Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie, Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om å sette fredsarbeid i sentrum av norsk utenrikspolitikk

Komiteen deler forslagsstillernes overordnede målsetting om en tryggere og mer fredelig verden. I den sammenheng er det også bred oppslutning om virkemidlene fredsarbeid, respekt for folkeretten og diplomati. Komiteen merker seg at antall konflikter i verden har økt siden tusenårsskiftet og at en rekke konflikter underdekkes i nyhetsbildet.

Komiteen viser til utenriksministerens svarbrev datert 30. april 2025, hvor det vises til regjeringens standpunkt samt tidligere og pågående arbeid. Det vises også til budsjettvedtak fra inneværende storting.

Komiteen deler Norges målsetning om en verden fri for atomvåpen. Komiteen merker seg at Norge har deltatt som observatør til de to første statspartmøtene til Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW) og at det ikke er gitt føringer om videre deltagelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, registrerer at regjeringen mener medlemskap i TPNW ikke er en troverdig vei til null atomvåpen og at Norden som kjernevåpenfri sone vil stride mot våre allianseforpliktelser.

Flertallet viser til utenriksministerens svarbrev datert 30. april 2025 om Norges syn på NATOs atomvåpenstrategi. Der fremmer ministeren synet om at det ikke er i Norges eller NATOs interesse å gå bort fra strategien om førstebruk av atomvåpen. Det vil innebære svekket avskrekkingsevne og gir mindre forutsigbarhet blant potensielle motstandere.

Komiteen merker seg at Norge i 2022 tilsluttet seg en politisk erklæring om å gi sivile bedre vern mot eksplosive våpen i byer og tettbygde strøk og at regjeringen arbeider for ytterligere tilslutning.

Komiteen registrer at Norge deltar i internasjonale prosesser om selvstyrte våpensystem, inkludert den mellomstatlige arbeidsgruppen om dødelige autonome våpensystem (GGE LAWS) og at regjeringens primære målsetting er å etablere et rettslig bindende instrument innen rammen av Konvensjonen om inhumane våpen (CCW).

Komiteen merker seg at Norges økonomiske bidrag til mineryddingsinnsats overstiger 460 millioner kroner i 2025, at regjeringen samarbeider med flere organisasjoner på området og at Norge støtter innovative finansieringsmekanismer for å styrke innsatsen.

Komiteen støtter arbeidet med å få på plass en våpenhvile i Sudan og regjeringens mål om en ny demokratisk overgangsperiode og en sivil regjering som har bred forankring. Komiteen minner om at Stortinget har økt den humanitære bistanden til Sudan. Komiteen støtter regjeringens dialog med partene i Sudan om deres humanitære forpliktelser og det diplomatiske arbeidet opp mot naboland og sentrale internasjonale aktører.

Komiteen merker seg Norges posisjon i fredsforhandlinger om krigen i Ukraina. Fredsforhandlingene må ikke skje på en måte som gir Russland anledning til å diktere premissene. Målet er en varig og bærekraftig fred, ikke bare en pause i kamphandlingene. Ukrainas suverenitet og uavhengighet må sikres. Eventuelle framtidige medlemskap i allianser og organisasjoner må være Ukrainas eget valg. Komiteen registrer at regjeringen har delt erfaringer, kunnskap og støtte til Ukraina bilateralt og i forbindelse med høynivåmøter.

Komiteen viser til regjeringens og internasjonale organisasjoners tiltak og dialog rundt konflikten i Øst-Kongo, inkludert Rwandas involvering, omtalt i utenriksministerens uttalelse til representantforslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, påpeker at utenriksministerens vurdering er at det på nåværende tidspunktet ikke er ønskelig å ta initiativ som kan ta fokus vekk fra pågående dialogspor.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen er positiv til at norske kommuner og fylkeskommuner etablerer vennskapskommuner og samarbeider med lokale og regionale myndigheter i andre land.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Utenriksdepartementets årlige tildeling på rundt 250 mill. kroner til Norges forskningsråd skal bidra til å nå bærekraftsmål 16 og 17 om fred, rettferdighet og internasjonalt samarbeid samt at Utenriksdepartementet bidrar til grunnfinansiering av Chr. Michelsens Institutt, som forsker på en rekke temaer sentralt for fred, forsoning og konfliktforebygging.

Dette flertallet minner om at bistandsbudsjettet er fylt med gode tiltak, hvorav de fleste fortjener økt støtte. Stortinget bør være tilbakeholdent med å forhåndsprioritere enkelte poster.

