2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til Dokument 7 (2024–2025) Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2024. EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene i Norge. Formålet med kontrollen er å sikre at enkeltpersoners rettigheter ivaretas og at tjenestenes virksomhet skjer innenfor rammen av lov og instrukser. EOS-utvalget skal påse at tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes personvern og rettssikkerhet mot samfunnets behov for sikkerhet. Komiteen understreker betydningen av EOS-utvalgets rolle som et sentralt ledd i Stortingets kontroll med forvaltningen.

Komiteen viser til at EOS-utvalget årlig skal avgi melding til Stortinget om sin virksomhet. I 2024 har utvalget gjennomført et omfattende arbeid med 21 inspeksjoner, tatt opp 24 saker av eget tiltak og avsluttet 30 klagesaker. Komiteen merker seg at utvalget i januar 2024 avga en særskilt melding om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken (Dokument 7:1 (2023–2024)), hvor utvalget ikke fant grunnlag for kritikk.

Komiteen anerkjenner at den krevende internasjonale sikkerhetssituasjonen stiller store krav til de hemmelige tjenestene. I en slik tid er EOS-utvalgets kontroll avgjørende for å opprettholde tilliten til tjenestenes arbeid. Komiteen understreker viktigheten av at kontrollen utøves på en måte som ivaretar både behovet for innsyn og hensynet til tjenestenes operative evne. Balansen og samspillet mellom tjenestenes virksomhet og utvalgets kontroll er viktig for et velfungerende demokrati.

2.1 Kontrollen med Etterretningstjenesten (E-tjenesten)

Komiteen viser til at kontrollen med E-tjenesten blant annet har omfattet tjenestens internasjonale samarbeid, bruk av innhentingsmetoder, behandling av personopplysninger, tilrettelagt innhenting (TI) og nasjonal kontroll. Utvalget har i 2024 gjennomført fire inspeksjoner sentralt, samt inspeksjoner av FTTF og NESS.

Komiteen merker seg at utvalget har vurdert E-tjenestens metadatautveksling med utenlandske partnere, inkludert rettslige krav ved deling og mottak av rådata i bulk. Komiteen understreker viktigheten av at slik utveksling skjer innenfor rammen av nasjonal rett og menneskerettslige forpliktelser, og at prinsippet om nasjonal kontroll etterleves. Komiteen noterer seg utvalgets påpekning av risikoen for omgåelse av norsk lovgivning ved mottak av data, og viktigheten av forholdsmessighetsvurderinger.

Komiteen registrerer at utvalget har kritisert E-tjenesten for ikke å ha foretatt en skriftlig forholdsmessighetsvurdering før søk i bulkdata på en mindreårig i Norge. Komiteen legger vekt på at slike vurderinger må dokumenteres av kontrollhensyn.

Komiteen merker seg videre kritikken mot E-tjenesten for bruk av en innhentingsmetode i Norge for kildeverifikasjonsformål, der utvalget mente metoden ikke var hjemlet i etterretningstjenesteloven § 4-5 for dette formålet. Komiteen noterer seg uenigheten mellom utvalget og E-tjenesten/Forsvarsdepartementet om tolkingen av §§ 4-2 og 4-5.

Komiteen merker seg også den rettslige uenigheten mellom utvalget og E-tjenesten/Forsvarsdepartementet om vilkårene for søk i rådata i bulk innhentet fra åpne kilder (§ 5-3), og at departementet ser behov for en lovpresisering som vil bli vurdert i evalueringen av etterretningstjenesteloven.

Komiteen merker seg at utvalget følger opp implementeringen av tekniske løsninger for kontroll med tilrettelagt innhenting (TI) og forventer at dette arbeidet sikrer god kontroll med den nye metoden.

2.2 Kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til at kontrollen med PST blant annet har omfattet behandling av personopplysninger, forebyggende saker, etterforskingssaker, bruk av skjulte tvangsmidler og kildehåndtering. Utvalget har gjennomført fire inspeksjoner sentralt og inspeksjoner ved enhetene i Vest og Trøndelag, samt NESS.

Komiteen ser alvorlig på utvalgets funn knyttet til manglende revurdering og sletting av opplysninger i PSTs registre. Dette gjelder spesielt kritikken for manglende revurdering av «positive kontakter» grunnet feil i teknisk løsning og interne rutiner, samt andre tilfeller av manglende revurdering og sletting etter femårsregelen. Komiteen viser til tilsvarende kritikk i fjorårets rapport (jf. saken om analyse- og sammenstillingsverktøyet) og understreker viktigheten av at PST sikrer at behandling av personopplysninger skjer i tråd med politiregisterlovens krav, inkludert sletteplikten. Komiteen merker seg at PST benytter KI for å effektivisere slettearbeidet.

Komiteen merker seg kritikken mot PST i en sak om kilderekruttering for mangler i prosessen, inkludert juridiske og etiske vurderinger. Komiteen noterer seg at PST tar lærdom av saken.

