Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:271 S (2024–2025)
om å gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser i kommunene.
Komiteen viser til
tall fra Statistisk sentralbyrå om at mange kommuner har systemer
for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og i institusjon. Totalt
er det rapportert at 197 av 356 kommuner har systemer for brukerundersøkelser
i hjemmetjenesten, mens 193 av 356 kommuner har system for brukerundersøkelser
i institusjon.
Komiteen vil vise
til at det i 2016 kom forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
i helse- og omsorgstjenesten, og formålet med forskriften var å
bidra til forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og
pasient- og brukersikkerhet og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen
etterleves.
Komiteen vil påpeke
at forskriftens § 8 omhandler plikten til å evaluere virksomhetenes
aktiviteter. I bestemmelsen skal en del av evalueringen innebære
å vurdere virksomheten på bakgrunn av erfaringene til pasienter,
brukere og pårørende. Videre vil komiteen vise
til Forbrukerrådet, som har som oppgave å ivareta forbrukerens interesser.
Forbrukerrådet har flere ganger vært opptatt av at kommunene gjennomfører
systematiske undersøkelser om hvordan brukere og pårørende opplever
helse- og omsorgtjenesten, og at informasjon om kvaliteten i helse-
og omsorgstjenesten skal være åpent tilgjengelig for allmenheten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus, mener det å vite hva brukere og
pårørende mener om helse- og omsorgstjenesten, er viktig for å kunne
vurdere tjenesten og danne grunnlag for forbedring av kvalitet i
tjenesten. Flertallet viser til at tall
fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange kommuner har systemer
for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og i institusjonene. Totalt
rapporterer 197 av 356 kommuner at de har et system for brukerundersøkelser
i hjemmetjenesten, mens 193 av 356 kommuner sier de har et system
for brukerundersøkelser i institusjonene. Det er ofte de samme kommunene
som har et system for begge deler.
Flertallet mener
at det å ha et system likevel ikke er det samme som å ha gjennomført
brukerundersøkelser om hvordan kvaliteten i tjenesten oppleves,
og det er mange kommuner som ikke har åpenhet om resultatene av
brukerundersøkelsene eller har tilstrekkelig oppfølging av resultatene. Flertallet er opptatt av at kommunene
skal ha handlingsrom og mulighet til å prioritere og levere tjenester
tilpasset innbyggernes behov og sikre tjenester av høy kvalitet.
Brukerundersøkelser kan bidra til det.
Flertallet viser
til at forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
av 2016 har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og
omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriftens
§ 8 omhandler plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter.
Det fremgår av denne bestemmelsen at en del av evalueringen innebærer
å
«vurdere virksomheten på bakgrunn av
pasienter, brukere og pårørendes erfaringer».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til statsrådens svarbrev, som understreker viktigheten av at alle
aktører i helse- og omsorgstjenesten arbeider systematisk med kvalitet
og pasientsikkerhet. Disse medlemmer vil
fremheve at kunnskap om tjenestene og hvordan de oppleves av innbyggerne,
er verdifull og utgjør en viktig kvalitetsindikator i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser
til veilederen som Helsedirektoratet utarbeidet i 2016, og som beskriver
hvordan tjenestene kan forstå og etterleve kravene i forskriften. Disse medlemmer peker på at denne veilederen
nå er under revisjon for å tilpasses allmennlegetjenesten. Videre
vises det til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse-
og omsorgstjenesten, som pålegger virksomhetene å evaluere sin praksis
og vurdere forbedringer basert på erfaringer fra brukere og pårørende.
Disse medlemmer viser
til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan
2024–2027 og Stortingets behandling av meldingen, hvor brukermedvirkning
og pårørendeinvolvering inngår som en sentral del av rammeverket
for pasient- og brukersikkerhet. Disse medlemmer understreker
behovet for pårørendeundersøkelser og systematisk oppfølging av
resultatene, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Videre viser disse medlemmer til
at det er bevilget 5 mill. kroner til Helsedirektoratet, i samarbeid med
Folkehelseinstituttet, for å utrede modeller for systematisk oppfølging
av bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten.
Dette skjer på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som har
bedt om en helhetlig plan for gjennomføring av nasjonale pasient-,
bruker- og pårørendeundersøkelser.