Et fjerde flertall, alle unntatt uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at regjeringen skal presentere en melding om norsk innsats for fred og konfliktløsning i inneværende sesjon.

Et femte flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge i lang tid og med skiftende regjeringer har drevet en aktiv politikk for en fredelig løsning på Israel–Palestina-konflikten, basert på en tostatsløsning.

Det fjerde flertallet mener at israelske brudd på folkeretten generelt og humanitærretten spesielt må opphøre.

Komiteen mener at Hamas må frigi de gjenværende gislene umiddelbart og uten vilkår, og returnere levninger til familiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, minner om at regjeringen i mars 2024 kom med en fraråding til norske selskaper om å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene på palestinsk territorium. Regjeringen skjerpet denne frarådingen i oktober 2024.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, merker seg at det ikke er i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å innføre sanksjoner alene.

Komiteen viser til den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond som ble lagt frem 10. april 2025 (Meld. St. 22 (2024–2025)). Rammeverket og Etikkrådets arbeid i saker om krig og konflikt er nærmere omtalt der. Komiteen merker seg at regjeringens syn er at Statens pensjonsfond ikke er et redskap i utenrikspolitikken. Komiteen viser til at Statens pensjonsfond ikke skal være investert i selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove brudd på etiske normer, inkludert dagens kriterium om salg av våpen til stater som benytter dem på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkeretten.

Komiteen understreker det viktige arbeidet gjort av Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos og Den internasjonale straffedomstol (ICC). Komiteen merker seg regjeringens internasjonale arbeid mot krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, herunder å stå opp for ICC og understøtte etterforskningen av forbrytelser i Ukraina.

Komiteen noterer seg at regjeringen har til hensikt å fremme sak om ratifikasjon av Kampala-tillegget i inneværende periode.

Komiteen merker seg at regjeringen har fremmet syn om at ICCs budsjetter bør styrkes i forhandlinger blant partene og har sekondert tre etterforskere til ICC.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Høgre meiner at ei fredeleg verd er i norsk interesse, og syner til at Noreg gjennom vekslande regjeringar har drive freds- og forsoningsarbeid.

Desse medlemene syner til forslag 1 og 2 i representantforslaget om atomvåpen og NATO og minner om at forslaga bryt med NATO sitt strategiske konsept om at så lenge kjernevåpen finst, skal NATO vere ein kjernefysisk allianse. Desse medlemene meiner at NATO si kollektive evne og vilje til forsvar er viktigare for norsk tryggleik no enn på fleire tiår, og at dette difor er eit særskilt uklokt tidspunkt for å så tvil om Noreg si forplikting til NATO.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser til at valdsbruken i verda er aukande. 59 stader i verda opplevde væpna konflikt i 2023, nær ei dobling av talet på konfliktar samanlikna med starten av 2000-talet. Krigane påfører sivile enorme lidingar, øydeleggingane av bustader og sivil infrastruktur er massive, og historisk mange har lagt på flukt. Nokre av dei pågåande krigane dominerer nyheitsbiletet, det offentlege ordskiftet, pengebruk og politiske prioriteringar både i Noreg og andre land som ikkje sjølve er direkte ramma. Andre store krigar, som dei i Sudan, Jemen og Kongo, taper kampen om merksemda.

Frå ei tid med internasjonal nedrusting ser ein no aukande opprusting og tillitskrise mellom land i FN. Russland har gjort atomvåpentrusselen meir reell, og framveksten i bruk av kunstig intelligens og autonome våpen flyttar dei moralske grensene i krig. Desse medlemene viser til at dei internasjonale reglane for å hindra krig og krigsbrotsverk er under sterkt press, ettersom stormakter tar seg til rette i staden for å respektera folkeretten. Desse medlemene meiner Noreg må stå i spissen for internasjonal nedrusting. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa arbeida for ein internasjonal juridisk bindande avtale som regulerer autonomi i våpen og sikrar meiningsfull menneskeleg kontroll.»

