Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar
Krogstad og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold
Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra
Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein,
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag
Fylkesnes, Kathy Lie, Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om å sette fredsarbeid
i sentrum av norsk utenrikspolitikk
Komiteen deler forslagsstillernes
overordnede målsetting om en tryggere og mer fredelig verden. I
den sammenheng er det også bred oppslutning om virkemidlene fredsarbeid,
respekt for folkeretten og diplomati. Komiteen merker
seg at antall konflikter i verden har økt siden tusenårsskiftet
og at en rekke konflikter underdekkes i nyhetsbildet.
Komiteen viser til
utenriksministerens svarbrev datert 30. april 2025, hvor det vises
til regjeringens standpunkt samt tidligere og pågående arbeid. Det
vises også til budsjettvedtak fra inneværende storting.
Komiteen deler Norges
målsetning om en verden fri for atomvåpen. Komiteen merker
seg at Norge har deltatt som observatør til de to første statspartmøtene til
Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW) og at det ikke er gitt
føringer om videre deltagelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian
Tybring-Gjedde, registrerer at regjeringen mener medlemskap
i TPNW ikke er en troverdig vei til null atomvåpen og at Norden
som kjernevåpenfri sone vil stride mot våre allianseforpliktelser.
Flertallet viser
til utenriksministerens svarbrev datert 30. april 2025 om Norges
syn på NATOs atomvåpenstrategi. Der fremmer ministeren synet om
at det ikke er i Norges eller NATOs interesse å gå bort fra strategien
om førstebruk av atomvåpen. Det vil innebære svekket avskrekkingsevne
og gir mindre forutsigbarhet blant potensielle motstandere.
Komiteen merker
seg at Norge i 2022 tilsluttet seg en politisk erklæring om å gi
sivile bedre vern mot eksplosive våpen i byer og tettbygde strøk
og at regjeringen arbeider for ytterligere tilslutning.
Komiteen registrer
at Norge deltar i internasjonale prosesser om selvstyrte våpensystem,
inkludert den mellomstatlige arbeidsgruppen om dødelige autonome
våpensystem (GGE LAWS) og at regjeringens primære målsetting er
å etablere et rettslig bindende instrument innen rammen av Konvensjonen
om inhumane våpen (CCW).
Komiteen merker
seg at Norges økonomiske bidrag til mineryddingsinnsats overstiger
460 millioner kroner i 2025, at regjeringen samarbeider med flere
organisasjoner på området og at Norge støtter innovative finansieringsmekanismer
for å styrke innsatsen.
Komiteen støtter
arbeidet med å få på plass en våpenhvile i Sudan og regjeringens
mål om en ny demokratisk overgangsperiode og en sivil regjering
som har bred forankring. Komiteen minner
om at Stortinget har økt den humanitære bistanden til Sudan. Komiteen støtter regjeringens dialog
med partene i Sudan om deres humanitære forpliktelser og det diplomatiske
arbeidet opp mot naboland og sentrale internasjonale aktører.
Komiteen merker
seg Norges posisjon i fredsforhandlinger om krigen i Ukraina. Fredsforhandlingene må
ikke skje på en måte som gir Russland anledning til å diktere premissene.
Målet er en varig og bærekraftig fred, ikke bare en pause i kamphandlingene.
Ukrainas suverenitet og uavhengighet må sikres. Eventuelle framtidige
medlemskap i allianser og organisasjoner må være Ukrainas eget valg. Komiteen registrer at regjeringen har
delt erfaringer, kunnskap og støtte til Ukraina bilateralt og i
forbindelse med høynivåmøter.