Komiteen registrerer at utvalget har påpekt uklarheter og potensielle feil i politiloven § 17 d om tvangsmidler i forebyggende saker og har underrettet Justis- og beredskapsdepartementet om dette.

Komiteen merker seg kritikken mot PSTs klareringsmyndighet for feil lovanvendelse ved forsøk på å innhente helseopplysninger uten gyldig samtykke, og for manglende skille mellom rollene som klareringsmyndighet og arbeidsgiver i en sak.

2.3 Kontrollen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Sivil klareringsmyndighet (SKM)

Komiteen viser til at kontrollen med klareringsmyndighetene (NSM, FSA, SKM) særlig har omfattet behandling av klagesaker, saksbehandlingstid og etterlevelse av regelverket.

Komiteen ser med stor bekymring på at EOS-utvalget nok et år må rapportere om vedvarende lang saksbehandlingstid i klareringssaker hos flere av myndighetene. Komiteen viser til at dette har vært et gjentakende tema i flere år, og at komiteen tidligere har uttrykt bekymring og forutsatt forbedring, jf. Innst. 432 S (2021–2022) og Innst. 456 S (2022–2023). Komiteen deler fullt ut EOS-utvalgets vurdering av at den vedvarende lange saksbehandlingstiden er kritikkverdig og bidrar til å undergrave tilliten til klareringssystemet.

Komiteen merker seg spesielt den sterke kritikken mot FSA for behandlingen av saker under rutinen «Sen fordeling», der 290 personer fikk sin innkalling til førstegangstjeneste annullert fordi klareringssaken ikke ble avgjort i tide, ofte uten at saken var reelt behandlet. Komiteen finner det svært uheldig at en praksis rammer en bestemt gruppe unge mennesker på denne måten og potensielt svekker tilliten til verneplikten. Komiteen merker seg at FSA har innført ny rutine, men understreker viktigheten av forsvarlig saksbehandling og tilstrekkelig kapasitet.

Komiteen registrerer at NSM har fått kritikk i et stort antall klagesaker, blant annet for å nekte innsyn i faktiske opplysninger i strid med sikkerhetsloven, for mangelfull opplysning av saker, og for feil lovanvendelse knyttet til innhenting av helseopplysninger. Komiteen støtter utvalgets kritikk og forventer at NSM retter opp praksis i tråd med loven.

2.4 Kontroll av annen EOS-tjeneste

Komiteen merker seg at utvalget har gjennomført inspeksjoner av Etterretningsbataljonen, Forsvarets spesialstyrker, Forsvarets operative hovedkvarter og PNR-enheten i Kripos. Komiteen merker seg også utvalgets behandling av en klage om mulig misbruk av sikkerhetsgradering i en sivil rettssak, der utvalget reiste tvil om grunnlaget for graderingen og understreket viktigheten av tilgang til bevis for en rettferdig rettergang.

2.5 Avsluttende merknader

Komiteen viser til at EOS-utvalget i kapittel 9 i årsmeldingen eksplisitt peker på den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker som en sak som bør behandles av Stortinget. Komiteen deler denne vurderingen.

«Kapittel 9 i årsmeldingen.

Utvalget har siden 2011 i årsmeldinger til Stortinget påpekt den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker. Etter EOS-kontrolloven har utvalget ingen instruks- eller sanksjonsmuligheter. Utvalget konstaterer at utfordringene med saksbehandlingstiden i klareringssaker vedvarer.

Klareringsinstituttet må balansere viktige hensyn mellom den enkeltes rettssikkerhet og rikets sikkerhet. Det er viktig at klareringsmyndighetene forvalter sin oppgave på en god måte, slik at klareringssaker gis en reell og rettidig behandling. Den lange saksbehandlingstiden bidrar etter utvalgets vurdering til å undergrave tilliten til klareringssystemet.

Utvalget mener den vedvarende lange saksbehandlingstiden er en sak som bør behandles av Stortinget, jf. EOS-kontrolloven § 17 fjerde ledd nr. 7.»

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er behovet for klarert personell stort og økende. Stortinget har vedtatt en langtidsplan for Forsvaret som vil øke behovet for klarert personell ytterligere i årene fremover. Lang saksbehandlingstid har betydelige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnets sikkerhet og beredskap.

Komiteen forventer at de ansvarlige departementene og myndighetene tar situasjonen på største alvor og iverksetter tiltak som gir reelle og varige forbedringer i saksbehandlingstiden, samtidig som kvaliteten og rettssikkerheten ivaretas.

Komiteen vil understreke den avgjørende rollen EOS-utvalget spiller for den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene. Komiteen vil igjen fremheve den uakseptable situasjonen knyttet til saksbehandlingstiden i klareringssaker som det viktigste funnet i årets melding.

Komiteen ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»

Forrige kapittel

Neste kapittel