Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, merker seg at det i forslaget vises til den rollen
ideelle organisasjoner historisk har hatt i utviklingen av helse- og
velferdstjenestene, som bidragsytere til både nyskaping, lokal tilstedeværelse
og tjenester for sårbare grupper, og at det pekes på et behov for
å legge bedre til rette for ideell deltakelse i framtidens velferdstilbud. Komiteen viser til at forslaget blant
annet løfter frem behovet for forutsigbare rammevilkår, tydeligere
juridiske avklaringer og vurdering av alternative innkjøpsformer,
som tilskuddsmodeller.
Komiteen viser til
at det ikke er gjennomført formell høring i saken, men at det har
kommet flere skriftlige innspill til komiteen, blant annet fra Ideelt
Nettverk, som består av følgende medlemmer: Diakonhjemmet stiftelse,
Stiftelsen Godthaab helse og rehabilitering, Stiftelsen Signo, Stiftelsen
Diakonova Haraldsplass, Stiftelsen Crux, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen,
Lukas Stiftelsen, Stiftelsen Furukollen Psykiatriske Senter, Stiftelsen
Betanien Oslo, Manifestsenteret, Blå Kors Norge, Nordre Åsen Støttelaget
for utviklingshemmede i Oslo, Stiftelsen Betania Alta, Stiftelsen
P22, Fransiskushjelpen, Stiftelsen Kraft, LHL, Norsk Luftambulanse,
Stiftelsen Fossumkollektivet, Fotballstiftelsen og Stiftelsen Radarveien.
Innspillene peker på praktiske og strukturelle utfordringer ved
dagens ordninger og understreker betydningen av stabile rammer og
langsiktig samarbeid for ideell sektor.
Komiteen merker
seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at regjeringen
ønsker å videreutvikle samarbeidet med ideelle aktører, og at statsråden
sier at flere av forslagene i representantforslaget har sammenheng
med utredninger fra Støstad-utvalget, som nå er til behandling i
departementene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at ideelle aktører
har lange tradisjoner som velferdsleverandører og har en viktig
rolle i det norske velferdssamfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å videreutvikle og forbedre samarbeidet
med ideelle organisasjoner og ivareta og mobilisere sektorens særtrekk
og kvaliteter som tjenesteleverandører for å sikre best mulige tjenester
innenfor gjeldende budsjettmessige og rettslige rammer.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen sammen med KS inngikk en samarbeidsavtale om
leveranse av velferdstjenester med ideell sektor høsten 2024. Videre
viser disse medlemmer til at regjeringen
i løpet av 2024 har fått levert to utredninger fra et offentlig utvalg
(«Støstad-utvalget») som inneholder en rekke forslag for å styrke
de ideelle aktørenes rolle som leverandører av ulike offentlig finansierte
velferdstjenester, og underlette bruken av ideelle aktører i anskaffelsesbaserte
og tilskuddsbaserte ordninger.
Utredningene legger også frem forslag til tiltak
som gjelder bruk av tilskudd istedenfor anskaffelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at flere av representantforslagene samsvarer
med eller har en sterk tilknytting til de forslag til tiltak som
Støstad-utvalget har fremmet. Videre viser disse
medlemmer til at regjeringen er i prosess med å følge opp
utvalgets forslag til tiltak i de to NOU-er som utvalget har levert
(NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører
og NOU 2024: 17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets
velferdstjenester). Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
leder dette arbeidet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen først har prioritert å følge opp forslagene i
Støstad-utvalgets delrapport NOU 2024: 1 om at en rettslig definisjon
av ideelle velferdsaktører bør fastsettes i en egen lov om registrering
av ideelle velferdsaktører, og at det bør etableres et register
for ideelle velferdsleverandører. Disse medlemmer viser
til at begge forslagene er viktige bidrag for å gi ideelle organisasjoner
gode rammevilkår og forutsigbar drift.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at det har vært en klar forventning om at en rettslig definisjon
av ideelle velferdsaktører og register for disse skulle blitt lagt
fram av regjeringen denne våren, noe som til nå dessverre ikke har
skjedd. Disse medlemmer forventer at
dette arbeidet nå har høy prioritet i regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser visere til Prop.
114 L (2024–2025) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse-
og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av
betegnelser), der det bl.a. står:
«Regjeringen vil blant annet støtte opp
om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og
sikre disse gode rammevilkår og forutsigbar drift. Det er satt mål
om vekst i ideelles andel av de samlede helse- og omsorgstjenestene.
Det er derfor ikke et mål i seg selv å begrense omfanget av privat
virksomhet i dag.»
Videre viser disse medlemmer til
følgende utdrag fra Prop. 114 L:
«Samtidig er det nødvendig å ha bedre
kontroll over framveksten av slike tilbud, og mulighet for å prioritere ressursene
bedre, dersom hensynet til for eksempel beredskap og tilgangen til
tilstrekkelig helsepersonell i viktige fellestjenester tilsier det.
