Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til representantforslaget og forslaget
om erstatning til ofrene i Varhaug-saken.
Komiteen vil understreke
at sakene om overgrep er svært alvorlige og ønsker som statsråden
å uttrykke dyp medfølelse med ofrene for Varhaugs handlinger. Komiteen vil videre framheve at overgrep
mot pasienter også er et alvorlig misbruk av den tilliten som helsepersonell
er gitt av samfunnet.
Komiteen viser til
at Varhaug-sakene var av en slik karakter og omfang at Pasientovergrepsutvalget
ble nedsatt, for at vi som samfunn skal ta lærdom av alvorlige hendelser
som dette.
Komiteen vil framheve
at i rapporten fra Pasientovergrepsutvalget, avgitt til Helse- og
omsorgsdepartementet i 2022, slås følgende fast:
«Det foreligger dokumentasjon på at Varhaug utsatte
pasienter for mange og grove seksuelle overgrep i perioden 1969
til 1998, det vil si over en periode på omtrent 30 år. Da han i
2002, for tredje – og siste gang – ble domfelt for seksuelle overgrep
mot pasienter hadde han hatt en lang og omfattende praksis som psykolog både
fra offentlig og privat virksomhet.»
Komiteen merker
seg at statsråden i sitt brev viser til at Pasientovergrepsutvalget
sine anbefalinger i hovedsak er fulgt opp, blant annet gjennom et
lovforslag som ble iverksatt 1. januar 2025 som gir Helsetilsynet
mulighet til å reagere strengere overfor helsepersonell som er til
alvorlig fare for pasientsikkerheten (jf. Prop. 63 L (2023–2024)).
Helsepersonell som fortsetter å praktisere selv om de har mistet
autorisasjonen, kan gis forbud mot å yte helsehjelp og på den måten
avskjæres fra pasientkontakt.
Komiteen merker
seg Pasientovergrepsutvalget sine vurderinger:
«Utvalget har i sitt arbeid med overgrepssaker
i tiåret 2010 til 2020 ikke registrert saker som er i nærheten av
Varhaugsaken når det gjelder alvorlighet og varighet. Det er åpenbart
mange ofre for hans overgrep som aldri har fått den oppreisning
de fortjener.»
Komiteen er enig
med Pasientovergrepsutvalget i at det samlede systemet synes å ha
kommet til kort i Varhaug-saken. Varhaug ble ikke stoppet før etter
mange år, og mange pasienter ble derfor rammet av overgrepshandlinger. Komiteen viser til statsrådens brev om
at systemet er bedre rustet i dag, og at det arbeides kontinuerlig
med å forbedre systemet for å unngå nye saker.
Komiteen merker
seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til de generelle
erstatningsordninger som skal ivareta ofrene som har lidt tap på
grunn av skade etter straffbare handlinger. Men statsråden skriver også
at det er usikkert om disse ordningene treffer i denne saken. Søknader
om erstatninger via de offentlige erstatningsordningene er også
blitt avvist på grunn av foreldelse. Statsråden viser i brevet også
til at flere av ofrene har fått erstatning i forbindelse med straffesakene
og er da i prinsippet avskåret fra ytterligere kompensasjon via
de offentlige erstatningsordningene.
Komiteen merker
seg at statsråden ikke vurderer det som aktuelt å opprette en egen
erstatningsordning for de berørte i Varhaug-saken. Det vises til
hensynet til mulige presedensvirkninger og likebehandling. Tiden som
har gått, blir også trukket fram som et forhold som vil vanskeliggjøre
et eventuelt ansvarsgrunnlag, og som vil vanskeliggjøre innrettingen
av en eventuell erstatningsordning.
Komiteen vil som
statsråden vise til at dette er en svært alvorlig sak, og vil understreke
at pasienter skal være trygge i møte med helsepersonell.
Komiteen vil vise
til pasientovergrepsutvalget som ble nedsatt under regjeringen Solberg,
og at regjeringen Støre i hovedsak har fulgt opp anbefalingene fra utvalget.
