Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Prop. 75 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for fornybar energiproduksjon til havs).

Komiteen merker seg at regjeringen med lovproposisjonen tydeliggjør at arbeidsmiljøloven skal gjelde for fornybar energiproduksjon til havs, slik den også gjelder for petroleumsvirksomheten. Komiteen merker seg at departementet med lovforslaget ikke har til hensikt å endre grensedragningen mellom arbeidsmiljøloven og maritimt regelverk. Komiteen merker seg departementets understrekning av at de samme momenter som har utviklet seg for petroleumsvirksomheten, for å avgjøre hvor denne grensen går, også vil gjelde for den nye næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, mener det er grunnleggende for norsk arbeidsliv at alle arbeidstakere har en trygg arbeidshverdag. Flertallet er videre enig med Fellesforbundet, som i sitt skriftlige innspill til proposisjonen blant annet skriver:

«Fellesforbundet anser arbeidsmiljøloven som en viktig vernelov for arbeidstakerne og støtter Energidepartementets lovforslag om endringer i arbeidsmiljøloven for å gjøre den gjeldende også for fornybar energiproduksjon til havs.»

Flertallet merker seg videre at partene i arbeidslivet er positive til at arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende for fornybar energiproduksjon til havs, og at dette er en enighet som har ligget der siden havenergilova ble innført.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt forventer at det legges til grunn en svært restriktiv praksis på dispensasjoner, slik § 1-3 fjerde ledd åpner for. Disse medlemmer forventer også at regjeringen i utarbeidelsen av forskrifter om arbeidsmiljø i havvindindustrien legger til grunn de samme, hardt opparbeidede kravene til arbeidsmiljø og HMS som i petroleumsindustrien. Disse medlemmer viser til at arbeidsgiversiden i havvindindustrien har uttrykt et skremmende syn på HMS tidligere. Den 5. mars 2024 rykket NHO, Fornybar Norge, Offshore Norge og Norsk Industri ut med en pressemelding som angrep en ny forskrift om arbeidsmiljø og sikkerhet for fornybar energiproduksjon til havs. Organisasjonene peker på at Norge vil få strengere regler enn «sammenlignbare land». Disse medlemmer understreker at det faktum at Norge har hatt strengere HMS-regler enn sammenlignbare land offshore har vært svært viktig for å unngå dødsfall og farlige ulykker. I et intervju med Energiteknikk.net 13. september 2022 advarte lederen i NORWEA, og senere leder i den sammensluttede organisasjonen Fornybar Norge, Åslaug Haga, mot at Norge skulle få «særnorske sikkerhetsløsninger» for offshore havvind. Disse medlemmer vil igjen påpeke at «særnorske sikkerhetsløsninger» har reddet liv. I møte med slike holdninger på arbeidsgiversiden vil disse medlemmer understreke behovet for strenge forskrifter om arbeidsmiljø og HMS. Det pågår stadig en kamp for å få beholde «særnorske sikkerhetsregler» offshore, sist illustrert i striden om innføringen av EUs helikopterregelverk for offshore. Denne kampen er det viktig for Norge å holde oppe.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at det over lengre tid har vært et problem at offshorearbeidere på flerbruksfartøy ikke blir omfattet av arbeidsmiljøloven. Selv om slike arbeidere har tariffavtale, har de ikke rett til å velge verneombud. Havtilsynet har heller ikke tilsynsmyndighet på slike fartøy tilsvarende hva Arbeidstilsynet har på land. Disse manglene utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko for mange offshorearbeidere. LO-forbundet Styrke har i mange år krevd at også offshorearbeidere på flerbruksfartøy må komme inn under arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener det er viktig å tette dette hullet i arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at arbeidsmiljøloven også skal gjelde for offshorearbeidere på flerbruksfartøy.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet over mange år har arbeidet for at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Dette medlem viser her til:

• Forslag 2 fra Senterpartiet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 298 S (2016–2017), jf. Representantforslag 61 S (2016–2017) om å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for petroleumsrelaterte aktiviteter fra fartøyer på norsk sokkel

• Forslag 2 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 385 S (2017–2018), jf. Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

• Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 226 S (2019–2020), jf. Representantforslag 18 S (2019–2020) om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Dette medlem viser videre til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens Hurdalsplattform, hvor det står:

«[Regjeringen vil] Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, herunder offshoreflåten.»

Dette medlem viser til at regjeringen Støre i Prop. 88 L (2024–2025) bare delvis følger opp dette punktet i Hurdalsplattformen ved å foreslå endringer i allmenngjøringsloven om at det kan treffes vedtak om allmenngjøring for arbeidstakere på skip i innenriksskipsfart, men at slikt vedtak kun gjelder arbeidstakeres lønnsvilkår.