Det kan for eksempel oppstå situasjoner der mangelen på helsepersonell
i det offentlige blir kritisk for å ivareta sørge-for-ansvaret i forbindelse
med 24/7 akuttberedskap, alvorlig syke osv., som fellesskapet har
ansvaret for.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til
at det historisk har vært slik at ideelle organisasjoner har vært
viktige for å dekke behov i samfunnet, og at de har bidratt til
innovasjon i helse- og velferdstjenesten. Disse
medlemmer viser til at helsepersonellkommisjonens rapport
understreker at det offentlige ikke kan løse alle oppgaver alene.
Ideelle organisasjoner er sentrale for å løse fremtidens velferdsutfordringer,
men for flere av de ideelle organisasjonene er rammevilkårene utfordrende
og går ut over muligheten til å ekspandere slik det er ønsket, også
fra politisk hold.
Disse medlemmer viser
til at i Norge utgjør den offentlige sektoren 85 pst. av tjenestetilbudet.
Omfattende offentlig egenregi i Skandinavia gjør at «not for profit»,
ideell og frivillig sektor, er liten, og andelen ideelle velferdstjenester
er lavere enn i andre vesteuropeiske land. Ideell sektor i Norge
står for om lag 8 pst. av velferdstjenestene, mens i Danmark er
andelen 13,8 pst. (Støstad-utvalgets rapport NOU 2024: 17).
Disse medlemmer mener
at det er mulig å føre en mer aktiv politikk i Norge for å øke ideell
sektors andel. Politikken må bygge på en forståelse for ideelles grunnleggende
utfordring: mangel på tilgang til risikokapital. For å opprettholde
tjenestene på dagens nivå og å kunne utvikle og vokse i tråd med
politiske mål er det nødvendig med forutsigbare og rettferdige rammer.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forliket mellom
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet
for 2025, jf. Vedtak nr. 86 og 87 (2024–2025):
«Stortinget ber regjeringen i løpet av
inneværende stortingssesjon fremme forslag om en registreringsordning
for ideelle velferdsaktører.
Stortinget ber regjeringen utarbeide
forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som
også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.
Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.»
Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen
følger opp disse to svært grunnleggende premissene for videre ideell
vekst i helse- og omsorgssektoren. Men det trengs mer. Stortinget
inviteres til å samle seg tverrpolitisk om en aktiv politikk og
strategi for nye tiltak som kan sikre ideelle aktørers rolle i helse-
og omsorgssektoren for fremtiden.
Disse medlemmer viser
til at flere ideelle aktører har sendt innspill til saken. Mange
viser til den inngåtte samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KS,
Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og
Samfunnsbedriftene, hvor partene har blitt enige om et overordnet
strategisk samarbeid med overordnede formål og prinsipper som et
utgangspunkt. I innspillene bes det om at regjeringen må vurdere
hvordan intensjonen i representantforslaget kan følges opp og drøftes
med partene slik at rammevilkår som økte kvalitetskrav i anbudsutlysninger
og avtaleverk kan bidra til at flere ideelle aktører kan ha en reell
mulighet til å konkurrere på like vilkår om levering av velferdstjenester.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til innspill til komiteen fra Norges Parkinsonforbund:
«Norsk Parkinsonforbund støtter forslaget
om å utarbeide en nasjonal strategi for å fremme og forbedre ideelle
organisasjoners rolle i samfunnet og sikre forutsigbarhet og langsiktighet.
Strategien må legge grunnlag for et varig tjenestetilbud som ikke
stopper opp når strategien utløper. Frivillige pasientorganisasjoner
innen helse bør bli hørt i prosessen med å utarbeide strategien.»
Disse medlemmer viser
til innspill til komiteen fra AIR:
«Framlegget er etter vårt syn særleg
godt grunna i arbeidet til Velferdstenesteutvalet (NOU 2020:13 Private
aktører i Velferdsstaten), som dokumenterer eit vesentleg større
innslag av kommersielle aktørar i helsesektoren parallelt med ein
sterkt redusert ideell sektor. Det trass i ei mangeårig tverrpolitisk
semje om å legge til rette for å styrke ideell sektor. AiR meiner
det bør etablerast langsiktige tilskotsordningar for ideelle aktørar innan
helsefeltet.»