«Stortinget ber regjeringa forsterka norske mineryddingsprogram.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at statsråden i svarbrevet sitt slår fast at det er full politisk semje om «ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid». Desse medlemene viser vidare til at Noreg har vore observatør til dei to første statspartmøta til FN-traktaten om forbod mot atomvåpen, men at Noreg ikkje deltok ved årets møte. Ifølgje statsråden skuldast dette den sikkerheitspolitiske situasjonen ein står i. Desse medlemene stiller seg undrande til denne forklaringa, og ser ikkje korleis det vil gagna Noregs sikkerheit å bryta dialogen om eit globalt sikkerheitspolitisk spørsmål med Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, Mexico og alle dei andre landa som har signert traktaten. Desse medlemene meiner at i ei tid der FN og den regelstyrte ordenen er under sterkt press, bør Noreg trappa opp snarare enn ned involveringa i FNs sentrale møtepunkt. 70 pst. av verdas statar støttar traktaten. Ved å stå utanfor er Noreg med på å svekka det kjernefysiske stigmaet.

Ifølgje statsråden vil traktaten bli viktig når verdas atomvåpen er eliminerte, men at ein avtale ikkje er ein truverdig veg til avskaffing. Desse medlemene vil minna om at det var først då landminer og klasevåpen blei forbodne, at det blei sett som uakseptabelt å bruka slike våpen. Internasjonale forbod bidreg til å endra normer. Atomvåpenstatane vil for tida ikkje rusta ned, tvert imot moderniserer dei arsenala sine og rustar opp talet på atomvåpen. Eit forbod vil bidra til å legga press på atomvåpenstatane om å inngå avtalar om nedrusting.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa syta for at Noreg sluttar seg til FNs atomvåpenforbod.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til statsrådens svarbrev der det står at

«NATOs avskrekking og kollektive forsvar er basert på en blanding av kjernefysiske, konvensjonelle og missilforsvarskapasiteter, komplementert av kapabiliteter i det ytre og digitale rom.»

Om alle land skal ha lik rett til å forsvara seg og ein skal følgja resonnementet til regjeringa, må kvar einaste stat i verda søka seg i allianse med ei atomvåpenmakt. Desse medlemene meiner det er ein farleg veg å gå. Statsråden seier vidare at det grunnleggande formålet med NATOs kjernefysiske kapasitetar er å sikra fred og at NATO berre vil vurdera bruk av atomvåpen under ekstreme omstende. Desse medlemene meiner at ei slik utsegn reiser viktige problemstillingar. Under kva omstende vil NATO vurdera bruk av atomvåpen som i alle tilfelle vil gje enorme sivile tap? Desse medlemene vil minna om at regjeringa under utdelinga av Nobels fredspris for 2024 uttrykte at bruk av atomvåpen medfører uakseptable konsekvensar og aldri må brukast igjen. Å opna for førstebruk av atomvåpen vil også gi andre atommakter eit påskot for å innføra ein tilsvarande doktrine, og dermed auka sjansane for at masseøydeleggingsvåpna blir tatt i bruk. På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa arbeida for at NATO går bort frå strategien om førstebruk av atomvåpen.»

Desse medlemene viser til at den nye sikkerheitspolitiske situasjonen har ført til at eit samla storting ser behov for å styrka den nasjonale forsvarsevna. Men førebygging og handtering av krig krev innsats på langt fleire felt. Desse medlemene meiner satsinga på militært forsvar nå har overskygga det nitide, men heilt sentrale internasjonale fredsarbeidet. Slik treng det ikkje vera, og slik kan det ikkje vera dersom målet er å hindra meir krig og væpna konflikt og unngå at dei spreier seg til Noreg.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til fjorårets rapport frå FNs generalsekretærs spesialrepresentant for barn og væpna konflikt som tydeleg viste at eksplosive våpen var den klart vanlegaste årsaka til drap på og lemlesting av barn. Det er bra at Noreg har signert erklæringa mot bruk av eksplosive våpen i tettbygde strøk, men når FN er tydelege på at minst 90 pst. av dei som blir ramma av eksplosivar i befolka område er sivile, så held det ikkje med ei ikkje-bindande politisk erklæring. Desse medlemene meiner det er viktig å få på plass eit internasjonalt forbod og at Noreg gitt den store eksporten av eksplosive våpen har eit særleg ansvar for å driva dette arbeidet framover. Ifølgje våpeneksportmeldinga frå 2024 utgjer eksplosive våpen den største delen av eksport av A-materiell frå Noreg. Eksporten av bomber, torpedoar, rakettar, missil, eksplosive middel og tilhøyrande komponentar stod for 29 pst. av eksporten.