Komiteen viser til
regjeringens og internasjonale organisasjoners tiltak og dialog
rundt konflikten i Øst-Kongo, inkludert Rwandas involvering, omtalt
i utenriksministerens uttalelse til representantforslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, påpeker at
utenriksministerens vurdering er at det på nåværende tidspunktet
ikke er ønskelig å ta initiativ som kan ta fokus vekk fra pågående
dialogspor.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker
seg at regjeringen er positiv til at norske kommuner og fylkeskommuner etablerer
vennskapskommuner og samarbeider med lokale og regionale myndigheter
i andre land.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at Utenriksdepartementets
årlige tildeling på rundt 250 mill. kroner til Norges forskningsråd
skal bidra til å nå bærekraftsmål 16 og 17 om fred, rettferdighet
og internasjonalt samarbeid samt at Utenriksdepartementet bidrar
til grunnfinansiering av Chr. Michelsens Institutt, som forsker
på en rekke temaer sentralt for fred, forsoning og konfliktforebygging.
Dette flertallet minner
om at bistandsbudsjettet er fylt med gode tiltak, hvorav de fleste
fortjener økt støtte. Stortinget bør være tilbakeholdent med å forhåndsprioritere
enkelte poster.
Et fjerde flertall,
alle unntatt uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser
til at regjeringen skal presentere en melding om norsk innsats for
fred og konfliktløsning i inneværende sesjon.
Et femte flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge
i lang tid og med skiftende regjeringer har drevet en aktiv politikk
for en fredelig løsning på Israel–Palestina-konflikten, basert på
en tostatsløsning.
Det fjerde
flertallet mener at israelske brudd på folkeretten generelt
og humanitærretten spesielt må opphøre.
Komiteen mener
at Hamas må frigi de gjenværende gislene umiddelbart og uten vilkår,
og returnere levninger til familiene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, minner om at regjeringen i
mars 2024 kom med en fraråding til norske selskaper om å drive handel
og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske
bosettingene på palestinsk territorium. Regjeringen skjerpet denne
frarådingen i oktober 2024.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian
Tybring-Gjedde, merker seg at det ikke er i samsvar med norsk
sanksjonspolitikk å innføre sanksjoner alene.
Komiteen viser
til den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond som ble
lagt frem 10. april 2025 (Meld. St. 22 (2024–2025)). Rammeverket
og Etikkrådets arbeid i saker om krig og konflikt er nærmere omtalt
der. Komiteen merker seg at regjeringens syn
er at Statens pensjonsfond ikke er et redskap i utenrikspolitikken. Komiteen viser til at Statens pensjonsfond
ikke skal være investert i selskaper der det er en uakseptabel risiko
for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove
brudd på etiske normer, inkludert dagens kriterium om salg av våpen
til stater som benytter dem på måter som utgjør alvorlige og systematiske
brudd på folkeretten.
Komiteen understreker
det viktige arbeidet gjort av Seksjon for internasjonale forbrytelser
i Kripos og Den internasjonale straffedomstol (ICC). Komiteen merker seg regjeringens internasjonale
arbeid mot krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten,
herunder å stå opp for ICC og understøtte etterforskningen av forbrytelser
i Ukraina.
Komiteen noterer
seg at regjeringen har til hensikt å fremme sak om ratifikasjon
av Kampala-tillegget i inneværende periode.
Komiteen merker
seg at regjeringen har fremmet syn om at ICCs budsjetter bør styrkes
i forhandlinger blant partene og har sekondert tre etterforskere
til ICC.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Høgre meiner at ei fredeleg
verd er i norsk interesse, og syner til at Noreg gjennom vekslande regjeringar
har drive freds- og forsoningsarbeid.
Desse medlemene syner
til forslag 1 og 2 i representantforslaget om atomvåpen og NATO
og minner om at forslaga bryt med NATO sitt strategiske konsept om
at så lenge kjernevåpen finst, skal NATO vere ein kjernefysisk allianse. Desse medlemene meiner at NATO si kollektive
evne og vilje til forsvar er viktigare for norsk tryggleik no enn
på fleire tiår, og at dette difor er eit særskilt uklokt tidspunkt
for å så tvil om Noreg si forplikting til NATO.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser
til at valdsbruken i verda er aukande. 59 stader i verda opplevde
væpna konflikt i 2023, nær ei dobling av talet på konfliktar samanlikna
med starten av 2000-talet. Krigane påfører sivile enorme lidingar,
øydeleggingane av bustader og sivil infrastruktur er massive, og
historisk mange har lagt på flukt. Nokre av dei pågåande krigane
dominerer nyheitsbiletet, det offentlege ordskiftet, pengebruk og
politiske prioriteringar både i Noreg og andre land som ikkje sjølve er
direkte ramma. Andre store krigar, som dei i Sudan, Jemen og Kongo,
taper kampen om merksemda.
