Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad
og Agnes Nærland Viljugrein, frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie
Schou, Erna Solberg og leiaren Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet,
Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, frå
Framstegspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, frå Sosialistisk
Venstreparti, Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar Moxnes, frå Venstre,
Guri Melby, frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig
representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag 266
S (2024–2025) om å kartlegge ubalansen mellom Forsvarets kampkraft
og evne til å halde ut. Komiteen merkar
seg at representanten set søkeljos på manglande balanse mellom investeringar
og drift i Forsvaret, og kva følgjer dette får for kor uthaldande
Forsvaret er. Representanten føreslår at Riksrevisjonen føretar
ein gjennomgang av Forsvarets beredskap for hovudvåpensystem, vedlikehaldskapasitet
og bemanning innan alle forsvarsgreiner, og at funna blir lagt fram
for Stortinget seinast hausten 2025.
Komiteen viser til
statsråden sitt svarbrev frå 30. april 2025 der han greier ut om
korleis Forsvarsdepartementet får oppdatert informasjon om status
i sektoren fire gonger i året i samband med Forsvarssjefens gjennomgang
av investeringsporteføljen, og faste halvårs- og årsrapportertingane. Komiteen merkar seg at Riksrevisjonen
får kopi av rapporteringa frå Forsvaret, inkludert gradert informasjon.
Komiteen ser fram
til den årlege stortingsmeldinga om status for langtidsplanen og
legg til grunn at meldinga vil gje Stortinget inngåande informasjon
om eventuelle avvik.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, deler
forslagsstillerens bekymring over en ubalanse mellom investeringer og
drift i forsvarssektoren. Derfor har flertallet tatt
til orde for å utvide og fremskynde ambisjonene i gjeldende langtidsplan,
blant annet ved å øke finansieringen og trappe opp øvings- og treningsaktiviteten. Flertallet vil også styrke beredskapen
og øke beholdningene av ammunisjon og materiell.
Flertallet mener
det er avgjørende å ha et godt kunnskapsgrunnlag for styringen av
forsvarssektoren. Flertallet viser til
at regjeringen er forpliktet til å levere en årlig stortingsmelding
som rapporterer om status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet
til gjennomføringen av langtidsplanen (Innst. 426 S (2023–2024)). Flertallet har gjentatte ganger understreket viktigheten
av at den årlige rapporteringen blir detaljert og oppdatert, slik
at den utgjør et godt faktagrunnlag for oppfølging fra Stortingets
side. Partiene på Stortinget har flere ganger bedt om at årets rapportering
legges fram for Stortinget så den kan behandles i vårsesjonen og
danne grunnlaget for eventuelle endringer gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Flertallet mener
det gir grunn til bekymring når regjeringen Støre i liten grad har
holdt Stortinget orientert om styringen av forsvarssektoren gjennom
vårsesjonen, til tross for de omfattende endringene som har funnet
sted siden langtidsplanen ble vedtatt. Regjeringens forslag til
revidert nasjonalbudsjett inneholder ikke tilstrekkelig med informasjon
til å danne det nødvendige kunnskapsgrunnlaget. Etter at langtidsplanen ble
vedtatt, har det også blitt besluttet å etablere et NATO-luftoperasjonssenter
i Norge. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å sette
av 438 mill. kroner til å etablere et midlertidig luftoperasjonssenter
på Bodø lufthavn, uten at det gis en nærmere begrunnelse for valg
av midlertidig løsning eller bevilgningsforslaget. Regjeringen skriver
i Prop. 146 S (2024–2025) at endelig lokalisering av operasjonssenteret
ikke er avgjort.
Flertallet viser
til at forsvarsministeren har anerkjent at informasjonsflyten til
Stortinget ikke har vært tilfredsstillende i forbindelse med forsinkelsene
rundt etableringen av en ny innsatsskvadron i Ramsund, jf. brev
fra forsvarsministeren til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité,
datert 12. mai 2025.
Flertallet mener
at det er uheldig at regjeringen gjennomgående avviser alle forslag
fra Stortinget som supplerer og konkretiserer politikk for å øke
produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, blant annet representantforslag
fra henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet (Dokument 8:132 S (2024–2025),
Dokument 8:124 S (2024–2025)).
Flertallet frykter
at manglende dialog, oppfølging og gjennomføringsevne fra regjeringens
side kan føre til at styrkingen av Norges forsvarsevne går saktere enn
den sikkerhetspolitiske situasjonen og Stortingets vedtak tilsier. Flertallet mener at regjeringen må forvalte
forliket mellom alle partiene om langtidsplanen på en bedre måte.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
legge frem den årlige stortingsmeldingen som rapporterer om status,
fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til gjennomføringen av
langtidsplanen for forsvarssektoren, slik at stortingsmeldingen
kan bli behandlet sammen med revidert nasjonalbudsjett.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets
vedtak gjennom behandlingen av Innst. 426 S (2023–2024) hvor det
innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om
gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Som det
fremgår av vedtaket, skal første rapportering skje i løpet av 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil følge opp vedtaket ved å legge frem den første stortingsmeldingen
om gjennomføringen av langtidsplanen allerede før sommeren. Stortingsmeldingen
vil rapportere om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved
gjennomføring av langtidsplanen, i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at regjeringen
la frem en langtidsplan for forsvarssektoren med en iboende fleksibilitet
i gjennomføringsfasen, og at flere store beslutninger skal tas de
neste årene. Disse medlemmer understreker
derfor at det vil være viktig med god dialog mellom storting og
regjering om gjennomføringen av planen i tiden fremover, både hva
gjelder prioriteringer, eventuelle nye satsinger og ambisjonsnivå.
Ved behov for budsjettmessige endringer i det enkelte år vil dette fremmes
i budsjettproposisjonene på vanlig måte. Samtidig understreker disse medlemmer at et forsvarsforlik
med bred politisk forankring er en stor styrke i en tid med betydelig
uforutsigbarhet.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
at det i ei årrekke har vore åtvara mot ubalansen mellom investeringar
og drift i Forsvaret. Ei relativ overinvestering i materiell har ikkje
blitt følgt opp av ei tilsvarande satsing på personell, drift og
vedlikehald. Resultatet er at Forsvaret ikkje fullt ut kan dra nytte
av investeringane og at erfarent personell forsvinn ut og finn seg
anna arbeid. Personellflukta har framleis ikkje stoppa opp, og det
blir kutta i øving og trening i 2025, trass i rekordstor satsing
på forsvar. Desse medlemene meiner det
er eit særleg paradoks at pålagde effektiviseringskrav, som offisielt
er meint å føra til langsiktige grep for betre organisering i forsvarssektoren,
framleis blir gjennomført som kortsiktige kutt i drift og aktivitet.
Dette er destruktivt i ei tid då forsvarsevna skal styrkast. På
denne bakgrunnen blir dette forslaget fremma:
«Stortinget ber regjeringa sørga
for at effektiviseringskrav til Forsvaret ikkje blir gjennomført
som kutt i drift og aktivitet.»
Uavhengig
representant Christian Tybring-Gjedde mener det er viktig
å få kartlagt ubalansen mellom Forsvarets kampkraft og utholdenhet slik
at Stortinget kan ta gode beslutninger for å styrke forsvaret av
Norge. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta
en grundig gjennomgang av Forsvarets beredskap for hovedvåpensystemer
(inkludert reservedels- og ammunisjonsbeholdninger) vedlikeholdskapasitet
og bemanning innen alle forsvarsgrener. Stortinget ber om at Riksrevisjonens
funn legges frem for Stortinget snarest mulig og senest i løpet
av høstsesjonen 2025.»