Disse medlemmer understreker
at kommunene allerede i dag har ansvar for å sikre at helse- og
omsorgstjenestene er forsvarlige, og at den enkelte mottar et verdig
tilbud. I helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 er det fastsatt
bestemmelser om pasienters og brukeres innflytelse samt om samarbeid
med frivillige organisasjoner. Disse medlemmer peker
på at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og
brukere blir hørt ved utforming av tjenestene. Disse
medlemmer mener at det er behov for å redusere kvalitetsforskjeller
mellom kommunene. For å bidra til gode og trygge tjenester er det
viktig at alle kommuner jobber systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer viser til arbeidet med
nye kvalitetsindikatorer og pasient-, pårørende- og brukererfaringsundersøkelser
og undersøkelser blant pårørende gir verdifull kunnskap om tjenestene
og hvordan de oppleves av befolkningen. Disse
medlemmer mener at åpenhet om pasient-, pårørende- og brukerundersøkelser
bidrar til å øke tilliten til og tryggheten i tjenestene. Det igjen gir
et viktig bidrag inn i en eldreomsorg preget av verdighet og respekt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i sitt arbeid
følger opp kommunene for å sikre at innsikt og kunnskap om kvalitet
i tjenestene kommer innbyggerne, pårørende og brukere til gode. Disse medlemmer viser også til arbeidet
med kommunekommisjonen, som skal foreslå endringer i statens styring
av kommunesektoren, med mål om bedre ressursbruk, fleksibel bruk
av personell og effektiv oppgaveløsning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Forbrukerrådet,
som har som oppgave å ivareta forbrukernes interesser, flere ganger
har vært opptatt av at kommunene gjennomfører systematiske undersøkelser
om hvordan brukere og pårørende opplever helse- og omsorgstjenesten,
men også at informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten
i kommunene skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Gode
systemer i kommunene for bruker- og pårørendeundersøkelser hadde
gitt viktig informasjon om hvordan det står til med brukere og pårørende
i helse- og omsorgstjenesten, og tilbakemeldingene kunne vært en
viktig del av kvalitetsforbedringsarbeid og utvikling av gode helse-
og omsorgstjenester.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at alle kommuner gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser
i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene
av disse undersøkelsene.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å innføre lovkrav om at kommunestyrene årlig skal behandle
en rapport om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten i kommunen,
der både brukerundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer og
brukertilfredshet måles.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus mener
at kvalitet og verdighet i eldreomsorgen er et stort offentlig ansvar.
Alle eldre hjelpetrengende skal kunne være trygge på at de får den
hjelpen de skal ha, og at de blir møtt av en tjeneste som bygger
på verdighetsgarantien som Stortinget har gitt. Selv om det er mange gode
og flotte tilbud i eldreomsorgen, er det fremdeles for mange tilfeller
der tilbudet ikke er godt nok, og det er også et faktum at det skjer
brudd på menneskerettigheter og på kravet om verdighet i omsorgen.
Ut fra dette støtter disse medlemmer forslagsstillerne
i at kvaliteten og utviklingen i eldreomsorgen kommer på dagsordenen
og blir forankret i politisk og administrativ ledelse i kommunene. Disse medlemmer mener at det er helt
nødvendig å innhente jevnlig informasjon i kommunene fra både pasienter
og brukere. Disse medlemmer mener at
en nasjonal pasient- og brukerundersøkelse er bra, som statsråden
viser til, men mener at det i tillegg bør gjennomføres lokale pasient- og
brukerundersøkelser i alle kommuner som del av det kommunale ansvaret.
Hvilken måte dette skal skje på, må være opp til kommunene å bestemme. Disse medlemmer vil understreke at det
trengs mer oppmerksomhet på kultur og ledelse og kunnskap om hvordan
brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenestene opplever de tjenestene
de mottar. Bare slik kan også en kommune forbedre sine tjenester
og systematisere behandlingen av dem. At det løftes til kommunestyret,
vil gjøre at de folkevalgte og kommunens administrasjon involveres
og får bedre kunnskap om egne tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Pasientfokus peker på at som sammenligning
kan bestemmelsen i barnevernsloven trekkes fram, der kommunestyret
selv minst en gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden
i barnevernstjenesten, og at kommunestyret selv skal vedta en plan
for kommunens forebyggende arbeid blant barn og unge. Tilbakemeldingen
på årlig redegjørelse har etter disse medlemmers erfaring
vært positiv, fordi det har ført til at barnevernstjenesten ikke
har stått alene med ansvaret for barnevernet, men at det blir forankret
i politisk og administrativ ledelse, og at forebygging blir løftet opp
i egen plan.