Frå ei tid med internasjonal nedrusting ser
ein no aukande opprusting og tillitskrise mellom land i FN. Russland
har gjort atomvåpentrusselen meir reell, og framveksten i bruk av
kunstig intelligens og autonome våpen flyttar dei moralske grensene
i krig. Desse medlemene viser til at
dei internasjonale reglane for å hindra krig og krigsbrotsverk er
under sterkt press, ettersom stormakter tar seg til rette i staden
for å respektera folkeretten. Desse medlemene meiner
Noreg må stå i spissen for internasjonal nedrusting. På denne bakgrunnen
fremjar desse medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa arbeida
for ein internasjonal juridisk bindande avtale som regulerer autonomi i
våpen og sikrar meiningsfull menneskeleg kontroll.»
«Stortinget ber regjeringa forsterka
norske mineryddingsprogram.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg
at statsråden i svarbrevet sitt slår fast at det er full politisk
semje om «ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid». Desse medlemene viser vidare til at Noreg
har vore observatør til dei to første statspartmøta til FN-traktaten
om forbod mot atomvåpen, men at Noreg ikkje deltok ved årets møte.
Ifølgje statsråden skuldast dette den sikkerheitspolitiske situasjonen
ein står i. Desse medlemene stiller
seg undrande til denne forklaringa, og ser ikkje korleis det vil
gagna Noregs sikkerheit å bryta dialogen om eit globalt sikkerheitspolitisk
spørsmål med Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, Mexico og alle dei andre landa
som har signert traktaten. Desse medlemene meiner
at i ei tid der FN og den regelstyrte ordenen er under sterkt press,
bør Noreg trappa opp snarare enn ned involveringa i FNs sentrale
møtepunkt. 70 pst. av verdas statar støttar traktaten. Ved å stå
utanfor er Noreg med på å svekka det kjernefysiske stigmaet.
Ifølgje statsråden vil traktaten bli viktig
når verdas atomvåpen er eliminerte, men at ein avtale ikkje er
ein truverdig veg til avskaffing. Desse medlemene vil minna
om at det var først då landminer og klasevåpen blei forbodne, at
det blei sett som uakseptabelt å bruka slike våpen. Internasjonale
forbod bidreg til å endra normer. Atomvåpenstatane vil for tida
ikkje rusta ned, tvert imot moderniserer dei arsenala sine og rustar
opp talet på atomvåpen. Eit forbod vil bidra til å legga press på
atomvåpenstatane om å inngå avtalar om nedrusting.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa syta for
at Noreg sluttar seg til FNs atomvåpenforbod.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
statsrådens svarbrev der det står at
«NATOs avskrekking og kollektive
forsvar er basert på en blanding av kjernefysiske, konvensjonelle
og missilforsvarskapasiteter, komplementert av kapabiliteter i det
ytre og digitale rom.»