Og videre:
«Å halde fram med opne anbodskonkurransar
som verken er retta særskilt mot ideelle, eller som vektar pris høgare
enn kvalitet vil gå på kostnad av ideelle aktørar, med konsekvens
at den kvaliteten og kompetansen dei har opparbeidd går tapt, med
stor fare for dårlegare tenester for pasientane, og dårlegare resultat
og effektar for samfunnet. Ei vidareføring av opne konkurransar
er i fylgje Velferdstenesteutvalet «…en favorisering av kommersielle
framfor ideelle virksomheter, alt annet likt» (NOU 2020:13, s. 99)
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal strategi for å fremme og forbedre ideelle organisasjoners
rolle i samfunnet og sikre forutsigbarhet og langsiktighet. Strategien
skal legges frem for Stortinget.»
«Stortinget ber regjeringen reservere
flere konkurranser for ideelle organisasjoner i tråd med EU-retten, klargjøre
lovgrunnlaget, etterspørre ideelle aktørers merverdi ved blant annet
å vekte kvalitet over pris, og prioritere organisasjoner som har
tilgang til frivillige.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
handlingsrommet for å benytte tilskudd som alternativ finansieringsform
til anbudskonkurranser for velferdstjenester på vegne av det offentlige.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at ideelle organisasjoner som i dag har langsiktige avtaler og ikke
er omfattet av anskaffelsesregelverket, får videreført sine avtaler og
vilkår.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det tas i bruk innovative anskaffelser slik at ideelle organisasjoner kan
bidra til utvikling og innovasjon i velferdstjenestetilbudet.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
flere langsiktige tilskuddsordninger for ideelle organisasjoner
i helse- og omsorgssektoren, slik det i dag finnes innen utdannings-
og arbeidsmarkedssektorene, som sikrer forutsigbarhet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det i oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, KS,
Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og
Samfunnsbedriftene vurderes med partene hvordan rammevilkår som
økte kvalitetskrav i anbudsutlysninger og avtaleverk kan bidra til
at flere ideelle aktører kan ha reell mulighet til å konkurrere
på like vilkår.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
lovregulering av lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for ansatte
i ideelle organisasjoner som leverer offentlig finansierte velferdstjenester,
i tråd med prinsippet om allmenngjøring.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at ideelle organisasjoner
spiller en viktig rolle i utviklingen av helse- og velferdstjenester
og utgjør en viktig del av tjenestetilbudet i Norge. Samtidig mener disse medlemmer at det er avgjørende
at rammebetingelsene i velferdssektoren er nøytrale og likeverdige,
slik at aktører behandles likt uavhengig av organisasjonsform.
Disse medlemmer
mener at forslagene i representantforslaget samlet sett går for
langt i å favorisere ideelle tilbydere på bekostning av private
aktører. Disse medlemmer mener tiltakene
vil svekke konkurransen og skape en todeling av tjenestemarkedet,
og anser dette som uheldig.
Disse medlemmer viser
til at det offentlige allerede har stor innflytelse over rammevilkårene
for leverandører av velferdstjenester, og mener at både ideelle og
kommersielle aktører bør kunne bidra til utvikling og innovasjon
i sektoren på like vilkår. Ideelle aktørers eventuelle merverdi
må vurderes konkret i hver enkelt anskaffelse, men bør ikke gis
systematisk forrang fremfor andre tilbydere som også kan levere
tjenester av høy kvalitet.
Disse medlemmer viser
til at Høyre og Fremskrittspartiet tidligere har foreslått tiltak
for å styrke likebehandling av ideelle, private og offentlige aktører
i velferdssektoren, og mener at en aktiv politikk for mangfold i
tjenestetilbudet må bygge på nøytrale spilleregler og respekt for
brukerens valgfrihet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydninga ideelle
aktører har hatt særlig i rusomsorgen, og viser til det arbeidet Sosialistisk
Venstreparti har gjort for å sikre disse aktørene langsiktige, forutsigbare
rammer. Dette medlem vil videre understreke
at det er stort behov for å motarbeide kommersialisering av helse-
og omsorgstjenester, blant annet for å unngå den utviklinga vi har
sett i Sverige, der kriminelle aktører har tatt seg inn i disse tjenestene.
Når kommersielle aktører slipper til i tjenester til sårbare mennesker,
legger det også stort press på ideelle aktører, det presser lønns-,
pensjons,- og arbeidsvilkår, og det gjør at det blir mer krevende
for ideelle aktører å ta vare på sin egenart, sitt verdigrunnlag, altså
det som gjør dem til særlig verdifulle tilskudd til tjenestene.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at
den beste måten å sikre eit likeverdig helsetilbod for alle på er
at helsetenestene er offentleg finansierte og drifta. Ei hovudutfordring
i helsetenesta i dag, er at kommersielle aktørar kannibaliserer
på det offentlege tilbodet. Dei er avhengige av dei same ressursane
og folka som det offentlege. Å halde fram med å fôre dei kommersielle
helseaktørane med skattepengar er å byggje ein motorveg til eit
todelt helsevesen. Denne måten å bruke ressursane til fellesskapet
på skaper på sikt større problem for den offentlege velferda vår.