Disse medlemmer viser
til at siden det med jevne mellomrom kommer fram ganske alvorlige
saker om situasjonen i eldreomsorgen med risiko for brudd på sentrale
menneskeretter, er det viktig at kommunene tar dette på alvor. Disse medlemmer er imot å sette kommuner
i gapestokk eller ha en form for trafikklys, men mener at kommunene
må være sitt ansvar bevisst og sette inn tiltak som kan styrke det
interne fagligpolitiske arbeidet på helt sentrale områder der det
er fare for svikt.
Disse medlemmer mener
at en pasient- og brukerundersøkelse må være lokal for at målet
skal være kvalitetsforbedring, og forventer at regjeringen setter inn
tiltak som kan legge til rette for at alle kommuner har sine egne
pasient- og brukerundersøkelser, og sørger for at dette arbeidet
forankres i kommunestyrer, gjerne som en utvidelse av andre planer.
Slike bruker- og pårørendeundersøkelser vil være i tråd med forskrift om
ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene og
plikten å vurdere og evaluere virksomheten på bakgrunn av det pasienter,
brukere og pårørende erfarer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil minne om at brukere
av helsetjenester er mennesker som trenger helsehjelp, ikke kunder
på et marked eller kjøpere av en tjeneste i en hvilken som helst
butikk. Disse medlemmer frykter at forslaget
fra forslagsstillerne vil medføre mer byråkrati og ressursbruk fra
kommunen og for ansatte, i en situasjon der kommunene allerede har
mange oppgaver og presset økonomi, og der helsepersonell allerede
har mange oppgaver. Disse medlemmer er bekymret
for at denne typen undersøkelser kan føre til unødig konkurranse
og skape et falskt inntrykk av kvalitetsforskjeller mellom helsetjenestene
heller enn å være et verktøy for å forbedre tjenestene lokalt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener geografi
og økonomi ikke skal ha betydning for hvilket helsetilbud du får,
og at det derfor er viktig å alltid jobbe for kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer viser til at kommunene
allerede i dag har plikt til å levere helsetjenester etter de kravene
som er fastsatt i lov og forskrift, og sørge for at tjenestene er
forsvarlige og gir et verdig tjenestetilbud til den enkelte, og
mener det viktigste man kan gjøre for å ha høy kvalitet i helsetjenestene,
er å ha god nok grunnbemanning, faste ansatte og kompetente fagfolk
i hele helsetjenesten. Slik sikrer man god arbeidsfordeling og frigjør
tid til tett oppfølging av hver pasient. Alle pasienter har rett
til å bli hørt, og disse medlemmer mener
dette gjøres best tettest på pasientene gjennom én-til-én-samtale
og individuell oppfølging. God nok bemanning og arbeidsfordeling
vil frigjøre tid for ansatte til å være oppdatert på faglitteratur
og sette seg inn i behovene til hver enkelt pasient.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt har fremmet forslag om å styrke
bemanning, redusere innleie og kutte byråkrati.
Dette medlem stiller
spørsmål ved hensikten og nytten av denne typen brukerundersøkelser. Dette medlem peker på at flere pasienter
av ulike grunner kan ha vanskeligheter med å svare på undersøkelser,
og at denne typen undersøkelser nødvendigvis vil være generelle,
heller enn å se hvert enkelt tilfelle. Dette medlem vil
understreke at bruker- og pårørendeinvolvering i helsetjenestene
så vel som åpenhet er svært viktig.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet deler vurderingen av at systematisk
tilbakemelding fra brukere og pårørende er viktig for å styrke kvaliteten
i helse- og omsorgstjenestene og sikre at tjenestene i praksis fungerer
etter hensikten. Dette gjelder særlig innen eldreomsorgen, der mange
pasienter er sårbare og i liten grad selv ivaretar egne rettigheter.
Dette medlem viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025
foreslo midler til en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse.
Tilsvarende forslag ble også fremmet i behandlingen av «Bo trygt hjemme»-reformen,
hvor Fremskrittspartiet og Høyre sto sammen om krav til bedre kvalitet
og dokumentasjon i eldreomsorgen.
Dette medlem mener
det er avgjørende at slike undersøkelser ikke bare gjennomføres,
men at de gjøres etter sammenliknbare standarder og er offentlige,
slik at de faktisk kan brukes som grunnlag for forbedring. Derfor
bør det utvikles nasjonale formkrav til hvordan kommunale bruker-
og pårørendeundersøkelser gjennomføres og rapporteres.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
nasjonale formkrav for kommunale bruker- og pårørendeundersøkelser
i helse- og omsorgstjenesten, slik at resultatene blir sammenliknbare
og egnet for systematisk forbedringsarbeid.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse i eldreomsorgen.»