Om alle land skal ha lik rett til
å forsvara seg og ein skal følgja resonnementet til regjeringa,
må kvar einaste stat i verda søka seg i allianse med ei atomvåpenmakt. Desse medlemene meiner det er ein farleg
veg å gå. Statsråden seier vidare at det grunnleggande formålet med
NATOs kjernefysiske kapasitetar er å sikra fred og at NATO berre
vil vurdera bruk av atomvåpen under ekstreme omstende. Desse medlemene meiner at ei slik utsegn
reiser viktige problemstillingar. Under kva omstende vil NATO vurdera
bruk av atomvåpen som i alle tilfelle vil gje enorme sivile tap? Desse medlemene vil minna om at regjeringa
under utdelinga av Nobels fredspris for 2024 uttrykte at bruk av
atomvåpen medfører uakseptable konsekvensar og aldri må brukast
igjen. Å opna for førstebruk av atomvåpen vil også gi andre atommakter
eit påskot for å innføra ein tilsvarande doktrine, og dermed auka
sjansane for at masseøydeleggingsvåpna blir tatt i bruk. På denne
bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa arbeida
for at NATO går bort frå strategien om førstebruk av atomvåpen.»
Desse medlemene viser
til at den nye sikkerheitspolitiske situasjonen har ført til at
eit samla storting ser behov for å styrka den nasjonale forsvarsevna. Men
førebygging og handtering av krig krev innsats på langt fleire felt. Desse medlemene meiner satsinga på militært
forsvar nå har overskygga det nitide, men heilt sentrale internasjonale
fredsarbeidet. Slik treng det ikkje vera, og slik kan det ikkje
vera dersom målet er å hindra meir krig og væpna konflikt og unngå
at dei spreier seg til Noreg.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til fjorårets rapport frå FNs generalsekretærs spesialrepresentant
for barn og væpna konflikt som tydeleg viste at eksplosive våpen
var den klart vanlegaste årsaka til drap på og lemlesting av barn.
Det er bra at Noreg har signert erklæringa mot bruk av eksplosive
våpen i tettbygde strøk, men når FN er tydelege på at minst 90 pst. av
dei som blir ramma av eksplosivar i befolka område er sivile, så
held det ikkje med ei ikkje-bindande politisk erklæring. Desse medlemene meiner det er viktig
å få på plass eit internasjonalt forbod og at Noreg gitt den store
eksporten av eksplosive våpen har eit særleg ansvar for å driva
dette arbeidet framover. Ifølgje våpeneksportmeldinga frå 2024 utgjer
eksplosive våpen den største delen av eksport av A-materiell frå
Noreg. Eksporten av bomber, torpedoar, rakettar, missil, eksplosive
middel og tilhøyrande komponentar stod for 29 pst. av eksporten.
Desse medlemene meiner
at det er eit stort framsteg at 87 statar har stilt seg bak den
politiske erklæringa, men eit internasjonalt rettsleg bindande forbod
vil klargjera forpliktingane, halda partar ansvarlege og bidra til
strengare internasjonale normer.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa arbeida
for eit internasjonalt forbod mot bruk av upresise eksplosive våpen
i byar og tettbygde strøk.»
Noreg har ei lang historie for å
driva freds- og forsoningsarbeid internasjonalt. Medlemene
i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
no er på tide å igjen styrka dette arbeidet og utvida Noregs innsats
for fred. Fredsarbeid er tidkrevjande og blir ikkje alltid vellykka,
men når ein lukkast, er gevinsten stor.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa forsterka
norsk innsats for fred i Sudan.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa støtta
Ukraina i forhandlingar om ein rettferdig fred.»
Desse medlemene er
bekymra for situasjonen i Kongo. Den årelange krigen har auka i
styrke og M23 overtatt kontrollen over nye område. Dei sivile lidingane
er store og den internasjonale merksemda lita. Det er godt kjent
at Rwanda støttar M23. Desse medlemene meiner
at det er naudsynt å legga press på styresmaktene i Rwanda for å
få stoppa krigen. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ
til ein internasjonal våpenembargo mot Rwanda for å stoppa krigen
i Kongo.»
Desse medlemene meiner
at folk-til-folk-samarbeid er eit forsvarsverk mot konflikt fordi
det skaper forståing og vennskap, og vil framheva den norske tradisjonen
med fredskorps – no forvalta gjennom Norec – og norske kommunars
vennskapssamarbeid med kommunar i andre delar av verda. Desse medlemene merkar seg at statsrådet
i sitt svarbrev «er positiv til at norske kommuner og fylkeskommuner
etablerer vennskapskommuner og samarbeider med lokale og regionale
myndigheter i andre land.» Og vidare at «Kommuner og fylkeskommuner
har viktige erfaringer i demokratiutvikling og å styrke demokratiet
nedenfra».