Videre vil komiteen påpeke
at det var et enstemmig Storting som fra 1. januar 2025 sluttet
seg til lovendringene som ble foreslått i Prop. 63 L (2023–2024). Lovendringene
åpner opp for at Helsetilsynet nå har mulighet til å reagere strengere
overfor helsepersonell som er til fare for sikkerheten til pasientene. Komiteen vil understreke at helsepersonell
som fortsetter å praktisere etter å ha mistet autorisasjonen, nå
kan gis forbud mot å yte helsehjelp. Videre kan det også gis tvangsmulkt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke at
de har forståelse for at ofrene i Varhaug-saken kan kjenne seg sviktet
av det offentlige. Videre vil flertallet vise
til at flere av ofrene har mottatt erstatning i forbindelse med straffesakene,
og det vil videre være vanskelig å kartlegge fakta da disse hendelsene
er begått en tid tilbake. Det vil også kunne skape presedens ved
å innføre egne og særskilte erstatningsordninger.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at dette
er en helt spesiell og svært alvorlig sak, og er uenige i at det
her er fare for presedens. Det ble på bakgrunn av saken opprettet
et eget offentlig utvalg (Pasientovergrepsutvalget), som i sin rapport
skriver at
«Utvalget har i sitt arbeid med overgrepssaker
i tiåret 2010–2020 ikke registrert saker som er i nærheten av Varhaugsaken
når det gjelder alvorlighet og varighet. Det er åpenbart mange ofre
for hans overgrep som aldre har fått den oppreisning de fortjener».
Disse medlemmer viser
også til at det er lite sannsynlig at ofrene vil få erstatning i
de generelle erstatningsordningene, siden statsråden selv skriver
at det er «usikkert om ordningene treffer i denne saken».
Ut fra dette vil disse
medlemmer støtte det fremlagte forslaget om at man raskt setter
i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken.
Disse medlemmer viser
til at det offentlige helsevesenet gjennom en årrekke henviste pasienter
til psykolog Sverre Varhaug, til tross for at han i denne perioden
begikk gjentatte grove seksuelle overgrep mot pasienter, og at han
ble domfelt for dette flere ganger. Disse
medlemmer mener det er alvorlig at verken pasientene eller
offentligheten ble informert om etterforskningene, dommene eller
at Varhaug ble fradømt retten til å praktisere som psykolog.
Disse medlemmer viser
til Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og VGs omfattende
dokumentasjon av saken, som begge peker på systematiske svikt i kontroll,
tilsyn og varsling, og der det kommer tydelig frem at helsetjenesten,
tilsynsmyndighetene og rettsapparatet ikke beskyttet pasientene,
men snarere bidro til å opprettholde Varhaugs praksis.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at det er et særlig ansvar for staten å rydde opp når pasienter,
i sin mest sårbare situasjon, er blitt utsatt for overgrep av en
fagperson i offentlig tjeneste. Disse medlemmer viser
til at ofrene i Varhaug-saken har opplevd store helsemessige og
økonomiske belastninger, at flere er alvorlig syke, og at enkelte
allerede har tatt sitt eget liv som følge av overgrepene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus mener det haster å få på plass en oppreisningsordning
for ofrene, og støtter forslaget om at regjeringen snarest må følge opp
anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalget og igangsette arbeidet
med en erstatning.
Disse medlemmer viser
til høringssvarene som er innsendt, og takker for disse. Spesielt
vil disse medlemmer fremheve følgende
avsnitt fra professor Lars Weisæth:
«De tilstandene jeg i 2003 diagnostiserte
som F 43.1 Posttraumatiske stresslidelser som skulle kunne bedres etter
noen få års behandling, viste seg å være F 62.0 Vedvarende personlighetsendringer
etter katastrofale påkjenninger. Dette er lidelsen i det internasjonale diagnosesystem,
ICD-10, som i sin tid ble innført på grunnlag av de norske studiene
fra årene etter 1957 av de overlevende fra konsentrasjons- og utryddelsesleirene.
Det er vanligvis ikke mulig å oppnå full helbredelse av slike helseskader.»
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev til komiteen. I den forbindelse vil disse medlemmer peke på professor i psykiatri
Lars Weisæths uttalelse om at Varhaug-saken er spesiell i verdenssammenheng.
Den vil derfor ikke skape noen presedens. Dette er en helt uvanlig
grov sak som står i en særstilling. Dette kan man også lese i hans
sakkyndige vurderinger fra 2022. Weisæth var sakkyndig i den opprinnelige
saken for Høyesterett i 2003 og kjenner saken svært godt.
Disse medlemmer vil
også peke på at i Varhaug-saken dreier det seg om tre til fem ofre
med et ødelagt liv. Alle ofrene er nå i 60–70-årsalderen. Overgrepene
er så grove og pågikk i så lang tid som 10–15 år. Det finnes i dag
ikke noen ordning som kan sikre at disse ofrene nå kan få den oppreisningen
de har krav på etter disse overgrepene. Det er nå bare Stortinget
og regjeringen som kan gi ofrene en oppreisning for det de har opplevd,
for saken er i utgangspunktet foreldet juridisk. Alle andre kanaler
er prøvd.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022
og sørge for at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til
ofrene i Varhaug-saken.»