Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Nancy P. Anti, lederen Sigbjørn Gjelsvik og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 251 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hanson om en bedre bypolitikk.

Komiteen viser til at forslagsstillerne begrunner forslagene med at stadig flere mennesker bor og lever i byer og tettsteder, og forslagsstillerne viser i denne sammenhengen til at behovet for bærekraftig, trygg og inkluderende byutvikling aldri har vært større.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne har fremmet i alt 28 forslag til behandling.

Komiteen har avholdt skriftlig høring, og to høringssvar var kommet inn innen fristen.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev med vurdering av forslagene. Det er innhentet vurderinger fra finansministeren til forslag 8, 19 og 23, fra kommunal- og distriktsministeren til forslag 21–25 og 27–28, fra digitaliserings- og forvaltningsministeren til forslag 9 og 18 og fra klima- og miljøvernministeren til forslag 26, da disse forslagene vedkommer deres ansvarsområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enige med forslagsstillerne i at kommunene og fylkeskommunene, og spesielt byene, trenger bedre verktøy til å redusere biltrafikken, kutte utslipp, styrke kollektivtrafikken og utvikle byer og tettsteder som fremmer folkehelse, rettferdighet og livskvalitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at alle lokalsamfunn i Norge har ulike utfordringer som det krever særskilt oppmerksomhet å løse, og at byområdene ofte har andre behov enn distriktene når det gjelder utvikling av gode lokalsamfunn, herunder transportløsninger. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering fikk på plass ordningen med områdesatsinger som gir en forsterket innsats i bydeler som har særskilte levekårsutfordringer. Disse medlemmer viser videre til at byvekstavtalene legger til rette for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil videreføre begge ordningene.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med små forskjeller mellom folk, og at dette er en av de viktigste styrkene våre som samfunn. Disse medlemmer mener at trygge arbeidsplasser, fornuftig skatte- og avgiftsnivå og gode boliger er grunnleggende forutsetninger for at landet skal være godt å bo i, uavhengig av om man bor i by eller distrikt. Disse medlemmer viser spesielt til at Senterpartiet i regjering fikk styrket Husbanken som virkemiddel for å sikre flere folk boliger, og at det fremover blir viktig å sikre byggebransjens forhold som legger til rette for raskere boligutbygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot dagens bompengefinansierte byvekst- og bypakkeavtaler med nullvekstmål der bilister forutsettes å skulle finansiere andre trafikanters transporthverdag. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt mest brukte og fleksible transportmiddel. Disse medlemmer mener at folk i både by og bygd skal ha anledning til å velge bilen som transportmiddel. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan, jf. Meld. St. 14 (2023–2024), Innst. 439 S (2023–2024). Her fremmes det forslag om nytt program for bytransport som et alternativ til dagens byvekst- og bypakkeavtaler, statlig finansiert og uten bruk av bompenger. Disse medlemmer mener at dette skal være en søkbar tilskuddsordning som likestiller alle former for bytransport med formål om å gjøre reisehverdagen enklere og mer effektiv. Disse medlemmer mener at bilen fortsatt skal være en integrert del bytransporten. Disse medlemmer mener videre at man må gjøre bruk av fleksible utbyggingsstandarder slik at man får mye infrastruktur igjen for pengene som investeres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener kommunene må få konkrete virkemidler for grønn mobilitet, som nullutslippssoner, dynamisk veiprising og lokale fartsgrensesettinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener staten må ta et større ansvar for kollektivtransporten, blant annet ved å øke sin andel i finansieringen av store kollektivprosjekter til 80 pst. og belønne kommuner som lykkes med å redusere biltrafikken.

Dette medlem mener bypolitikken må være sosialt bærekraftig. Det må bli enklere og mer lønnsomt å bygge om og ta i bruk eksisterende bygg, og ikke-kommersielle boligmodeller må få sterkere juridisk og økonomisk støtte. Et boligmarked med rom for allmennboliger og sosial boligbygging er avgjørende for at byene skal være inkluderende og tilgjengelige for alle. Det er også i byene at de økonomiske forskjellene er størst og barnefattigdommen er høyest, og det er sterkt behov for å løfte levekårsutsatte områder. Satsingen på dette må økes betraktelig.