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa etablera
eit program for vennskapskommunar i samarbeid med KS, for å støtta opp
under dette verkemiddelet.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa styrka
tilskotsordninga for freds- og nedrustingsorganisasjonar i Noreg
i framlegg til statsbudsjett for 2026, og gjera denne meir føreseieleg
og langsiktig for organisasjonane.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt ser fram til
at regjeringa legg fram ei stortingsmelding om Noregs fredsinnsats slik
Sosialistisk Venstreparti og regjeringa vart einige om i budsjettforliket
for 2025. I ei tid med det høgaste konfliktnivået sidan andre verdskrig
må Noreg bruka alle verktøy i kassa for å vera med og bygga ei fredelegare
verd. Noreg må styrka fredsdiplomatiet, forska på kva som er beste
praksis for fredsforsking og ta tak i dei underliggande drivarane
av konflikt, som ulikskap, fattigdom og ekskludering. Desse medlemene meiner ein fredskommisjonen
er naudsynt for å sjå desse tinga i samanheng og staka ut kursen
for korleis Noreg kan vera ei kraft for fred i ei ny og meir uroleg
tid. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa setta
ned ein fredskommisjon som skal vurdera korleis Noreg kan styrka
det konfliktførebyggande og fredsskapande arbeidet, både i nærområda
og globalt.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sørga
for at sivil forsking på fred og sikkerheit får auka finansiering
og stabile rammevilkår, inkludert at forskingsinstitutt som forskar
på fred og sikkerheit, får auka grunnløyvingar.»
Desse medlemene viser
til det pågåande folkemordet i Gaza og Israels ulovlege okkupasjon
av palestinske område. I juli i fjor konkluderte Den internasjonale
domstolen (ICJ) med at okkupasjonen er ulovleg og at alle land som
har ratifisert Genèvekonvensjonen, er forplikta til å skilja mellom
Israel og okkuperte palestinske område. Noreg opererer ikkje med
dette skiljet ved import, eksport eller investeringar. Desse medlemene meiner at Noreg må innføra
eit forbod mot handel og anna næringsverksemd med selskap knytte
til Israels ulovlege okkupasjon av palestinske område. Juristar
i Forsvar Folkeretten har allereie utarbeidd eit godt lovforslag
i så måte. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa føreslå
eit forbod mot handel og anna næringsverksemd som bidrar til å oppretthalda
Israels ulovlege okkupasjon og nærvær i Palestina.»
Desse medlemene viser
til at ei FN-nedsett ekspertgruppe i juni 2024 trekte fram det norske
Oljefondet som døme på ein finansinstitusjon som investerer i selskap
som leverer våpen til Israel. Ekspertgruppa peikte på at slike investeringar
kan gjera Noreg medskuldig i brotsverka som er utførte i Gaza og
på Vestbreidda. Desse medlemene viser
vidare til dei etiske retningslinjene for Oljefondet som tilseier
at Etikkrådet kan tilrå uttrekk frå selskap
«der det er en uakseptabel
risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for
[…] salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene
på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens
regler for stridighetene».
Fondet skal altså ikkje investerast
i selskap som sel våpen til Israel, men likevel var rundt 40 mrd.
kroner investerte i slike selskap ved årsskiftet 2024/2025. Desse medlemene meiner dette illustrerer
at Etikkrådet opererer med ein altfor høg terskel, og Stortinget
bør gjere det tydeleg for Etikkrådet at terskelen ikkje er meint
å vera så høg.
