Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen legge myndigheten til å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner til kommunene, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.

2. Stortinget ber regjeringen innføre et mål om å redusere biltrafikken med 30 pst. i og rundt de store byene innen 2030 og legge dette til grunn for byvekstavtaler som erstatning for nullvekstmålet.

3. Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med bytransport og lage en plan for å omforme statlige motorveier og fylkeskommunale hovedveier i byene til bulevarder og avenyer med redusert hastighet, krysninger i plan og omdisponering av veiareal til sykkelveier, fortau, kollektiv- eller samkjøringsfelt og beplantning.

4. Stortinget ber regjeringen gi kommuner med byvekstavtaler hjemmel til å kreve inn dobbel takst i bomringene for bensin- og dieselbiler kjøpt etter 2026.

5. Stortinget ber regjeringen, i lys av de gode erfaringene med trafikkavviklingen i Oslo, sørge for å permanent stenge Hammersborgtunnelen på Ring 1 for privatbiler.

6. Stortinget ber regjeringen, i lys av motorveienes trussel mot nullvekstmålet, sørge for å innføre kollektiv- eller tungbilfelt på innfartsårene til byene, for eksempel på det nye Sotrasambandet i Bergen vest.

7. Stortinget ber regjeringen sørge for at det statlige bidraget i store kollektivprosjekter omfattet av byvekstavtaler økes til 80 pst.

8. Stortinget ber regjeringen gi kommuner med byvekstavtaler hjemmel til å prøve ut dynamisk veiprising som alternativ til bompenger.

9. Stortinget ber regjeringen fastslå at alle statlige byggeprosjekter i områder med byvekstavtaler skal være utslippsfrie.

10. Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til å senke fartsgrensene, også på statlige og fylkeskommunale veier.

11. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene og etter lokalt ønske åpne for at riksveier nedgraderes til kommunal vei eller fylkesvei.

12. Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene gis adgang til å innføre stigende gebyrsatser for ulovlig parkering, slik at gjentatte overtredelser medfører høyere bøter, med formål om å styrke den preventive effekten og sikre at gjengangere i større grad blir tatt og sanksjonert.

13. Stortinget ber regjeringen åpne for at mindre trafikkforseelser i byene kan håndheves og bøtelegges av bybetjenter.

14. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å senke den generelle fartsgrensen i byer fra 50 km/t til 30 km/t, jf. vegtrafikkloven § 6.

15. Stortinget ber regjeringen sørge for at det åpnes for fartsgrense på 20 km/t.

16. Stortinget ber regjeringen sikre at ATK (automatisk trafikkontroll) også kan tas i bruk på strekninger med fartsgrenser under 50 km/t, samt åpne for at ATK kan benyttes til å håndheve andre trafikale forseelser, som for eksempel kjøring på rødt lys og innkjøring ved forbudt-skilt.

17. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte nullvekstmålet i samferdselspolitikken med et mål om fem prosent årlig nedgang i biltrafikken i storbyområdene fra dagens nivå.

18. Stortinget ber regjeringen innføre tilbud om rimelig leasing av elsykler for ansatte i statlige virksomheter.

19. Stortinget ber regjeringen innføre fordelsbeskatning ved gratis parkering for arbeidstakere på arbeidsplasser og avvikle fordelsbeskatning for arbeidsgivere som tilbyr støtteordninger for grønne jobbreiser.

20. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en belønningsordning for storbykommuner som reduserer biltrafikken.

21. Stortinget ber regjeringen evaluere Kommunal- og distriktsdepartementets arbeid med områdesatsinger og gjøre midler disponible til oppstart og planlegging av nye områdesatsinger i 2025.

22. Stortinget ber regjeringen gjennomgå plansystemet for å sikre koordinering av regional arealplanlegging gjennom overordnede planer for storbyregionene som sikrer naturbeskyttende tiltak, at det bygges der det er egnet teknisk, og sosial infrastruktur.

23. Stortinget ber regjeringen sørge for at ombruk og transformasjon av bygg blir det lønnsomme førstevalget ved å innføre momsfritak, dokumentavgiftsfritak, hurtigløp i byggesaksbehandlingen og ulike økonomiske støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sørger for dette.

24. Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke natur-, klima- og miljøhensyn i innsigelsessaker fra Statsforvalteren.

25. Stortinget ber regjeringen styrke den plan- og arkitekturfaglige kompetansen i kommunene og i den lokale involveringen i stedsutviklingen gjennom opprettelse av Riksarkitekten som en nasjonal myndighet med ansvar for å støtte opp om kvalitet og bærekraft i by- og stedsutvikling.

26. Stortinget ber regjeringen sørge for å frata Riksantikvaren anledning til å fremme innsigelse til høyder ved knutepunkt med begrunnelse i fjernvirkning.

