Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til Dokument 4 (2024–2025) Melding for året 2024 fra Sivilombudet. Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Ombudets rolle er derfor av meget høy viktighet, både for den enkelte som sikres mot urett, og også for styringssystemets legitimitet og effektivitet.

Komiteen merker seg at virksomheten omfatter både statsapparatet og kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen merker seg videre at Sivilombudet trekker frem i sin årsmelding at det i 2024 kom inn et rekordhøyt antall klager fra mennesker som mener at offentlig forvaltning har gjort feil. Det er bekymringsfullt, hvis det gjenspeiler en økning i feil fra offentlig forvaltning.

Komiteen viser til at Sivilombudet har hatt fokus på flere viktige områder:

  • Veiledningshefter for bedre forvaltning.

  • Barn i fengsel.

  • Sykehuset Østfold og beltelegging.

  • Statsforvalterbesøk og vertskap for nordisk ombudsmøte.

Komiteen merker seg at Sivilombudet gjennomfører en rekke tiltak på eget initiativ, i tillegg til å behandle klagesaker. Komiteen vil understreke at Sivilombudet står fritt til å velge sine fokusområder, basert på vurdering av risiko for feil i forvaltningen, vurdering av alvorligheten av feil forvaltning innen et område, samt skjønn.

Komiteen merker seg at Sivilombudet har valgt å legge frem to særskilte meldinger for Stortinget i 2025. Komiteen mener det er riktig av Sivilombudet å fremheve alvorlige eller omfattende funn på denne måten. Meldingene vil bli behandlet separat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det vil være fornuftig om det innarbeides en rutine for at utkast til særskilte meldinger blir sendt regjeringen for kommentarer før endelig melding blir oversendt Stortinget. I den endelige meldingen til Stortinget kan både regjeringens kommentarer og Sivilombudets eventuelle kommentarer til disse, tas med. Dette vil være på linje med Riksrevisjonens rutine i forbindelse med behandlingen av forvaltningsrevisjonsrapportene.

Komiteen viser til Sivilombudets beskrivelse av utviklingstrekk i klagesaksbehandlingen. Det først iøynefallende er økningen til det høyeste antall saker noen gang. Sivilombudet følger opp et stort antall av de innkomne klagene, ofte ut fra en vurdering av omfang, alvorlighet og hvorvidt en endring vil føre til vesentlige endringer for klageren. Komiteen er fornøyd med at klagesaksbehandlingen viser at det i en stor andel saker ordner seg underveis, muligens fordi forvaltningen «lytter til» Sivilombudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er bekymret for at forvaltningen i noen saker ikke følger Sivilombudets anbefalinger. Slik bør det ikke være.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke forventningen om at forvaltningsorganene prioriterer oppfølgingen av ombudets uttalelser, også der ombudet, i tillegg til å konkludere i den enkelte saken, ber forvaltningsorganet om å utarbeide nye rutiner, endre praksis, eller følge opp en sakstype på en konkret måte.

Flertallet vil også uttrykke en forventning om at forvaltningsorganer følger med på uttalelser som gjelder generelle forvaltningsrettslige temaer (for eksempel saksbehandlingstid, forvaltningsrettslige krav ved digitalisering, tilgjengelighet, utforming av begrunnelser, veiledningsplikt o.l.) og konkrete temaer forvaltningsorganet selv jobber med, og innretter sin praksis etter ombudets uttalelser.

Flertallet merker seg at Sivilombudet i noen saker peker på mangler i regelverket. I slike saker bør forvaltningen sikre at regelverket blir revidert, oppdatert og utviklet på en slik måte at fremtidige mangler unngås.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til brev av 24. april 2025 fra Sivilombudet til komiteen om «Oppfølging av årsmelding og særskilt melding». I punkt 3 «Om ombudets mandat og anbefalinger til Stortinget om hvordan å følge opp forvaltningen» har ombudet synspunkter på spørsmålet om Sivilombudet også bør fremme konkrete anbefalinger til regjeringen eller Stortinget i sine årsmeldinger og særskilte meldinger. Dette er et omfattende spørsmål som dette flertallet mener bør vurderes av den neste kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at situasjonen på Politiets utlendingsinternat på Trandum har blitt tatt opp i Sivilombudets årsmelding i en årrekke. Disse medlemmer viser til at Sivilombudet blant annet mener innlåsingspraksisen ved internatet er ulovlig, og at ombudet i årsmeldingen slår fast at: «Det er behov for umiddelbar praksisendring på flere områder». Disse medlemmer minner om at denne saken handler om å ivareta grunnleggende menneskerettslige forpliktelser, og at NIM i sin årsmelding beskriver situasjonen på Trandum som «kritisk». Disse medlemmer viser videre til at Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet i 2024 rettet sterk kritikk mot dagens praksis ved Trandum, som rådet mener er i strid med EMK.

Disse medlemmer peker på at regjeringen gjennom hele inneværende stortingsperiode har lovet en revisjon av utlendingsinternatforskriften, og at forslag til endringer i forskriften ble sendt departementet fra Politidirektoratet allerede 28. mai 2021. Disse medlemmer viser til at Sivilombudet skriver følgende i årsmeldingen:

«Det er svært uheldig at departementets arbeid med revisjon av utlendingsinternatforskriften trekker ut over flere år. Det er et stort behov for å iverksette endringer som sikrer at behandlingen av internerte er i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.»

Disse medlemmer viser videre til at justis- og beredskapsministeren i brev av 14. april 2025 til kontroll- og konstitusjonskomiteen sier seg enig i at det har tatt for lang tid å ferdigstille høringsforslaget, som omsider ble sendt på høring 31. mars 2025. Disse medlemmer er enige med både Sivilombudet og justis- og beredskapsministeren i dette.

Disse medlemmer understreker at det er et stort alvor i kritikken som er rettet mot forholdene på Trandum, og registrerer at regjeringen ikke påberoper seg noen gode grunner til at saken ikke er fulgt opp tidligere. Disse medlemmer finner regjeringens manglende oppfølging av utlendingsinternatforskriften kritikkverdig.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til saken om eiendomsskatt i Gausdal kommune. Sivilombudet konkluderte med at kommunen har gjort feil, men kommunen retter seg ikke etter ombudet. Saken reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom kommunalt selvstyre og forvaltningens plikt til å rette seg etter Sivilombudet. Dette medlem mener at det bør vurderes om ombudet skal gis selvstendig rett til å saksøke kommuner som ikke retter seg etter ombudets avgjørelser. På den måten vil rettsapparatet, og endelig Høyesterett, avgjøre lovligheten i saken. Samtidig bør Sivilombudet kunne innrømme rettshjelp i de saker som ombudet tar opp på eget initiativ. Det vil styrke rettssikkerheten til eventuelle «svake parter» i saker hvor motpart er statlig eller kommunal forvaltning.

Forrige kapittel
Neste kapittel