Desse medlemene merkar
seg at statsråden meiner intensjonen i dette forslaget allereie
er ivaretatt gjennom dagens kriterium om sal av våpen til statar som
brukar dei på måtar som utgjer alvorlege og systematiske brot på
folkeretten, men Etikkrådet sjølv skriv i brev til Finansdepartementet
i 2024 at dei etiske retningslinjene for Oljefondet ikkje er i samsvar
med folkeretten. Prosedyrereglane som Etikkrådet må følgja ved tilrådingar
om utelukking, er også omfattande, og det kan ta opptil eit år før
Etikkrådet tilrår uttrekk.
Desse medlemene viser
vidare til at FNs spesialrapportør for menneskerettar i dei okkuperte
palestinske områda i brev til finansministeren også har peikt på
at Oljefondet sine investeringar strir med Noregs folkerettslege
forpliktingar.
For å sikra at Noreg etterlever sine folkerettslege
forpliktingar og handlar i tråd med den rettsutviklinga som har
vore dei siste åra, meiner derfor desse medlemene at
det etiske rammeverket for Oljefondet må reviderast. På denne bakgrunnen
fremjar desse medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa koma tilbake
til Stortinget med forslag til reviderte etiske retningslinjer for
Oljefondet som set ein stoppar for fondets investeringar i selskap
som sel våpen til land som bryt FN-pakta og/eller krigens folkerett.»
Russland sin angrepskrig mot Ukraina
har sett søkelys på Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin manglande
jurisdiksjon når det gjeld aggresjonsbrotsverk. For at domstolen
skal kunna etterforska ein stat sitt angrep på ein annan og straffeforfølga
dei ansvarlege personane, må begge statar ha ratifisert det såkalla Kampala-tillegget
eller FNs tryggingsråd ha gitt domstolen oppmoding om å sjå på saka.
46 statar har ratifisert Kampala-tillegget. Folkeretten er det viktigaste forsvaret
verda har i sikkerheitspolitiske urolege tider. Desse
medlemene meiner derfor det er klokt at Noreg ratifiserer
Kampala-tillegget. Desse medlemene merkar
seg at regjeringa er einig i forslaget om at Noreg bør ratifisera
Kampala-tillegget og at eit forslag skal fremjast for Stortinget
i inneverande sesjon.
Desse medlemene viser
til at Den internasjonale straffedomstolen har ei viktig rolle i
ei tid med historisk mange væpna konfliktar og grove brot på humanitærretten.
Skal ein verna om folkeretten må ein arbeida mot straffefridom.
Fleire brotsverk må etterforskast og ansvarlege styresmakter må
straffast. Desse medlemene er uroa over
den delegitimeringa av straffedomstolen som USA, Tyskland med fleire
held på med. USAs president vil sanksjonera hovudanklagaren, og
Tyskland har underkjent arrestordren og invitert Netanyahu til Tyskland.
I ei slik tid er det viktig at Noreg står opp for Den internasjonale
straffedomstolen politisk, men også med økonomiske og menneskelege
ressursar. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa auka Noregs
kapasitet til å straffeforfølga brotsverk mot menneskeslekta.»
«Stortinget ber regjeringa fremja
forslag om å styrka det norske bidraget til Den internasjonale straffedomstolen
(ICC) med finansielle og menneskelege ressursar i statsbudsjettet
for 2026.»
Desse medlemene meiner
at det er og må vera eit mål å redusera talet på atomstridshovud
i verda, bidra til meir tryggleik rundt eksisterande våpensystem og
at atomvåpen bør bli forbode på lik linje med kjemiske og biologiske
våpen. Målet på sikt bør vera ein forpliktande forbodsavtale som
inkluderer alle dagens atommakter. På denne bakgrunn fremjar desse
medlemene følgande forslag:
«Stortinget ber regjeringa greia
ut konsekvensane av ei norsk tilslutning til Traktaten om forbod
mot kjernevåpen og vurdera korleis Noreg kan fremja traktaten innan
det handlingsrommet som Noregs NATO-medlemskap og tryggingspolitiske
forpliktingar gir.»