Desse medlemene meiner at det er eit stort framsteg at 87 statar har stilt seg bak den politiske erklæringa, men eit internasjonalt rettsleg bindande forbod vil klargjera forpliktingane, halda partar ansvarlege og bidra til strengare internasjonale normer.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa arbeida for eit internasjonalt forbod mot bruk av upresise eksplosive våpen i byar og tettbygde strøk.»

Noreg har ei lang historie for å driva freds- og forsoningsarbeid internasjonalt. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det no er på tide å igjen styrka dette arbeidet og utvida Noregs innsats for fred. Fredsarbeid er tidkrevjande og blir ikkje alltid vellykka, men når ein lukkast, er gevinsten stor.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa forsterka norsk innsats for fred i Sudan.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa støtta Ukraina i forhandlingar om ein rettferdig fred.»

Desse medlemene er bekymra for situasjonen i Kongo. Den årelange krigen har auka i styrke og M23 overtatt kontrollen over nye område. Dei sivile lidingane er store og den internasjonale merksemda lita. Det er godt kjent at Rwanda støttar M23. Desse medlemene meiner at det er naudsynt å legga press på styresmaktene i Rwanda for å få stoppa krigen. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til ein internasjonal våpenembargo mot Rwanda for å stoppa krigen i Kongo.»

Desse medlemene meiner at folk-til-folk-samarbeid er eit forsvarsverk mot konflikt fordi det skaper forståing og vennskap, og vil framheva den norske tradisjonen med fredskorps – no forvalta gjennom Norec – og norske kommunars vennskapssamarbeid med kommunar i andre delar av verda. Desse medlemene merkar seg at statsrådet i sitt svarbrev «er positiv til at norske kommuner og fylkeskommuner etablerer vennskapskommuner og samarbeider med lokale og regionale myndigheter i andre land.» Og vidare at «Kommuner og fylkeskommuner har viktige erfaringer i demokratiutvikling og å styrke demokratiet nedenfra».

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa etablera eit program for vennskapskommunar i samarbeid med KS, for å støtta opp under dette verkemiddelet.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa styrka tilskotsordninga for freds- og nedrustingsorganisasjonar i Noreg i framlegg til statsbudsjett for 2026, og gjera denne meir føreseieleg og langsiktig for organisasjonane.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt ser fram til at regjeringa legg fram ei stortingsmelding om Noregs fredsinnsats slik Sosialistisk Venstreparti og regjeringa vart einige om i budsjettforliket for 2025. I ei tid med det høgaste konfliktnivået sidan andre verdskrig må Noreg bruka alle verktøy i kassa for å vera med og bygga ei fredelegare verd. Noreg må styrka fredsdiplomatiet, forska på kva som er beste praksis for fredsforsking og ta tak i dei underliggande drivarane av konflikt, som ulikskap, fattigdom og ekskludering. Desse medlemene meiner ein fredskommisjonen er naudsynt for å sjå desse tinga i samanheng og staka ut kursen for korleis Noreg kan vera ei kraft for fred i ei ny og meir uroleg tid. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setta ned ein fredskommisjon som skal vurdera korleis Noreg kan styrka det konfliktførebyggande og fredsskapande arbeidet, både i nærområda og globalt.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørga for at sivil forsking på fred og sikkerheit får auka finansiering og stabile rammevilkår, inkludert at forskingsinstitutt som forskar på fred og sikkerheit, får auka grunnløyvingar.»

Desse medlemene viser til det pågåande folkemordet i Gaza og Israels ulovlege okkupasjon av palestinske område. I juli i fjor konkluderte Den internasjonale domstolen (ICJ) med at okkupasjonen er ulovleg og at alle land som har ratifisert Genèvekonvensjonen, er forplikta til å skilja mellom Israel og okkuperte palestinske område. Noreg opererer ikkje med dette skiljet ved import, eksport eller investeringar. Desse medlemene meiner at Noreg må innføra eit forbod mot handel og anna næringsverksemd med selskap knytte til Israels ulovlege okkupasjon av palestinske område. Juristar i Forsvar Folkeretten har allereie utarbeidd eit godt lovforslag i så måte. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa føreslå eit forbod mot handel og anna næringsverksemd som bidrar til å oppretthalda Israels ulovlege okkupasjon og nærvær i Palestina.»

