Kultur- og likestillingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (Norges idrettsforbund) og dets organisasjonsledd.

Et høringsnotat med lovforslag ble 29. februar 2024 sendt på høring til en rekke instanser. I proposisjonen er det nærmere redegjort for høringsuttalelsene.

Formålet med loven er å sikre en forsvarlig behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser når det er nødvendig å behandle slike opplysninger for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten.

Loven omfatter Norges idrettsforbunds sentralledd, tingvalgte organer (påtalenemnd, domsorgan og appellorgan) og organisasjonsledd. Med organisasjonsledd menes Norges idrettsforbunds idrettskretser, særforbund, særkretser og regioner, idrettsråd og idrettslag. Organiseringen av Norges idrettsforbund er nærmere beskrevet i punkt 3.4.1. i proposisjonen

Departementet vil kartlegge behovet for tilsvarende hjemler for behandling av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. I dette arbeidet vil departementet ha nær dialog med sektoren og samarbeide med andre berørte departementer.

Lovforslaget er avgrenset til behandlingsformålene «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten», jf. forslaget § 1. Disse formålene er særlig relevante med tanke på å sikre at idretten er en trygg arena for deltakelse. Det store antallet barn og ungdom som deltar i idrettslagenes aktiviteter, underbygger dette. I forslaget § 3 inngår definisjoner av uttrykkene «seksuelle overgrep mv.», «trakassering mv.» og «vold mv.». Definisjonene knyttes opp mot handlinger som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven, og handlinger som omfattes av aktuelle bestemmelser i straffeloven.

Eventuelle andre behandlingsformål, for eksempel knyttet til økonomiske misligheter, vil vurderes i forbindelse med kartleggingen av behovet for behandling av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. Dette omtales nærmere i punkt 6.1.3.

Lovforslaget gjelder behandling av svært sensitive personopplysninger, og det innebærer i seg selv en høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter. Risikoen forsterkes ettersom lovens anvendelsesområde omfatter flere tusen idrettslag som i det vesentlige er drevet av frivillige med begrenset kompetanse på personvern og informasjonssikkerhet. Idrettslagene er også ofte tett knyttet til lokalsamfunn og små miljøer, noe som kan øke risikoen for at sensitive personopplysninger spres. Videre vil ofrene for aktuelle handlinger ofte være barn, og det kan også være barn blant dem som utfører handlingene.

I utformingen av lovforslaget søker departementet å hensynta den forhøyede personvernrisikoen. Bestemmelsene er gjennomgående mer detaljerte enn personvernbestemmelser på områder med lavere personvernrisiko. Flere av bestemmelsene har også et avgrenset behandlingsgrunnlag som gjør at de behandlingsansvarlige, i mange tilfeller idrettslag, slipper å ta stilling til problemstillinger som faller utenfor bestemmelsene. Mer overordnede lovbestemmelser vil gi større ansvar til de behandlingsansvarlige, som igjen vil måtte foreta krevende nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderinger.

Lovforslaget er begrenset til det som vurderes nødvendig for å ivareta behandlingsformålene «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten». Departementet foreslår også flere tiltak for å håndtere personvernrisikoene og for å verne de registrertes rettigheter og interesser.

I § 4 foreslår departementet at behandling av særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 avgrenses til en liste over behandlingsberettigede kategorier. Genetiske og biometriske personopplysninger og opplysninger om fagforeningsmedlemskap er ikke inkludert i behandlingsgrunnlaget, da behandling av slike opplysninger ikke vurderes som nødvendig for å kunne forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten. § 4 omtales nærmere i punkt 6.5.

I § 5 foreslår departementet bestemmelser om behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter personvernforordningen artikkel 10.

Departementet foreslår i § 6 at det kan behandles personopplysninger om utøvere, om trenere, om dommere og funksjonærer som deltar i en idrettskonkurranse, om personer som innehar andre verv eller oppgaver i idretten, og om tilskuere. Hvert organisasjonsledd kan behandle personopplysninger om personer som har eller skal ha en tilknytning til organisasjonsleddet, eller som har eller skal ha en tilknytning til et underliggende organisasjonsledd.

I § 7 foreslår departementet bestemmelser om deling av personopplysninger. Blant annet foreslås det at for eksempel idrettslag eller særforbund kan dele personopplysninger med andre idrettslag eller forbund i tilfeller hvor en person skal ha en tilknytning til det organisasjonsleddet opplysningene deles med. Dette skal gjøre det mulig å forhindre nye handlinger fra såkalte «vandrere». Med «vandrere» menes personer som søker seg til andre verv i idretten, gjerne andre steder i landet, når det foreligger varsler eller annen informasjon om at personen har begått handlinger som dekkes av lovforslaget.

For å ivareta hensynet til informasjonssikkerhet foreslår departementet i § 8 bestemmelser om tilgangsstyring og taushetsplikt.

Lovforslaget innebærer ikke at idrettens arbeid for å forhindre og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold skal erstatte politi, påtalemyndighet og domstolers oppgaver når det gjelder slike lovbrudd. I mange tilfeller bør førsteprioritet være å anmelde et forhold til politiet for oppfølging i det ordinære strafferettssporet, samtidig som saken behandles i idrettens organer med tanke på reaksjoner for å sikre trygge arenaer for deltakelse. Departementet understreker også at lovforslaget ikke er ment å heve terskelen for å ta trakasseringssaker til Diskrimineringsnemnda. Muligheten for å få avgjort en sak i nemnda bør gjøres kjent for de berørte, og behandlingsgrunnlagene i dette lovforslaget betyr ikke at sakene utelukkende skal håndteres internt i idretten.

Departementet viser videre til Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering, som blant annet omhandler seksuell trakassering på barn og voksnes fritidsarenaer. Meldingen gjør rede for utfordringer og foreslår konkrete tiltak.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no