Det offentlege manglar folk til å sikre naudsynte tenester til befolkninga.
Samstundes har tilbodet av ikkje-naudsynte helseundersøkingar i det
private aldri vore større.
Desse medlemene viser
til at kommersielle aktørar i helsevesenet også går ut over dei
ideelle aktørane. Kommersielle aktørar kan vere store konsern som
trekker milliardar av kroner ut av velferda og over til privat rikdom
og/eller internasjonale finansfond. Dei har ofte store økonomiske
musklar og får i dag konkurrere mot eksempelvis ideelle rusinstitusjonar
som har vore eit mangfaldig supplement til det offentlege tilbodet.
Når ideelle og kommersielle skal konkurrere om dei same anboda,
har dei veldig ulike føresetnadar, fordi dei kommersielle er motiverte
av profitt, og dei ideelle er det ikkje. Dette tvingar likevel dei
ideelle aktørane inn i rammer der premissane er sette av dei kommersielle
aktørane. Dei ideelle må konkurrere på kommersielle vilkår. Ideelle
verksemder har best føresetnadar for samarbeid med det offentlege
gjennom langsiktige avtaler. Når ideelle aktørar blir skvisa ut
eller er tvungne til å operere på kommersielle premisser, truar
det også ideelle særtrekk og påverkar tilbodet til pasientane.
Medlemen i
komiteen frå Raudt viser til at Raudt primært er for å fjerne
anbodsordninga i helsevesenet, og viser til at Raudt tidlegare har
fremma forslag om å reservere anbod i helsevesenet for ideelle aktørar. Denne medlemen vil understreke at ein
vekst i mengda ideelle aktørar i helsetenestene må ha til hensikt
å erstatte dei kommersielle aktørane.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at ideelle organisasjoner
har vært en bærebjelke i utviklingen av norsk velferd. Gjennom historien
har ideelle aktører bidratt med kvalitet, kontinuitet og verdiforankring
i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner. Dette
medlem mener ideell sektor fortsatt skal ha en sentral rolle
i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene.
Dette medlem understreker
at mange ideelle aktører i dag opplever uforutsigbarhet, kortsiktige
tilskuddsordninger og økt økonomisk press som følge av svak prisjustering,
manglende kompensasjon for lønns- og kostnadsvekst og urettferdige
konkurransevilkår. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis forslag og merknader i Dokument 8:25 S
(2024–2025). Dette medlem er sterkt
kritisk til dagens situasjon, hvor flere ideelle i praksis har måttet
avvikle virksomhet, selv i områder der de har levert tjenester av
høy kvalitet og hatt sterk lokal forankring.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Rødt og Pasientfokus støtter forslaget om å utarbeide en nasjonal
strategi for ideell vekst og mener dette må gjøres i tett samarbeid
med partene i den nylig inngåtte samarbeidsavtalen om velferdstjenester.
Strategien må inneholde tydelige mål, virkemidler og forpliktelser
– og den må fremlegges for Stortinget. Disse
medlemmer mener at strategien må følges av konkrete tiltak
som bidrar til langsiktighet, forutsigbarhet og bedre vilkår for
ideelle velferdsaktører.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter
også forslaget om å utrede flere finansieringsformer for ideelle
aktører enn tradisjonelle anbudskonkurranser. Dette kan inkludere
langsiktige avtaler, rammefinansiering og andre modeller som gir
rom for innovasjon, kontinuitet og verdibaserte tjenester – og som
ikke gjør ideelle til «provisoriske prosjektorganisasjoner» i egen
sektor.
Disse medlemmer vil
særlig understreke betydningen av at avtaler med ideelle har rettferdige
vilkår, herunder regulering for lønns- og prisvekst og fleksibilitet
ved ekstraordinære situasjoner. Ideelle virksomheter skal ikke være
nødt til å subsidiere det offentlige eller avvikle fagmiljøer som
det tar år å bygge opp.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis partiprogram,
der det slås fast at ideell sektor må anerkjennes som en viktig
og langsiktig del av velferdsstaten. Kristelig Folkeparti vil styrke
rammevilkårene for ideelle aktører og bidra til at ideell vekst
blir mer enn en politisk intensjon – det må bli konkret politikk.
På denne bakgrunn støtter dette
medlem representantforslagene i saken og ber om at arbeidet
følges opp med en nasjonal strategi for ideell vekst og nye modeller
for mer bærekraftige og rettferdige avtaler.
På bakgrunn av dette fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at ideelle aktører ikke ekskluderes fra konkurranser som følge av
tekniske, eiendomsrettslige eller kortsiktige avtaleforhold, og legge
til rette for reell og forutsigbar deltakelse i langsiktige tjenester.»