27. Stortinget ber regjeringen få på plass juridiske virkemidler som definerer ikke-kommersiell boligbygging og legger til rette for at en betydelig andel av bebyggelsen i byer forbeholdes utvikling av ikke-kommersielle allmennboliger. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag som sikrer dette.

28. Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for risikoavlastning for utbyggere under Husbanken med en innretning som forutsetter samarbeid med kommunene om ivaretakelse av sosiale boligbehov.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg om forslaget i brev av 8. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Nancy P. Anti, lederen Sigbjørn Gjelsvik og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 251 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hanson om en bedre bypolitikk.

Komiteen viser til at forslagsstillerne begrunner forslagene med at stadig flere mennesker bor og lever i byer og tettsteder, og forslagsstillerne viser i denne sammenhengen til at behovet for bærekraftig, trygg og inkluderende byutvikling aldri har vært større.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne har fremmet i alt 28 forslag til behandling.

Komiteen har avholdt skriftlig høring, og to høringssvar var kommet inn innen fristen.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev med vurdering av forslagene. Det er innhentet vurderinger fra finansministeren til forslag 8, 19 og 23, fra kommunal- og distriktsministeren til forslag 21–25 og 27–28, fra digitaliserings- og forvaltningsministeren til forslag 9 og 18 og fra klima- og miljøvernministeren til forslag 26, da disse forslagene vedkommer deres ansvarsområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enige med forslagsstillerne i at kommunene og fylkeskommunene, og spesielt byene, trenger bedre verktøy til å redusere biltrafikken, kutte utslipp, styrke kollektivtrafikken og utvikle byer og tettsteder som fremmer folkehelse, rettferdighet og livskvalitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at alle lokalsamfunn i Norge har ulike utfordringer som det krever særskilt oppmerksomhet å løse, og at byområdene ofte har andre behov enn distriktene når det gjelder utvikling av gode lokalsamfunn, herunder transportløsninger. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering fikk på plass ordningen med områdesatsinger som gir en forsterket innsats i bydeler som har særskilte levekårsutfordringer. Disse medlemmer viser videre til at byvekstavtalene legger til rette for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil videreføre begge ordningene.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med små forskjeller mellom folk, og at dette er en av de viktigste styrkene våre som samfunn. Disse medlemmer mener at trygge arbeidsplasser, fornuftig skatte- og avgiftsnivå og gode boliger er grunnleggende forutsetninger for at landet skal være godt å bo i, uavhengig av om man bor i by eller distrikt. Disse medlemmer viser spesielt til at Senterpartiet i regjering fikk styrket Husbanken som virkemiddel for å sikre flere folk boliger, og at det fremover blir viktig å sikre byggebransjens forhold som legger til rette for raskere boligutbygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot dagens bompengefinansierte byvekst- og bypakkeavtaler med nullvekstmål der bilister forutsettes å skulle finansiere andre trafikanters transporthverdag. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt mest brukte og fleksible transportmiddel. Disse medlemmer mener at folk i både by og bygd skal ha anledning til å velge bilen som transportmiddel. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan, jf. Meld. St. 14 (2023–2024), Innst. 439 S (2023–2024). Her fremmes det forslag om nytt program for bytransport som et alternativ til dagens byvekst- og bypakkeavtaler, statlig finansiert og uten bruk av bompenger. Disse medlemmer mener at dette skal være en søkbar tilskuddsordning som likestiller alle former for bytransport med formål om å gjøre reisehverdagen enklere og mer effektiv. Disse medlemmer mener at bilen fortsatt skal være en integrert del bytransporten. Disse medlemmer mener videre at man må gjøre bruk av fleksible utbyggingsstandarder slik at man får mye infrastruktur igjen for pengene som investeres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener kommunene må få konkrete virkemidler for grønn mobilitet, som nullutslippssoner, dynamisk veiprising og lokale fartsgrensesettinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener staten må ta et større ansvar for kollektivtransporten, blant annet ved å øke sin andel i finansieringen av store kollektivprosjekter til 80 pst. og belønne kommuner som lykkes med å redusere biltrafikken.

Dette medlem mener bypolitikken må være sosialt bærekraftig. Det må bli enklere og mer lønnsomt å bygge om og ta i bruk eksisterende bygg, og ikke-kommersielle boligmodeller må få sterkere juridisk og økonomisk støtte. Et boligmarked med rom for allmennboliger og sosial boligbygging er avgjørende for at byene skal være inkluderende og tilgjengelige for alle. Det er også i byene at de økonomiske forskjellene er størst og barnefattigdommen er høyest, og det er sterkt behov for å løfte levekårsutsatte områder. Satsingen på dette må økes betraktelig.