Desse medlemene viser til at ei FN-nedsett ekspertgruppe i juni 2024 trekte fram det norske Oljefondet som døme på ein finansinstitusjon som investerer i selskap som leverer våpen til Israel. Ekspertgruppa peikte på at slike investeringar kan gjera Noreg medskuldig i brotsverka som er utførte i Gaza og på Vestbreidda. Desse medlemene viser vidare til dei etiske retningslinjene for Oljefondet som tilseier at Etikkrådet kan tilrå uttrekk frå selskap

«der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for […] salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene».

Fondet skal altså ikkje investerast i selskap som sel våpen til Israel, men likevel var rundt 40 mrd. kroner investerte i slike selskap ved årsskiftet 2024/2025. Desse medlemene meiner dette illustrerer at Etikkrådet opererer med ein altfor høg terskel, og Stortinget bør gjere det tydeleg for Etikkrådet at terskelen ikkje er meint å vera så høg.

Desse medlemene merkar seg at statsråden meiner intensjonen i dette forslaget allereie er ivaretatt gjennom dagens kriterium om sal av våpen til statar som brukar dei på måtar som utgjer alvorlege og systematiske brot på folkeretten, men Etikkrådet sjølv skriv i brev til Finansdepartementet i 2024 at dei etiske retningslinjene for Oljefondet ikkje er i samsvar med folkeretten. Prosedyrereglane som Etikkrådet må følgja ved tilrådingar om utelukking, er også omfattande, og det kan ta opptil eit år før Etikkrådet tilrår uttrekk.

Desse medlemene viser vidare til at FNs spesialrapportør for menneskerettar i dei okkuperte palestinske områda i brev til finansministeren også har peikt på at Oljefondet sine investeringar strir med Noregs folkerettslege forpliktingar.

For å sikra at Noreg etterlever sine folkerettslege forpliktingar og handlar i tråd med den rettsutviklinga som har vore dei siste åra, meiner derfor desse medlemene at det etiske rammeverket for Oljefondet må reviderast. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag til reviderte etiske retningslinjer for Oljefondet som set ein stoppar for fondets investeringar i selskap som sel våpen til land som bryt FN-pakta og/eller krigens folkerett.»

Russland sin angrepskrig mot Ukraina har sett søkelys på Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin manglande jurisdiksjon når det gjeld aggresjonsbrotsverk. For at domstolen skal kunna etterforska ein stat sitt angrep på ein annan og straffeforfølga dei ansvarlege personane, må begge statar ha ratifisert det såkalla Kampala-tillegget eller FNs tryggingsråd ha gitt domstolen oppmoding om å sjå på saka. 46 statar har ratifisert Kampala-tillegget. Folkeretten er det viktigaste forsvaret verda har i sikkerheitspolitiske urolege tider. Desse medlemene meiner derfor det er klokt at Noreg ratifiserer Kampala-tillegget. Desse medlemene merkar seg at regjeringa er einig i forslaget om at Noreg bør ratifisera Kampala-tillegget og at eit forslag skal fremjast for Stortinget i inneverande sesjon.

Desse medlemene viser til at Den internasjonale straffedomstolen har ei viktig rolle i ei tid med historisk mange væpna konfliktar og grove brot på humanitærretten. Skal ein verna om folkeretten må ein arbeida mot straffefridom. Fleire brotsverk må etterforskast og ansvarlege styresmakter må straffast. Desse medlemene er uroa over den delegitimeringa av straffedomstolen som USA, Tyskland med fleire held på med. USAs president vil sanksjonera hovudanklagaren, og Tyskland har underkjent arrestordren og invitert Netanyahu til Tyskland. I ei slik tid er det viktig at Noreg står opp for Den internasjonale straffedomstolen politisk, men også med økonomiske og menneskelege ressursar. På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa auka Noregs kapasitet til å straffeforfølga brotsverk mot menneskeslekta.»

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å styrka det norske bidraget til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) med finansielle og menneskelege ressursar i statsbudsjettet for 2026.»

Desse medlemene meiner at det er og må vera eit mål å redusera talet på atomstridshovud i verda, bidra til meir tryggleik rundt eksisterande våpensystem og at atomvåpen bør bli forbode på lik linje med kjemiske og biologiske våpen. Målet på sikt bør vera ein forpliktande forbodsavtale som inkluderer alle dagens atommakter. På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greia ut konsekvensane av ei norsk tilslutning til Traktaten om forbod mot kjernevåpen og vurdera korleis Noreg kan fremja traktaten innan det handlingsrommet som Noregs NATO-medlemskap og tryggingspolitiske forpliktingar gir.»