontakt med andre er en grunnleggende del av det å være et menneske, og at dette er nedfelt som en menneskerett i EMK artikkel 8. Videre vil bruk av isolasjon etter omstendighetene kunne stride mot forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3.

Disse medlemmer understreker videre at omfattende innlåsing og bruk av isolasjon har alvorlige negative konsekvenser, særlig for den enkelte innsatte. Forskning viser at isolasjon medfører en rekke helseskader for mennesker, og Sivilombudets funn peker tydelig på at innsatte får skader av mye innlåsing og isolasjon. Særlig rammer det innsatte med psykiske lidelser, og unge innsatte.

Disse medlemmer viser til at bruken av isolasjon i norske fengsler har vært gjenstand for kritikk i flere år, fra flere hold. Disse medlemmer viser blant annet til gjentatt kritikk fra Norges institusjon for menneskerettigheter, og tidligere kritikk fra Sivilombudet.

Disse medlemmer viser til at bruken av isolasjon i norske fengsler også har mottatt internasjonal kritikk over flere år, blant annet fra FNs torturkomité og den Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT). Sistnevnte komité, som overvåker gjennomføringen av konvensjonen mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, var på sitt syvende periodiske besøk til Norge i mai 2024. I rapporten fra besøket, publisert i januar 2025, kritiserer CPT Norge på ny bruken av isolasjon i norske fengsler. CPT har også tidligere kritisert Norge for lignende forhold, etter forrige landsbesøk i 2018, og har anbefalt at innsatte som et minimum bør ha mulighet til å tilbringe åtte timer utenfor cellen hver dag, med tilgang på meningsfulle aktiviteter.

Disse medlemmer vil også fremheve, i likhet med CPT, at et positivt aspekt ved norske fengsler er godt utdannete og motiverte ansatte. Samtidig vil disse medlemmer understreke at CPT påpeker utfordringer i form av reduserte budsjetter og vanskeligheter med å beholde ansatte.

Disse medlemmer vil videre understreke, i likhet med Sivilombudets funn i den særskilte meldingens punkt 4.4, at bemanningssituasjonen i fengslene er en helt sentral årsak til utstrakt bruk av innlåsing. Bemanningen i norsk kriminalomsorg er i en dyp krise.

Disse medlemmer vil understreke at situasjonen i kriminalomsorgen er et resultat av flere års villet politikk, og at det er høyst nødvendig i tiden fremover å prioritere en gjenreisning av kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til at etterslepet er enormt i kriminalomsorgen, og at av de siste 1 000 studentene som er tatt inn på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, har 400 sluttet i jobben. Denne nedgangen alene tilsvarer et tap på 400 mill. kroner. Gjennomgående årsaker til at så mange slutter er blant annet at grunnlønnen er for dårlig og arbeidshverdagen for tøff. Flere opplever at den krevende jobben sliter dem ut både fysisk og psykisk. I 2023 hadde kriminalomsorgen et samlet sykefravær på over 10 pst. Bruken av vikarer og overtidsbruk i førstelinja er stor. Ifølge kriminalomsorgens årsrapport fra 2023 ble over 30 pst. av vedtakene om utelukkelser i 2022 gjort på bakgrunn av såkalt bygnings- og bemanningsmessige forhold. Disse medlemmer mener at dersom kriminalomsorgen skal kunne ivareta innsattes rett til meningsfylt sosialt fellesskap og minstestandarden på åtte timer utetid, må bemanningen i fengslene prioriteres høyere fremover. Kriminalomsorgen må gis forutsetningene til å sikre at innsattes soningsmiljø overholder lovpålagte og menneskerettslige krav, og at de innsatte kan rehabiliteres. Disse medlemmer viser til at dette er kjernen i kriminalomsorgens samfunnsoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettavtalen med regjeringen for 2025 fikk gjennomslag for 100 mill. kroner til bemanning i fengslene. Kriminalomsorgen har stått i en krevende situasjon lenge, og 100 nye mill. kroner til bemanning er en viktig anerkjennelse av situasjonen norske fengselsansatte har stått i og fortsatt står i, og et etterlengtet steg i riktig retning av å forbedre forholdene i kriminalomsorgen, få ned bruken av isolasjon, og sørge for at innsatte får tilstrekkelig med tid utenfor cellen hver dag. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det fortsatt er behov for flere tiltak for å få styrket bemanningen i norske fengsler og få ned etterslepet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt har fremmet flere forslag om å gi kriminalomsorgen et løft, jf. Dokument 8:200 S (2022–2023) og Dokument 8:43 (2024–2025), der blant annet en opptrappingsplan for bemanning, og flere tjenester og tilbud til innsatte, har blitt foreslått.

Forrige kapittel
Neste kapittel