Søk

Innhold

Sammendrag

Bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2004. I 2023 ble bygningsenergidirektiv 2010/31/EU innlemmet i EØS-avtalen, jf. Prop. 96 LS (2022–2023) Endringer i energiloven (energitilstand i bygninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse. Hovedelementene i direktivet fra 2010 omhandler energikrav til bygninger, bygningselementer og tekniske systemer, krav til energimerking av bygninger og krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg.

Kommisjonen fremmet 30. november 2016 forslag til en endring av bygningsenergidirektiv 2010 som ledd i arbeidet med energiunionen og framleggelse av pakken «Clean Energy for All Europeans». Det ble formell enighet i EU om europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet 30. mai 2018, (bygningsenergidirektiv 2018). Direktivet ble publisert i Den europeiske unions tidende 19. juni 2018 og trådte i kraft i EU 10. mars 2020.

Bygningsenergidirektivet fra 2018 er et endringsdirektiv og består av endringer og utvidelser av bygningsenergidirektiv 2010/31/EU, samt en mindre justering i energieffektivitetsdirektiv 2012/27/EU. Hovedendringene som følger av bygningsenergidirektiv 2018, er krav til ladepunkter for el-biler i nye yrkesbygg og ved hovedombygging, krav om å etablere en langsiktig strategi for renovering av bygg og krav om automatiske styringssystemer for bygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er økonomisk og teknisk gjennomførbart. I tillegg gjennomføres justeringer i kravene til energivurdering av varme- og klimaanlegg som følger av bygningsenergidirektiv 2010/31/EU. Det legges opp til at bygningsenergidirektiv 2018 innlemmes i vedlegg IV om energi til EØS-avtalen.

EØS-komiteens beslutning er foreløpig ikke fattet. Utkastet til EØS-komitébeslutning er til behandling i EUs organer. Det legges opp til at Stortingets samtykke innhentes før beslutningen er fattet i EØS-komiteen. Begrunnelsen for dette er at bygningsenergidirektiv 2018 inneholder en bestemmelse som endrer innholdet i energieffektivitetsdirektiv 2012/27/EU. Dette har talt for at de to proposisjonene fremmes samtidig, slik at regelverket på energieffektivitetsområdet kan ses i sammenheng. Energieffektivitetsdirektivet krever ikke lovendringer. Gjennomføringen av bygningsenergidirektiv 2018 innebærer behov for lovendringer. Lovendringene er imidlertid vurdert å ha begrensede konsekvenser for norske aktører. På denne bakgrunn fremmes samtykkeproposisjon for bygningsenergidirektiv 2018 i forkant av lovproposisjonen og samtidig med samtykkeproposisjonen for energieffektivitetsdirektivet.

På grunn av behovet for lovendring må Norge i EØS-komiteen ta artikkel 103-forbehold ved beslutningen om innlemmelse av bygningsenergidirektiv 2018, og EØS-komiteens beslutning kan først godkjennes etter at de nødvendige lovendringer er vedtatt. Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli lagt fram for Stortinget på nytt.

Siden bygningsenergidirektiv 2018 krever lovendring, er Stortingets samtykke til godtakelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Utkastet til beslutning i EØS-komiteen og direktivet i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Underlaget for en langsiktig renoveringsstrategi ble i stor grad utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i 2022, men det vil være behov for enkelte oppdateringer. Utarbeidelse av oppdatert underlag for en langsiktig renoveringsstrategi, samt utarbeidelsen av selve strategien, vil dekkes under gjeldende budsjetter.

Når det gjelder økonomiske og administrative kostnader for private, vil kravet om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov innebære en begrenset skjerping av norsk regelverk. Kravet vil kunne ha en begrenset økonomisk effekt, men gjelder kun der det er teknisk og økonomisk gjennomførbart å investere i slike systemer. Investeringen kan gi sparte energikostnader som veier opp for investeringskostnadene.

For kravet om et minste antall ladepunkter i yrkesbygg med mer enn 20 parkeringsplasser hadde medlemsstatene i EU frist fram til 1. januar 2025 til å innføre dette kravet. I utkastet til EØS-komitébeslutning er det bedt om en EØS-tilpasning slik at EFTA-statene får en tilsvarende femårsperiode på å innføre et slikt krav. Kostnaden ved etablering av ett ladepunkt for yrkesbygg anslås å være i størrelsesorden 15–20 000 kroner. I den grad det er yrkesbygg som ikke allerede har minst ett ladepunkt, anses dette å være minimale økonomiske konsekvenser.

Energidepartementet tilrår samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Neste kapittel